Pixie

Det var kanskje enkelt med sovende hund i går, men han har tatt igjen og vel så det fra han begynte å våkne til i natt. Vi fikk ham ikke til å tisse når vi tok ham med ut i går kveld, prøvde flere ganger men alt var skummelt og han ville bare legge seg ned. Så vi gikk og la oss rundt 11 etter et siste forsøk rundt hushjørnene og i egen hage. Klokka 01:45 var vi inne igjen etter første tissetur, klokka 03:36 inne igjen etter andre tissetur, tredje tissetur etter at gubben dro på jobb sånn ca 05:30, ny tur ut 07:15 fordi han ikke hadde bæsja på forrige tur, ny tur nå klokka ni og nå var han rimelig dårlig i magen. Så jeg syns synd på ham som tydeligvis har hatt vondt i magen i natt, men samtidig er jeg så trøtt at jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen... og jeg har så mye å gjøre i dag, kommer aldri til å rekke alt det om jeg må drive og fly ut med ham hele tida, og selvsagt må jeg ut når han vil det når han er så dårlig... Dette blir en lang dag, og ekstra mye kaffe.

Mannen spiller bilspill på PS4, bikkja sover ennå. Han KAN gå, men vil heller la være Fikk i han noe mat nå, og fikk lurt i ham litt vann. Så foreslo jeg en tissetur, han kom et lite stykke ut på gulvet før beina svikta. Så nå får han hente seg inn igjen etter spisinga, før vi prøver en liten tur ut Skulle vært på rallytrening i kveld, får ta det igjen på fredag!

Iom at vi har tatt 15 steg tilbake og lagt oss helt på valpenivå i motbetinging på håndtering har vi idag klippet klør under bedøvelse for første gang. Han har fått litt nødvendig pelsstell og barbert potehår, og til tross for oppvåkningssprøyte har ikke han tenkt å gjøre så innmari mye mer i dag

Men igjen SFX, har jeg noe sted sagt noe annet enn at jeg vil informere oppdretter??

Og hannhunden er upremiert og 18 mnd gammel...

Herregud... oppdaget nettopp at oppdretter har nytt valpekull på tispa. 7 valper, annen far. Hun tar full valpepris, og skriver at hun følger raseklubbens avlsretningslinjer. Det gjør hun ikke, der står det tydelig at både tipse og hannhund skal være øyelyst fri med attest som er under et år gammel. Tispa hennes er HD-røntget og øyelyst i 2012... og 7 år gammel nå. Hannhunden får jeg ikke sjekka, han er svensk. Og dermed blir det enda mer klart at hun ikke har kapasitet til å ta imot Uno, med 4 voksne hunder og et valpekull...

Den kontakten vi har hatt består i at vi har sporadisk kontakt, hun kommenterer av og til på fb-innlegg jeg deler på tibbesider. Det gjør ikke at hun kjenner hunden. Jeg har ikke noen steder sagt at vi ikke vil informere oppdretter. Jeg ønsket bare standpunkter på om jeg var helt på jordet som syns det er uhensiktsmessig at hun skal stå for omplassering når hun ikke kjenner hunden, og uhensiktsmessig at hunden skal tilbake til henne når hennes hundehold (som hun deler om på fb) ikke passer ham i det hele tatt. Jeg har heller ikke sagt noe sted at vi vil be om full valpepris, det ville vært unaturlig. Avlssperre blir det uansett, takk for tipset Og jeg har kontakt med andre i rasemiljøet som alle gir inntrykk av at denne oppdretteren slutta å være en del av miljøet mange år før dette kullet kom til verden, så at hennes kontaktnett er så mye større enn mitt tviler jeg på.

Har fått tilbakemelding på et jussforum om at den klausulen mer eller mindre gjør oss til permanente fôrverter, noe som burde gitt oss et realt avslag i kjøpspris. Men de fleste fôrverter får jo ubegrenset eiendomsrett etter en gitt tidsperiode eller gitt antall valpekull, vi har ikke engang det. Så det er mer en avtale om bruksrett enn det er en kjøpsavtale... Det sier vel seg selv at vi ikke hadde signert denne om vi ikke var uerfarne, blåøyde idioter som ble forelsket i valpen...

