Pixie

Det sludda hjemme hos mamma i dag ihvertfall, meldt -10 og storm senere i uka!

Nå gir jeg opp... Nettopp kommet hjem etter praksissamtale. Jeg trodde jeg gikk til en sannsynlig 80% stilling fordi det var det jeg var forespeilet fra Hapro-veilederen min, det var derfor hun sendte meg dit. Men hun har sendt meg til feil hotell, de her kan fint gi meg praksisplass men de har ikke jobb til meg og det hotellet som lyste ut resepsjonistjobb begynte å intervjue kandidater for ei uke siden. På vei hjem ringte nav-veilederen min for å minne meg på at arbeidsavklaringspengene mine går ut snart, som om jeg kunne glemme det... det er visst nesten umulig å få de forlenga også. Nå skal jeg bare sette en brøddeig og grine meg tom, så tar jeg med meg bikkja ut. Det er sol og ser knallfint ut, men med kald vind blir det ikke så varmt for sort hund. Edit: og der velta jeg kaffekoppen over kjøkkenbenken...

Noe sånt? Har sett på den før. Og jada, jeg er sikkert både hårsår og utakknemlig og tunglært og alt det der. Jeg tar til meg alt dere skriver men får jo ganske mange forskjellige råd her, det er ikke alltid dere er enige med hverandre heller. Jeg er også ganske sliten av hele greia, og litt lei av at når jeg faktisk prøver å gjøre tiltak som kan bedre ting får jeg kjeft for det også. Så unnskyld for at jeg ikke gjør alt slik det skal gjøres på første forsøk.

Eddik?

Sa jo vi har bånd på vei. Ellers lar jeg meg stadig forundre over hvordan flere her klarer å legge langt mer i det jeg skriver enn det som faktisk ligger bak. Jeg har ikke balt med å få ham ned, jeg er ikke usikker i situasjonen, og takk for at du legger skylda på meg siden det tydeligvis er jeg som lager konflikt.

Små dritthunder har tungt for det når man prøver å innføre nye regler i heimen Begynner han å bjeffe på folk/dyr utenfor vinduet får han ikke sitte i vinduskarmen. Som regel funker et strengt "gå ned" og peke på gulvet, men nå var det visst veldig viktig å si fra hva han mente om de nye reglene. Knurring og glefsing mot meg blir belønna av et strengt nei og rett i buret, og en eller annen gang har han lært hva "gå i buret" betyr. Har bestilt "slips" så vi slipper å ta i selve hunden i slike situasjoner, ser gubben vegrer seg for å gå inn i situasjonen.

Må jo bare prøve å lage sånne Kan tenke meg de blir gode med de nye Oreo-kjeksene som er tynnere!

Så deilig å kunne gå i t-skjorte ute når klokka nærmer seg 18! Ble kaldt så snart sola gikk ned, men hadde selvsagt med jakke :-)

Har visst rota meg inn i en diskusjon på fb... kan jo bare ikke la være når noen i fullt alvor mener at det er klart katter skal få følge instinktene sine og gå løse mens det er naturlig for hunder å gå i bånd, for brukshunder går jo løse når de jobber og det er bare da de følger instinktene sine Edit: nice, hun bruker allehunderaser.com som kildemateriell

Han er mer dust med gubben enn med meg, jeg får ham til å lande raskere (sikkert fordi vi har trent mye kontakt). Utover det er det ikke så mange som har gått tur med ham, svigerfar har men han er vant til en skikkelig grøftegraver av en chow-chow som virkelig gjør akkurat hva han selv vil. Tror svigerfar har sluppet unna passeringer, vi har selvsagt sagt fra at Uno er dust i møte med andre bikkjer. I dagparken er de på ganske stort område og han kan gå unna når han trenger det, han velger selv når og hvordan han vil interagere med de andre. Og alle er løse, ikke minst. Eneste gangen de kommer ufrivillig tett på hverandre er når de går inn for hvile, da går alle løse inn i gangen og blir lukket inn i hver sin bås. Brukte grime på ham nå på morgentur, og gjett om han hata det Men fikk til en passering av to katter, han la seg flat og studerte dem lenge på avstand og grima gjorde at han ikke fikk dratt etter dem da vi passerte. Åh så frustrert han var

https://www.dyrlegebutikken.no/products/terumo-engangs-sproyter-5-ml-100-stk Så lander de i postkassa di uten at du trenger å forklare noen ting

