Čeahppi

Kjemisk kastrering fungerte fint for meg i liknende situasjon. Han ble litt som en valp igjen, med mer interesse for meg enn for de andre hundene. På denne måten ble det mye lettere å trene passeringer i hverdagen, og effekten av treningen vedvarte etter at chip'en hadde sluttet å virke, fordi den nye adferden var blitt en vane. Ikke dermed sagt at han ble trygg på andre hunder, men han hadde oppdaget en bedre måte å mestre passeringstresset på. Jeg tror du må la hunden være sosial med andre hunder mens den er kastrert, og la den oppdage at hva du har å tilby når den ignorerer hundene, er langt mer interessant. Går dere viltspor?

"Showshinen" må ha høy affinitet for proteinene i pelsen, samtidig som den er hydrofob. Høres ut som en litt vanskelig oppgave, ettersom pelsen i seg selv er polar, og derfor ikke frastøter vannet. Mulig kun kjemikere forstår dette, men poenget er at det er vanskelig å bruke kjemikalier for å hindre klabbing. Skal man bruke fett vil det ofte ikke feste godt nok i pelsen (griseri), og skal man bruke noe som sitter, så vil det ikke virke. Lange potesokker av gummi kan fungere om ikke snøen er dyp

Men da må du jo legge fram de modererte versjonene du synes fungerer. Kanskje vi er helt enige.

En har ikke kontroll selv om hunden er i bånd. Båndet kan ryke. Har opplevd det selv flere ganger med ulike bånd, seler og lenker, på samme hunden. Heldigvis bare en godlynt cavalier med svært mangelfull dressur. ..og det er min egen skyld! Kan ikke unnskylde meg med at "hunden er sånn og sånn, den jakter og utagerer, rasen skal være sånn, derfor klarer jeg ikke lære den å gå pent i båndet". ALLE hunder kan lære å gå pent, selv ved passering. Alle hunder kan lære å holde kontakt, og komme på innkalling. Det handler om eierens innsats fra starten. ..,og en aldri så liten dose med kunnskap selvfølgelig. En må vite hvordan en skal lære hunden å gå pent, ta kontakt og komme på kommando. Det er ingen raser som ikke evner dette om eieren først har lært hvordan det kan gjøres. EDIT: og faktisk gjennomfører det!

Njaaaa. Var han en diger hund? Jeg har jo ikke akkurat spikret noen krav her. Jeg lufter ideer. Jeg synes så absolutt at en rottweiler, shäfer, malinois, St. Bernard, cane corso, Chesapeek bay retriever, og amerikansk akita, for å nevne noen få, burde være under en sånn grad av kontroll, ja. Lenker og halsbånd kan ryke. Derfor bør stopp og innkalling med forstyrrelser være momenter. ...for store hunder. Det kan godt være forskjellige praktiske prøver basert på glefsemål og vektklasse.

Noen elementer er vel mange enige i at er moralsk forkastelige: -Avle (med vilje) på hunder av ukjent opphav og med ukjent helsestatus: "Mor til valpene er kanskje en blanding av rottweiler og bordercollie. Far er muligens en blanding av engelsk setter, shäfer, elghund, drever, bullterrier og alaska husky. Vi klipte klørne på faren hos dyrlegen for noen år siden, og da sa hun at han var den friskeste hunden hun noengang hadde sett. Begge foreldrene er veldig snille, og de er mye inne i stua sammen med oss." -(med vilje) blande raser som er en beint ut dårlig kombinasjon mtp gemytt og størrelse/håndterbarhet, f.eks, Chi+BC+Cane Coro+foxterrier. Selges for "bare" 8000 kr/stk fordi de ikke ble så søte som tiltenkt, og det haster litt med å få dem til ******* ut av huset. -Koke sammen det sjuende kullet med miniatyr "designerblanding" fra samme tispa, med grusomt gemytt, manglende pigmentering, pels på øyet, ingen pels på ryggen, patella luksasjon, epilepsi og syringomyelia, og selges for 17 000 kr/stk. "Ååhw, så søøøøte! Den med hanekammen matcher den nye genseren min perfekt! lolz <3 " -Selge "renraset" hund som "renraset, men ikke registrert", uten stamtavle eller helseattester til "renraset" pris: "Begge foreldrene har stamtavle" -Gatehundimport: "De blir vaksinert da!" -Drøbak Hundehotell Jeg kan koke sammen en annonsetekst eller ti, om jeg kan få litt mer inspirasjon.

Løshunder. Mulig det har endret seg siden jeg var der sist.

