Pixie

Det tok ikke mange timene fra -9 til -15. Kroppen min liker ikke sånt, nå fryser jeg. Har drukket alt jeg har lov til av kakao i dag allerede, det er litt for seint for kaffe. Tro om vi har te i hus?

Takk for svar. Ja, jeg er usikker. Både fordi det er min første hund og fordi vi har så forskjellige metoder jeg og gubben. Det har også vært et tøft år der jeg har mistet mye selvtillit av andre årsaker, det skinner nok også gjennom. Klart jeg vet valpen merker dette. Godt å høre jeg (forhåpentligvis) ikke har ødelagt ham, selv om jeg merker meg at 2ne er litt tilbakeholden ;-) Fikk vasket såret godt og det blødde seg rent, men skal etterfylle. Greit å gjøre det, var rutine før da jeg drev med hest. Vi trener på å bytte, vi trener på slipp. Han er glad i skoa mine og vi får dermed anledning ganske ofte til å bytte sko mot leke eller tyggepinne, han har aldri gjort noe nummer ut av det med meg. Med gubben blir det mer som en dra-lek der han knurrer litt og drar i skoen. Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre noe ut av biting ved påkledning, bruker avledning eller nettopp stapper noe inni munnen på ham om han biter etter meg. Også der jobber vi litt mot hverandre jeg og gubben, han "leker" ved å la valpen bite seg frem til han biter hardt og gubben kjefter. Men valpen hører ikke på "nei" i denne situasjonen.

Se ny tråd. Jeg er en elendig hundeeier.

Noen som kjenner til Meneo Hundesenter? Nærmere bestemt avd. på Hamar? Eller har andre adferdsspesialister i Oppland/Hedmark å anbefale?

Håper å få noen konstruktive svar og mulige løsninger her. Uno er nå nesten 4 mnd. Han er lettlært og smart, og tar ting fort. Dessverre gjelder det også dårlige vaner. Vi er to som "oppdrar" ham men bare jeg har noen interesse for trening av hund, gubben ser ut til å tro at han blir oppdratt bare han sier "nei" strengt nok når Uno gjør noe han ikke vil han skal gjøre. Gubben er også noe lett å tirre, og kan være ganske kvass i kroppspråk og stemmebruk. Han er ikke voldelig altså! Jeg har prøvd å forklare gubben flere ganger at Uno responderer mye bedre på at vi ignorerer det han gjør feil og roser det han gjør riktig, enn han gjør på sint stemme og kroppsspråk. Gubben tar ikke til seg dette, og valpen blir mer bitete/herjete jo mer gubben kjefter. I dag var det da dessverre jeg som fikk merke dette på kroppen. Vi skulle ut på tur, en av de situasjonene der gubben kjefter og valpen biter fordi han ikke vil ha på seg halsbånd/sele. Han har vært litt bedre med meg, fordi jeg bruker mer tid, koser og belønner god oppførsel, men han har bitt litt på meg også. I dag brukte jeg leverpostei som belønning, fordi han måtte ha på genser under selen siden vi skulle gå et stykke. Jeg tok litt leverpostei på en skje og ga ham når jeg hadde tatt på genser, samme når jeg hadde tredd selen over hodet. Så skulle jeg feste selen. Da hadde han fått tak i boksen med leverpostei som hadde falt ned fra hylla, og trodde tydeligvis jeg skulle ta fra ham den. Så han satte tenna i hånda mi og reiv meg opp ganske bra. Jeg skvatt jo skikkelig og reagerte helt feil, jeg brølte "nei" til ham og tror jeg også tok løst tak i nakkeskinnet. Han svarte med å knurre til meg med synlige tenner. Jeg sa hardt og tydelig "nei, min", tok fra ham leverposteien, festa selen og reiste meg. Jeg lot ham bare sitte der og gikk på badet for å stelle såret, med hjertet dundrende. Må ikke sy eller noe sånt altså, men det blødde ganske bra. Plastra meg sammen, kom ut igjen til en ganske spak Uno som satt der jeg gikk fra ham. Så gikk vi tur, jeg tok av ham sele og genser, ba ham sitte, og ga ham det som var igjen av leverposteiboksen. Han er annerledes rundt meg nå, litt mer spak og mindre kosete. Før vi gikk tur lå han ved siden av meg i sofaen og tygde tyggepinne, etter tur la han seg til i gangen. Nå ligger han på gulvet ved verandadøra, i det minste i stua der jeg også er. Han kommer bort til meg om jeg roper, lar seg klappe og har såvidt sleika på hånda mi. Jeg er nok annerledes rundt ham også, nå når jeg ser hva som bor i ham. Vi har merka litt ressursforsvar før på akkurat leverpostei, så det blir ikke brukt mer. Vi har aldri tatt fra ham mat eller godis, spiseplassen hans er skjermet, han har aldri prøvd å komme til skåla før jeg sier værsågod og han har alltid vært forsiktig når han tar ting fra hånda. Han liker at vi holder tyggepinner osv. og kommer gjerne og legger det i fanget mitt til vanlig. Jeg ble skikkelig satt ut av dette og vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss fremover. Hvordan kan jeg få gubben til å forstå at han ikke kan fortsette å kjefte, fordi det får valpen til å svare hardt mot hardt? Kjenner at jeg ikke stoler like mye på Uno som før, det er ekkelt. Hvordan skal jeg håndtere ham fremover for å få til dette på best mulig måte? Vi venter på valpekurs og jeg benytter meg gjerne av adferdsterapeut, både for valpen sin del og for at gubben kanskje lærer om noen som kan "faget" forteller ham hvordan det henger sammen. Han hører ikke på meg. Blir glad om noen har råd å gi, annet enn "dere bør pokker ikke ha hund"...

