Čeahppi

Den ene gangen jeg ble syk var det hverken ris (amylasen som visstnok er bakteriemat i følge artikkelen), hvete eller grønnsaker involvert, men peanøttsmør, hampprotein, sojaprotein og isolert risprotein (uten amylase). Jeg har gått hotell og næringsmiddelfag, jobbet på kjøkken, og har 37,5 studiepoeng i celle- og molekylærbiologi og biokjemi, spesifikt, så jeg tror lab-/kjøkkenhygienen min skal være noe over gjennomsnittelig god. Antallet ganger jeg har spist vafler, pannekaker eller pizza (med kjøtt) som har ligget (tildekket) i romteperatur over natten, uten å varme det opp igjen ville fått deg til å svette om jeg fortalte det

26 utbrudd på 6 år. Hvor mange trafikkulykker har vi hatt i Norge på 6 år? ..og da må vi regne med de ulykkene der ingen dør eller blir permanent skadd, for denne bakterien gir svært sjelden dødsfall. Her står mer om den: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6493&Main_6157=6287:0:25,5499&MainContent_6287=6493:0:25,6833&Content_6493=6441:82657::0:6446:9:::0:0

Nei, det er et anslag fra et tilfeldig utvalg i en undersøkelse i Storbritannia. Edit: det var feil. Minst 92% har en eller annen form for deformitet. Færre har syrinxer, men det er hårreisende mange av dem også. http://www.veterinary-neurologist.co.uk/part2.htm Tallene er uansett hvordan man tolker dem veldig stygge. Kraniet er brakycefalisk, og det passer ikke med fasongen på hjernen. Andre raser som er utsatt for CM/SM har tilsvarende hodefasonger.

Men om maten i utgangspunktet var varmebehandlet nok til å kverke alle de vanlige bakteriene som følger med, og den ikke har vært i kontakt med det utstyret som ble brukt for å tilberede den før oppvarming, så må jo nye bakterier komme fra et sted før de kan føre til matforgiftning. Jeg er klar over at det er bakterier overalt, men de fleste er ikke luftbårne, og de færreste forårsaker sykdom. For å forgifte den må de altså komme seg oppi maten på et vis, om de ikke levde der fra før. Den vanligste forurensningen er luftbårne muggsoppsporer, og de formerer seg ikke så fort at de utgjør noen fare over natta. Derfor er det neppe livsfarlig å spise matrester som har stått på kjøkkenbenken over natta, om man varmer dem tilstrekkelig godt opp igjen. ..såfremt de lukter og smaker helt normalt. Rått kjøtt, derimot.. Jeg har ihvertfall aldri blitt syk av middagsrester jeg har glemt å sette i kjøleskapet etter at de har stått til avkjøling. Den ene gangen jeg ble matforgiftet (nåde!) var det raw, veganske proteinbarer som hadde ligget i fryseren i en uke. Aldri mer raw food! Vi kaster for mye mat.

Her endte det med at oppdretter tok ansvar, kjøpte hunden tilbake for 5000 kr og scannet selv. Hun resonnerte seg fram til at hun da ikke hadde tapt noenting. Kullet kunne fort ha vært både to og tre valper mindre, og det hadde vært helt normalt. Det er utrolig vondt å ikke ha den supersnille og nydelige lille cavalieren lenger. Det rasetypiske gemyttet er virkelig verdt å ta vare på. De andre egenskapene er jeg mer usikker på. Pelsen var deilig, men forferdelig upraktisk, da den supte til seg mer vann enn den frastøtte, øynene var altfor store, som nevnt, og så var det det misforholdet mellom fasong og størrelse på kranium og hjerne. En ikke helt uvesentlig detalj. Scanning av cavaliere har visstnok avslørt at over 80% av cavalierene har væskefylte hulrom i ryggmargen som følge av at hjernen deformeres og skvises ned i nakkevirvlene. Hvordan tar man vare på denne rasen da, med he syn til dyrevelferd og hjerteknuste valpekjøpere, når så mange hunder er ødelagte?

Avfarging er i praksis kraftig bleking. Ikke gjør det. Det er IKKE bra for huden eller pelsen, og du ender sannsynligvis bare med oransje flekker på kritthvitt bunn. Bedre å stille som den er og forklare dommeren.

Er det ikke veldig feil å kastrere (kjemisk eller kirurgisk) en hund som fortsatt er i vekst? Mine har ihvertfall vokst i bredden lenge etter at de sluttet å vokse i høyden. Testosteronet har stor betydning for muskelvekst, så jeg ville ventet til hunden var helt voksen (minst 2 år for mellomstor hund), ellers risikerer du at den får færre muskelceller enn den burde ha.

Leste du resten av innlegget du siterer?