Hva med en hverdagslydighetsprøve med noen mentaltestmomenter? Jeg synes ikke bronseprøve er så mye forlangt mtp vanskelighetsgrad, men jeg er enig i at det er en del momenter der som er helt uvesentlige for et forsvarlig hundehold. Bronseprøven var et lite gjennomtenkt og veldig spontant forslag jeg kom med da jeg skrev åpningsinnlegget.

På helt hverdagslige lufteturer, med eller uten hund og barn. Vi er nærmeste naboer til et friområde, og det er mange som velger å komme hit for å lufte hundene sine. Ikke alle er like kunnskapsrike eller gjennomtenkte angående lufting av hund. Politiet har vært her og hanket inn en løshund (stor blanding, så klart) én gang. Da hadde den terrorisert nabolaget i mange timer. Jeg ser hvor du bor, og er klar over forholdene er der, men jeg synes ikke det at det er verre andre steder i verden er noen grunn til å la hundeholdet skli ut i Norge også.

Skal vi lage en holdningskampanje til finn.no? Lage en falsk annonse av den typen vi anser som helt moralsk forkvaklet, og så sende en informasjonsmail i en hyggelig tone til de som biter på?

Min andre hund har nok sørget litt, men de gikk da også veldig godt overens. Ordentlige bestevenner. Hun virker dog også veldig fornøyd med å ha fått min fulle og hele oppmerksomhet. Før var hun bare i skyggen av den krevende hunden. Om han hadde plaget henne tror jeg hun bare hadde vært glad til.

Jeg har aldri hatt drever, men det frister å takke ja til utfordringen... Men jeg modererte meg da med tanke på kravene i et senere innlegg. Jeg er helt enig i at noen lydighetsøvelser er helt unødvendige for å ha tilstrekkelig kontroll på hunden. Å kunne passere folk i ganske stressende situasjoner uten at hunden gjør utfall må dog alle hunder kunne trenes opp til. Ellers har de ikke livets rett i et menneskesamfunn mener jeg. Spesielt er dette viktig for jakthunder, som løper løse, utenfor førerens kontroll. Prøven jeg skisserer er kanskje en slags kombinasjon av en MH og en forenklet hverdagslydighetsprøve.

Holdningskampanjer?

Adferdsproblemene var egentlig ikke utslagsgivende her, når jeg tenker med om. De var en del av pakken, og en tung sten på vektskålen da jeg vurderte å ha hunden oppstallet i en annen del av huset, pga kraftig allergisk barn i familien. Men hundens aktiviseringsbehov, sosiale behov og adferdsproblemer gjorde at den krevde konstant tilsyn og aktivisering, og det gikk jo ikke om jeg ikke kunne ha den med inn i boligen. Den syntes det var grusomt å bli forlatt ute eller i en annen del av huset, selv om det var andre hunder der. Prøvde å gi bort hunden gratis, med alt av utstyr, i et halvt års tid, mens (de tre) hunden(e) bodde adskilt fra menneskene. Men med de underliggende adferdsproblemene, og den genetiske ballasten, så kunne jeg ikke bare omplassere til hvem som helst. Var dønn ærlig om dette i annonsetekstene, og etterspurte noen som ville trene aktivt med hunden. Tilbød meg å betale et kurs og årsmedlemskap i brukshundklubb, men fikk kun henvendelser fra to interessenter på et halvt år, som dessverre ikke hadde forutsetninger for å følge opp akkurat den hunden i den livssituasjonen de var i. Da jeg tilslutt måtte innrømme at det beste for hunden var avliving, tok det knapt noen dager fra avgjørelsen var tatt til sprøytene ble satt. Jeg ringte veterinæren en dag og møtte opp dagen etter. Jeg har angret en del, og forbannet mengdene med arbeid jeg la ned i hunden, til ingen nytte. Det hender jeg tenker han fortjente mer av meg, og jeg synes det er pinlig å ha avlivet en knappe fem år gammel kvikk, oppvakt og frisk hund. Det er ofte jeg tenker at jeg aldri får en like artig hund igjen. Har en tendens til å glorifisere ham nå, og må minne meg selv på alle de dårlige stundene vi også hadde. Hunden var helt unik, men han var også et par håndfuller for mye. Ganske malle i temparementet, og fordi vi kom så skeivt ut i starten (jeg var vant til å loffe rundt med veltrent familieshäfer og en blid utstillingsgolden, og ble veldig tatt på sengen av en BC/JRT-mix), så ble det rett og slett litt i overkant vanskelig for meg med å rette opp alle begynnerfeilene mine i tillegg til å håndtere hverdagen med hunden i et bysamfunn. Det gikk til en viss grad, men jeg var rett og slett ikke erfaren nok med en sånn type hund til å klare det, under de forutsetningene jeg da hadde (ikke ta hunden inn i boligen). Som du ser: jeg sliter fortsatt ganske mye med det. Så mye at jeg har behov for å brette ut om det til ukjente mennesker på et internettforum Sorgen går nok aldri over. Den går bare over i nye faser. Jeg liker forøvrig å kunne glorifisere hunden litt nå. Alle de gode minnene er bedre å bære på enn de stressende hverdagsproblemene. Og det hjelper veldig å få en ny hund som allergikeren tåler. Om jeg ikke hadde kunnet ha ny hund, så hadde jeg nok aldri kommet meg ut av sorgen og selvbebreidelsen. Edit: jeg står forresten ovenfor å måtte avlive enda en hund, pga sykdom. Hunden er ikke så syk at jeg MÅ avlive ennå, men det er åpenbart at hun plages en del, og jeg vet det kan komme til å forverre seg. Jeg sliter med å skulle avgjøre på hvilket punkt sykdommen er så ille at hun plages mer enn hun trives. Det vrenger seg i meg bare ved tanken på avliving, så jeg forstår godt hvordan du har det.

