Čeahppi

Jaaa! PM

Flere kan dele på denne tråden? Jeg vil kjøpe -en liten metallapport -hundeførervest eller belte str S/36 -flexiline inntil ca 20 kg og håper jeg har bedre hell her enn på Finn og Facebook.

*slettet* personvernhensyn

Jeg har opplevd problemer med stor valp vs liten voksen. Valpen skadet ikke den voksne, men ville ikke gi seg med terging og plaging heller, samme hvor hard beskjed den fikk av lille. Det var øreholding, labber på ryggen, jukking og fekting for alle penga, og den lille gav høylydt uttrykk for å virkelig hate det. Valpen synes det var kjipt med alle de ubehagelige ulydene, men hang fast i ørene og jukka på som den følte for, på tross av de iherdige protestene, hver gang de møttes over flere mnd. Først løste vi det ved å bare gi den voksne ly i sofaen eller på et fang når valpen stod på som verst, men størrelsesforskjellen ble så stor at vi måtte gripe inn mer aktivt etterhvert. Det gikk seg til etter en tid, men om det var pga innblanding fra oss eller økt modenhet hos valpen, det vet jeg ikke.

Vil gjerne møtes etter påske *følge tråden*

*slettet* personvernhensyn

Mm! Men om V&H: det er ingen som kjenner til tilfeller av syke hunder pga av antibiotikaresistente bakterier? Om katabolisme av rått vs kokt kjøtt: hvordan vil denatureringen ved pasteurisering gjøre peptidbindingene mindre tilgjengelige for pepsin, trypsin og chymotrypsin (i første omgang. Jeg har ikke kontroll på hvilke peptidaser som gjør hva nedi tarmen)? Den samme denatureringen som skjer ved høy temperatur vil jo uansett skje med proteiner i råfor pga pH i magesekken. Denatureringen ved pasteurisering skal i følge min bok gjøre det _lettere_ for enzymene å komme til peptidbindingene.

Det kan hende du får mye arbeid med å skjerme minien mot den gigantiske labben på valpelisens. Det krever sikkert litt å få en leken labbisvalp til å forstå at det ikke er kult å ri på en dvergpinscher.

*slettet* Personverhensyn

*slettet* personvernhensyn

*slettet* Av personvernhensyn

Tråder?

Har du lyst til å forklare forskjellene i katabolisme av animalske proteiner og planteproteiner? Jeg trodde alle polypeptider ble brutt ned til aminosyrer før de ble tatt opp. Hunder skal ha enzymer som bryter ned alle typer animalske proteiner (fra helt enkle fibrøse til digre kompliserte globulære), så de skulle helt fint klare å bryte ned alle planteproteiner også, såfremt de ikke er stengt inne bak en cellevegg. ..eller er det noe jeg har gått glipp av? Når det kommer til vegetabilske proteiner, så bør dette helst være ekstrakt, ikke "whole food", for å sikre at det er mulige å fordøye. Det bør også være korn og frø/belgfrukter i kombinasjon, ja. Noe annet er bortkastet. Men proteinkvaliteten bør også stilles spørsmål ved når det kommer til kjøttbeinmel. Kollagent protein er langt fra komplett. Da er det bedre å fore på riktig forbehandlet ris/hvete/mais og soya/erter, for proteinkvalitetens del. Rart om ikke V&H inneholder karbo. Jeg vet ikke hvor stor andel det skal være, men noe glukogen må det da være i det? Jeg, tynn som jeg er (BMI 19) har glukogenlagre til å holde ut en times tid med intens trening. Vil tro de fleste dyr har mer enn det? ..med mindre det ikke er lever og muskler i V&H da. Da kan proteinkvaliteten være diskutabel igjen.

