Ingvild

Anette la ut kart litt lenger over her. T-banestasjonene er merket av, så da kan du jo se hvor det går an å gå. For meg ser det ut til at det er greiest å gå av på Risløkka. Det er jo en del byggevirksomhet og store veier i det området der som gjør det vanskelig å være fotgjenger i området der. Jeg kommer forresten ikke. Dagen blir alt for oppstykket hvis jeg skal være der til tolv, og jeg er nødt til å prioritere lesing...

Da jeg var yngre planla jeg å ha en kennel med navnet Tellus. Også skulle alle valpene få geografiske navn. Så i A-kullet ville de hete Asia, Alvdal og Andorra, B-kullet ville inneholde både Brasil og Bologna også videre. En skrekkelig god plan! Bortsett fra at Tellus er opptatt. Og at jeg neppe noen gang blir oppdretter.

Vinmonopolets utvalg av tysk øl: http://www.vinmonopolet.no/vareutvalg/sok?query=*&filterIds=25;9&filterValues=Øl;Tyskland

Hva er det han vil ha da?

Har du sett hva som finnes av tysk øl på ditt nærmeste vinmonopol? Vil tro det er atskillig mer lettvint å kjøpe der enn å bestille over nettet (hvis det i det hele tatt er lov?).

Det syns jeg dere skal gjøre! Når dere har to adventsstaker bør dere ha en ordentlig adventskalender også, det skulle bare mangle...

Jo, egentlig. Bare ikke akkurat nå... Jeg er skikkelig blakk.

OMG! Det vil jeg ha. Perfekt i eksamenstiden! Har jeg råd til det da?

Såpass ja... Jeg er vokst opp med ulike varianter av pakkekalender. Da vi var små fikk vi flere år puslespillkalender - hver dag fikk vi noen puslespillbrikker som vi måtte legge hver dag så vi på julaften ble ferdige med hele puslespillet. Mamma har fortalt at det var et par år litt smådesperate tilstander sent om kvelden den 30. november når hun og pappa hadde glemt å legge ut puslespillet som gjerne var på en 500-1000 brikker (de måtte jo gjøre det for at det skulle være litt logikk i hvilke brikker vi fikk hvilken dag). Så hun og pappa har sittet til langt på natt og puslet puslespill et par ganger. Senere fikk vi pakkekalender, hvor søsteren min og jeg fikk gave annenhver dag. Da var det ofte ting vi trengte - sokker, skolesaker og slikt, eller klistremerker, kjærlighet på pinne også videre. Ikke kostbare saker, men veldig stas å våkne opp til annenhver dag. Det siste året før jeg flyttet ut, delte mamma, pappa og jeg på pakkekalenderen. Vi åpnet gaver hver tredje dag - mamma kjøpte alle gavene til meg, jeg alle gavene til pappa og han alle gavene til mamma. Det var veldig koselig! De siste tre årene + i år har mamma sendt meg Flax-kalender. I år har hun kjøpt hele elleve stykk som hun har sendt til familiemedlemmer. Jeg har til gode å vinne noen store summer på den kalenderen, men det er jo lov å håpe at det kan skje i år!

Jepp, han er helt klart av den typen. Er det godbiter i omløp er han på jobb, da slapper han ikke av. Og han driter helt i henne når han er i treningsmodus, men overfører ikke det til nå-skal-vi-bare-slappe-av-modus. Så å avbryte med "nei" når han bryr seg om pus og rose helt, helt rolig når han er flink fungerer bedre.

Bilde nummer en på bildesøk er av tre personer som spiller trekkspill mens bilde nummer to var av moteguruen sjøl På vanlig tekstsøk kommer det ikke opp noe særlig spennende egentlig, uansett om jeg bruker mellomnavnet eller ikke (sært navn uansett, så). Litt sånn Gule Sider, et par hundeting, Flickr-kontoen min, karsken.no også videre. Før pleide det å komme opp resultatet av en mattekonkurranse i Adressa som jeg vant for over ti år siden. Litt trist at ikke det kommer opp lenger, det var liksom mitt akademiske høydepunkt.

