Čeahppi

Er enig i at nr 2 ikke ser plus size ut, men nr en (på det første bildet) og nr tre gjør. BMI som måleenhet har sine begrensninger. Det er forskjell på muskelmasse og adipøst vev. Det er ikke "normalt" (naturlig) å ha så lite muskelmasse som nr 3 med en BMI på 23,6

Viktigere enn vekten er vel om kostholdet er tilstrekkelig næringsrikt. En kan lett være overvektig og allikevel underernært. Edit: BMI på 18,5 er forøvrig ikke undervektig. Det er den nedre grensen for normalvekt. 25 er den øvre. Flertallet veier over, så den oppfattede normalvekten ligger langt over den ideelle normalvekten. ..og Trine Hattestad er ikke verdens beste eksempel på en kjernesunn atlet. Det er ikke optimalt for kroppen å trenes så hardt til èn så spesialisert øvelse. Hun er bl.a. veldig skjeivt bygget. At "strongmen" og andre styrkeutøvere får store fettreserver er en bivirkning av at de overspiser for å bygge muskler. Spesielt sunt er det ikke.

Skulle gjerne, men må pusse opp i det tidsrommet der

Jeg skrev ikke at de modellene var overvektige. Jeg skrev at de er i øvre del av normalvektig. "Lubne" kan tydeligvis tolkes forskjellig, men jeg mente altså ikke "bælfeite". Atletiske er de ihvertfall ikke. Det er lett å se, og burde ikke være mulig å krangle på. Angående å måtte ha fett for å lage barn: jeg har født barn. Hadde BMI på 18,5 da jeg ble gravid. La på meg masse, fort, fordi hormonene gjorde jobben sin. Fullammet i fem mnd, delammet ut resten av første leveår, og kiloene rant sakte av sammen med hormonene, uten at jeg gjorde noe til eller fra for at det skulle skje. Det er overhodet ikke nødvendig for kvinner å ha store fettreserver i forkant av, eller etter, svangerskap. Faktisk er det vist at store fettreserver gir hormonforstyrrelser som gjør det vanskelig å unnfange. Så lenge en trener "normalt" (her strides både lek og lærd) og spiser sunt og nok, så ordner kroppen opp det meste selv. Problemet er at altfor mamge spiser altfor mye og trener altfor lite. Fra et helseperspektiv så holder det ikke med tre timer i uka på senteret om en sjelden blir svett og andpusten i hverdagen. Tenk på hvor aktive liv vi mennesker levde før i tiden! Den moderne inaktiviteten og overfloden skaper en illusjon av at dagens "normalvekt" i vår del av verden er idealvekt. Den er ikke det. Å være fetere enn de plus-size-modellene der er ikke sunt. De modellene heter "plus size" fordi de er større enden av skalaen. Only in America... Red: når det er sagt, så er det da opp til hver enkelt av oss hvor sunne vi orker å være, innenfor rimelighetens grenser, mtp våre nære og kjære, og belastning på helsevesenet. Det blir noe ganske annet med hundene. Der er det vår plikt å sørge for at de får mosjon nok til å leve lykkelig høye på endorfiner, og ikke blir dorske av å drasse på tung overvekt.

Jeg fikk matforgiftning av veganske proteinbarer en gang. Trodde jeg skulle dø! Om det i utgangspunktet var gjennomvarmet over 70 grader, og lukter ok, så varm det veldig godt før du spiser det, så er du sikker på at ingenting fortsetter å formere seg i magen din, ihvertfall.

Det jeg prøvde å påpeke er at folk flesk ser de der "plus size" modellene som ideell normalvekt. De er jo ikke det. De er like lubne og like lite atletiske som utstillingslabradorene. I øvre sjikt av hva som kan anses som sunt. Man skal ikke mange kilogram over de der i relativ kroppsvekt før det bikker over i usunt og hemmende. Idealvekten min for god prestasjon ligger ganske langt under hva folk i overflodssamfunnet vårt tror er normalt og sunt. Helt ned mot grensen for normal BMI er der jeg har mest energi og presterer best.

