Čeahppi

Ja, gleder meg til å spamme ned sonen med en "Min hund"-tråd utover våren Er det vanlig at andregangsfødende tisper går over termin? I mitt hode er det mer sannsynlig at fødselen går bra når tispa har hatt kull før, men stemmer dette sånn rent statistisk?

Svarer innlegget over: Jeg brukte 6 mnd på å få vekk den mest intensve gjetingen fra BC-blandingen min. 6 lange mnd med daglig, hardt arbeid måtte til før han ikke lenger spratt ut i veien foran biler, snappet ankler på skiløpere eller prøvde å dirigere retningen på guttungens akebrett. Men det gikk!

Jeg slet med samme. Last opp til ekstern tjeneste, f.eks, photobucket, og så likne derfra.

OMG. To dager på overtid, ikke hørt et ord fra oppdretter, ingen oppdateringer på hjemmesiden. Tvinner tomler, fletter fingre, puster overfladisk og er generelt rastløs nå. Ja, jo, det finnes andre hunder her i verden om dette går galt, men... Gawd! Som jeg gleder meg til å få kose og trene med lille Čeahppi. Čeahppi er forøvrig nordsamisk adjektiv for flink, smart og kunnskapsrik. Betyr også kunstner. Uttales litt forskjellig på ulike dialekter. Om ingen irettesetter meg for bom på geografien vil navnet låte som 'tsjæh'pi'. En nordsamisk hund bør ha et nordsamisk navn, synes jeg.

Er det noen som kjenner noen som kjenner noen som er kompetente nok til å plukke ut noen som er kompetente nok til å lage testen da? Sånn at vi får det gjort, mener jeg.

Dette må være det verste som kan skje en hundeeier. Vet ikke helt hva som kan trøste i en sånn situasjon. Håper dere blir godt tatt vare på i sorgen.

Hunderasisme? Nei, jeg sier jo gjentatte ganger at jeg synes det bør være likt for alle raser, nettopp for å unngå diskriminering. Det er mange som får til fine hunder av vanskelige raser, men det er veldig mange som feiler grovt også, fordi de ikke vet hva de har mellom hendene, og hvordan de bør håndtere det. Hva kan gå galt med en rottis/am.akita-hannhund i feil hender, liksom? Er det avskyelig hunderasisme å tro at en sånn hannhund er en større fare for omgivelsene i hendene på en kunnskapsløs nybegynner enn en whippet? I byene går mange i hundeparker for å være sosiale. Spesielt ferskinger med store hunder liker å slippe hunden sin der fordi det er så slitsomt å mosjonere den. Det hadde vært en triveligere by uten små menn som føler de må kompensere for en liten penis med en stor og skummel hund, om de ikke hadde fått tak i en sånn hund helt uten videre.

Har du prøvd å hyle som en valp som blir bitt? Et skikkelig høyfrekvent og kraftig smertehyl. Har virket på alle mine. Båndet kan du smøre inn med chili. *Mwahahahaha!*

LOL! Lær henne (eller han?) å knurre på kommando til folk som foreslår sånt. Min cavalier blir også tatt for å være valp. Tricolor, med kortklipte ører, så hun er "fuglehundvalp". ... "Er det en kleiner münsterlander?" er nok den som var mest på jordet om min forrige hund. Smooth fox, Parson Russell, "en sånn jakthund", og dansk-svensk gårdshund (+et par andre hederlige forslag jeg ikke kommer på i farta) var andre forslag folk kom med. Han var blanding mellom krypende stirrekålli og Jack-in-a-box.