Godt poeng. Men noe burde gjøres. Hva og hvordan? Det er åpenbart at holdningsskapende informasjon ikke når ut til de som trenger den.

Men det at de ikke håndhever det i Sveits er ingen grunn til å ikke prøve å gjennomføre det her. Roma ble ikke bygget på en dag, osv. Edit: unngår dobbelpost: Det er nok av småhunder som også vil nyte godt av at eierne i det minste blir bedt om å ta sertifikat. Ansvarlige hundeeiere med store hunder og digre kjefter full av skarpe tenner kan kanskje senke skulderne bittelitt de også, om kanskje så mange som 50 % av miniatyreierne lærer teorien rundt det å trene inn en god innkalling.

Se der ja! Uten raseforbud og greier Så hvordan gjennomfører vi dette i Norge? Vi må ha offentlig godkjenning av utdanning og autorisering av instruktører og sensorer, og noen må utarbeide innholdet i teoriprøven. Noen må også bestemme hvilke momenter den praktiske prøven skal inneholde. Er noen i gang med dette?

Googler

Og det er synd. Med mer kunnskap ville flere valpekjøpere krevd MH av foreldrene. Ros til deg for å faktisk bry deg

Obligatorisk kursing og prøver ville hjulpet mer enn dagens lovverk, som er der, uten å hjelpe, og uten å kreve et spøtt av kunnskap for å eie en hvilken som helst lovlig hund. De aller fleste her deltar uansett på kurs, prøver og utstillinger, og melder seg opp av pur lyst! Å måtte avlegge én prøve til, per hund, er ikke et stort offer, om det medfører at ALLE hundeeiere i det minste ER informert om hva en hund er, hvordan den virker, og hvordan det er lurt å håndtere den. Per i dag har vi ingen mulighet til å sikre at folk som kjøper en hund på finn.no vet noe som helst om dyrearten. Langt mindre hvordan de skal oppdra den til å fungere i samfunnets hverdag. Uten krav om bilsertifikat, hvordan hadde trafikken fortonet seg? Er det ikke bedre å kjøre bil i Norge enn i Pakistan? Så jo, så klart innføring av hundeførersertifikat vil utgjøre en forskjell! The ones who claim it is not possible should not be interrupting the ones who are doing it.

Har dere vært på "Hund - kjøp, salg og omplassering" på Facebook? Problemet slik jeg ser det er at mange avler ukritisk for å tjene penger. Dette gjelder forsåvidt også de fleste "seriøse" oppdrettere av utstillingsraser, men dere har da i det minste et rykte å tenke på. Om en fjerner muligheten for å tjene raske penger på bakgårdsavl, så blir det også langt færre "designerblamdinger" på finn.no. Hunder er ikke ting, og eierskifte av hunder burde derfor ligge under et annet lovverk enn kjøp og salg av materielle gjenstander.

Har dere vært på finn.no?

Hvordan kan man stanse den uregistrerte avlen?

Og anmeldelser av "småting" hjelper ikke det spøtt. Bevisbyrden ligger hos fornærmede.

Du kan ikke snakke for alle. Alle deltar ikke i denne tråden. Jeg vet med sikkerhet at ganske mange er enige i dette forslaget. Problemet er bare at det er en langsom og omfattende prosess å få det gjennomført, derfor gidder ingen engasjere seg nevneverdig. Du som er oppdretter har vel allerede nok kontroll på hundene dine til å kunne stille dem i ringen uten å få trekk. Var det så vanskelig å oppnå at en ikke skal kunne kreve tilsvarende av alle hundeeiere?