Hårreisende! ... Hva er "ulovlig salg" i Sverige? Forbudskåte meg vil gjerne regulere hundesalg i Norge også

Jeg så på Kingsmoore, og skjønner ikke hvorfor de har frø og belgfrukter i, når de ikke har noen kornproteiner. Erter, hestebønner og linfrø gir ikke alle nødvendige aminosyrer, men ved å tilsette risprotein, eller gluten, så blir aminosyrebildet komplett. Og hva er "prebiotiske rotfrukter som holder magen i orden"? Melkesyregjærede grønnsaker?

Jeg ble litt skremt da jeg så at animalske biprodukter er klover og nebb og sånt. Naive meg trodde biprodukter var innmat. Vegetabilske biprodukter (skrell og skall?) er det vel helt bak mål å tilsette hundefor, men vegetabilske produkter i seg selv (f.eks, isolert erteprotein og risprotein) kan ha svært høy kvalitet, avhengig av forbehandlingen. Når produsentene skriver "kylling, lam, svin", etc på emballasjen: er det noen krav om hvilke deler av dyrene som skal være i? Stilles det egentlig noen krav til aminosyresammensetningen i hundefor i det hele tatt? Kollegene proteiner er til eksempel ikke høyverdig protein, og et for basert på det vil kunne gi mangelsykdom, selv om det gir "45% protein".. Jeg lurer på om dette kan være grunnen til at enkelte fortyper oppleves som dårlige, på tross av animalske produkter først på lista og "høyt proteininnhold". Er forøvrig godt fornøyd med V&H (men litt skremt pga MR bakterier), Orijen, og ProPlan sensitiv (laks), men synes ikke nødvendigvis noen av dem kommer på lista over de mest etiske forene jeg kan gi. Da må jeg nok stemme på Belcando, Appetitt og det veganske foret fra andre siden av dammen. Finnes det noen svært detaljerte oversikter over nøyaktig hva som er i de ulike fôrene?

Jeg synes Appetitt ser ut som et godt etisk alternativ på papiret. ...men den ene sekken jeg kjøpte med Apetitt valpefor ble aldri spist opp, fordi hunden ikke fant den apetittelig i det hele tatt. Får prøve på nytt med neste valp. Jeg var (hovedsakelig) veganer selv i 12 år (flexet litt med viltkjøtt, rein, villsau og selvfanget fisk, men spiste sikkert >90% ren plantekost). I løpet av denne tiden ble jeg kjent med mange andre veganere og de fleste foret hundene sine (ikke kattene) med vegansk hundefor. Dette foret er behandlet slik at proteinene er godt opptakelige, og hundene deres var friske og fine. Jeg prøvde en 15 kg sekk på 13 kg hund, og det fungerte fint på en aktiv hund de ukene det varte, men med frakt og toll fra Canada ble det i overkant dyrt, så jeg gav opp det prøveprosjektet med en gang. Noen raser er sikkert mer carnivore enn andre, så jeg ville kanskje ikke satt en polarhund på veggisfor, men f.eks. en chinese crested går helt fint på rent vegant hundefor. Edit: så lenge hundeforet er riktig sammensatt og forbehandlet. Edit 2: Aminosyrer er aminosyrer, uavhengig av hvor de kommer fra. Det handler om mengdeforholdet mellom de ulike aminosyrene i proteinene, og det er ikke noe hokus pokus å lage et godt, plantebasert hundefor med nøyaktig samme næringsinnhold som et kjøttbasert for, så lenge man svinger en tur innom laben.

Kan det være riktig at aktive hunder skal ha så mye som 38-45% proteiner i maten? Høres mye ut. Det kreves veldig mye energi bare for å metabolisere disse proteinene, og hunden skal da ha energi til å være aktiv også. Den energien bør ikke komme fra forbrenning av aminosyrer. ATP får man aller lettest fra karbohydrater, deretter fra fett. Det høres mer riktig ut at proteininnholdet skal være lavere, og fettinnholdet høyere, samt at foret nok må ha en god andel karbo også. Å gi 45% protein høres ut som en oppskrift på nyrestein. Edit: Forøvrig er det vel bare 10 000 år siden vi begynte å spise kornprodukter også, og det fungerer jo fint for oss. Tamhundene har levd ved vår side og spist søppel og restemat like lenge. Edit 2: Store Norske Leksikon sier dette om tamhund:

De jeg kjenner som er allergiske reagerer alle veldig kraftig på retrievere, så det stemmer nok.

