Futtikrutt

han er jo akkurat blitt mann, da er det ofte litt sånn. Det beste er nok først å fremst å ikke ha han løs med hannhunder så lenge det er tisper i nærheten. Han må jo lære seg å kontrollere disse hormonene og lære seg hva som er greit og ikke greit å gjøre med damene. Ikke la han være med slike tisper som tillater alt, men heller ikke dem som kjefter og brøler for den minste ting. Finn noe midt i mellom som kan gi han litt dannelse. Samtidig så er det ikke bare tispas jobb å oppdra gutten. Dere må også si ifra når han blir for mye. Ta han i bånd eller ikke slipp han løs om han jager seg opp. Vi har en slik rottweiler gutt med våre to damer nå og da. Og da får han like mye beskjed fra oss som av dem at han må oppføre seg. Det er greit å dilte etter, men å slikke, jukke, knuffe, mase og bjeffe på dem er det null toleranse på fra alle kanter.

Rogz sin H sele med feste forran drar seg da likemye som den halti selen i allefall på min Boxer som er den litt mer spinkle typen. Tror det er like mye ubehag med den som den trekksela. Hun bruker dog ingen av delene fordi hun er en slik hund som ikke har noe utbytte av det og jeg fint klarer å kontrollere henne om hun får et lite "illebefinnende" Rottweileren jeg har i hus må jeg nok bruke grime på om jeg skal gå med begge hundene eller egentlig uansett. Hun er sterk som en okse og har aldri lært å gå pent i bånd. Heldigvis trekker hun bare jevn og ingen rykking så synes da grime er et fint alternativ til jeg har klart å få litt mer kontroll på den trekkingen. Hun er en usedvanlig lydig hund også, men det er litt festlig for går hun løs går hun omtrent fot/fri ved fot, men får hun lenke på så drar hun. Det er som om hun bare "ja du er jo i andre enden av båndet så da har jeg kontroll på deg sånn at nå kan jeg bare vandre her i min egen verden" Eneste minuset jeg har funnet med henne så langt.

Jeg har en Rottweiler og den der røyk ikke, men alle disse justeringspunktene ble dratt ut av at hunden fortsatte å trekke (ja mindre, men likevel) slik at hun omtrent kunne gå ut av sela den drev også å vridde seg ettersom den ble for stor i det sekundet hun begynte å trekke. Kjøpt meg grime til nestegang. Jeg tror ikke alltid trening er løsningen. Alt blir bedre med trening og det er absolutt noe en burde gjøre, men enkelte hunder har aldri lært å gå pent i bånd, da kan det være vanskelig å plukke ALT bort og så er det noen som min som går fint i bånd til hun ser en stein i veikantet eller en stor fin isklump. Et løv i vinden er heller ikke til å kødde med. da leker hun tiger og hopper fram med alt hun har for å drepe sitt bytte. Hunder, katter, folk og alt mulig annet kan man passere, men stein! nei nå tuller du. Nå har hun lettere tvangstanker så jeg har egentlig bare gitt opp å få det bort. Hun er som hun er.

Det er utrolig kjedelig å ikke kunne holde på med det en virkelig liker. Jeg kjøpte meg aldri mer enn en hest som var stor nok til å ri på fordi jeg også har noe galt med rygg/bekken som gjør at jeg ikke akkurat har godt av å ri så veldig mye. Hun var likevel ganske unik for de siste årene kunne jeg ri henne uten smerter eller problemer i det heletatt. Hun gjorde alt arbeidet og mer så til. Det var virkelig som å bare sitte der som passasjer. Når hun ble avlivet så var ikke hest lenger en lidenskap. Det hadde lenge vært for tungt så jeg hadde begynt å hate alt med hest, utenom henne selvfølgelig. Så når hun ble avlivet så var det slutt. Nå et år senere kan jeg likevel savne hest og vurdere det i framtiden, men jeg har prøvd å ta kontakt med stallen å prøve å stelle med andres hester og det har ikke gått. For det er ingen hest som kan sammenlignes med min å så lenge jeg ikke klarer la være å sammenligne og bli irritert så er det ikke vits. Hund derimot er noe så helt anderledes og på en måte mye nærmere.De er jo der med sin idiotiske lykke og plager deg til du ikke klarer la være å bli glad selv. Hun jeg har nå irriterer meg grønn og jeg ser aldri for meg at jeg skal kunne trene henne til noe mer enn små triks og miks. Hun er ganske håpløs selv om hun har mange flotte egenskapeter, men jeg er så glad i henne at jeg kan ligge våken om natten å tenke på at jeg ikke vil miste henne og hva skal jeg gjøre når hun en dag skal dø (dramatisk neida!)