Du hadde ikke rett, og den krasse tonen din provoserte. Du har rett i at jeg ikke vet noen ting om din bakgrunn, men jeg kunne lese fra det du skrev at akkurat dette hadde du ihvertfall ikke greie på. Derfor tillot jeg meg å påpeke at dine utsagn i innlegget med den svært usmakelige tonen åpenbart var basert på manglende kunnskap. At du selv ikke kunne se hvor kunnskapsmangelen ytret seg er ikke rart, fordi du manglet akkurat den kunnskapen. See? Det er i grove trekk mer miljøvennlig og mindre energikrevende å lage vegansk hunde- og kattemat på laben, enn det er å fore dyrene med oppdrettskjøtt. Dette er selvsagt ikke helt sort-hvitt. I Lappland hadde jeg ikke drømt om å importere veganfor framfor å fore med lokale fisk og reinsdyr, men i Australia eller Texas hadde jeg selvsagt ikke drømt om å importere reinkjøtt istedenfor å fore med veganfor. ...og da snakker jeg ikke om vilkårlig foring med frukt, korn og grønnsaker, men om spesialtilpasset ferdigfor, fremstilt på vitenskapelig grunnlag. Det vegetabilske hunde- og katte foret er nemlig ikke ubearbeidede vegetabiler. Det er ekstrakter og konsentrater som er minst like lettfordøyelige som kjøtt og animalske biprodukter, og disse næringsstoffene er satt sammen i optimalt blandingsforhold for den aktuelle arten. Litt avhengig av hvor i verden du befinner deg, og hva slags landbruk du har lokalt, så kan vegansk hunde- og kattefor være langt mer etisk forsvarlig på alle områder.

Og innlegget ditt er en oppvisning i kunnskapsmangel. Nå er ikke jeg veggis, og jeg gir polarhunden min Mush BARF, V&H og Orijen, men jeg har også god erfaring med vegansk hundefor. Grunnen til at jeg sluttet med det var den absurd høye prisen det ble med frakt fra Canada, toll og mva. Det er ikke sånn at plantebasert hundefor ikke er bearbeidet for å passe hundens fordøyelse. Det er ikke helkorn og hele bønner, men lettopptakelige ekstrakter, der fett- og aminosyresammensetningen passer hundens behov. Så lenge foret er lettopptakelig og inneholder de riktige næringsstoffene, så spiller det vel ingen rolle hva det i utgangspunktet ble laget av? Samme for mennesker. Så lenge du får i deg metioninen din i tilstrekkelige mengder, så spiller det ingen rolle for kroppen din om den i utgangspunktet kommer fra solsikkefrø eller kyllingkjøtt. For miljøet og produksjonsdyrene gjør det.

Dokumentaren jeg la inn lenger opp avslører mye om Tine og Gildes propagandaapparat. Tine alene brukte over en milliard kroner på imagebygging og markedsføring rettet mot barn(!) det året filmen ble sluppet på kino. Sannsynligvis mye mer nå, ca 10 år etter.

Dokumentar om det vidunderlige norske landbruket, MÅ ses, i sin helhet. Eksen min har forøvrig konvensjonell ammekudrift med løsgang, og det er IKKE dyrevennlig. Den økologiske melkeproduksjonen kan jeg gå delvis god for. Det er ikke optimalt for dyrene, men de tas ihvertfall mer hensyn til enn i "konvensjonell" produksjon, som er direkte ondskapsfull, slik jeg ser det.

Vet du hvem som spiser mer soya enn veganere? Norske produksjonsdyr. Om du bytter ut kjøtt og meieriprodukter med soya, så vil ditt personlige forbruk av soya gå ned.

Som de grønne Edit: de små gule er som de røde, mens de store gule og brune er som de grønne.

Økologisk og vilt er bra nok for meg, sett fra dyrevernsperspektiv, men om det er så sunt å konsumere mye kjøttmat og meieriprodukter er jeg mer i tvil om. Stikk i strid med hva alle omnivore "eksperter" tror og påstår, så ble jeg jevnt over mindre energisk, og orker mindre nå, etter å ha gått fra 12 år med (nesten) ren plantekost tilbake til omnivor kost med en høy andel egg, kjøtt- og meieriprodukter. Jeg stusser litt på om meieriprodukter har skylden, men jeg har ingen matvareintoleranser i følge blodprøvene. Tror det er mye sannhet i dette: http://youtu.be/05zhL1YUd8Q

Nå gjorde han mer enn å sitte bamse på kjøkkenet, så jeg synes du drar flere konklusjoner enn du har grunnlag for å trekke her. Den hunden var den mest reserverte, og derfor siste gjenværende i et tjuvparringskull, og jeg hentet ham fra en gård etter at han hadde passert 13 uker. Han hadde m.a.o. Et dårlig utgangspunkt og var i tillegg svært dårlig sosialisert. I tillegg opplevde han flere stygge voldsepisoder før puberteten, bl.a. en som involverte en fremmed mann. Du som er så dyktig kunne heeeelt sikkert fått til en kjempetrivelig og omgjengelig hund av den illsinte mannehateren der, men jeg måtte altså kastrere for å oppnå kontakt med dyret, gjennom adrenalin- og testosteronmuren.

