Jeg har ofte tenkt på det, at vi som har dyr/knytter oss mye til dyr ofte har en historie med manglende tilknyting til mennesker. Har sett det mye når jeg snakker med folk, at vi ofte har lignende historier om mobbing, utfrysing, manglende venner osv som får oss til å søke nærhet andre steder, ofte da hos dyr også i oppveksten. Jeg drev med islandshest og hadde katt, men ingen venner. Jeg har også veldig vondt for å stole på folk, kan ikke helt være trygg på at de vil meg vel. Men dyr er jeg trygg på.
Var forresten på 20-års reunion for ungdomsskolen selv om jeg ikke hadde lyst å gå. Det ble... annerledes. Folk var blitt voksne og reflekterte, og vi møttes som like på en annen måte. Men jeg klarer ikke helt å glemme de sårene jeg fikk likevel.