MH/FA eller liknende, ADHD, øyne, knær, hud, allergier, hjerte, ... Samt gentester (for mange sykdommer og plagede raser til å nevne noen) og MR-skann etter CM/SM på de raser det er aktuelt (cavalier king charles spaniel, selvsagt, og bl.a. griffon petit brabancon og staffordshire bullterrier, har jeg hørt rykter om)

. Venstre bak går som dette ganske jevnt og trutt mens hun sitter eller ligger,. Ikke sett det listet som et symptom, men det er sannsynligvis det; kløen, hylingen, svelgeproblemene, ansiktsgniingen og ristingen tatt i betraktning. I sted la jeg merke til at venstrebeinet rykker når hun ligger på venstre side også. https://vimeo.com/118045753 Håper noen ildsjeler redder denne rasen. Med unntak av de teite ørene er den perfekt. .

Denne da? http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=55379703&sub_category=1.77.5192&category=0.77&sort=0&product_category=2.77.5192.22&ref=fas ..... .... Edit: Om det er disse JRT/am.cocker-valpene du ser på, så synes jeg IKKE du skal belønne eieren(e) for dette med å betale fullpris. Dette er IKKE et seriøst oppdrett, og valpene er ikke verdt mer enn prisen for vaksinen og chip'en + max 1500 kr. Dette er kynisk utnytting av uskyldige dyr og naive valpekjøpere, bare for pengenes skyld. "Oppdretteren" vil sende de bittesmå babisene alene med fly, til mennesker h*n aldri har møtt. Og det røde du ser rundt øynene på valpene er sopp. Tyder på dårlig stell av både moren og valpene. Vent til de (forhåpentligvis) havner hos en omplasseringstjeneste fordi eier (forhåpentligvis) ikke får solgt dem. http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=54883067&sub_category=1.77.5192&page=2&category=0.77&sort=0&product_category=2.77.5192.22&ref=fas

Gutten er 8 år. Da jeg avlivet hunden min i fjor sommer ble han tatt med i avgjørelsesprosessen i forkant, og underrettet om når det skulle skje, og at det hadde skjedd. Han tok farvel med hunden på morgenen, og fikk ikke være med til veterinæren. Jeg trodde ikke sorgreaksjonen hans skulle bli så sterk som den ble, i.o.m. at vi snakket så mye om det på forhånd. Han har fortsatt ganske hyppige episoder med bunnløs sorg etter hunden. Mest fordi han ikke kan huske et liv uten den, men også fordi han synes den var så flink som kunne mange flere og tøffere triks enn de jeg har hatt tålmodighet til å lære cavalieren hans. Lapphunden kan neppe fylle savnet etter en "sirkushund", men den vil ihvertfall ikke angripe fremmede menn eller hyle av smerte fordi hjernen tyter ut av kraniet.

Jeg sitter og snur på kronestykkene her etter jul og innkjøp av ny bil, så kommer ny valp og nytt biltur, samtidig med årsavgiften på nybilen. I sum gjør dette store innhogg i budsjettet, og med så typiske symptomer synes jeg egentlig MR'en er overflødig før det blir bestemt avlivning, for å dokumentere hvorfor hun ble avlivet. Om det går an å ta MR rett etter avliving, så slipper hunden ubehaget ved å bli dopet ned også. Hun sliter med de samme symptomene som din gjorde, Rashka, pluss mer. Hun har ofte problemer med å svelge. Har "anfall" der hun blir sittende å svelge og svelge hurtig, og setter altfor ofte mat i vrangstrupen som hun har problemer med å hoste opp igjen. De spastiske rykkene i venstre bakbein når hun ligger på høyre side (ingen forskjell på om hun sover eller er våken) er sannsynligvis et symptom. Venstre bak sklir også ut når hun sitter på glatt gulv. Det ser ut som hun ikke har helt kontroll over venstre bak når hun klør, for hun snur seg ofte og stirrer på venstre bak når den begynner å klø "av seg selv". Hun gnir ansiktet mot alt, holder hodet høyt, ligger med hodet høyt når hun har muligheten, og rister seg veldig ofte, helt uten grunn. For mitt utrente øye ser det ut som hun ennå har normale bevegelser i skritt, trav og gallopp. Hun har ikke hylt siden jeg startet tråden, og det ser ikke ut som hun har direkte smerter. Hun er helt symptomfri 50% av tiden, eller mer, tror jeg. Men det blir garantert avliving om symptomene ikke mildner i løpet av 2-3 mnd. Vil helst ha valpen i hus først. Tror den vil nyte godt av cavalieren som selskap og forbilde den første tiden. Cavalieren har bl.a. veldig tydelig språk. Når valpen begynner å bli "varm i trøya" og bruker cavalieren som tyggeleke er det et passende tidspunkt å la henne slippe på, synes jeg. Guttungen er innforstått med hva som kommer til å skje. .... Lappen blir felleshund, så får jeg heller vente noen år med å få en ny til meg selv, om jeg ikke får til opprykk fra (eller til) LP2 med lapphunden. Har prøvd å klikkertrene litt med en venns familielapp, og den virker i utgangspunktet kvikk og forerorientert, men er ufattelig treig i oppfattelsen, ja ... Tips til hvordan vi skal gjøre avlivingen til en "hyggelig" opplevelse for guttungen mottas med takk.