For et teit tidspunkt! (Jeg liker best å trene enten tidlig eller litt utpå ettermiddagen, så jeg kan få mer utav dagen. ) Neida... Hvor på Økern? Kanskje jeg skal slenge meg på det. Selv om jeg selvfølgelig heller burde lese. Men.

Må bare presisere en gang til at han selvfølgelig ikke får lov til å kødde med pus når vi er inne. Det skjedde noen ganger da han var valp (litt enklere å kontrollere voksen hund med kommando enn valp...), og det har vært et par glipper i senere tid hvor jeg har vært helt sikker på at pus var ute, også viste det seg at hun var på stua og jeg oppdaget det akkurat litt for seint. Når vi er inne hos mamma og pappa er han enten på samme rom som meg med dørene lukket, under "legg deg" eller annen kommando, eller han står bundet fast ved kjøkkenet (og da får han beskjed om å kutte ut hvis han begynner å henge seg opp i og luske på pus. Ofte får han beskjed om å legge seg når han er bundet fast også, også har jeg båndet som en ekstra sikkerhet dersom jeg er opptatt med andre ting). Går jeg rundt i huset og holder på med diverse står han enten bundet fast ved kjøkkenet, eller går rundt meg med et kort bånd festet i halsbåndet. Så innendørs har jeg 99,9 prosent kontroll hele tiden. Til nå har han fått titte på henne, snuse ut i lufta osv dersom hun er i nærheten, men kanskje jeg skal bli enda strengere på at han ikke trenger å bry seg om henne i det hele tatt? At hun bare er luft, liksom? Både hunden og katten har hver sine friområder i huset hvor den andre ikke ferdes. Jeg hadde håpet at dette skulle bli litt bedre jo eldre de blir. Men det at Geo blir roligere, mer tålmodig og mer kontrollerbar med alderen veier kanskje ikke opp for at katten blir særere jo eldre hun blir? (Jeg vet egentlig ikke om akkurat hun blir særere, jeg har bare et inntrykk av at katter generelt er sære og at gamle katter er særest. ) Jeg er også litt spent på om hun vil reagere annerledes på ham nå enn når vi har kommet hjem på ferie tidligere. Da har jo Tinka også vært der. Når vi kommer hjem nå er det 2,5 mnd siden Tinka døde, så katten har bodd helt alene en periode. Det kan kanskje også spille inn på en eller annen måte. Men ikke nødvendigvis positivt?

Men hva når katta ikke engang vil være i samme rom, helst ikke i samme hus som hunden en gang? Det er ikke vill baluba inne hos oss, altså. Når jeg ikke har mulighet til å følge med på ham eller lukke dører binder jeg ham fast så jeg er sikker på at han ikke får terget pus innendørs. Men hun unngår for alt i verden å være i nærheten av ham. Problemet er i og for seg ikke å kontrollere ham når de er i samme rom, men å få henne til å stole på at han ikke kommer til å gjøre henne noe. Hun reagerer og skvetter unna og opp i høyden eller ut av rommet bare han skifter liggestilling, liksom. Det er ikke noe valg. Hunden er min og katten er foreldrene mine sin. De bor til vanlig ikke sammen, men må bare finne seg i å dele hus noen uker hvert år mens jeg er hjemme på ferie. Jeg kommer ikke til å kvitte meg med hunden min og foreldrene mine vil ikke kvitte seg med katten sin bare fordi jeg skal besøke dem til jul og påske. Spørsmålet er om jeg kan få dem til å tolerere hverandre i såpass stor grad at de kan bo i samme hus i 4-5 måneder uten at det blir alt for slitsomt for mine foreldre.

Blir gjerne med på lydighetstrening. Trenger å trene med forstyrrelser!