Takk alle Det er helt forjævlig å i det hele tatt vurdere det. Men mannen i huset er ikke innstilt på å lære eller forandre på noe, og status quo fungerer ikke for noen av oss. Når da hele jobben hviler på meg vet jeg ikke om jeg har det som trengs, depresjon og alt... Jeg får heller ikke mannen til å se at hunden trenger mer aktivisering enn gåturer på asfalt, at han graver eller biter på dørkarmer fordi han kjeder seg, og at ingenting blir bedre av at mannen sitter i sofaen og brøler "nei"... og jeg orker ikke være den eneste som aktiviserer, som løfter rompa for å gå bort og distrahere, eller går bort og beroliger/fjerner ham fra situasjonen når han bjeffer foran vinduet mens mannen stresser opp oss begge ved å banne og brøle "hold kjeft"... Nei, mannen er ikke slik hele tiden, og jeg har definitivt gjort feil selv, men jeg får ham ikke til å se at det gjør ting verre. Vel, i det minste har jeg fått mannen til å gå med på å omplassere selv og bruke tid på det istedenfor å bare dumpe ham på fod-gården slik han ville Og nei, jeg kan ikke omplassere mannen istedenfor

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

Om vi omplasserer vil vi ta en symbolsk sum (si et par tusen) bare for å luke ut noen av de useriøse henvendelsene. Selvsagt vil vi kunne droppe dette om vi finner riktig hjem, men jeg vil ihvertfall at det skal stå i annonsen. Om så ikke for annet enn å fjerne noen av dem som bare er på utkikk etter gratis hund. Selv om han noen utfordringer er han fortsatt renraset, NKK-registert med stamtavle, fullvaksinert og fysisk frisk, og har HD A og AD 0. Og han vil bli levert med utstyr nok til at bare det tilsvarer kjøpesummen...

Jeg har også fått pakke fra PostNord i dag, den var åpen. Heldigvis var alt innhold fortsatt der, men det var jaggu ikke budbringers fortjeneste.

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Vi vil helst omplassere via raseklubben (en fordel at ny eier kjenner rasen), og da vil hun sikkert finne ut av det uansett... så vi må nesten si fra til henne før vi legger ut annonse. Ellers blir hun garantert sur!

Vi står som tidligere nevnt i en situasjon der vi kanskje må omplassere hunden vår. I den forbindelse lurer jeg på hva som veier tyngst, kjøpskontrakten vi skrev under på eller forbrukerkjøpsloven? Ifølge forbrukerkjøpsloven kan vi jo gjøre det vi mener er best, han er kjøpt og betalt og dermed vår "eiendom". Men i kjøpskontrakten vi jo har signert har oppdretter skrevet følgende: Hva de nevnte "bestemte årsaker" er, er ikke spesifisert noe sted i kontrakten. Oppdretter har ikke hatt kontakt med hunden siden den var 8 uker og vet ingenting om den, hun har to tisper (hundens mor og søster) hjemme som bare er hjemmehunder, og hun gjorde en mildt sagt dårlig jobb med valpen før levering (ingen sosialisering, ingen miljøtrening, valpene var ute av huset kun for obl. vetbesøk, valpene var passive og lite kontaksøkende, og valpene var ikke tilvant pelsstell/kloklipp). Jeg kan ikke se hvordan hun i det hele tatt skal kunne finne riktig hjem til ham når hun ikke har sett ham på 1 1/5 år... Vi vurderer at hunden trenger mer enn vi kan gi ham, både av mental aktivisering og fysisk siden dette er en aktiv unghund som trenger jogge-/sykkelturer og trening for å være tilfredsstilt, og ser ikke at hun kan tilby ham noe av dette. Hennes egne hunder er stort sett sofahunder med svært begrenset kontakt med andre hunder. Hvordan skal vi gå frem her?