Det er vel ingen som nekter noen andre å svare? Oppdrettere er gjerne de som har mest erfaring med sin rase, men de er som regel også alt annet enn objektive og upartiske i sin beskrivelse av rasen, så jeg ville tatt alt som kommer fra en oppdretter med en stor klype salt, selv om de har mest erfaring. De som eier 1-2 eksemplarer av en rase uten å drive oppdrett har ikke nødvendigvis erfaring med så mange individer av rasen, med mindre de er aktive i raseklubben. De er de gjerne tungt inn i akkurat den rasen og mangler gjerne både objektivitet og mye erfaring med andre raser til sammenlikning. De hundene jeg sier jeg har erfaring med er enten hunder som tilhører slekt og venner (JRT, wheaten, westie, cairn, staffer, bullterrier og fox) eller hunder som bor i nabolaget (parson og JRT) som vi hilser på å tur og prater med eierne til, eller som jeg har hatt selv (50% JRT). ..men det teller kanskje ikke, selv om jeg faktisk legger til hva slags begrensninger jeg har i min erfaring med dem? Om alle som har _litt_ erfaring med en rase forteller hva de har opplevd, så kan man legge det hele sammen til et litt større og godt detaljert bilde, vøtt. Skal en vente på et _objektivt_ _ekspertsvar_ om en rase, så må en jaggu belage seg på å vente.

Min erfaring også. JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg. Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød. Fox - som en "medium ekkel" JRT. Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt. Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt. Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten. Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Njaa. Min erfaring begrenser seg til JRT (enorm variasjon), foxterrier, wheaten, westie, cairn terrier og bullterriertyper, og jeg sammenlikner med golden, shäfer og BC, så terrierne kommer naturlig nok litt dårlig ut

De fleste miniatyrer bjeffer mye. Selv cavalieren min er en fullblods vakthund. De fleste (alle?) miniatyrer må også ha klær og/eller sovepose, og et godt underlag på telttur. Gode turkamerater er terrierne ikke. De er fokuserte på å følge luktspor, og bryr seg lite om deg når dere er ute. Ingen terriere er lette å trene opp. ...men de er veldig søte, og gode hunder til sin bruk.

Jeg ville besøkt Line og sett på hennes DS'er. DS'en er like energisk, men lettere å trene, og du vet mer om hva du får av helse og gemytt. I en blanding aner du ikke hva som dukker opp av egenskaper. En vurdering forplikter ikke i det hele tatt, og dere bor begge i Trondheim, ser jeg.

Parson Russell kan også være hakket krassere enn Jack Russell. Med Jack så er det så enorm variasjon at en bare må se an den aktuelle tispa eller hannhunden. JRT+ am. cocker KAN være en fin blanding, OM foreldrene er fra friske linjer, og testet FØR planlagt parring. Er de ikke testet før parring, så er oppdrettet useriøst, og du bør ikke belønne "oppdretteren" med å kjøpe valper. Kjenner jeg har et litt ambivalent forhold til dette. På den ene siden ønsker jeg meg mer genetisk variasjon i hundene, og synes den eksteriørfokuserte raseavlen har gått over stokk og stein. På den andre siden er jeg klar over at sannsynligheten for å finne en seriøs blandingsoppdretter er forsvinnende liten. Å ta valp fra en tjuvparring er jo en moralsk forsvarlig mulighet, men det er lite trolig at noen av miniatyrene du finner på finn.no er tjuvparringer. De fleste er kyniske ***** som bare er ute etter å tjene penger på valpene.