Mamma og pappa har en katt som er drøyt 2,5 år gammel. Hun og Geo (snart to år) går skikkelig dårlig overens, og det har de gjort hele veien. I fjor sommer bodde vi hjemme fra Geo var tre til fem måneder, og etter det har vi vært hjemme på juleferie, påskeferie og sommerbesøk - 1-2 uker hver gang. Den første gangen katten og Tinka møtte hverandre endte med at Tinka jagde katten opp i et tre. Innendørs var hun svært nysgjerrig og ville gjerne bort og hilse på pus. Katten på sin side var derimot livredd for Tinka. Etter et par-tre-fire dager roet det seg litt og i løpet av juleferien jeg var hjemme endte de opp med å tolerere å ligge og slappe av i samme rom uten at det var noe styr. Et halvt år senere kom vi hjem på sommerferie, og da hadde jeg altså med meg valpen Geo i tillegg. Han var jo nysgjerrig som valper flest og ville gjerne hilse på og leke med pus. Pus var ikke særlig interessert i det, og fikk slått etter snuten hans flere ganger. Han jagde henne et par-tre ganger ute i løpet av den sommeren, og inne unngikk hun konsekvent å være i samme rom som ham. Tinka utviklet hun derimot et nært forhold til i løpet av sommeren. Tinka ble værende hjemme hos mamma og pappa da jeg dro sørover etter ferien, og i løpet av høsten ble Tinka og pus bestevenner. For eksempel - når pus kom hjem fra tre dager på rømmen strente hun rett forbi foreldrene mine for å hilse på Tinka først. Så kom vi hjem på juleferie igjen, Geo og jeg. De første dagene var gjentakelse av sommeren. Så klarte Geo å rive av en klo, så han måtte gå med skjerm for at han ikke skulle slikke på poten. Dette passiviserte ham veldig og det tror jeg pus skjønte, for hun ble mye mer frampå. Holdt seg i samme rom som ham, gikk bort for å snuse på ham også videre. De gangene hun gjorde det forholdt Geo seg helt rolig, og stod bare og logret. Så fikk han ta av skjermen, og forholdet gikk tilbake til det samme gamle igjen. Både i påskeferien og da jeg var hjemme et par uker i sommer, var pus stadig like skeptisk til Geo. Hun holder seg stort sett bare på badet og soverommet til mamma og pappa (disse stedene får ikke Geo oppholde seg), evt oppå bokhyllene i stua så hun kan komme opp i høyden og ha oversikt. Hun har begynt å hate meg fordi hun forbinder meg med Geo - er skeptisk til å hilse på meg ute (selv når Geo er inne) osv. Og dette er en katt som vanligvis er svært så sosial og nysgjerrig på mennesker. Hun går rett og slett på vakt hele tiden når Geo og jeg er hjemme, både inne og ute. Når vi drar sørover igjen, tar de et par-tre dager før hun føler seg trygg på at omgivelsene er Geo-frie igjen. Så, hva er det Geo gjør som pus ikke liker? Ute har han jagd henne noen ganger i løpet av feriene vi har vært hjemme. Det kan jeg gjøre noe med hvis jeg bare blir flinkere til å ha ham i bånd på tunet. Så ute behandler han henne akkurat som nabokattene her - han er svært nysgjerrig og vil gjerne jage for jagingens del. Inne er han derimot annerledes. Det er ikke snakk om å jage henne, men han er veldig nysgjerrig og vil gjerne leke, undersøke, kødde litt. Mens Tinka var en mye roligere hund og kunne stå helt stille og bare snuse litt ut i lufta, vil Geo helst hoppe litt rundt, fekte med labber, bjeffe, hoppe ned i lekestilling, dulte litt også videre. Jeg skjønner jo at det var lettere for pus å bli vant til Tinkas atferd enn Geo sin. Så lenge jeg bare er hjemme 3-6 uker i året fordelt på flere perioder går det greit slik ting er nå. Det er kontrollerbart, og selv om det er kjipt for pus å være på vakt i eget hjem er det jo bare for en begrenset periode og det går over igjen. Men så er det det at jeg vurderer å dra på utveksling. Og hvis jeg skal gjøre det, kommer Geo til å være hos foreldrene mine i 4-5 måneder sammenhengende (våren 2015). Da må ting fungere bedre mellom Geo og pus enn det gjør nå. Jeg har planer om å i løpet av juleferien overbevise foreldrene mine om at de har lyst til å passe Geo noen måneder. Det funker dårlig hvis pus ligger på en bokhylle og freser mot Geo mens vi har den samtalen. Så jeg håper at ting kan løsne litt mellom de to i løpet av juleferien. Men da bør jeg ha en liten taktikk til hvordan jeg skal få til det. Pus har jo klart å knytte seg til Tinka tidligere, så det burde ikke være umulig å få henne til å knytte seg til enda en hund - men det er kanskje vanskeligere når de har den historien de har. Jeg skal være hjemme i ca. tre uker nå i juleferien. En plan er i alle fall å ha Geo i bånd ute så lenge vi er i nærheten av gården, og så lenge jeg ikke er sikker på at pus er innendørs. Så slipper vi at han får jaget henne flere ganger. Men hva skal jeg gjøre innendørs? Hva kan få en hund og en katt som ikke går overens til å i det minste akseptere å være i samme rom uten at den ene har det ubehagelig? Tvinge dem? Altså lukke dørene til stua (hvor det er bokhyller pus kan søke tilflukt på) og sitte der selv med Geo i bånd (for kontrollens skyld) og håpe at om jeg gjør det lenge nok og mange nok ganger tør pus litt opp? Ta på Geo skjerm og la ham gå med den hele ferien? Er det håp? Har dere noen gode, magiske tips? Jeg kan så fryktelig lite om katters atferd, og vet ærlig talt ikke hva slags tilnærming man bør ha for at de skal føle seg trygge og endre atferd.