Det er vel det flere av dere mener ja, at både gubbe og hund har det bedre hos noen andre. Jeg er ikke uenig, men takk for påminnelsen. Ingenting jeg skriver blir riktig her inne lenger, noe kan alltids vris på og pirkes i...

Nav-dama mi er en av dem som mener at migrene ikke er noe problem, ingen grunn til å dra hjem fra jobb ihvertfall. Det er jo bare å ta anfallsmedisin og 5 minutter på pauserommet, så er man klar for resten av arbeidsdagen Bikkja er tura og brukt opp, og har lagd fine sølepotemerker i senga selv om jeg tørka labber da vi kom inn. Dermed kan jeg rydde hus uten hjelpende snute! I kveld får vi besøk av ny adferdskonsulent, fra Happy Tails denne gangen. Hun kommer hjem til oss og får dermed sett mer av samspillet mellom oss, og ikke minst sett noen av de mindre ålreite situasjonene. Så får vi et treningsopplegg etterpå. Om ikke gubben legger ned litt innsats i å følge opp dette blir han omplassert, jeg kan ikke fikse dette alene. Som i går, gubben skulle ut med bikkja men bikkja la seg i buret med en leke. Gubben tar da tak i leka for å få hunden ut, hunden knurrer, og gubben slipper leka og gir seg. Hva har bikkja lært da? At det nytter å knurre... Gubben hører ikke på meg, håper han hører på adferdskonsulenten i kveld. Han gjør vel det om hun er pen nok

Som vanlig siste to dagene, før det ca ei uke med litt løsere enn vanlig (typisk vanlig i begynnelsen og en dæsj løst og gult til slutt) og en enkeltepisode med løst og gult litt akutt på kvelden. Men helt fin nå, fast og vanlig farge. Det er jo selvsagt en mulighet for at han bare er matlei.

Har en hund som ikke vil spise for tiden. Kan spise litt vom om den ikke er blandet med tørrfor eller spise litt tørrfor om det gis som godbiter på tur, men har ikke spist normalt på 4-5 dager. Han får like mye aktivitet som før, får ikke mer godbiter eller tyggebein. Ute er han like full i energi som alltid, inne er han mer sedat og sover mer. Når går man til vet. med sånt?

Er det noen av sonisene som har fått innvilget uføretrygd som ville vært villig til å melde meg litt om prosessen og hva som skulle til for deres del? Jeg er like dårlig fysisk og verre psykisk enn da jeg havna på AAP, hele NAV-prosessen med jobbsøk, unyttige kurs, dårlig økonomi, tomme eller brutte løfter, endeløs arbeidspraksis uten resultater har bare gjort meg veldig sliten. Jeg er bare så redd NAV mener jeg ikke er dårlig nok, de vil jo selvsagt helst slippe utgiftsposten...

Mætt´a snø på andre sida av Mjøsa, ama!

Tibetansk terrier: Vi ville ha en allergivennlig røytefri hund, og syns den var passelig stor. Liker veldig mye med rasen, de er morsomme, lekne, allsidige og sosiale. Vi gjorde dessverre en klassisk førstegangskjøperfeil og kjøpte på impuls heller enn å velge oppdretter nøye, så vi har en ung, usikker hannhund med noe redsler, ressursforsvar og noe fryktaggresjon som krever mye jobb. Men om det blir flere hunder i hus her (fortsatt usikkert om det noengang blir hund her igjen) ser jeg ikke bort fra samme rase, bare med mye mer research på oppdretter og foreldredyr for å være sikker på at vi får en mentalt trygg hund...

Fant også noen navn på ørkenvinder, du vet de som har med seg rød sand fra Sahara? Simoom og Calima er to, Sirocco også men den er jo oppbrukt på bil... Blir kanskje feil siden de andre navnene hører til i nord, men riktig med tanke på fargen hennes?

Bør jo nesten være med en Corioli også da :-)