:)Kine

Boris var helt stuerein da han var ca. 7 mnd tenker jeg. Han brukte lang tid. Måtte ut flere ganger om natta helt i begynnelsen. Det var helt forferdelig! Vi fikk han i november, og han har ikke noe særlig pels på kroppen stakkars. Vintervalp vil jeg helst ikke ha igjen. Kuma var stuerein når hun kom (8 uker). Jeg gikk ganske ofte ut med hun i begynnelsen siden vi fikk hun i mai. Jeg vet derfor egentlig ikke hvor lenge hun kunna holde seg. Men hun har ihvertfall aldri tissa eller bæsja inne.

Jeg tror det heller er det at "alle skal hilse på alle" på tur i dag. Da lærer også alle hundene at de må forholde seg til fremmede hunder.

Hahaha! Herlig bilde! Ligner litt på han fyren her:

Jeg har heller ikke hørt dette før. Jeg har jo, som nevnt i andre tråder her, vært og besøkt flere ridgeback-oppdrettere. Blant annet hilst på en "problemhund" som oppdretter hadde fått tilbake. Denne hunden hadde tilbragt mesteparten av livet sitt i et bur fordi eieren ikke klarte å kontrollere den pga størrelsen. For de er jo store og aktive. Hvis ridgebacken passer deg som person, så er det en enkel rase. De er utrolig laidback og rolig rase inne, som er med på mye aktivitet ute. De har et veldig tydelig språk, og de voksne ridgebackene jeg har vært borti er også de tryggeste hundene jeg har møtt. Jeg hadde selv med den eldste hunden min til oppdretter en gang. Han kan noen ganger ha litt ressursforsvar hvis han er med fremmede hunder. Så han stjelte en pinne fra den ene hunden, og knurra på hun etterpå.(Ja, han oppførte seg som en dritt.) Hun bare gikk. Gadd ihvertfall ikke være med på sånt tull. Men du burde nok være sta! Jeg er helt enig i det Loke sier om å være konsekvent! Og ikke noe dill.. Ellers så har jeg, i likhet med det Simira sier, hørt at det fort kan bli passeringsproblemer med ridgebacken i unghund-tida. For de har egne meninger, og de er sta. Ellers så er det jo et eget forum for ridgebacken, så du kan jo høre der inne når det gjelder oppdrettere i England. Det kan jo godt hende noen der inne har erfaringer med det.

Det her er jeg helt enig i! Jeg kjenner til en goldendoodle. Jeg tror ikke eierne visste helt hva de gikk til for å si det sånn. Det virker som den er full av energi, instinkter og tvangsatferd. Det er ikke en golden med krøller ihvertfall!

Noen folk er bare sære. Etter det du skriver her, så er det ikke noe uakseptabelt ihvertfall. Prøv å ikke bry deg.

Ja, det tenkte jeg ikke på engang! Kuma har jo faktisk stjelt to leker fra kattene i nabohuset. Jeg vet ikke hvordan hun klarer det, men plutselig dukker det opp nye leker inne i huset.. Ellers; Så fikk jeg lekene på torsdagen, og jeg er fornøyd! "Lysta" er på topp! Hun har lekt litt med de to ganger, og jeg har lekt med meg selv (det hørtes veldig feil ut) med revehalen en gang. Revehalen røyk dessverre! Første gangen hun nappa i den. Hun er ikke så sterk egentlig, men hun har noen ville kast med hodet. Etter hun har lekt med lekene, så tilbringer hun store deler av dagen sittende foran hylla der de ligger og hyle. JEg burde vel egentlig være fornøyd med det, men det jeg hater hunder som maser!

Takk for svar! Ikke det at jeg egentlig kjenner noe til rasen, men kelpien virker mye "balansert". Er litt fascinert av rasen. Hvis jeg noen gang vil ha en gruppe 1 hund, så må det nok bli kelpie! Da har jeg motsatt syn av deg! Jeg synes de ser skikkelig bra ut! Bra bygd og en veldig spesiell farge på flesteparten.

Da ville ikke jeg vært med på frilek. Kuma har aldri hilst på noen av de andre hundene eller folkene (bortsett fra treneren) på hundekursene vi har gått på. Det tror jeg er mye av grunnen til at hun har blitt tryggere. Den viktigste sosialiseringen for oss har vært å se, ikke å hilse på.

Dere som valgte kelpie: Hvorfor ble det akkurat denne rasen? Hvordan er den sammenlignet med belgerne eller aussiene? Jeg synes det virker som det er mye stress hos gjeterhundene. Hvordan er dette på kelpiene?

Ja, det var der min "urhund"-forelskelse begynte. Ja, det er dessverre sånn det kan være. Jeg synes det var ganske skummelt å få en helt ny hund. Uansett hvor mye man leser og hilser på foreldre, så vet man aldri. Alle kan ha uflaks. Det bare viktig å huske på at det ikke er din skyld! Jeg håper virkelig ting ordner seg for deg. Enten med Nora eller med en ny hund.

Interessant å lese! Det virker som de fleste velger rase etter utseendet. Til en viss grad ihvertfall. Hvorfor valgte du ridgeback? Jeg stod i mellom ridgeback og shiba helt til slutt. Og tilfeldighet, størrelsen og pelsen (hater når hunder fryser) gjorde at valget falt på shibaen. Det viktigste for meg var at det ikke var noe stressa hund! Jeg blir ganske fort stressa selv, og da orker jeg ikke at hunden også blir oppjaga. Jeg bare elsker at Kuma er så utrolig avventende! Det er en utrolig bra match med boxer-personligheten til eldstemann. I tillegg ville ha en hund som ble med på mye aktivitet. Jeg er også veldig glad i det ærlige kroppspråket shibaen og ridgebacken har. Og fascinert av "urhund"-atferd. Jeg liker en utfordring. Jeg tenkte også litt sånn: "Nå har jeg ingen unger, ingen av vennene mine har barn, jeg er ung og aktiv. Hvis jeg noen gang skal teste ut hvordan det er å ha en litt spesiell rase, så må det bli nå."

