Ingvild

Jeg endte med å stemme SV. Jeg stod mellom SV og Arbeiderpartiet. Jeg vil fortsatt ha rødgrønn regjering, og det blir det ikke hvis SV havner under sperregrensa, for å si det sånn. I tillegg er SV bedre bl.a. når det gjelder miljø. Dette tror jeg blir et veldig spennende valg! Gleder meg til valgvake i morgen, og er spent på hva slags "sammensurium" av en regjering vi får hvis det blir borgerlig flertall. Det kan nok bli noen intense forhandlinger de kommende dagene.

Ta kontakt med studieveileder for det programmet du ønsker å begynne på. Hvis det er mye av de samme fagene (i alle fall i første) kan det hende du kan søke opptak til høyere årstrinn, så du begynner rett på andre klasse (men evt tar noen førsteklassefag også). Studieveileder kan dessuten tipse deg om det er noen fag det er lurt for deg å ta dette året, samt fortelle deg hvordan du får godkjent disse fagene i den andre bacheloren. Så altså - snakk med studieveileder. Vedkommende kan hjelpe deg med alle spørsmålene du måtte ha. Mye greiere å få svarene servert på sølvfat enn å pønske dem ut på egenhånd.

Det siste bildet var nydelig! Så vakkert lys. Og det ser ut til at du hadde med deg herlige turkamerater.

Du vil få to tilleggspoeng for dette året + alderspoeng. Når man søker med ekstra poeng enn bare vgs-karakterer blir man plassert i en av de to kvotene (primær eller ordinær) ut fra hvor man gjør det best ift de andre søkerne, for å si det litt enkelt. Så det kan hende du kommer inn kun på bakgrunn av vgs-karakterene, eller så teller dette året også med. Bare legg ved dokumentasjon når du søker, så ordner det seg. Hvis du har mulighet til det, kan du velge andre fag enn de som ligger i førsteåret av den bacheloren du går nå. Hvis fagene (både de obligatoriske og de du velger selv) er relevante for det du senere begynner å studere, kan du få godkjent de fagene som en del av graden din. Således kan du enten ta graden på kortere tid, evt "frigjøre" litt poeng så du har mulighet til å jobbe litt ekstra et semester, for eksempel. Jeg gikk førsteåret av en bachelor på Blindern, og bestemte meg etter kort tid for å slutte der og begynne på det jeg studerer nå (men fullførte det første studieåret på Blindern). Over jul på Blindern valgte jeg derfor fag helt fritt - to fag som var relevante for det jeg studerer nå, og et fag som bare virket veldig gøy. Hvis man uansett skal bytte grad kan man jo leke litt med fagene så man ender opp med å ha noe man trives med.

Jeg savner også bilder! Kanskje jeg blir nødt til å bestille et selv og legge ut det? Geo ønsker seg fargerikt halsbånd... Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Men... Det var diaré han hadde? Så lenge allmenntilstanden hans er helt fin og han fungerer som normalt hadde jeg blitt med likevel jeg. Holdt ham unna andre hunder, luftet ham andre steder enn de andre hundene, ikke hilst på de andre hundene selv osv selvfølgelig. Men om løs mage var det eneste og han ellers er i god form hadde jeg nok ikke latt det stoppe meg fra et helgekurs i spor. Så får andre heller skyte meg om det er å være lite hensynsfull. (Forutsetter at det ikke er noe annet galt enn dårlig mage.) Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

:D

Sandra må ha en rød saluki (type Qui ) som matcher håret sitt, vel!

Amenity må ha en aktiv og stødig hund som passer inn i en flerbarnsfamilie med mye på agendaen. En hund som byr litt på seg selv, som liker å røre på seg men som slapper fullstendig av når det ikke skjer noe. Og som gjerne blir med på litt lydighetstrening eller andre morsomme ting, også. De rasene hun har/er i ferd med å skaffe seg passer nok utmerket inn, men jeg har også inntrykk av at en dalmatiner kunne vært en rase for Amenity, faktisk.