Jeg var veganer i 12 år. Var i toppform, og angrer egentlig på at jeg gav opp pga tidsklemma, tilgjengelighet og sosialt press. Mine beste tips er: Kombiner kornprodukter med nøtter og frø. Disse er mer næringstette enn bønner og linser. Lag dine egne nøttesmør til brødskiva, eller kjøp ferdig hos Meny. Legg banan og bær på toppen for å unngå ganeklabb. Et annet kjempegodt pålegg er solsikkesmør (frø+olje) "fluffet" med litt vann (stavmixer) og ulike urter og krydder. Mulig de fortsatt selger ferdig Streich på Meny, men det er mye billigere å lage selv fra bunnen. Hamp er gull når du blir venner med smaken og bruken. Til baking kan deler av hvetemelet erstattes med ulike typer mer næringsrikt mel fra nøtter, frø, og belgfrukter (sesam-, mandel-, soya-, erteprotein..., ) iblandet ca 30% (avhenger veldig av resten av oppskriften) konsentrert glutenmel for bindingens del. Denne databasen er fin: http://nutritiondata.self.com Denne gjengen er herlig: http://www.veganfitness.net

Størrelsen, gemyttet og den deilige pelskvaliteten er vel det man ønsker å bevare. Ikke nødvendigvis cavalier-utseendet. Jeg er helt for utkryssing, men jeg klarer ikke se for meg hvilke raser som skal egne seg.

Da jeg kastrerte min superenergiske JRT/BC-blanding var det ikke pga iboende energi og krevende aktivitetsnivå, for det satte jeg pris på, men pga uhelbredelig samkjønnsaggresjon mot både hunder og mennesker. Spesielt håpløs som hundetrener var jeg ikke, for jeg fikk jo til "alt annet" med ham, uten nevneverdige vansker. Han var ekstremt lettrent, men å venne ham til lukten av andre hanner fikk jeg ikke til, da han blokkerte fullstendig ved ferten, og utagerte så voldsomt som han hadde energi til. Han bet også flere menneskemenn. Å legge opp hundeholdet på en slik måte at han kunne beholdes intakt var for vanskelig, da vi bor i byen, hvor folk som passerer på gaten plutselig strekker ut hånden for å spontanhilse, og idioter slipper de digre hannhundene sine i bymarka og på plenene, fordi de "må få utløp for litt energi, stakkar." Sånt blir fort et trivselsproblem for en med en svært samkjønnsaggressiv hund som blokkerer og utagerer, samme hvor mye bånd en holder "drittbikkja" si i. Hunden ble mye roligere etter kastrering (i den grad en BC/JRT-blanding kan bli "rolig"), men det var nok godt for ham også å slippe å være så sint og på hugget hele tiden. Jeg synes ihvertfall han ble en gladere og jevnt over mer tilfreds hund som kastrat, uten at det endret arbeidsgleden hans. Kastrering alene var ingen absolutt quick fix, men det gjorde det endelig mulig å avlede ham, og gjøre ham mottakelig for passeringstrening. Jeg ventet til han hadde passert tre år før han fikk chip. Da var jeg helt på randen etter å jobbet med problemet siden pubertet 2 uten det minste fremskritt.

Gratulerer! Nydelig gutt <3

1/4 adipøst vev høres helt ekstremt mye ut, synes jeg. i følge Wikipedia er 14 - 20% normalt for kvinnelige idrettsutøvere. 8-12 % er essensielt for kvinner. Lavere for menn. Og @Eska, da jeg ble gravid hadde jeg en BMI på 18,5 og jeg var topptrent, så det kan ikke ha vært rare fettprosenten. Hatt alltid hatt regelmessig mens. Gonadene mine produserer altså mer enn nok kjønnshormoner.

Av ren nysgjerrighet, jeg googler, men finner ingenting. Nøyaktig hva er det som inngår i "fettprosent"? Fett er så mangt. Tar man med massen av cellemembranene, så kan jeg forstå at 15% fett er farlig lavt, men om vi snakker masse av lagrede triglycerider i adipocytter, så høres det grusomt mye ut med 25% av kroppsvekten. Hva med beinmasse, muskelmasse, nerver, organvev, blod, lymfe, .. ?

Jeg liker at det kommer titler for hver klasse nå. Det øker motivasjonen for trening og konkurranse at det blir mulig å oppnå "bevis" i stamtavla før championatet.

25% fett er 1/4 av kroppsvekten. Det er IKKE sunt. 15 % er mer enn nok. Poenget med fettvev er energireserver, ingenting annet. Så lenge en spiser regelmessig er det ikke behov for store fettreserver. Alt fettvev er ikke overflødig, men all overflødig vekt (spesielt overflødig muskelmasse) hemmer utholdenheten, såfremt en spiser riktig og regelmessig.

Jeg synes det er sammenlignbart. Derfor jeg sammenliknet . "Normalen" på en labrador er nå overvekt. Derfor ser en atletisk jaktlab ut som en anorektiker i utstillingsfolkets øyne. Ser ingen grunn til å splitte i egen tråd, da det ble tatt opp som sammenlikning, derfor innenfor tema.