.Jeg har vært sendt litt rundt innenfor psykiatrien og fått mange nye mennesker å forholde meg til heletiden. Skjemaer skulle fylles ut og medisiner skulle prøves. Mye var gjort veldig fort og gæli og jeg har fått mange stygge/ufine bemerkninger av de som jobber innenfor VPP. Følt meg utrolig forlatt og tråkket på. Jeg har vært utsatt for gjentatte overgrep og har derfor slitt med angst, depresjon, selvskadig og spiseforstyrrelse. Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det lenge og det er vel fordi jeg har akseptert at jeg kan ikke gjøre alt alle andre kan. Jeg har heller ikke et stort press eller mye stress å forholde meg til. For meg er nok hund en redning. Jeg overtok familiehunden i 2015 etter at jeg måtte ta den siste hestne min. Hest er ikke noe jeg lenger kan ha, men hund det er flott. Jeg elsker det. Det er en ny opplevelse. Jeg har jo holdt på med hund, men det har aldri vært min hovedinteresse fordi hestene tok så mye tid. Nå derimot er hund grunnen til at jeg står opp, går på jobb og er ute. Det er så flott at nå skal jeg kjøpe meg valp og jeg skal ha brukshund om ikke en ferrari så en ganske brukanes firhjulstrekk. Rottweiler er nok hunden for meg edit: sendte denne før jeg hadde skrevet ferdig så måtte skrive inn på nytt. Ikke meningen.

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? Ville i allefall prøvd å skåne hunden unna disse situasjonene som den er utrygg/utagerende på til du får pratet med noen kyndige for det er greit at noen får se på hunden. En veterinær kan nok ikke vurdere adferd, men sjekk hunden for smerter, plager og om den muligens kan være syk. Dyr som forandrer seg så brått bruker det ofte være noe galt med fysisk. Det kan jo også være som du sier at disse ungene har plaget hunden, men jeg holder en knapp på at noe er fysisk galt med hunden da de fleste stabile hunder tåler litt før de begynner å bli skikkelig utrygge og sinte.

Du får si ifra om du vil ha selskap eller treningspartner, men nå er sikkert min det din hund hater mest. Han reagerte veldig på henne på kurs. Fordi hun stirrer. og smyger Hun er veldig grei alltså, hun bare låser fort i jakt når hun er i bånd

Synes du er flink! Det er nemlig ikke lett. Jeg selv har jo en hund som ikke har noen andre problemer (ute) enn at hun kaster seg litt fram i båndet for å ta snøballer, løv og stein og det gjør meg demotivert noenganger selv om hunden til vanlig går ganske så pent i bånd! Så kan bare tenke meg hvor utrolig kjipt du må ha det og hvor mye dagen går på å planlegge å grue seg til å møte folk og hunder. Spesielt de som ikke tar hensyn, for det er ****** mange av dem her oppe! Nå har jo jeg en farlig kamphund så jeg slipper jo ganske mye gnål, men likevel. Det er lov å syte. Tror du gjør det du kan for Keiron sitt beste. Ikke la noen si noe annet.

@Futtikrutt Masse bilder av en rar boxer og en veldig fin (men litt smålubben rottweiler)

Noen ganger bruker man bittløst menns man trener opp sits og hånd for å skåne hesten mot skader og vondt i munnen. Ja ofte blir utstyr brukt for å skjule symptomer på problemer, men da er jo ofte hjelpemidlene hardere enn de en allerede bruker. Slik som hjelpetøyler, skarpere bitt, sporer, nesereim, pisk (som brukes til å piske og ikke hjelper) Ikke at jeg påstår noen er dårlige ryttere eller eiere om de bruker disse, men veldig mange bruker det fordi de ikke ser at problemene de har er symptomer på noe større underliggende eller de bare har lært at sånn skal det være.