Mange kart viser eiendomsgrenser, for eksempel seeiendom.no, og da kan du sjekke gårds- og bruksnummer for å finne ut hvilken går jordet hører til. Man må inn i Matrikkelen for å se hvem som er eier (og den informasjonen ligger ikke offentlig), men man kan i de fleste tilfeller klare å pønske ut hvilken gård jordene tilhører ved å se på eiendomsgrensene. Og skulle du ta kontakt med feil bonde vil sikkert vedkommende kunne fortelle deg hvem som eier jordet. -------------------------------- Så lenge man følger friluftslovens bestemmelser er det ikke nødvendig å ta kontakt med bønder for å spørre om å gå på jordene (men man bør selvsagt gjøre det om man går der tidligere enn hva som er tillatt). Der holder det å støtte seg på allemannsretten. At man ikke går inn på hustomta (og heller ikke lar hunden gjøre det) sier seg selv, og står dessuten også i friluftsloven. Jeg linket til den i et tidligere innlegg i denne tråden, og om man lurer på noe finner man sannsynligvis svaret der. Der står det også hva som defineres som innmark osv. Som hundeeiere og brukere av andres eiendom burde det være en selvfølge å ha lest gjennom lovens paragrafer (i alle fall de første), for å vite både hvilke plikter og hvilke rettigheter man har når man er ute på tur. Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Wohoo! Det gikk jo kjempebra! Så flinke dere er! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Kollokviegrupper er gull omtrent uansett hva man studerer. Man trenger ikke å ha eldre studenter til å hjelpe seg - hvis man sitter tre-fire stk sammen og regner er det mye lettere å finne ut av ting sammen enn når man sitter alene og ser seg blind på tallene. Finn noen du trives greit med og avtal at dere skal sette dere ned et par timer etter hver forelesning og regne på det som er gått gjennom i forelesningen, for eksempel. (Eller motsatt/i tillegg - se på oppgaver før forelesningene så dere kan spørre faglærer om ting dere lurer på og ikke har fått til.)

Fin tregenerasjonsgjeng. Og wow så vakre fjell!!!

14. oktober. Og etter det kun når det er frosset og/eller snødekket, i henhold til friluftslovens bestemmelser. http://www.lovdata.no/all/tl-19570628-016-001.html#3 Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Jeg foreslo omplasseringshund, men de er litt skeptiske. De lever litt i troen om at alle omplasseringshunder er problemhunder, men det går det jo selvfølgelig an å motbevise. Et viktig moment er dessuten at om de tar inn en voksen omplasseringshund må den fungere sammen med deres voksne katt. (Men det er jo ikke noen garanti selv om man skaffer valp heller... Geo og katten var sammen fra han var tre til han var fem måneder gammel. Hun likte ham ikke da og hater ham enda mer nå.)

Det er et veldig godt poeng. Derfor foreslår jeg noen raser som de kan lese om på egenhånd, og basert på det skal jeg sørge for at de får møtt noen individer av de rasene som er mest aktuelle. Det er flere raser som i teorien passer godt inn, men som har nokså forskjellige væremåter, og de må jo selv finne ut hva de trives med. De rasene jeg har på lista over raser de kan lese mer om er: Dansk-svensk gårdshund Labrador Toller Korthåret collie Shetland sheepdog Finsk lapphund Dalmatiner Welsh og engelsk springer spaniel

Tips: http://ibok.no/

Ja, en helt utrolig behagelig og koselig søndag. Jeg har bare prøvd luftgevær. Det er litt gøy. Sånn i et kvarter. Så syns jeg det blir poengløst og kjedelig. Rips med eggedosis faktisk.

Haha, ikke sant... Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår.

