Sagaa

En periode tenkte jeg at neste hund også skulle bli Leonberger, uansett hva! Det er en rase jeg har dypt i hjertet, og jeg blir nok å skaffe meg en til en gang, men denne gangen fant vi ut at vi skulle gå for en annen rase. Siden jeg elsker fjellturer, og er på fjellet så ofte jeg kan, så tenkte jeg at en litt mindre, aktiv rase kanskje var å foretrekke, samtidig som det er en god familiehund. Jeg er jo veldig glad i hunder, og ønsker meg jo en hel gjeng av diverse raser, men det blir nok ikke riktig enda.

Først av alt, gratulerer så mye! Jeg kjenner meg veldig igjen i hva du føler, jeg var riktignok ikke alene, men jeg var ikke klar for å bli mamma, og var kjemperedd og sjokkert i lang tid, men det roet seg etter hvert. Var så absolutt ikke klar for å planlegge alt ned i detalj. Men det blir forhåpentligvis bedre snart, og da har du fortsatt masse av tid til å glede deg og begynne å planlegge litt. Det kommer nok til å gå helt fint. Ikke vær redd for å spørre om hjelp, og jordmor er veldig god å snakke med. Masse lykke til, kjære deg!

Svarte du meg som TS? Skal selvfølgelig være ærlig, noe annet har ikke falt meg inn, men jeg følte kanskje det ville bli sett på som negativt at jeg ikke er frisk nok til å være i jobb enda, men jeg ser litt annerledes på det nå. Ærlig ville jeg vært uansett om det kanskje ville blitt sett som negativt. Det var bare diskusjonen som snudde. Vi er en aktiv familie, og jeg jobber hardt for å klare å bli frisk nok til å komme meg ut i arbeidslivet igjen en dag, og det i seg selv sier jo at jeg er en motivert person som ikke sluntrer unna. Samtidig så slipper valpen å være alene i den første tiden, og jeg kan bruke god tid på å bli kjent med hunden og trening, og det er jo positivt. Jeg tenker at det er greit oppdretter får vite så mye relevant som mulig, og på den måten kan plukke ut rett valp som du sier. Det er jo snakk om 10-15 år fremover, så det er jo viktig.

Ja, jeg vet ikke helt jeg. Har søkt etter svar før uten hell, Var innekatt før, så kan være noe i det også. Tusen takk. :) Ja Men de er litt skumle når hun ser på meg gjennom vinduet.

Takk! Jeg har ikke noe erfaring med akkurat denne rasen, har lest en del og kommet frem til at jeg tror det blir en veldig god match, men har mye å lære om den fortsatt. Tror vi skal prøve, men om det ikke går så er det helt greit.

Kastrert og fjernet livmor for 4,5 år siden, men mulig det skjedde noen endringer da allerede.

Sånn ser hun ut nå i hvert fall. Fargene stemmer ikke helt, hun har litt mørkere flekker. Har fått seg en skikkelig manke, og lange værhår gitt. Før så hun mer ut som en vanlig Bengal, korthåret, men hadde litt lang pels på hale. :-) @ChristinB

Ja, det har jeg sett, og nå er det noen som har begynt å avle på de langhårede, men de er jo gjerne langhåret fra første dag. Jeg skal se om jeg finner noen bilder, har nylig formatert pcen, så har ikke noe lagret akkurat nå.

Kanskje ikke den optimale rasen, men har lyst å prøve. Riktig og god motivasjon er jo en veldig viktig faktor når det kommer til rasen, så jeg får vel se individet litt an tenker jeg. Men den er jo i utgangspunktet en brukshund ja. Litt allround-hund som har blitt brukt til flere ting, men primært gjeting.

Har ei lita bengal-jente på 6 år som plutselig ble langhåret for et par år siden, noen som kanskje vet hvorfor? Vi har byttet fôr, og da ble pelsen mørkere, men holder seg lang. Fortsatt veldig fin pels med glitter i, men skulle nesten tro det ikke var samme katten når vi ser på bilder fra år til år.

Huff, ja det skjønner jeg godt du er. Ønsker deg en bedre dag i morgen.

Bor et par timer unna Bodø.:) Finsk lapphund, ikke kommet til verden enda så da blir det nok en stund til da kanskje.

Får ikke opp noe. En helt nydelig Schæfer du har. Har også lyst til å begynne med ettersøk og kanskje lavinetrening. Hvor tidlig begynte dere?

Hørtes ut som samboeren min det. Kommer gjerne hjem 4 timer etter avtalt.

