Raksha

Nei altså - hun hadde nok ikke fått nei av eiern om å flytte hit, men både jeg og Bonden kjenner på at vi vil ha en annen type som hund nr tre. Hadde vi kunne hatt fire (mangler plass i bilen og orker ikke ) så hadde hun blitt på flekken. For hun er bare søt. Nå er det ingen hast med nr tre - men! Snart kommer sommern, og båndtvang som vi må holde, og Bonde som bor i traktoren 16 timer i døgnet og 4 timer i fjøset - og jeg blir snart type hvalross - og da ser jeg vel ikke heeelt for meg å ha mer hunder enn jeg "må" ha å gå i bånd med. ! Hode på stake... Nei huffda... Vi har ikke kornåkre som trenger fugleskremsel heller, men kan kanskje leie det ut? Du har fått tips allerede - men madrassbro er genialt og billig. Vi kjøpte på jysk. Forøvrig så har Totten og Kasko holdt meg med selskap under dyna i noen timer. At det er mulig å bli så absurd sliten. *sukk* Heldigvis holdt kvalmen i sjakk i dag med piller og søvn. Så bortsett fra at jeg trøttere enn trøttest så kan jeg vel ikke klage. Var innmari godt å sove litt da. Lukisen holdt bonden med selskap i stua han, svikern.

Hva i allverden skal jeg gjøre med hodet ditt da tro? For jo, hun skal tilbake.

Kasko hater sigarettrøyk han, får han trekken mot seg så kommer leppa opp og han fnyser som en gal. Ingen av de andre hundene jeg har/har hatt har reagert sånn.

Kasko kommer aldri til å tilgi meg når vi leverer tilbake hottie. Nå ligger han og pusser øra hennes.

Kudos til deg for å ikke bare slenge hunden i bur og glemme det! Bur kan være et godt virkemiddel om det er snakk om seperasjonsangst - kan. Noen hunder roer seg i bur, mens andre blir paniske.

Nå røyker ikke jeg eller Bonden, og jeg tillater pr def. ikke røyk inne hos meg (med noen hederlige untak) og kommer heller ikke til å tillate det i våre biler. Men jeg må vel si at jeg har aldri brydd meg om jeg har sittet på med folk som røyker med eller uten hunder, somregel bare glad for å få sitte på. Er allergisk mot røyk, men heldigvis så har det blitt såpass bra etter røykeforbudet kom, at jeg tåler myyye før jeg blir mer enn litt tett, så er aldri noe jeg bryr meg om lenger med mindre jeg er syk i utgangspunktet.

Phuh - slitsomt å være hormonell. stod opp og begynte å grine fordi Milo ikke har kommet inn, han har vært borte noen dager nå, og vinduet har stått oppe i natt for han og greier. Så får jeg samla meg og gått ut med hundene, møter Bonden og han spør om milo har kommet inn, svarer nei og tårene er hakket fra å begynne å trille igjen, så sier Bonden "Han er nemlig oppå der!" og peker på lemmen på gamlefjøset - da hadde han hørt han med en gang han kom ut i dag, han og gråpusen hadde hatt en diskusjon. Så tok med meg ei skål med kattemat og gikk inn i gamlefjøset, og der var han i gangen mellom fjøs og garasje Ville ikke komme bort til meg da, men han svarte når jeg prata og var SULTEN! Så frisk og fin ut heldigvis, så ingen fare, jeg ville ikke prøve å fange han tilfelle han blir mer redd. Han er en skrulling som syns mennesker er best når de forer han.

Ta han med deg når du blokkerer så du får avstand mellom dem? Tipper det er en veldig selvforsterkende atferd - han får belønning hver gang han lykkes med å være gris liksom.

Fjern han totalt ved hvert tiløp? Eventuelt ha bånd i han om han er "ædda bædda"type? Eventuelt skulle du lånt en hund som riesentispa mi, hun fortalte med store bokstaver hva hun syntes om griseri. (merkelignok så brydde hun seg ikke om stressjokking, da stod hun bare og venta på hjelp).

Støtter de andre her, veldig fint på Rena. Er nok rimelig greit å få bolig med hund også.

Jeg tenker griseoppførsel og eneste som hjelper er at du går inn og tar 110% kontroll over det. Dvs at han/de hver eneste gang må avbrytes og hindres i å drive med griseriet. Jeg, personlig, hadde ikke latt dem være sammen uten konstant tilsyn i det heletatt, til man eventuelt er sikker på at det er slutt med det. Noen hanhunder er bare sånn, og jeg syns det er fryktelig urettferdig å la tispa slite med sånt alene - hadde hun vært tøff og hard nok til å virkelig si fra så ville hun gjort det til nå.