Utenlandske dommere (utenom de som snakker svensk og dansk) snakker engelsk på utstilling, ja. Men ringsekretæren vil i 99 prosent av tilfellene være norsk, så er det noe du ikke forstår er det bare å spørre vedkommende. Dommeren kommuniserer ikke så mye direkte til utstilleren, det vil stort sett bare være for å si ting som "a round please" (løp en runde i ringen), "up and down" (løp fram og tilbake) også videre. Har du utenlandsk dommer, vil kritikken stort sett alltid være på engelsk. Da får du få hjelp av noen ringside til å oversette kritikken, eller legge den ut på sonen i etterkant så kan vi hjelpe deg.

Bruker en type spennbånd for bil - sånn, bare ikke så lang som 2,5 meter: http://biltema.no/no/Bil---MC/Laste-og-Trekke/Feste-og-lastspenner/Spennband-34270/ Har tredd kjettingen inn på båndet og deretter tredd på og festet spenna så den blir liggende helt inntil kjettingen og danner en liten løkke rundt kjettingen. Den andre enden knyter jeg i festet på sela (men man kan sikkert feste på en krok). Hvis det ble forståelig. En grei løsning syns jeg i alle fall, det er solid og båndet er ikke nevneverdig slitt ennå (og når det evt skulle bli det koster det tjue kroner å bytte det ut, så det er ikke noen krise). Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt noe med strikk for å motvirke ubehagelige rykk (er ikke noe stort problem ettersom han stort sett bare trekker på grus og snø), så hvis noen har noen gode løsninger på det vil jeg gjerne se! Sånn: Herlighet ass, skulle blitt kunstner jeg.

Jeg begynte med ca. 2 kg da Geo var 12 mnd og veide 15 kg (det var riktignok på snø, så friksjonen blir jo litt mindre enn f.eks. i skogen), så 1,3 kg på Lykke går nok helt fint. Nå går han med ca 3,4 kg (det er det jeg har, har ikke giddet å kjøpe mer ) og det ser ikke ut til å være for tungt akkurat. Må nok få tak i litt mer på sikt. Ikke at jeg er noen ekspert, men min erfaring er i alle fall at den vekta går greit.