Jeg har vært to uker hjemme hos mamma og pappa (dro hjem i dag). Etter å ha stått opp mellom sju og halv åtte hver dag lå jeg og dro meg til langt på dag på feriens siste dag. Først halv ti kom jeg meg opp! Heldigvis var mamma og pappa like treige, så klokka ti spiste vi søndagsfrokost. Etter en lang frokost dro Geo og jeg ut på sykkeltur. Vi syklet to ganger rundt bygda (3,5 km pr runde) - en gang hver vei for å se hvilken vei det var best å sykle. Klokka tolv hadde jeg ikke gjort noe mer fornuftig, ikke skiftet ut av turbuksa engang. Satt bare og så på tv. Klokka ett hadde jeg begynt å pakke sekken igjen. Etter å ha kjøpt litt klær, tre par sko, to bøker ++ mens jeg var der oppe, var jeg litt spent på om det skulle bli plass til alt. Det ble det! Jeg er flink til å pakke om jeg må. Tinka hjalp til med pakkingen, her iført skaut. Skjerfet kjøpte jeg på et marked i Litauen for noen år siden, og det har ligget til lagring hos mamma og pappa. Jeg fant ut at det fikk bli med sørover, for hvis jeg ikke klarer å finne bruk for det her, er det sikkert ikke nødvendig å ta vare på et skjerf til tjue kroner i all evighet. Klokka to dro vi avgårde på søndagstur. Old style. Særlig pappa hadde det slik i sin barn- og ungdom at på søndager pakket hele familien seg inn i bilen og kjørte rundt for å se seg om. Et sted kunne de stoppe og spise medbrakt matpakke og kaffe langs veien, mens de gjerne var iført nystrøkede skjorter og pene bukser. Vi hadde ikke med oss mat og var ikke akkurat stivpyntede, men søndagsturen vår var altså svært bilbasert. Målet for turen var Forbordsfjellet i Stjørdal kommune. Vi kjørte helt til toppen, og på veien opp kjørte vi forbi folk som slet seg opp bakkene. På toppen ruslet vi litt rundt, og ble sittende og se på tre paraglidere som kastet seg ut fra fjellet. Gærne folk. Klokka fire var vi hjemme igjen, og tok en befaring på tomta for å bestemme plassering av søppelkassestativ. Geo engasjerte seg veldig i dette. Etter litt ettermiddagskaffe gikk jeg ut for å skyte med luftgevær. Klokka hadde da blitt fem. Ved seks-tiden skulle jeg pakke ferdig. For å spare mest mulig plass prioriterte jeg litt strengt hva jeg skulle gidde å ta med sørover igjen. Høstjakka mi henger for eksempel igjen i Trøndelag. Det er en gammel jakke som pappa hadde da han var omtrent på min alder. Nå er den hullete og fæl i foret, jeg må innrømme det, men jeg er fremdeles veldig glad i den. Pappa mente derimot at den burde det jo gå an å henge igjen, for jeg hadde sikkert noe tilsvarende her på Ås. Jeg sa meg enig i det, men nå når jeg har kommet hjem innser jeg at jeg har jo slettes ikke noe tilsvarende her. Hei shopping. Selv om Animal Farm ikke er noen tjukk bok, kan man jo spare plass ved å ikke ta den med. Så jeg spurte pappa om han ville ha den i bokhylla si, men det viste seg å være overflødig ettersom det stod en identisk utgave der fra før. (Min er biblioteksbok, men den er ikke stjålet altså! Da min gamle vgs skulle pusses opp litt ga de bort mange bøker fra skolebiblioteket, så jeg tok med meg blant andre den hjem.) Klokka sju reparerte jeg et hull i en bukse og så på Grease, som akkurat da begynte på FEM. Klokka åtte hadde jeg på meg nyreparert bukse og så fremdeles på Grease. Klokka ni var det tid for middag. Grillmat selv på høstens første dag. Vi bruker ganske lang tid på måltidene i blant. Klokka ti kom desserten på bordet. Og så var det sengetid. Geo har egen seng når vi er på besøk hos mamma og pappa, men ender likevel stort sett alltid opp med å sove i fotenden min.