Grattis! :D

From your mouth to Gods ear, eller noe sånt. *fnis* Neida, føler meg i grunnen ganske bra om dagene nå altså - så lenge jeg ikke står opp fortidlig.

Ser ikke helt hvordan det skal utgjøre den helt store forskjellen, annet enn at man selv har mindre kontroll på valpen, om den henger fast i hunden eller henger fast i eier, og går på tur sammen med den store hunden. Men kanskje jeg har gått glipp av noe? Har absolutt tro på verdien av stødige voksne hunder sammen med valper og jeg syns det gjør valpejobben myyyye enklere. Ikke fordi den voksne nødvendigvis oppdrar valpen, men fordi valpen har en som snakker samme språk også.

Ååh babysvømming ser så kos ut! Vært på kontroll i dag, alt ser bra ut, vekta viste 0,6 kg mer enn sist, men har vel en mistanke om at det er gensern som utgjør Så har hvertfall ikke lagt på meg noe videre. Men magen vokser som den skal, blodtrykk var kjempefin og alt er i orden. Damen lurte på om vi skulle snakke om fødsel og sånt nå, men mente det var litt tidlig. Jeg er helt enig. For akkurat nå er jeg ikke veldig mottakelig for sånt tror jeg. Må ha litt mer tid på meg. Og ja, jeg virker seriøst ikke om morran, ikke taleom. Var oppe kl 8 og kjente at jeg var kvalm - skulle sove halvannen time til for å se om det gikk bort, men var like fordømt kvalm, så endte med at jeg hang over doen en evighet før jeg surra meg inn i senga og lå en halv time til mens kvalmestillende fikk virke. Er visst ikke kvitt det enda. Men heldigvis stort sett bare ille om morgenen nå. Og på en måte var det veldig greit at Bonden fikk det med seg, for han har hinta litt om at det "er jo bare å stå opp tidligere, og gi det tid" når jeg sier jeg fremdeles er kvalm om morgenen og tannpuss før kl 11 utgår. Rakk ikke prøve å pusse tenna engang i dag.

Morgenstund er bare tull, vel vel bonden fikk hvertfall mef seg at jeg ikke overdriver når jeg sier at det ikke er aktuelt å jobbe om morgenen.

Noen som vil telle? Troooor det skal være ni i den haugen der. Og jeg elsker den villtfarga

Det er ikke helt normalt, det forholdet mellom Tass og Lus... Utenfor kjøkkenvinduet: Neida, hun har ikke drept Tass. Bare passer på han.

Hvor enn grusomt og kynisk det høres ut, så er jeg veldig enig. (om jeg hadde klart å gjøre det derimot... ) Få en skikkelig sjekk av vet. på at det ikke er lus/skabb osv - og ta det derfra.

Sånn, da har man vært i fjøset - og i dag tok jeg meg gooood tid, ble litt stress i går - og dagen før var vondt. Men dyra får jo det dem skal ha uansett da, er bare snakk om å kose litt ekstra på dem, prate litt med dem, kaste ut litt ekstra flis osv. Fineste dyra. Elsker kveldstell. Ble litt drama da jeg kom ned da, jeg går jo som ei gammel kjerring om dagen, livredd for å skli og ramle. Og jeg klarte meg fint jeg, svigermor derimot, hun ramla på trappa - strekkmetalltrapp! Slo panna og nesa i metallet - fyh det så så vondt ut. Svigerfar klarer ikke å løfte henne opp selv, og hun har hverken krefter eller balanse til å komme seg opp selv fra sånt, heldigvis hadde ikke Bonden gått i fjøset - for jeg tror ikke jeg hadde klart det alene. Vi fikk heiset henne opp, og hun hadde heldigvis ikke slått seg så ille. Men huff, så fryktelig vondt ut. Den dagen noe sånt skjer når vi ikke er hjemme, så må de jo ringe på hjelp stakkars.

roper fremdeles på Kahlo innimellom jeg... Rare hunder: myndene og basenjien krøller seg sammen og hutrer om det slukner i ovnen, mens i andre enden av huset ligger samojeden ute på verandaen i blåsten, og sover på rygg med beina oppetter rekkverket. Bittelitt forskjell på preferanser og pels

Godt det ikke bare er meg. Bonden er heller ikke avhengig av å ha den konstant med seg, men enkelte virker det som den er kirurgisk festa i hånda.

! Spørs om det er håp da...

Misunnelig! Eller jeg kan godt svare for meg jeg og, men sjelden i slike situasjoner, og jeg blir uansett gående og kverne på det i evigheter etterpå. Blir liksom "aldri ferdig" med det. Kunne jeg bare beklaget og "glemt" så hadde det vært helt i orden det altså. ! Den kommer når ammetåka er borte - sånn når ungen er rundt 3 tenker jeg

Avknapp på hjernen hadde vært skrekkelig fint.