Å mislykkes på 5 km innen 25 minutter burde ekskludere enhver mops eller bulldog fra avl. Selv en selskapshund må kunne følge eier på en lett joggetur. Noe annet er katastrofalt for folkehelsa.

Jeg reagerte også på lengden, og tenkte at en mil for en så liten selskapshund er mer enn nok. Det er vel ikke noe poeng i å tyne hunden? "Hverdagstur" er vel først og fremst stikkordet for selskapshunder. Min forrige "turhund" tok dog 2 mil i 12-15 km/h trav på strak arm, uten å vise tegn til å være sliten etterpå, så jeg synes egentlig det er rart at det kalles utholdenhetstest. "Minimumstest" eller "potetest" kan den tomila hete for hunder over 40 cm. En utfordrende kondisprøve er det ikke.

Nå er det sånn i Norge og USA at atletiske mennesker gjerne også anses som sykelig undervektige fordi vi har mellomrom mellom lårene og ribbena kan skimtes i riktig belysning. I India er jeg som absolutt normalvektig å regne, mens i Norge har vilt fremmede mennesker prestert å, i fullt alvor, lire av seg at jeg må begynne å spise mer til middag. Til opplysning så syklet jeg Styrkeprøven det året jeg fikk to sånne kommentarer fra småchubby folk med bollekinn og magen foran haka, og jeg løp både lenger, fortere og mye oftere enn de aller fleste. Hadde jeg lagt på meg noen kilo ville den ekstra vekten vært mer til hinder enn til hjelp. ...så folk i overflodssamfunn har generelt et forvridd syn på hva sunn vekt egentlig er, enten det er på hunder eller mennesker.

At f.eks. bassethound slik den er i dag fortsatt er lovlig må ganske enkelt være en glipp, tenker jeg. At Mattilsynet bare ikke har oppdaget at de eksisterer ennå, mener jeg. Når de først ser disse hundene, så blir nok avl på dem straffbart i tråd med dyrevelferdsloven, sant ja?

Enig her. Per i dag er det vel svært få intelligente mennesker utenfor raseentusiast-, oppdretter- og utstillingsmiljøene som har nevneverdig respekt for NKK og "bransjen". Trenger ikke peke lenger enn til bruksmiljøene, og påpeke det bisarre faktum at flere av bruksvariantene (av f.eks, golden, schäfer og BC) som gjør det skarpt i bruk knapt oppnår 3. premie på utstillinger, på tross av utmerket helse og bygning. Andre bruksraser er pga innavl så ødelagte at det er til å grine av. Ingen som skal ha en brukbar hund vil ta i dem med ildtang, men allikevel fortsetter drittsekker/idioter å avle videre på dem. Tilsynelatende med NKKs velsignelse, ettersom de premieres og registreres i regi av NKK. Som jeg har sagt tidligere: min neste hund blir en blanding, i ren protest!

Hvorfor er NKK underlagt FCI? Hva, helt konkret, hindrer NKK fra å ekskludere enkelte raser/raseklubber eller stille strengere krav for registrering av disse?

Hvor er dyrevernsprganisasjonene? Har snøftende mopser, kreftsyke bernere og hylende cavaliere gitt dem sånn avsmak for raseavl at de kun støtter uplanlagt blandingsavl og import av gatehunder som gangbare alternativer for de som ønsker seg en hund? Det skulle være mulig å fyre opp NOAH, SPCA og Dyrevernalliansen nok til at de presser Mattilsynet til å ta affære ovenfor syk raseavl. Lettere å få det gjennom den veien enn å tro at en allianse av raseklubber skal tørre å skvise f.eks, engelsk bulldog ut av "det gode selskap" i NKK. Er det noen som føler sterkt nok for disse stakkars dyrene til å klare å engasjere seg lenge nok, og med nok tyngde, så er det dyrevernsorganisasjonene. De har f.eks, klart å få gjennom forbud mot eksotiske dyr i sirkus i mange kommuner. Det tok sin tid!