Mamma og pappa bor nord for Trondheim, så å reise til Drammen for å hilse på heelere blir litt langt på fire dagers varsel. Men takk for info! Jeg tror kanskje at heeleren er noe for meg heller enn for dem. Det finnes nok andre raser som passer dem bedre, så kan jeg heller kjøpe meg en egen heeler om noen år. Ja, toller kunne nok godt an altså. Har skrevet det opp på lista. Har ikke noe problem med å innrømme at vi sikkert er litt fordomsfulle ovenfor rasen basert på hvordan Tinka er (det er jo naturlig å basere inntrykket sitt på egne erfaringer, og Tinka er tross alt den labradoren vi har mest erfaring med). Men at jeg er den eneste labradoreieren i verden som har en hund som for eksempel heller vil snuse enn å gå framover på tur eller trene lydighet, eller som heller lukker ørene og leter opp mat (= søppel og drit) enn å komme på innkalling, det tviler jeg sterkt på. Det er slike ting som gjør at Tinka så å si ikke går løs lenger. Du kan kanskje kjenne deg igjen du også? Det er lett å si at slike ting går på oppdragelse, og noe av det gjør nok det. Men definitivt ikke alt. Og når foreldrene mine skal kjøpe det som blir deres andre og muligens siste hund skal de slippe å jobbe med de nøyaktig samme irriterende tingene som den forrige hunden sin. Ikke at alle hunder er perfekte, men det er jo gøy med litt variasjon i utfordringene. Og nei, labradoren skal ikke være tung, lat og dorsk, men det er jammen meg mange labradorer som er det likevel. Tinka er av såkalte dual purpose-linjer, bare sånn til orientering. Som jeg har nevnt andre steder merker jeg jo at Tinka blir eldre for hver gang jeg kommer hjem på besøk, og hun har blitt mer egenrådig med årene (noe hun kanskje har fått litt lov til, gamle hunder får lov til å bli litt sære). Men hun har aldri hatt noe driv på tur, hun har aldri vært en hund man kan finne på å ha gående løs på et gårdstun, hun har alltid hatt interessene sine ut fra oss heller enn mot oss når vi er ute (med mindre man har godbiter da selvfølgelig), osv. Hadde foreldrene mine kunnet få en Cita-kopi hadde de takket ja på flekken, det hadde vært en veldig fin hund for dem. Men hvordan finne Cita-kopien i den enorme labradorverdenen?

Curly blir større enn det de ser for seg å ha. Labrador og golden er litt i samme sjanger for meg. Det kan nok passe, men da er det avhengig av å finne riktige linjer. Kanskje bevege seg litt mer mot jaktlinjer for å unngå "dorskhet". Selv om jeg syns det er litt feil å kjøpe jaktlabrador eller -golden om man ikke skal trene med noe målrettet. Både welsh og engelsk springer spaniel tror jeg kunne passe, men det var det med pelsstellet da. Får kanskje finne ut hvor tidkrevende det egentlig er. Hvis du med fårehund mener border collie så blir det en litt for krevende rase for dem. Berner sennen blir for stor, ja. Jeg har faktisk foreslått DSG for dem. Hvordan tenker du at den kunne passet inn?