Ok. Vet mamma har diverse oppskrifter fra Sandnesgarn, så da sjekker jeg hennes oppskriftsamling før jeg evt kjøper selv. Jeg gikk forresten inn på Sandnesgarn sine hjemmesider for å se om jeg fant ut hvilket oppskriftshefte den er i. Og under "utgåtte hefter" (=gratis) lå det et par skatter, altså: Dinosaurgenser til barn: http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=4fefdb79-0bb7-464f-8007-efb7267d3b1c (har lyst på selv!) Lekre supportergensere fra åttitallet: http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=7e5d635f-7ed9-44cd-ae90-62de7088a254 Og en rekke flotte kofter: http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=dadeac8c-a9fc-4fd8-8c2c-9ba0a76e09f4 http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=aa4ce0cc-535c-4a47-a547-19d486752c6b http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=3c90be56-e195-41f1-93d4-74edb83270bb http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=51f6931c-26cf-4e6a-b8ac-d7b4f09438ae http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=df30f1b9-59fb-4ff6-b760-aea69f59de20 Stompa-sett til barn: http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=5e82a947-e5e4-416d-9f3b-0c4e737ac5b0 Skulle virkelig ønske jeg hadde større strikketålmodighet...!

Hmm... Jeg er ikke så god på mønster, da. Men det går det jo an å bli. Ligger oppskriften på nett noe sted?

Den var kjempefin!!! Skulle ønske jeg hadde tålmodighet til å begynne på slike prosjekter.

En flaske gløgg, en smak av julemarsipan + 3-4 pepperkakeformer, samt oppskrifter på gløgg og pepperkaker skrevet på fine, håndlagede, koslige kort, kanskje? Da får du jo redusert fraktkostnadene noe i alle fall. Både rødvin, nøtter, rosiner, smør, mel og alle de andre ingrediensene man trenger til pepperkaker er det jo mulig å få kjøpt borte i statene.

Mormor og morfar skal få kalender av søsteren min, svogeren min og meg. Den inneholder bilder vi har tatt som passer til årstiden, og blir nok hyggelig for dem å ha gjennom det kommende året. Søsteren min får en genser i en pen blåfarge som kler henne helt perfekt, samt ei bok som jeg tror hun kan like og som jeg får krysse fingrene for at hun ikke har lest før (i så fall får hun bytte den!). Svogeren min får disse to t-skjortene fra Threadless: Bestevenninna mi får denne og gavekort på to kinobilletter (så vi kan ha en hyggelig kveld sammen ettersom vi møtes alt for sjelden): Så da gjenstår det bare tre stykk på julegavelista mi - den ene onkelen min, mamma og pappa. Kjøper for ca. 200 til onkel og 3-400 hver til mamma og pappa. Jeg har lurt litt på å gi foreldrene mine denne, for den skal visst være veldig bra: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=8931996&rom=MP Og da kunne det jo passe fint med en god flaske vin eller to ved siden av? Men til onkelen min da... Hm. Han har mange interesser, men er fryktelig kresen på utstyr også videre, og har jo stort sett det han trenger uansett. Jeg må pønske litt på det kjenner jeg.