Dvergschnauser er jo et godt alternativ til terrier, om det er utseendet det går på. Fra min forrige nabo sin DS, så likner temperamentet også :-P Line sine DS'er blir mentaltestet, så hos henne er det nok triveligere hunder å finne, og de kan både stilles ut og tildeles championat i bruks, agility, lydighet og rallylydighet om du fatter interesse for sånt.

Kommer vel litt an på hva en skal med hunden. Er det ikke interessant med utstilling eller championater, så er det vel bortkastet å betale for en renraset hund. ...såfremt du finner et blandingskull der de involverte rasene ikke påvirker hverandre i negativ retning. MEN: ikke kjøp blandingsvalper fra foreldre som ikke er testet for alle rasetypiske lidelser, samt generell helsesjekk. Jeg vet at dette er grov banning i kirka, men jeg er ikke religiøs, og i prinsippet er det bare bra med litt mer genetisk variasjon i hunder. Det er renraseavl etter rasestandarder som har gitt oss bananscäfer, mops, flattrynede bulldogger, staffer med hudproblemer og cavaliere med større hjerne enn kranium. Det er mange flere raser og sykdommer som burde nevnes, bl.a. boxer, ridgbeeback, dalmatiner, dachs, og basset, av de jeg kommer på med genetiske plager, men jeg har jo ikke hele dagen... Hva slags terrier kan du tenke deg, og hvorfor? Hva slags egenskaper vil du at hunden din skal ha? Terrierhanner kan være veldig hissige, og det krever målrettet sosialiseringstrening fra valpekassa av for å kunne holde temperamentet under kontroll. I en blanding kan du være heldig og få mest av utseendet til terrieren og mer av temperamentet til den andre rasen i blandingen, men ingen aner på forhånd hvilke kombinasjoner av egenskaper fra de to (eller flere) opphavsrasene som vil komme til syne i hver enkelt blandingsvalp. Sannsynligheten er vel størst for å finne et blandingskull med JRT og en annen miniatyr. Jeg kan ikke se for meg at JRT + chihuahua eller dvergpinscher kan være noen god kombinasjon, men med en bichon, puddel eller cavalier kan du jo kanskje få en fin og håndterbar hund. Du bør uansett møte begge foreldrene til kullet og se hvordan de reagerer i ulike situasjoner, som i møte med fremmede, og ved passering av fremmede hunder. Ikke kjøp en valp bare fordi den er fin og av den blandingen du ønsker deg. Det kan du komme til å angre på de neste 15 årene. Har du gjort deg noen tanker om opplæring av valpen? Bøker? Valpekurs? Hundeklubb?

Denne er jo genial til små stasjonsvogner. Tror det er den beste sommerløsningen til min Volvo V40 ihvertfall.

Er det et alternativ å bare stille på LP? Det er jo på samme arrangementet. Med nye LP-regler, så blir det vel også titler å hente i alle klasser, om jeg ikke misforstod. Jeg vil uansett ikke stille til eksteriørbedømmelse før det står om et LP eller brukschampionat.

Hege og Kjersti lufter hunden [iframe class=youtube-player" type="text/html" width="640" height="385" src="http://www.youtube.com/embed/orE8-hm2m9Y" allowfullscreen frameborder="0] [/iframe] Edit: og om noen kan fortelle meg hva jeg gjør feil i koden her, eller har en. Annen kode jeg kan brukefor å legge inn videoen, så blir jeg glad for det Inntil videre er linken klikkbar. Edit 2 :