Gubben kom hjem fra nattskift med nytt standpunkt: han får seg ikke til å avlive, men han vil heller ikke gjennomføre en del av tiltakene. Han vil nemlig ikke ha hund på den måten at man nekter dem tilgang til sofa og seng, han vil ikke nekte ham å ligge i vinduet, han vil ikke nekte ham å løpe i hagen. Og selv om han ikke sier det høyt vet jeg at han ikke kommer til å legge noen innsats i å jobbe med utageringen, han kommer til å fortsette som nå og bare unngå alle andre hunder ved å snu og gå en annen vei. Og dermed stå med brølebikkje de gangene de blir overrasket. Jeg vet ikke om jeg orker å ta hele jobben alene, jeg vet ikke engang om det vil gi noen effekt når vi ikke er samstemte i hva vi krever av Uno. Det eneste som skjer er jo at jeg blir den strenge som gjør en masse ting med ham han ikke vil, mens gubben er morsom og bare leker. Og nei, jeg har ikke så stort håp om at gubben vil våkne og ta sin del av jobben... Han må børstes gjennom minst en gang i uken, helst to, og det blir alt for dyrt for meg å sette bort det. Klipp blir selvsagt satt bort, men jeg må kunne ta vanlig stell og kloklipp hjemme. Det er også bare en hundefrisør nær nok til såpass jevnlig stell, og hun er ikke særlig flink med hunder som ikke står bom stille under stell.

Nå tar jeg med meg migrenen og går og legger meg, så får vi se om det blir noe søvn. Vi skal snakke mer i morgen, gubben er på jobb nå. Bikkja sover alt, med krage på siden han ikke lar poten med skamklipt klo være i fred. Det gjør det nok ekstra tungt at jeg ikke bare mister en hund jeg er veldig glad i, men også en hobby og et miljø jeg har begynt å like veldig godt. Gubben er klar på at han er ferdig med hund, for godt. Så i tillegg til en firbeint bestevenn mister jeg hundetreninga jeg har oppdaget er kjempegøy, hundeklubben og alle de herlig engasjerte og fine folka jeg har møtt gjennom det å drive med hund, og jeg mister dere. @Snoffe, go get´em girl! De får bare **** ikke vinne når de slåss så feigt

Takk for omtanke og tilbakemeldinger! Det som er vanskeligst for oss er jo ikke utageringen eller reservertheten, men at han biter. Han har flere ganger bitt så vi har blødd, men ikke så vi har trengt å sy. Han biter pga ressursforsvar som går over i frykt, og han biter så det gjør vondt men ikke bryter hud for å prøve å skremme meg fra sånt som pelsstell, kloklipp, ta på potesokker og annet han ikke vil vi skal gjøre. Han kan knurre og løfte leppa mot oss når vi skal flytte ham/jage ham ned fra steder han har lagt seg til for å sove, sist i går kveld når jeg skulle flytte ham fra senga fordi jeg skulle legge meg selv. Hadde det ikke vært for bitinga kunne jeg levd med resten av problemene hans, men samlet begynner det å bli litt for mye for oss. Gubben vil ikke mer. Og noen av argumentene er jeg enig i: mange av tiltakene vi bør gjøre vil dra ned livskvaliteten til Uno. For å ikke forsterke adferd skal vi hindre ham i å bjeffe på/jage etter hunder/folk/biler som går forbi hagen, så vi bør ikke la ham gå ute i hagen. Han elsker å være ute i hagen... For å hindre ham i å forsterke det å bjeffe på folk/katter/hunder bør vi hindre ham i å se ut av vinduet. Han elsker å ligge og følge med... i begge tilfellene er det 90% av tida rolig stemning og bare kos, og det må vi ofre for å unngå den 10%-en der han stresser seg opp og bjeffer/knurrer. Det kjennes virkelig ikke godt å måtte hindre ham i å ligge ute, når jeg ser hvordan han kommer logrende forventningsfullt bare jeg tar i verandadøra Jeg vet ikke hva jeg vil... samboer er klar på at han ikke orker jobben og usikkerheten, han vil avlive. Jeg ser at Uno vil kunne fungere fint med tilrettelegging hos noen som har tid, kunnskap og tålmodighet, han er jo en herlig liten tass det aller meste av tiden. Han er bare 18 mnd, han kan fint få 15 år til med skogsturer, løping, bading og leking. Men hvem vil ha en hund som biter? Jeg har sittet og lest gjennom denne gamle tråden Dette er det vanskeligste valget jeg noen gang har stått foran. Og det blir ikke enklere av gubbens standpunkt. Og forresten, gjett om vi har prøvd å få trent inn en sitt å bruke ved passeringer... problemet der er at så snart han ser den andre hunden blokkerer han alt jeg kommer med. Det hjelper ikke at han er knallgod på sitt i alle andre situasjoner når han bare ikke hører at jeg brøler sitt. Jeg tror nesten jeg kunne vifta rundt en biff uten at han ville lagt merke til det...

Vi kunne tenkt oss å kommet i kontakt med de som eier kullsøsken av vår hund, for å høre om noen av dem har lignende utfordringer og hvordan de evt. har løst dem. Men oppdretter vil ikke hverken gi oss kontaktinformasjon eller gi vår kontaktinfo videre til dem, hun som eier faren til Uno har heller ikke fått kontakt med noen av de andre eierne. Vi begynner å lure på om oppdretter ikke vil at vi skal ha kontakt, vi fant jo faren med eier helt tilfeldig via ei facebookgruppe

Forresten folkens, hvordan kan man finne eier av hund når alt man har er hundens reg-nr?