å?

boxer rottweiler eller cane corso

Bruker å gå inn på en side som heter themeforest.net Det er masse themes/design laget for Wordpress, men tror det er litt forskjell på om du har et eget domene og har wordpress installert eller om du bruker wordpress sitt subdomene gratis

Det er jo laget for å gi ubehag og for å sjokkere/skremme hunden til å slutte å bjeffe. Kaller det ikke dyreplageri akkurat, men ikke noe jeg ville brukt. Nå har jo ikke jeg en hund eller rase som er kjent for å være løsmunnet så skal ikke sitte her på min høye hest og si at det er så lett å trene bort bjeffing uten å bruke slike redskaper, men synes det er verdt å prøve å trene hunden på en mindre negativ måte om det lar seg gjøre. men igjen IKKE dyreplageri.

Det er så surt. Har sittet på fingrene siden tispa ble parra og til valpene var long gone og alle posta søte fløffballer, men nå er det kommet en tilbake og jeg vil ha. Jeg vil så ha den valpen, men det passer bedre til høsten igjen. Det er ikke umulig nå, men det er bedre til høsten. Det er i allefall det jeg prøver å si meg selv.

Boxeren: hun er egentlig en pyse, men når det gjelder (i hennes hode) står hun. Hun stikker ikke. Uansett hvor redd hun er. Hun har også beskyttet meg før mot en ruspåvirket i familien som var fly forbanna og holdt på å renne på meg. Dette var et menneske hun virkelig var glad, men det hjalp ikke. Hun beit ikke, men hun hoppa opp i trynet på han og glefsa/brølte. Ja jeg synes hun skal holde seg unna for sin sikkerhet, men er også ganske imponert over at hun har litt alvor i seg med tanke på hvor stor klovn hun er og glad i folk som hun er. Rottweileren: hun er litt for mistenksom og stille for meg. Klarer ikke alltid lese henne rett. Hun har jeg ingen tvil om at ville gått til verket i det sekundet noen hadde vært truende. Hun hadde ikke bitt før noen gjorde noe, men hun hadde garantert lekt grizlybjørn. Hun er ikke så glad i fulle ukjente folk

Vi hadde en Engelsksetter han var av den litt søte, men dumme typen. På hytta (som egentlig var en gård) hadde vi et fjøs. Stefaren min skulle høgge noe ved og hunden sto jo som vanlig i løpestrengen. Når han var ferdig med å høgge ved og hadde låst fjøset skulle han jo ta inn hunden, men den var borte. Han lette over hele tomta pluss at han ringte og kjørte til alle naboene. Til slutt fant han ut at han måtte la gangdøra stå åpen på natta og legge ut litt mat i tilfelle han kom hjem, kald og sulten. Morran etter var han fortsatt ikke kommet.. Dagen gikk og det var jo blitt pissekaldt i huset som sto åpent så han gikk ut i fjøset for å hente inn nån vekubber for å fyre og der rett forran døra sitter luringen og piper og logreralt han kan han er så glad for å se folk. Dusten hadde ikke turt å bjeffe når han ble låst inne elller ropt etter for han fikk jo ikke lov å være i fjøset! Samme hunden har også prøvd å ta selvmord. Vi har en platt eller altan som er omtrent tre meter over bakken på den ene siden da huset står i en helling. På vinteren kan vi ta bort deler av rekkverket for å måkke snø ut på den siden som er lengst fra bakken. Dette gjør man jo uten å tenke seg om og menns man surrer med alt annet har hunden klart å bare gå rett utenfor der. Vi fant han nok ganske på tampen for da var han helt livløs, men utrolig nok kviknet han til når han ble klipt ned og tatt inn. Han var like glad som vanlig han, men han fikk aldri være ute mer når det ble måket snø for den typen var som sakt ikke av de glupeste.