Piija har vært urban igjen, og matmor leker moteblogger: Moteriktig, oversized veskehund i en like tidsriktig Kultbag fra Namasté The finnish lappdog is a very versitile accessory, and can be worn in a number of various ways. Here, the lappdog is balanced upright in an adorable bunny position, making full use of it's warming function, while also complimenting the model's slim upper body

Vakkert par *Krysser fingre*

Det er godt at de er så søte. Hvis ikke ville jeg slitt med å holde ut valpebitingen. Nå er det sånn at jeg nesten vegrer meg for å stoppe henne fra å gnage på møblene, fordi hun er så søt når hun gnager Her spiller hun iPad

Får håpe Čeahppi er finsk slapphund neste gang vi møtes. Da kanskje hun leser Tara og hilser litt høfligere.

Siden sist har Čeahppimusa testet NSBs togtilbud for firbente, og er så fornøyd med det at hun har bydd på gratis underholdning til de andre passasjerene. Her synger hun noen strofer fra "Tagging" av Bare Egil Band: "Det er mye tøffere å gå turer i skogen og lytte til fuglesangen enn det er å tagge." Hun har vært lapdog på bakgårds- og fortauskaféer: Hun har lekt politihund og spanet etter rev og løse fugler ved Oslo S: Fire uker skiller de siste bildene. Hun har virkelig funnet plassen sin på kjøkkenet. Ellers merket vi godt at 12-ukersmerket ble passert her om dagen; hun er nå skeptisk til alt nytt. Heldigvis elsker hun både mennesker og andre hunder, liker barn, liker og respekterer katter, og kan slappe av i støyende og travle omgivelser, så så langt ser det ut til at sosialiseringsperioden var vellykket. Valpebitingen har roet seg litt, men hun foretrekker fortsatt varme og ferske ører framfor tørkede griseører. Leken "ta nesen" fortoner seg også som noe mer morbid med denne lille søtnosen enn den var med menneskebarnet mitt. Det er sikkert psykisk slitsomt for vesla å måtte forholde seg til et vesen som framfor alt fortoner seg som en kjempestorstor, varm, saftig, deilig biff, uten å kunne ta en skikkelig jafs av den. I det minste burde vel matmor kunne avse de litt kalde og harde greiene som stikker ut fra den deilige kjøttklumpen?

Pelsbolle! <3

Dette.

En liten momentanblund før LP-trening. (Dette bildet er jeg striks på opphavsretten til! Ikke lov å dele videre uten å spørre om lov. ..men jeg velger å dele med dere nå, ærede soniser )

"Chaps" (Tsjæhppi/Hæppi/Piija) kom helskinnet i hus for noen dager siden, etter å ha blitt bilsyk på tur fra Brønnøysund til Trondheim. Hun savnet familien sin veldig høylydt helt til hun fikk et lite kaninskinn og en liten pipeleke. Etter det har hun vært opptatt. Det er liten tvil om at rovdyret er et rovdyr; Jo mer leken "hyler", jo mer morderisk setter hun tennene i den. (BC/JRT-blandingen min var helt motsatt. Han kvapp unna og slikket forsiktig og unnskyldende på leker som peip.) Håper alle de påtenkte valpene kommer helskinnet hjem til dere andre her også <3

Lolita Sari Silke Daisy Lilla Lilja Leija Mona Maja Chantelle Ella Josefine

Jeg har avlivet en hund jeg var veldig glad i av liknende årsaker. Det var ikke lett, men det var riktig. Hva som blir riktig for deg og din hund må du selv avgjøre. Hunden vil ikke lide av å ikke eksistere, og livskvaliteten din vil øke, er min mening. Samtidig så kan samvittigheten og skammen gnage når en i ettertid møter "holde-alt-og-alle-i-live-for-enhver-pris"-holdninger hos andre. ...som spiser kjøttmat og går i skinnsko uten å tenke seg nevneverdig om.

Chaps er flinkis på HMS-kurs. Dagens leksjon: røykvarsling