Vi har vært hos adferdsterapeut i dag, og dommen var vel omtrent som forventet... sånn er han bare, men sånn og sånn kan dere gjøre for å bygge selvtillit og unngå konfrontasjoner. Unngå møte med andre hunder på båndtur (hvordan i huleste gjør man det i et vanlig boliområde med bikkje i annenhvert hus?), unngå revirforsterking ved å variere hvor vi går og å ikke la ham gå og snuse/markere (kjempelett å variere når vi uansett må bruke veiene i samme boligområde), innskrenke hva han har tilgang til hjemme siden han har noe forsvar av seng/sofa, fjerne muligheten til å se ut siden han reagerer på folk og hunder som går forbi, og selvsagt fjerne alt som kan skape situasjoner som vil forsterke ressursforsvaret. Så i bunn og grunn: han kommer aldri til å bli bedre, men vi kan tilrettelegge for at han ikke skal bli verre. Han er reservert og lite tilgjengelig, og har behov for avstand til både folk og dyr. Så all form for fellestrening (hundeklubbtrening) kan vi egentlig bare droppe, han vil ikke være tilgjengelig for læring når han er stressa pga nærheten til andre hunder. Og når han først har lært at han kan bite for å slippe unna situasjoner vil han bare fortsette med det, så vi tenker jo nå at vi aldri vil kunne stole på ham nok til å f.eks slippe ham sammen med onkelungene eller la svigers passe ham om de samme ungene er der. Gubben ser helsvart på det og mener at siden han aldri vil bli bedre er vi ferdige med å ha hund. Han er forbanna på oppdretter som har solgt oss en hund med så dårlig arvemateriale, jeg prøver å dempe ham litt på det ved å si at hun neppe gjorde det med vilje eller var klar over det selv. Jeg er mest bare trist. Og har migrenen fra *******, så skal jeg med god samvittighet kjøre i meg både pepsi max, biff, propud og en liten neve potetgull. Gubben har trøstespist pizza og har vondt i magen.

Klipte selvsagt for langt inn på en klo, fikk stoppa blodbadet med blodstopp men nå går bikkja med krage på så kloa får en sjans til å tørke. Dustehunden gjorde sitt beste for å spise alt av blodstopp jeg prøvde å få på kloa, og tråkka rundt hele trimmebordet for å komme til, så nå er det røde flekker overalt. Hadde vært så mye enklere om han ikke syns sånt som blodstopp, potesalve og hudkrem smaker bedre enn godbiter

Så en ny en i dag... blanding mellom tibetansk terrier og cocker spaniel: Cockertit. Som noen sa i kommentarfeltet er det vel bare såvidt bedre som navn enn Tibetan Cock

Skadene på murhjørnene har fått første strøk, det så straks mye bedre ut. Opptygde karmer er pussa ned, samme med det som flasser maling. Men vi venter med vinduskarmen til rett før takst så ikke Uno ødelegger den på ny, det er der han ligger og tydeligvis et sted han liker å ta seg en bit av treverket Men vi fant ut at vi ikke orker å sparkle alle spikerhull og skruehull i lister og vegger... Forresten dere, bestiller vi takstmann selv eller er det banken som gjør det?

Uno er levert på dagpark, gubben sover etter nattskift og jeg kom hjem med en bærepose med sparkel, maling og utstyr. Så nå skal jeg prøve å redde alle dørkarmer, murhjørner og vinduskarmer som fikk kjenne pirajatenner da bikkja var valp, så får gubben gå igang med å sparkle skruehull når han står opp. Jo raskere vi får gjort det jo raskere kan vi bestille takstmann, så snart vi får takst kan vi snakke med naboen over som vil kjøpe leiligheten vår for utleie, og så snart vi vet hva han vil gi for leiligheten (han vil helst gå utenom megler) kan vi gå i banken og legge frem nytt budsjett for ny bolig Første prosjekt er dørkarmene på badet, der har det skalla av litt maling etter at de som bodde her før oss ikke gadd å sette inn dusjdører eller henge opp dusjforheng på de tre årene de bodde her.

Det kommer jo også helt an på hva du spiser da, om du spiser sånt som smågodt som sender blodsukkeret i været med påfølgende kræsj eller proteiner og grove karbohydrater som holder deg mett lenger...

Det burde jeg også, men for meg er dette forskjellen mellom å dra på ferie så godt som uten lommepenger og å dra på ferie med litt lommepenger. Så jeg kommer faktisk til å være dum nok til å bruke dem på ferie

Jeg har også sjekka skattemeldinga. Jeg får et feriebudsjett i år

For at den skal kunne brukes både når hunden løper foran og trekker og når hunden løper ved siden av sykkelen