Fordi de ikke vil ha en ny Tinka. Nå kommer jeg til å høres helt fæl ut, men altså (det er lov å kritisere sin egen hund) - Tinka er en koselig og søt hund, men jeg forstår veldig godt at foreldrene mine vil ha en annerledes hund hvis de kjøper en ny. Tinka er dorsk, lat, tung i kroppen, uinteressert, bestemmer helt selv når hun skal gidde å høre etter, hun henger helt bakerst i båndet og er kjedelig å ha med på tur, hun har overhodet ingen interesse for å bli kost med, og selv om hun forsåvidt er litt nysgjerrig og gjerne vil være i nærheten, har hun ingen problemer med å finne på ting på egenhånd. F.eks. ligger hun mye bundet fast inne (når foreldrene mine ikke har mulighet til å følge nøyaktig med på hva hun gjør), fordi ellers går hun bare fra rom til rom og saumfarer etter mat (og hun klarer alltid å få tak i et eller annet uavhengig av hvor godt de gjemmer det bort). Å ha henne løs på tunet er utenkelig, for Tinka vandrer bare avgårde etter egen vilje og lyst. Hun har blitt litt verre med alderen på noen av disse tingene (latskap på tur f.eks), men har definitivt hatt tendensene hele livet. Nå finnes det selvfølgelig labradorer som ikke er slik, og som ville passet perfekt inn hos dem. Men jeg har forståelse for at de er redde for å få enda en slik labrador. De vil ha en litt kvikkere hund denne gangen, rett og slett. Buhund er en fin rase. Men jeg er litt usikker på om det ikke blir for mye lyd, og dessuten hva slags radius de egentlig har? Det er jo forskjellige typer jaktinstinkt, da. Geo har jakt i seg, men går allikevel for det meste løs på tunet hos dem. Bortsett fra noen plagsomme nabokatter og litt hester langs veien er det jo ikke så mye dyr å jakte på. Men at en setter blir feil er jeg enig i. Det som er med gjeterhundene er at de fleste har litt for mye av en eller flere av følgende: pels, stress, nervøsitet, lyd eller dårlig avreagering ift hva mamma og pappa vil trives med. Jeg unner dem å få en enkel og grei hund som de ikke må gå utenfor komfortsonen sin for å eie. Av gjeterhundene er det to jeg tror at kanskje kunne passet - korthåret collie eller sheltie (dog litt skeptisk til pels (men det er jo ikke verste type av lang pels, så det hadde kanskje gått greit) + gemytt (det er ikke alle sheltier jeg ville eid, for å si det sånn)). Eller lancashire heeler: Jeg har litt lyst til å pushe på dem heeler må jeg innrømme. Drømmer om å ha en selv en gang, nemlig. De henger greit med på skogs- og fjellturer regner jeg med, til tross for litt korte bein ift kropp, hvis de blir vant til det. Men hva med skiturer, hvor tempoet går litt raskere? Hvordan er de ift lyd? Og hvilke helseissues bør man være oppmerksom på? Se over - skulle det blitt en labrador til måtte det blitt en som er helt annerledes enn den vi har nå. Men det er jo kanskje ikke umulig å finne det. Vi gjorde tross alt ikke så voldsomt til research da vi kjøpte Tinka for ti år siden, så det er mulig jeg kunne klare å spore opp en labrador av litt sprekere og kvikkere linjer. Men jeg er litt skeptisk selv, så jeg skjønner jo at foreldrene mine er det også. Korthåret collie er en av rasene jeg har foreslått for dem. Flat blir for stor og for mye/brautende/vimsete i oppførsel/væremåte. Man må like flat for å ha flat. Toller kunne absolutt gått an, men etter riktige linjer i så fall. Gemyttet må være i orden, men mamma og pappa trenger ikke å få den tolleren som krever mest mental stimuli akkurat. Hahahahaha! Åh, jeg burde foreslått det til mamma. Det eller irsk ulvehund. Eller skotsk hjortehund da, som jeg syns er finest. Men nei, det blir vel ikke helt aktuelt med kjempehund i det huset. Springerne tror jeg hadde passet bra inn, men jeg er skeptisk til om de orker pelsstellet. Det er bedre å være ærlige fra starten om at man ikke gidder pelsstell enn å finne det ut når hunden er halvannet år og full av floker liksom. Lapsk vallhund har jeg inntrykk av at er en litt heterogen rase. Det finnes nok eksemplarer som hadde passet bra, men det er nok også en del som har i meste laget av jaktinstinkt og lyd. Mellomschnauzer må jeg innrømme at jeg ikke kan så mye om, så kan gjerne lese mer om dem. Men sånn umiddelbart slår det meg at de har vel kanskje litt mye lyd og er litt i "strieste" laget?

