Aya

For morro skyld vil jeg se om jeg kan utvide horisonten min litt med tanke på fremtidig rasevalg. Jeg har vært en ganske konservativ blodfan av gjeterne, og har som noen av dere vet, mange års erfaring med BC/Sheltie/BC-blanding. Jeg er også veldig glad i aussie og belger, og det er jo nærliggende å tenke i den retningen igjen. Men med små barn tenker jeg noen ganger at det kan være en fordel med noe som kanskje er litt mer «stødig» ...? Det jeg vil ha er: - Mellomstor-ish - Stødig, større sannsynlighet for å få en mentalt stabil hund enn omvendt - Førerorientert og lett-trent - Lite gneldrete - Sunn fysikk Evt. jaktlyst eller vokt er av mindre viktighet enn kriteriene over, men er jo med i helhetsbildet. Så. Hva er det første du tenker?

Så gøy å se hvordan hun vokser, @Absolute Entertainer!! Og gratulerer med femåring, @Raksha! Jeg er innmari gravid jeg da. Ganske mye tøffere med nummer to forråsidetsånn, selv om det er mye mindre komplikasjoner denne gangen er det fysisk sett en heeelt annen verden. Jeg trodde jeg hadde vondt og var sliten sist liksom - hah! Men men. Det er ikke så lenge igjen nå!

Men er det ikke godt å vite at det ikke nødvendigvis mååå bli likt om man får en til? Det er det jeg trøster meg med, hun sover stort sett ikke nettene her heller - selv om hun er et par år yngre da. Jeg orker i alle fall ikke å gå og tenke på at nestemann kan bli lik - der 18-20 oppvåkninger i løpet av "min" natt var helt standard helt til hun var godt over året. Grøss. Blir det sånn får det bare bli sånn, enn så lenge hører jeg gjerne på eventyr om barn som sover godt!

For meg - som har et barn som ikke sov omtrent i det hele tatt før hun var 21 mnd - ELSKER jeg når foreldre forteller om barn som sover godt. Jeg elsker det! Det gir så mye håp for nestemann, at det er mulig liksom! Jeg har aldri skjønt poenget med «bare vent»-scenarioer. @Absolute Entertainer - gratulerer så mye med en aldeles perfekt og helt nydelig jente. Jeg håper dette, tross forutsetningene, blir en god tid for dere. Pust når du kan og prøv å ikke tenk så langt frem av gangen <3

Det er jo veldig mye hjelp i å være flere som kan trå til, og jeg tenker også at man får det til uansett - dersom man vil det nok. Men så er det jo sånn at du vet hva du har og ikke hva du får. Jeg hadde valgt å vente med ny valp og få barn først, og så få valp når du føler dere er på et sted i småbarnslivet der det passer godt. Det kan jo skje med en gang, eller det kan skje etter en lengre tid. Men å ha to godt voksne hunder som er stabile, lydige og som klarer seg med litt mindre en periode uten å bli et irritasjonsmoment - det er ikke noe problem å ha sammen med barn ut fra min erfaring. Jeg hadde jo to stykker da L ble født, begge voksne hunder som for eksempel fint tålte at det ble veldig lite tur i perioder. Jeg hadde en tøff graviditet, fødsel og babytid, og jeg tror det ville vært veldig vanskelig for meg å ha en unghund i tillegg. Nå fungerte jo ingen av mine med barn i hus da hun ble mer mobil, og jeg måtte dessverre la begge slippe, men det er for så vidt en annen historie! For min del ble det sånn at det ikke fantes energi og overskudd til annet enn å ta seg av barnet. Da var det innmari deilig at det gikk helt fint også for de firbeinte, som var fornøyde nok med å ha meg i nærheten. Men samtidig - er det drømmekullet og dere er innstilt på dette begge to - hvorfor ikke?

Hun blir to i begynnelsen av mars Og ja -spennende!

Kanskje 2018-barn her, hvis vi har flaksen på vår side! Til dere som kjenner meg utenfor - dette er hysj hysj altså. Men jeg klarer jo ikke la være å dele det med internett likevel EDIT: Ikke preggers altså, enda i alle fall!

M Jeg ler! Herrefred, dette var tydeligvis bare begynnelsen. Kan jo fortelle at da jeg var en fire-fem år fant mamma meg liggende oppå en bamse mens jeg sa "pule, pule, pule"

Åååh, det var jo utrolig søtt da! For en omtanke for mamma! Men godt å høre at vi er flere som noen ganger rødmer litt over disse ungene våre ...

Altså, jeg VET jo at det er helt vanlig, men jeg klarer ikke la være å synes det er flaut likevel jeg! Hun er generelt veldig opptatt av kropp for tiden, men man legger liksom ikke like mye merke til det når det er hender eller ører eller kinn hun peker på!

L tar knekken på meg for tiden! I går da jeg hentet i bhg pekte hun på rumpa mi og sa "mamma tiss!", så på sin egen bleie og sa "L tiss!" og så på den stakkars bhg-damen og sa "**** tiss!" Krysser fingrene for dere, absolute entertainer!

Det er ikke MULIG at hun har blitt så stor?? Hva??? Hun er helt utrolig nydelig og sjarmerende altså! Så herlig Marie. Det unner jeg deg så veldig! Og det gir veldig håp om at ting ikke trenger å være like vanskelige og tøffe med nummer to som med nummer en, for det var det her også. Hei forresten! Jeg har savnet dere alle sammen, og selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ikke hadde tid til sonen, og at det uansett bare ville være en vond påminnelse om at jeg ikke har hund lenger, må jeg innom og kikke innimellom. Må jo få med meg hvordan det går med dere! Her går alt veldig fint, bortsett fra at L omtrent har vært kronisk syk siden barnehagestart. Får håpe det gjør underverker for immunforsvaret på sikt altså!! L er 20 måneder, i underkant av ti kilo, løper hele dagen, synger hele tiden og skravler på inn og utpust. Tjohei!

Ja, i utgangspunktet er de for store. Uten at det er helt utelukkende krav har jeg i utgangspunktet tenkt ca 40 cm pluss-minus/12-15 kg, men det kan revurderes altså. Og nå er jeg egentlig bare på brainstormingstur, så da er alle forslag bra!

Puddel er fremdeles på listen, men jeg får ikke mannen heelt med på den dessverre. Vi har en skikkelig drittpuddel i storfamilien, og den er utrolig lite glad i barn, så han har nok blitt litt ekstra skeptisk pga det. Men rasen er ikke valgt bort totalt altså. Vi må bare bruke litt ekstra god tid på dette tror jeg...

Jeg starter ny tråd da jeg må begynne litt på skrætsj på tenkingen. Jeg har møtt utrolig mange hunder som har vært redde/utagerende, også mot barn, i det siste. Før opplevde jeg det som unntakene, nå føles det som risikosport å ha hund sammen med barn under fire år. Jeg vet jo strengt tatt at det ikke er det, men jeg har blitt litt skeptisk rett og slett. Min ettåring har hittil blitt knurret eller glefset etter tre ganger i sitt korte liv - og hun er VELDIG lite intens og klengete, er aldri alene med hunder, får aldri følge etter, lugge/slå/klappe hardt eller på noe annet vis være en plage for hunden. Hun er forsiktig og jeg er påpasselig. Likevel er det bare flaks at hun ikke har blitt bitt. Laaang introduksjon til spørsmålet - hvis det eneste andre kriteriet er liten/middels størrelse (og ikke jakthund) - hvilken rase anser du som den beste familiehunden? Rasen må generelt være stødig og trygg, det må være mest sannsynlig at man får et fungerende individ. Gi meg noe å tygge på!