Gjør det allerede

Argh. Gubben vil ha det varmt på soverommet. Altså minst 20 grader selv om vi har gode dyner. Varmeovnen er på hans side av senga. Jeg klarer ikke sove når det er så varmt, vi har det varmt nok i resten av leiligheten. Så jeg har svettet og kastet dyna, banna og skrudd ned ovnen, etterhvert fått levelig temperatur og så sovnet. Og våknet igjen like svett, for han har skrudd OPP ovnen.

Når skåla er tom for vann får vi dette: Det er Hunter melamin-skåler, så de veier jo litt.

Felleskjøpet og Europris?

Uno har en uvane med å grise ut alt vannet i skåla si. Han slår med labbene oppi og "graver" oppi skåla, ser ut som han storkoser seg. Dette gjør han uavhengig av om han er trøtt/rolig/urolig/kjeder seg, og uavhengig av om vannet har stått noen timer eller skåla nettopp er fylt. Han holder på til skåla er tom. Dermed har vi et par ganger om dagen vann utover hele kjøkkengulvet og en valp som er søkkvåt på labbene og brystet/magen. Nå i kulda må han da tørkes, noen han hater, og gulvet må tørkes, noe som for han er en anledning til å jage og bite i moppen/håndkleet. Dette vil jeg gjerne ha slutt på, noen tips? Om han begynner når jeg er på kjøkkenet kan jeg stoppe ham, men jeg kan ikke alltid være der. Gjør han det om natta er jo også gulvet/ deler av veggen vått ganske lenge. Noen som har hatt lignende greier med egen hund? Hva funker? Non-splash-skål eller matbar med regulerbar høyde? Sistnevnet koster litt å kjøpe, vil gjerne høre noen erfaringer før vi gjør det.

Kakao Har vært en tur nedi fugleparken med valpen, han har herja i snøen og sett på ender og gått over ei skummel, skummel trebru. Med innlagte potevarmepauser innenfor jakka mi selvsagt, nå har han parkert seg på Soggydoggymatta på de varme flisene i gangen. Tror jeg har brukt ham opp for en stund

Er ikke helt hysterisk altså, greit å vite til neste gang bare Bordet er av glass og han dunker oppi det noen ganger i uka, bare smalt litt ekstra denne gangen. Vanligvis freser han bare videre.

Uff, valpen smalt huet skikkelig oppi bordplata her isted. Sofabordet er ikke høyt nok til å ta unna valp med zoomies når han spretter opp fra gulvet under bordet. Han fikk nok ganske vondt, for han ble veldig rolig og la seg ned. Hva skal vi se etter mtp hjernerystelse? Han har spist litt og drukket, lekt med vannskåla som vanlig, men er en mye roligere utgave av seg selv.

Vackertass kjøpt på felleskjøpet eller dyrebutikk (impregnering til å spraye på), balsamspray eller rett og slett matolje/pelsolje og vann i sprayflaske er tipsene jeg selv har fått. Har kjøpt vackertass men ikke fått testa det skikkelig, bruker potesokker og valpen har ikke spesielt lang pels ennå.

Enig Det er en grunn til at vi har både Netflix og HBO Nordic!

Er jeg da uærlig når jeg sier at jeg er deltidsstudent (hvilket er sant), at jeg tar et nettstudium (hvilket er sant), at jeg er hjemme på dagtid (hvilket er sant), at jeg har tid og mulighet til å følge opp valpen med kurs og trening (hvilket er sant) og at valpen vil få variert fysisk aktivitet flere ganger om dagen (hvilket er sant), men unnlater å si at "lønna" jeg mottar kommer fra nav? Når min sykdom ikke legger noen begrensninger på mitt hundehold eller gir noen ekstra forholdsregler jeg må ta i forhold til å være hundeeier, er jeg da pliktig til å opplyse om den?

Oppdretter vi kjøpte valp av nå er faktisk ufør selv, jeg har naturligvis ikke spurt hvorfor. Hun spurte heller ikke noe mer om meg da jeg sa jeg var deltidsstudent(nettstudie) og hjemme hele tiden, enda hun sikkert lurte på hvorfor ei som er såpass gammel som meg ikke er i jobb. Det hun ville vite var bare det, om valpen kom til å måtte være alene på dagtid. MEN: jeg ville vært helt ærlig om min sykdom hadde satt begrensninger på mitt hundehold. Det gjør den ikke, hunden får det den trenger av aktivitet, kos og oppmerksomhet, og jeg kan delta på valpetrening/kurs. Og jeg har en samboer som er hjemme når han ikke er på jobb. Ja, jeg har migrene som slår meg ut av og til, men det har også vanlige 9-16 arbeidere. De kan også få influensa, ingen er garantert friske hele tiden. At jeg ikke har førerkort begrenser meg mer enn det at jeg er syk/på aap gjør. Så jeg har ikke så veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke sa alt til oppdretter. Jeg ville også svart ærlig om hun hadde spurt.

Og der fant valpen dokosten...

Om du går inn på app store på mac´en er det en egen kategori der som heter purchased eller kjøpt, der skal appen ligge :-)

Neida! Når du har kjøpt appen en gang er den tilgjengelig i ditt bibliotek og du kan laste den ned på ny enhet. Supert når man bytter mobil :-)

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP. Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

Jeg blødde også leenge etter utvidet celleprøve, faktisk lenger enn etter koniseringen. Håper det gir seg snart!

Edit: la ut tekst om omplasseringstispe men glemte å finlese teksten, ble ikke anbefalt med barn under 12.