-
Innholdsteller
7,772 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
10
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Ingvild
-
Landbruksministeren sier ja til IKEA-utbygging i Vestby: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/landbruksministeren-stotter-ikea-1.11378049 Landbruksministeren sin det, tenker jeg. Legg på boligutbyggingen hun har sagt ja til i Trondheim, kan man jo lure på om hun overhodet ønsker at det skal være matproduksjon i dette landet. Å bygge ned den beste matjorda er ikke bærekraftig. En ting er hva andre statsråder i samme regjering måtte mene om denne saken - jeg vil ikke være forundret om kommunalministeren sier ja til IKEA-utbygging for eksempel. Men når landbruksministeren går ut før Sanner og sier ja til IKEA får man jo ikke akkurat inntrykk av at hun ønsker å forsvare næringa hun har ansvar for å forvalte... Som ei jeg kjenner skrev på Facebook: "Hu e jo matminister å da, å dæm har vel ein kafé på Ikea..."
-
Jeg sendte julekort med bilde av Tinka og meg for to år siden. Til den nærmeste familien og noen venner. Jeg får ingen julekort selv, men mamma og pappa får mange. Det er alle mulige varianter - fra korte julehilsener på julepostkort til romaner med stort opplag hvor hele familiens aktiviteter er beskrevet i det vide og brede. Jeg syns begge deler - og alt i mellom - er koselig, jeg. Elsker å lese julekortene når jeg kommer hjem på ferie! Fra en del er det gjerne den eneste kontakten vi har med dem i løpet av et år, og da er det jo hyggelig å få en liten oppdatering selv om julekortene gjerne gir en litt glorifisert framstilling av hverdagen. Foreldrene mine var flittige på julekortfronten så lenge søsteren min og jeg var yngre. Nå sitter de på lille julaften og skriver romjulshilsen til de som de har fått kort fra selv. Så det er helt innafor spør du meg! Selv om det kanskje kunne vært hyggelig å faktisk sende ut kort med bilde, særlig siden det er den første jula hennes. Det finnes jo mange rimelige og enkle måter å få til det på, man trenger ikke dra til fotograf og få med hundre kopier hjem for massevis av penger, liksom.
-
Jeg bar Geo hjem fra veterinæren da han ble røntget jeg. 15 kg potetsekkhund under arma i to kilometer går det også, om man må.
-
Det er ikke noe problem å ha hund og ikke ha bil. Problemet oppstår når man vil være mer aktiv med hunden. Det hadde vært veldig mye lettere å være mer aktiv på treninger, stevner og kurs dersom jeg hadde hatt bil. Det går greit, men det krever planlegging. Jeg vil gjerne ha to alternative måter å komme meg til et kurs eller stevne før jeg melder meg på, i tilfelle den ene ikke fungerer likevel. Det er litt tungvint i blant og jeg kjenner at jeg gleder meg til den dagen jeg har råd til å ha bil. Det vil definitivt bli lettere å holde på mer aktivt med bruks og lydighet da. Det hjelper å være litt frampå, da. Jeg er blitt flinkere til å spørre om skyss og å f.eks. spørre de andre kursdeltagerne om de har et ledig bur i bilen som jeg kan låne i pausene. Det ordner seg jo som oftest, men jeg føler meg litt mindreverdig og teit i blant, og det er kjipt å være avhengig av andre på den måten.
-
Det begynner å bli vinterstemning ute nå. Den første snøen lar vente på seg, men det gjør ingenting når det er så vakkert ute som det er nå om dagen! Geo 21 måneder. (Tiden går fort! Enn at han snart er to år allerede.) Pen gutt.
-
Koster ikke så mye og er kjekt å ha! Jeg bruker det til skrubb av vask og komfyrtopp. Kan evt prøve med bakepulver og vann og la det stå litt, men du får neppe bort alt med den måten. Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Jeg hadde brukt stålull på det der, jeg.
-
Den første foreleseren jeg hadde her på UMB sa til meg at det bare er sunt å stryke i minst ett fag i løpet av årene her på universitetet - det viser bare at vi har hatt ei fin studietid. Det pleier jeg å trøste meg med! (Nå har jeg aldri strøket i fag og har til gode å få dårligere karakterer enn C, men den dagen det skjer går det helt fint.)
-
Det har noe med hele klassemiljøet å gjøre, er ikke så lett å styre tror jeg. Barne- og ungdomsskolen min hadde egentlig ganske dårlig miljø, mye selvhevdelse og "gjenging" blant jentene i klassen/på trinnet. Om å gjøre å være penest og mest populær. Ingen av jentene i klassen var komfortable med å dusje etter gymtimene. På videregående havnet jeg i en klasse hvor vi var over tjue jenter (= trangt i garderoben!). Miljøet der var helt annerledes - alle gikk ikke like godt overens selvfølgelig, men det var ikke grupperinger og slikt på samme måte, og vi var nok mye tryggere på hverandre. Allerede fra første gymtime vrengte alle av seg klærne uten å være blyge så dusjinga kunne gå så raskt og smidig som mulig. I løpet av de tre årene vi gikk i klasse sammen tror jeg vi var veldig mange som fikk et mer avslappet forhold til nakenhet rundt andre mennesker. Det er jo selvfølgelig veldig bra for oss, men hvordan skulle noen kunne gått inn og styrt så det samme hadde skjedd på barne- og ungdomsskolen?