Har en snart 4-åring som er litt sinna for alt for tiden. I dag så sa han "mamma, kom dæ ut av huset mitt nu, og kjør vekk med bilen!" jeg ler litt enda.

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen. Tror det kommer til å gå fint jeg. Virker som en veldig hyggelig dame, og gleder meg veldig til å møte dem.

Jeg fikk inntrykk av at du svarte blant annet meg, siden du siterte meg som et av eksemplene dine. Men nå som det er klart så unngår jeg den delen av diskusjonen mer. :)

Takk for svar!

Som jeg har påpekt flere ganger, jeg har ingen andre intensjoner enn å være ærlig. Ja, jeg har skrevet at jeg har tatt meg selv i å si at jeg er student (men aldri til en oppdretter, eller til noen som har noe med det), jeg skrev det for at jeg forsto hva som får en til å si det, men jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg vil si sånt til oppdretter? Tvert imot, jeg har vært veldig klar på å være ærlig, helt ærlig, og jeg får ikke inntrykk av at de andre du siterer har direkte løyet, eller mener at det er greit å lyve. Jeg var faktisk fortsatt registrert student de få gangene jeg har sagt det.

Reima har i hvert fall, så de var på tilbud på Komplett Fritid.

Jeg sa til en radiolog en gang at jeg var sykemeldt, og da fikk jeg 100 spørsmål til jeg så avsluttet samtalen med å si at jeg var student, noe jeg var i det jeg ble sykemeldt, så jeg kan forstå hvorfor noen velger å si det, for jeg har gjort det selv, men jeg personlig ville ikke sagt det til en ev. oppdretter. Et ærlig forhold mellom meg oppdretter er noe jeg syns er viktig. Syns kanskje diskusjonen sporet litt av på hvorvidt man skulle være helt ærlig eller ikke. Jeg skrev allerede i HI at jeg ville være ærlig, og noe annet har alltid vært uaktuelt. Det jeg ønsket med tråden var å få vite andres erfaringer, og meninger rundt å være "syk" valpekjøper, så jeg tror jeg melder meg ut av den diskusjonen hvorvidt man skal være ærlig eller ikke. For standpunktet mitt er veldig klart.

Nei, det er jo akkurat det. Jeg føler meg så liten når jeg kommer i situasjoner der jeg må fortelle om dagens tilstand. Jeg tror frykten for å bli dømt er større enn antall folk som faktisk dømmer. Har jo faktisk opplevd at folk rett ut har sagt at jeg burde ikke blitt mor på grunn av min helse, og det svir. Jeg ble et øyeblikk så redd for å bli oppfattet som en uegnet eier, men som så mange her sier så er mange hundeeiere uføre, hjemmeværende osv., og at oppdrettere som oftest ikke har noe imot det, så nå føler jeg meg mer trygg på meg selv. Jeg blir å si det til oppdretter uansett, og det ville aldri falt meg inn å utelate det, men kjenner jo at jeg gruer meg litt.

Nei, oppdretter har ikke spurt. Min første mail var jo ganske fyldig, så ikke sikkert at de tenkte på det. Nå har vi heldigvis gode muligheter til å dra ofte på besøk, så vi får sjansen til å bli godt kjent med hverandre om det er ønskelig. Ja, det er veldig fint å være to, spesielt på tunge dager. Vi gleder oss begge veldig, så jeg blir så absolutt ikke alene med ansvaret.

Håper ikke det virker som om at jeg ville utelatt informasjon eller løyet, for det ville jeg ikke. Jeg hadde og har fortsatt et godt forhold til oppdretteren av min forrige hund, og ønsker det også med denne oppdretteren, så ærlighet er viktig. Jeg har ikke nevnt jobbsituasjon til verken meg eller samboer, og tenkte rett og slett ikke på det før nå nylig. Vi skal jo på besøk snart, og tenkte å ta det opp da. Ønsket bare å høre hva andre tenkte. Det å fortelle om skade/sykdom er ubehagelig ja, og jeg kan forstå noen kanskje ikke ønsker å ta det opp, men jeg føler jo at oppdretter har krav på å vite hvem som skal ha hundene, så jeg blir å fortelle om det uansett om det kommer opp eller ikke.

Huskyjenta har løpetid og er veldig klar, så hun piper (i kor med hannene i nabolaget) ifra morgen til kveld. Så i dag har vi vært på langtur to ganger for å få litt ro sjela. Prøvde å få henne til å legge seg med sin faktiske eier, men da var det konstant piping så nå ligger hun her ved siden av meg, og er lydløs inne for første gang i dag. Herlig!