I går spurte pappa helt fra intet om det ville være lurt å kjøpe en valp mens de ennå har Tinka. Det blir nok ikke ny hund i morgen akkurat, men særlig pappa kunne tenke seg å ha en ny hund etter at Tinka ikke lever mer, og er heller ikke fremmed for tanken om å ha to hunder i en overgangsperiode. Tinka blir ti år nå i høst, men har vel i alle fall et par år igjen å leve med mindre det skulle skje noe. De kunne egentlig tenke seg en blanding av Geo og Tinka, tror jeg. Men Tinka er gammel og kastrert, så det blir vanskelig å få til. Denne hunden vil vokse opp på en gård uten dyr (utenom en innekatt som den må gå overens med), med stort hus, stor hage, mulighet for hundegård og skogen like utenfor døra. Det er ikke utenkelig at den på sine eldre dager vil bli med på flyttelasset inn i en mer bynær leilighet, men sannsynligvis vil den få leve hele livet sitt på landet. Den vil få gode skogsturer, men må også tåle roligere dager. Som oftest vil den nok få en times tur omtrent + lufteturer, men noen dager vil den bare være gårdshund som "hjelper til" med hagearbeid og slike ting. Men den bør kunne henge med på lengre dagsturer i skog og fjell uten problemer. Den trenger ikke være noen trekkmaskin, men den bør kunne holde følge på skiturer. Den vil lære normal hverdagslydighet og kanskje noen triks, og få noen godbitsøk i ny og ne, men ellers blir det ikke noe målrettet og systematisk mentaltrening på den. En god gammeldags tur- og familiehund med andre ord. Det er viktig at det er en stødig og trygg hund. Separasjonsangst fungerer ikke i mamma og pappas hverdag - den må kunne være alene en full arbeidsdag. (I valpetiden ordner de det selvsagt slik at den slipper å være alene så lenge av gangen.) Hunden bør være mentalt sterk (god avreagering, miljøsterk, ikke nervøs, ikke for voldsomme reaksjoner) og ha et vennlig gemytt (sosial, snill, åpen). De er i utgangspunktet åpen for både hannhund og tispe, men uavhengig av kjønn vil de helst slippe å håndtere samkjønnsaggressjon. Hunden kan godt varsle når det kommer folk på gården, men det skal ikke være noen gneldrebikkje som ikke gir seg og som finner noe å bjeffe på hvert femte minutt. Mamma og pappa vil veldig gjerne ha en hund som er våken og oppmerksom. Som har liten radius og et naturlig behov for å "henge med flokken". De vil gjerne ha mulighet til å ha hunden løs på tomta og på tur uten at det er noe pes (selvfølgelig skal de trene innkalling og kontakt, men slikt ligger jo mer naturlig hos noen raser enn andre). En hund som gjerne lystrer, for å si det litt enkelt. Og gjerne en hund som er litt kosete og kjærlig, om enn ikke like intens som en kelpie kan være. Men den må ha litt personlighet, være en litt artig krabat - samtidig som den må kunne roe seg raskt inne og ikke ha for mye stress (det må være bortimot uproblematisk å ta med hunden på nye steder og på besøk). Egentlig er det de ønsker seg en enkel og grei, kontaktsøkende og interessert, aktiv og artig hund. At hunden er frisk og sunn er viktig. De vil ha minimalt med pelsstell. Og heller napping de kan kjøpe seg ut av fire ganger i året enn jevnlig klipping og børsting, for å si det slik. Men det er et par praktiske sider også - de vil helst slippe snøballer i pelsen og enorme mengder gjørme og sand på gulvet etter hver tur. De vil ha en mellomstor hund, ca 40-55 cm +/-. Ikke for kraftig og tung i kroppen. Utstilling er ikke viktig, så pelsen trenger ikke alltid holdes i utstillingskondisjon dersom det kan gjøre pelsstellet lettere for dem. Som sagt kommer de ikke til å kjøpe ny hund i morgen akkurat. Kanskje neste år, kanskje venter de enda lengre, kanskje først etter at Tinka ikke lever mer. Men de vil gjerne ha litt innspill på hvilke raser som kan passe dem, slik at de etter hvert kan begynne å bestemme seg for hvilken rase de skal kjøpe. Jeg har foreslått et par raser allerede, men vil gjerne ha tips fra dere også. Skriv selv eller legg gjerne ved gode lenker hvor det står om rasen, så kan jeg videreformidle. Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free