-
Flesteparten av oss kom jo fra Dyrenett, så det er kanskje ikke så rart. Og du har helt rett forresten. Jeg var fjorten år og verdensmester, så greit var det liksom. Herlighet så mye teite emner vi hadde her inne i den perioden. Sent from my iPhone using Tapatalk
-
http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/06/Reiseregning-dommere-2013.pdf
-
Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er et gjennomtenkt valg man står for). Jeg vil nesten heller si det er motsatt - ved å ikke døpe får barnet faktisk velge selv hvilken religion han eller hun skal høre eller ikke høre til.
-
Jeg er ikke døpt, hadde navnefest i stedet. (Den første i Stjørdal kommune faktisk, kom på forsiden av lokalavisa og greier. ) Onkelen min er min "fadder"/vitne. Jeg leser på Human-Etisk Forbund sine sider at dette ikke er en fast ordning lenger: "Kan man ha faddere? Nei, det er ingen fadderfunksjon. Faddere brukes i dåp og er en kristen forpliktelse. I Humanistisk navnefest hadde man tidligere en ordning med "vitner". Dette var en slags forsøksordning uten noe klart formål og er avsluttet. Hvis foreldre ønsker noe liknende, kan man ordne dette privat ved å spørre om noen kan være en nær kontakt av barnet i oppveksten. Human-Etisk Forbund har ingen organisering av dette." Så det er jo en mulighet. Hvis man ikke er religiøs selv vil man kanskje ikke ha faddere fordi de skal lære barna kristendommen. Så da kan man jo likeså godt spørre noe nære venner/slekt om de vil ta ekstra del i barnets oppvekst. Storesøsteren min ble døpt, men har ikke noe forhold til fadderne sine i det hele tatt. Derimot har hun nære og fine relasjoner til andre voksne i mamma og pappas omgangskrets (og det har jeg også, selv om jeg ikke er døpt og dermed ikke har faddere). Det vil jo et barn få uansett om det har faddere eller ikke, tenker jeg. Og dersom man vil gi barnet noen ekstra støttekontakter går det jo som sagt an å spørre venner eller familie om de ønsker å være det.
-
Men hva slags rolle spiller nå det egentlig? Er hunden smittet så er den smittet, litt seint å gjøre noe med nå liksom... Og at det er smittefare på et sånt arrangement vet man da før man drar dit.
-
Bra. Fant oppskriften langt nede på siden, og den ga jo mening, den.
-
Men når hun strikker rett på vranga ser vel de 15 første omgangene annerledes ut? De er jo vrange på vranga. Så da skal det sannsynligvis være en vrangbord helt nederst, også ble den strikket på det som til slutt ender opp med å være vranga? Kanskje? Nå gjetter jeg bare, som sagt hadde det vært mye lettere å si hvis jeg hadde hatt oppskriften foran meg.
-
Vanskelig å si når man ikke ser oppskriften/ikke ser hvordan vottene skal bli til slutt. Men hvis det skal være mange omganger med rett på vranga (eeehh, jeg er så god på å forklare) etter de 15 første omgangene vil det jo gå mye kjappere å vrenge arbeidet og strikke rett enn å strikke vrangt. Jeg strikker i alle fall rette masker raskere enn vrange.
-
Fy fader for noen drog. Jeg håper @Huldra stikker innom og legger inn bilde av drektig Tulla med kondomdrakt.
-
Helt enig med Mari. Selvfølgelig er det ikke et ideelt hundeliv å være på kennel, men det er helt klart akseptabelt for en begrenset periode - som et kennelopphold tross alt er. Hunder flest er tilpasningsdyktige nok til å være der en uke eller to uten å ha det fælt eller få varige mén. At man selv syns det er vanskelig å reise fra hunden blir noe annet enn hvorvidt hunden har det fint eller ikke.
-
Det er jo gjerne en grunn til at de takker nei. I retrieverklubben er det i alle fall slik at man ønsker å begrense antall cert som deles ut hvert år så det henger litt høyere (og dette selv om klubben forvalter en av de aller mest tallrike rasene i utstillingssammenheng - flat). Hvordan praksisen er i andre klubber kan nok variere litt. Det er vanlig å takke nei til det som kolliderer med egne arrangement (og det kan også inkludere utstillinger i lokallagene selv om de befinner seg i en helt annen landsdel), man kan takke nei til enkelte dommere, eller det kan være fordi man ønsker å begrense hvor "utstillingsrasete" rasen blir (dårlig formulering, men ja). Var jeg deg ville jeg tatt kontakt med styret i raseklubben for å høre hvorfor de takker nei til mange utstillinger, og om denne praksisen evt er noe de kunne endre på.
-
Veldig bra. Så får man bare håpe at dette faktisk blir tatt hensyn til, at det ikke bare er noe de skryter på seg.
-
Jeg hadde et annet emne om det her for en tid tilbake, men kort fortalt: Da jeg ga ham mer ble det rett og slett så mye mengde (altså volum) mat at det ikke ble fordøyd godt nok og han var løs i magen hele tiden. Det har blitt noe bedre etter at jeg reduserte mengden fôr (vi snakker ca. halvering av mengde), men han er fremdeles løs temmelig ofte. Kan selvfølgelig øke litt igjen - må jo nesten det hvis han blir enda tynnere. Men på neste sekk kommer jeg til å kjøpe et energifôr av et annet merke. Håper da han får nok kalorier pr gram til at han kan få en mengde mat som er fordøybar i tillegg til at den gir nok energi - samt at jeg prøver et annet merke siden Orijen ikke akkurat ser ut til å være midt i blinken.
-
Han har blitt tynnere, kjenner det godt over ribbeina (= fett). Tror ikke han har mistet noe særlig med muskler nei.