Uff.. Så kjedelig dette må være for deg. Jeg har jo selv ei jente på samme alder, så jeg kan bare tenke meg hvor ubehagelig det her må være. Det at hun beit moren din når hun hentet hun ut synes ikke jeg nødvendigvis er noe stort problem. Hun er bare en valp. Den eldste hunden her i huset knurret flere ganger da vi forsøkte å hente han ut fra under senga da han var valp. Vi begynte heller å alltid kalle han til oss. Jeg vet du har et annet utgangspunkt, men jeg sier allikevel erfaringen jeg har. Jeg har jo selv ei som har vært litt skeptisk når vi møter folk. Ved å overse folkene, og jobbe ekstremt mye med kontakten, så har vi blitt kvitt det. Fremmedfolk skal man ikke trenge å forholde seg til. Prøv å ikke bli skuffet eller trist. Det her er ikke din skyld. Skjer det en feil, så kom deg over det med en gang og prøv på nytt. Jeg hadde noen vanskelige perioder med min første hund, og det viktigste jeg lærte var at jeg bare måtte akseptere at noen ganger går det dritt. Han merket jo at jeg ble skuffet/sur/lei/ble stresset og det gjorde ikke ting noe bedre. Vær rolig og hold deg positiv!

Det er så utrolig mange raser som jeg er interessert i. Jeg tror jeg var innom utrolig mange raser før jeg landet på shibaen. Jeg lurer på hvorfor du valgte akkurat din rase? Var det flere raser det stod i mellom? Og har du funnet "din" rase? Eller kommer du til å velge noe annet neste gang?

Nei, jeg blir ikke noe mer redd fordi jeg har liten hund. Jeg lar aldri hundene mine hilse på helt fremmede hunder uansett. Jeg er vel egentlig mer redd for å møte på en fremmed aggressiv hund med størstemann, for i verste fall, så kan jeg bare plukke opp hun lille og bære hun.

Hehe.. Er en stund siden hun droppa ut altså.. Can you blame her? Jeg skjønner jo at det dukker opp andre temaer mens man diskuterer, men i slike tilfeller skulle det vel heller blitt lagd parallelle tråder om strøm og jakt. Hvis jeg hadde vært TS (og ny på forumet) og lest denne tråden, så hadde vel jeg tenkt at det ikke var håp for hunden min og jaging av biler uten strøm.

Etter mye tenking så prøvde jeg å bestille leker fra clean-run for noen dager siden. Ubesluttsomme meg brukte laaaaang tid på å finne ut hvilke leker lille vidunderbarnet hadde likt og regnet underveis sånn at det skulle komme på ca 180kr... Men det koster jo 34$ bare i frakt! Frakta koster jo mer enn lekene! Så ble jeg sur og ga opp.. Men nå har jeg kommet meg over det, så skal få bestilt noen nye leker nå. Det blir en hale og en sauskinnsleke. Så får vi se om det faller i smak.

Men det høres jo ikke ut som at denne hunden blokkerer! Jeg skjønner ikke hvorfor dere diskuterer side opp og side ned over hvilke erfaringer dere har og at positiv forsterkning ikke funker på en mynde som løper etter katter osv.. Det her er en puddel som løper etter en bil. Det høres ikke ut som TS har prøvd noe spesielt av ulike metoder. Det høres bare ut som en hund som velger å ikke høre når hun er løs. Og DET er fullt mulig å trene på!

På side 3: Jeg synes ikke dette høres ut som en hund som blokkerer.

Men altså, vi vet jo ikke hvor mye denne puddelen blokkerer eller ikke blokkerer. TS har blant annet skrevet at hunden ikke jager bilene når de trener. Da tenker ihvertfall jeg at dette er trenbart.

Gratulerer!

Gå tur med hun langs veikanten og bruk kindereggmetoden. Hos oss har det blitt viktig å trene når vi ikke trener. Sånn at de ikke kun oppfører seg når vi trener. Derfor går jeg konstant med godbiter i lomma.

Jeg har selv en gæærn blandingshund med en masse instinkter og arvelig sykdom, så jeg kan avkrefte dette. Hos de seriøse oppdretterne tester de mer for sykdommer. Det er viktig! Det er større sjangs for at du vet hva du får når du kjøper renraset. Når du kjøper en blanding så kan du få "dobbelt opp" med alt. Du kan arve helseproblemene og instinktene til begge rasene. Jeg er utrolig glad i blandingshunden min, men jeg kommer aldri til å kjøpe blanding igjen. Hvis du heller setter deg nøye inn i én rase, så vil du lettere få oversikt over helseproblemer og gemyttet.

Hva med å trene når du går tur? Du må jo uansett gå tur med voffsen. Prøv kindereggmetoden for eksempel! Og funker det ikke, så starter du lengre unna bilen(e).

Det kommer veldig ann på rase og hva du skal bruke den til tenker jeg. Hvis jeg for eksempel hadde hatt barn og ville hatt en trygg og grei familiehund til å gå tur med hver dag, så hadde jeg muligens valgt en omplasseringshund. Hvis jeg vil ha noe "ekstra", så synes jeg det er tryggere å velge valp. Jeg liker (vanligvis) ikke valper, men det er verdt det for min del! Spesielt siden jeg liker litt mer selvstendige raser, så synes jeg det er viktig at jeg får trent kontakt med de fra de er unge.