Woola

Jeg valgte Bedlington terrier fordi jeg skulle ha en robust og tøff hund i handy størrelse, som røyter og lukter minst mulig. Hadde møtt noen individer før, og var fascinert med en gang. Har aldri hatt 'liten' hund før han, så det var jeg skeptisk til. Men nå er han 43 cm og 12 kilo, og det er akkurat innafor. Bryr meg ikke om frisyrer og utseendet dens, det viktige er hva som er inni hunden, og Bedlisen passer meg helt topp. Etter å ha hatt terrier, kan jeg nesten ikke tenke meg hund fra noen annen gruppe. Jeg kunne tenke meg større terrier neste gang (les Airedale), men etter å ha funnet ut at jeg absolutt haaater pelsstell tror jeg ikke napperase er greia for meg.

Jeg har overhodet ingenting mot muskelhunder, uansett pelslengde. Men jeg må jo bare si at i alle årene jeg har drevet med hund har jeg blitt ganske forbauset over hvor lite forståelse en god del av nettopp disse eierne har over hva de faktisk har anskaffet seg. Og i de tilfellene hvor ting har gått galt har det bare vært et tilfelle som jeg vil kalle uhell/uflaks, mens resten har vært ignoranse/dumhet/naivitet fra eiers side.

Selvsagt kan den det. Men for meg som eier er det atskillig mindre sjans at jeg ikke klarer å holde igjen min 12 kilo hund enn om den veide like mye som en Dogo. Det er også mindre sannsynlig at et bånd ryker. Og når alle uhell er ute er det også mer sannsynlig at jeg klarer å dra beistet med meg dersom det skulle hoppe på en annen hund. At noe fortsatt *kan* skje er vel ikke noe spørsmål, men det skal mye til for at det blir like skummelt å gå tur med en agressiv liten spiss enn med en aggressiv matstiff. Forhåndsreglene bør være litt forskjellig.

Sjansen for at båndet ryker når en 2kilo hund drar i det er jo sikkert sammenlignbart. Sjansen for at man ikke greier å holde igjen likedan... Jeg kjente en GD-eier før som alltid gikk med bikkja enten langs med veien eller i lysløypa , kun fordi det da var mulig å surre båndet rundt lysestolpen for ekstra sikkerhet når de møtte på noen. Denne bikkja var dog ikke sur, men hoppa på alle og enhver.

Jeg må jo si meg litt enig med Luma, det er sjelden slik at bikkja er snill og omgjengelig som et lam før den plutselig går amokk og lemlester en annen hund og just i det øyeblikket ryker båndet for allerførste gang. Har du en aggressiv hund, eller en med utprega samkjønnsissues så har du et større ansvar. Og har du attpåtil en meget stor og tung hund har du et enda større ansvar. Da kjøper du utstyr tilpasset denne (dessverre ingen selvfølge) og dobbeltsikrer evt med Halti eller munnkurv. Og synes du alt dette er skikkelig pes, skaffer du deg en rase der dette ikke er et problem. Har du Husky og bor i saueland gjør du tilsvarende, og låser evt inn bikkja på eget rom dersom du vet at barna ofte glemmer å lukke døra etter seg. Det er mye ansvarsfraskrivelse ute og går.

For alt vi vet kan denne hunden ha stått ute daglig i flere år uten at den klarte å slite seg, før det nå plutselig har skjedd. Som eier ville jeg også trodd at det var trygt dersom denne sikringsmetoden "alltid" har fungert før. Spørsmålet er vel hvorvidt det er forsvarlig å ha en stor, aggressiv hund ute blant folk uten munnkurv i det hele tatt. Dette kunne jo like gjerne ha skjedd på tur dersom båndet eller halsbåndet hadde ryket. I mitt nabolag bor det en ekstremt hundeagressiv molosser, og jeg (med flere) går lange omveier for å unngå denne. Eier er redd dyret selv og tør ikke gjøre annet enn å stå stille når bikkja gjør utfall. Marerittet er at båndet ryker, eller eier sklir på glattisen og mister båndet. Denne hunden burde hatt munnkurv ute, men jeg frykter at det først må skje noe alvorlig før eier tar til vettet. (Feig som jeg er tør jeg heller ikke konfrontere vedkommende....)

Jepp. Og da kan det være noe så enkelt som trappegåing opp og ned 4 etasjer mange ganger daglig som gjør utslag. Personlig hadde jeg nok gått for en lettere rase enn molosser. Det kan hende hunden skader seg og må være mest mulig i ro en stund, da vil den type aktivitet utgå. Og å bære en hund som veier mer enn 15 kilo blir fort tungt.