Aldri kjøpe en rase jeg vet har masse helseissues, men nå sitter jeg med en Boxer. Ikke kjøpt inn som valp, men likevel. Jeg skulle ikke ha en rase med flat nese og små nesebor. Det blir nok aldri igjen selv om jeg elsker rasen og den hunden jeg har.

Det er jo utrolig flott at du sjekker helsen på tispa og allerede der vinner du nok mye, men jeg vil tro du gjør lurt i å fylle alle kravene til NRK eller i det minste gå på EN utstilling med hunden bare for å få en bedømning på at de ser ut som en rottweiler og ikke har noen store avvik. Dette gjør nemlig at du får mange flere GODE valpekjøpere. For det kommer nok mer enn bare den valpen du selv skal beholde og disse vil du vel at skal komme til erfarne, gode og skikkelige folk? Det er svært få erfarne hundefolk og spesielt når det kommer til en bruks rase som Rottweiler som kjøper hund som ikke følger avlskravene til klubben. Det er jo også kjent at Rottweileren trekker til seg en del mennesker som ikke helt gjør rasen godt. Derfor er det greit å prøve å fylle så mange av kriteriene som mulig og finne en GOD hannhund. Dette gjøres nok ikke gjennom finn.no dessverre, men som skrevet over tror jeg det smarteste å gjøre er å ta kontakt med oppdretter først.

Boxer: + Familien er alt og selv om de er store pingler, prøver de så godt de kan å være tøffe vakthunder når det er noe skummelt på ferde. + klovnefaktor til tusen, har man boxer så får man sin daglige dose latter sånn er det bare. - dårlig helse og ekstreme trekk (kortnese) - de er noen skikkelige pøbler som kan terge på seg gråstein (hunder, folk, kråker osv)

Jeg har bare positive ting å si om rasen. Det er flotte hunder som kan brukes til det meste og selv om jeg også er av den oppfattningen at dette er en hund som burde få bruke seg litt mer enn bare som tur og kosehund så funker mange helt fint som dette også. Det er ikke hunder som springer oppetter veggene om de ikke får masse mental stimuli, men de fleste jeg har møtt har såpass mye mellom ørene at det er nesten en skam å ikke la de få lov å bruke det til noe produktivt. De fleste jeg har møtt elsker også å jobbe og vil virkelig gjøre en til lags. Jeg blir selv å hente hjem valp til neste år

Jeg er en sur bitch når jeg er trett. Da må hundene helst være livløse møbler men det vet de veldig godt. Det er ingen hunder som dilter etter meg når jeg står opp på morgenen. Resten av døgnet kan de være litt som skygger, men de spretter liksom ikke opp å traver etter. De ser bare at jeg går og når jeg ikke kommer tilbake på noen sekunder så er se på plass for å hjelpe til med hva jeg nå enn finner på det er egentlig greit. Ja og hun ene liker å leke for seg selv og slikt. Det er bare koselig. Den andre ligger for det meste bare å sover eller følger med.

fikk som sytten åring en diger lilla dildo. Det kunne jo sikkert vært festlig slik som sånne gaver gjerne er ment for å være. Hadde det ikke vært for at han som kjøpte den ble rimelig grinete når han først spurte om jeg brukte den og ikke fikk svar. For så å gnåle om hvor ****** dyr den var. Fikk også engang en halvspist sjokolade og et krøllete, klissete nemi blad i julegave som 14 åring av en veldig god venninne.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/dyrene/politiet-avlivet-hund-med-bare-nevene/a/23518823/

Hei har innformert Oppdretter og har fått vite om en helbror fra et senere kull som også har allergi. Jeg tok kontakt så snart det var klart at noe var galt, men hun startet ikke å få symptomer før hun var to år gammel. Nå er hun ikke så ille som andre Boxere jeg har møtt, men det er jo slitsomt for henne å klø slik. Håper dette blir hennes siste kur med kortison og at jeg kan finne et annet for og en annen måte å holde dette i sjakk på. Tror vi må lage et strengere vaske regime for både hund og hus.