At jordlova ikke ble vedtatt før i 1995 viser vel at man ikke alltid har vært like bevisst på hvor viktig jordvern er. Det ser man jo bare på utbyggingsmåten etter andre verdenskrig, hvor det i jordbruksområder i og omkring byene ble bygget drabantbyer og plasskrevende næring. De siste årene har det derimot vært en stor bevisstgjøring på jordvernets rolle. Bærekraftighet er et av de aller, aller viktigste prinsippene i norsk planlegging i dag (se f.eks. PBL §1-1 første ledd), og det innebærer mange elementer - men også at man bevarer matjorda i stedet for å bygge den ned (Jordlova av 1995, PBL §3-1 bokstav b, samt bestemmelser til hensynssoner og LNFR-områder i kommuneplan og reguleringsplan). Så - ja, det har blitt bygget ned mye matjord i løpet av de siste tjue år (og også tidligere). Det er på tide å snu denne utviklingen, og det har vist seg i planleggingen de siste årene. Det har ikke noe å gjøre med "hate on FrP" eller at man ikke kan se på historikken, men at man må løfte blikket og se framover så man ikke ødelegger for seg selv og kommende generasjoner. For meg er det skremmende at det er landbruks- og matministeren som går ut og sier ja til nedbygging av matjorda. Jeg syns forøvrig det er interessant at regjeringen har gått inn for å "Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn." - Er dette forenlig med å åpne for ytterligere nedbygging av matjord? Man kan si mye rart om å studere by- og regionplanlegging ute på et jorde (slik jeg gjør), men vi lærer i det minste verdien av å ta vare på de dyrkbare områdene rundt oss. Det kan virke som om det er lurt at fagfolk har det prinsippet i ryggmargen i årene framover. Delijordet brukes til kornproduksjon som blir til mat. For å gi et lite innblikk i hva slags områder det er snakk om - gå inn på http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp og søk etter Deli (Vestby). Skru av og på de ulike kartlagene for f.eks. bonitet, jordsmonn, jordkvalitet også videre, så ser du hvor gode forutsetninger dette området har for matproduksjon sammenlignet med veldig mange andre områder. http://www.vestbyavis.no/nyheter/article7004050.ece "– Delijordet er derved 78 prosent mer effektivt enn landsgjennomsnittet, og er mer enn god matjord. Delijordet representerer selve indrefileten i norsk kornproduksjon." En god kommentar: "Bruk Delijordet i Vestby til matproduksjon" av (tidligere) statssekretær Erlend Grimstad. http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/lmd/taler-og-artikler/2013/bruk-delijordet-i-vestby-til-matproduksj.html?id=733567# "Et jorde som er av landets ypperste matjord. Et jorde som årvisst gir gode avlinger av matkorn. Et jorde som gir korn nok til å forsyne en fjerdedel av Vestbys befolkning med det daglige brød." "Hele ideen om jordflytting vitner om manglende forståelse for sammenhenger og prosesser i naturen. Matjord er ikke noe dødt materiale som kan flyttes rundt som stein eller betong etter forgodtbefinnende. Den gode matjorda er dannet gjennom århundrelange prosesser, - nettopp på de stedene/arealene der forholdene gir muligheter for det. Det er et finstemt samspill mellom mange faktorer; berggrunn, jordsmonn, lokalklima, dyreliv, mikro-organismer, temperatur, nedbør. En god kornåker er et lite, levende økosystem i seg selv. Det er ikke noe du bare endevender, lesser opp på en trailer og kjører over til nabobygda." "Nei, vi har ikke det. Norge har lite matjord i forhold til andre land. Vi har 2,2 mål pr innbygger mot 2,7 pr verdensborger. Kun tre prosent av Norges areal er dyrket. Kun én prosent egner seg for å dyrke matkorn. Delijordet er av det beste av denne lille én- prosenten." Arealet som evt vil bli brukt til IKEA er på 70 dekar (redusert fra 135 daa). Selvfølgelig er det ikke de 70 dekarene som er avhengig for hele Norges matproduksjon, men signaleffekten har desto mer å si. For ikke å snakke om de 1000 dekarene Listhaug mener det er greit å bygge ned i Trondheim. Rent økonomisk sett er det mer lønnsomt (dog for hvem?) med et IKEA-varehus enn et jorde. Men selv i samfunnsøkonomien tar man høyde for mindre lønnsomme investeringer som like fullt kommer samfunnet til gode. I et samfunn nytter det ikke å tenke kun økonomi dersom man skal ivareta fellesgoder. Det er mange prinsipper som er viktige i norsk planlegging og forvaltning som ikke ville blitt fulgt dersom man kun skulle sett på tallene. Like fullt står de sterkt og blir fulgt nettopp fordi de tilfører samfunnet andre goder som gjør det til et bedre sted å leve for både oss og framtidige generasjoner. Vern av natur- og kulturlandskap er et av disse prinsippene, og dette vernet båndlegger en del av Norges areal - men slettes ikke alt. Slik vil det heller aldri bli. Arealbrukskonflikter er det mange av i Norge, men ser man litt større på det innser man at vi har nok av areal til å ivareta de fleste prinsippene vi ønsker å ivareta, samtidig som vi sikrer økonomisk vekst og de behovene vi trenger.