Labrador hadde vært mitt førstevalg. Mye livligere enn den jevne Golden, men ikke så propell som flat. Jeg synes Golden er litt kjedelig. I tillegg er det mye mer pelsstell sammenlignet med Labradoren. Og i likhet med hun som kommenterte over meg så klarer jeg overhodet ikke lukten til Golden. Har en god venninne som driver med Golden, og jeg klarer egentlig bare møte henne utendørs. Det samme med Goldenringen på utstilling. Ikke sikker at du reagerer, men greit å ha i bakhodet. Flaten og Labrador lukter ingenting til sammenlikning.

En del Kooikere sliter med diverse gemyttsissues. Dessuten er mitt inntrykk etter å ha snakket med eiere at det ikke akkurat er en barnevennlig hund, for å si det forsiktig. Mellompuddel eller en liten storpuddeltispe hadde også vært mitt forslag dersom det ikke var uaktuelt med pelsstell.

Labrador. Uten tvil. Jeg har hatt begge deler, både Labrador og Collie. Jeg elsker begge rasene, men er ikke i tvil om at Labradoren er jevnt over mer miljøsterk enn Collien, også de korthårede jeg kjenner. Labradoren kunne tas med overalt, null forbehold ang. andre hunder, folk som skriker, unger som brøler osv. Selv om Collien var stabil i hodet tok det mer tid for henne å venne seg til slikt, og hun krevde mye mer nærkontakt med meg for å takle alle situasjonene. Labbisene bare var med, og alt var like gøy. Han elsket alt og alle.

Eek, dette var jeg ikke klar over gitt! Jeg omgås tydeligvis bare folk som bader, shampoonerer og føner dyra sine før utstilling og trodde det var et must. Men hvis man ikke tåler lukt så tåler man altså ikke ren og pen hundelukt heller, fra enkelte raser.

Har lyst å bidra i tråden her, siden jeg har en Bedlis på 5 år, og kjenner en del andre Bedliser. Min erfaring er at Bedlisen er myk i betydningen rolig. De er som mynder inne, lager ikke en lyd og sover på sofaen dagen lang. Veldig behagelige og bedagelige. Maser aldri om tur, men kan selvsagt være med på hvor lange turer som helst. Vet om Bedliser som bor hos eldre eiere som går kanskje 3 ganger 15 min tur hver dag, og det går helt fint. Ikke krever de mye hjernetrim heller. De fleste hanner jeg vet om er derimot ganske skarpe når det gjelder andre hanner. Bedliser har også mye vakt i seg, og kan fort bli skarpe overfor folk også. Jeg har aldri følt meg så trygg når jeg er ute og jogger sent på kvelden for å si det sånn, det er ganske mye alvor i en liten krøllete kropp. Min elsker alle mennesker som jeg liker, men ville aldri sluppet inn ukjente i huset. Jaktinstinktet begrenser seg til å løpe etter dyr som løper fra han der og da, ganske uproblematisk med andre ord. Han er lydig og lærer fort og kunne gått løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan stole på han når vi møter hunder. Ellers er det en terrier med alt av stahet det innebærer. Jeg har hatt Labrador, Collie og BC før han, og jeg er så fascinert over hvor sta han kan være. Mine forrige hunder gikk og la seg når jeg ba dem om det, bare fordi jeg sa det. Bedlisen flytter seg ikke en millimeter. Jeg må gi kommando ti, femten ganger. Av og til må han geleides på plassen sin. Og sånn er det med mange kommandoer. Selv om han kan det, og har lært det superfort. Han vil bare ikke. :-P Det er MYE pelsstell. Pelsen tover seg bare man ser på den. En svømmetur i saltvann uten mulighet å skylle pelsen etterpå og vips har det floket seg til en dødelig ball. For ikke å snakke om snøklumper om vinteren. Jeg fant fort ut at pelsstell er noe jeg hater og holder han helt nedbarbert uten rasetypisk sveis året rundt. Veldig frisk rase med høy levealder. Jeg stortrives med Bedlisen min, og med mindre noen finner opp en uten pels så blir det Bedlis på meg neste gang også.

I utstillingsringen er jo alle hunder "så rene som de kan være", og likevel stinker det i enkelte ringer. Jeg er fryktelig var på lukt, og hadde ikke klart å bo med en Berner (og en haug andre raser). Jeg hadde Collie før og slet iblant med lukta på min egen hund... for de fleste spiller det nok ingen rolle, men det er greit å være bevisst på om det er noe du bryr deg om.

Heisann! Etter mye om og men har jeg nå endelig registrert meg, etter lang tid som stille leser. Vokst opp med hund og har hatt forskjellige opp gjennom årene (Collie, Labrador, BC blanding). Nå har jeg en Bedlington Terrier gutt på litt over 5 år. Har drevet aktiv med lydighet før, men Bedlisen er en ren familiekosehund. Gleder meg å delta her inne og ikke bare lese!