Det er litt godt å bare ha voksne hunder og da? Det ER behagelig å ha en stueren og "ferdigtrent" hund med den voksne roen

Valpeveske versjon 1.2 er lagd av en gammel sportsbag og en kraftig pappeske med tekstiltrekk, som jeg fant i hylla her. Vesken har behagelig skulderrem og egen lomme til kaffetermos, paraply, vannflaske, sitteunderlag, og iPad for hurtig sonen-tilgang i nødsituasjoner. Pleddet i versjon 1.0 hadde dårlig passtorm. Håper på å unngå små uhell som framtvinger versjon 1.3 Om esken blir tygd opp er tegningene til versjon 2.0 klare: plastboks sagd i to og satt sammen på nytt med gaffatape. Edit: Cavalieren mener doningen må sikkerhetstestes før jeg kan plassere en valp i den, og tar oppgaven svært alvorlig. Hun vil også benytte anledningen til å spre bevissthet om "Gul sløyfe"- aksjonen mot overfallshilsing på fremmede hunder på gata.

Jeg tok det som en selvfølge at forrige skulle bli en fin hund. De to vi hadde før det (schäfertispe og goldenhann) hadde jo ingen passeringsissues whatsoever (shäfertispa var veldig godt trent, og goldenen var bare behagelig fra naturens side), så det hadde ikke ramlet meg inn at det å passere andre hunder på tur skulle kunne bli til et problem. Den muligheten eksisterte ikke i boken min. Ergo; ikke min utstråling som skapte det, men hundens erfaringer. Det har selvsagt mye å si hva man utstråler, og du har nok rett i at det er mulig å lage seg passeringsproblemer om man opptrer som et anspent nervevrak, men som sagt: passeringsproblemer kan oppstå selv med den mest laidbacke og læxa hippien i løkka på kobbelet. Å gjøre ting "helt riktig" allerede fra tidligste innlæring tror jeg derfor er vel så viktig som å utstråle ro. Det er fort gjort å etablere hilseforventninger. Som med min lille "Houdini", som sleit lenka og halsbåndet til sammen tre ganger på en dag. Hun gav aldri opp å slite seg fri ved rykk etter det, fordi hun husket at det faktisk var mulig. "Har det skjedd en gang..." ...eller tjue ganger. "Aldri gi opp!", osv. Jeg tenker å skille skarpt på tur i bånd, og lovlig sosial omgang. Det blir ALDRI anledning til å hilse på tilfeldige hunder på båndtur her. ALLE skal passeres, og det skal lønne seg. Både fordi jeg frykter hilseforventninger og dermed issues, og fordi jeg er redd for smitte fra gateimporter. Usikker på hvordan jeg vil gjøre det med hilsing på trening. Håper noen kanskje vil bruke hilsing på valp som belønning, et stykke utenfor "ringen", men har ikke egentlig noen formening om dette er fornuftig eller dumt mtp framtidige hilseforventninger på treningsområde. Kan hende jeg vil angre bittert. ..men jeg vil jo ikke ha en asosial hund heller. Det blir sikkert også issues på en eller annen måte. Synspunkter på dette?

Det er forresten forskjell på 10 grader her, og 10 grader der. En må ta hensyn til vind og luftfuktighet. Det kan være ****** mye surere (effektiv kulde) ved minus 2 i Trondheim enn det er ved minus 12 på Røros.

Jeg skulle gjerne hatt en bozoi også. Pleide å gå tur med en av naboenes røde og hvite borzoi da jeg var ca 6 år gammel. Hun var så gjennomført snill og rolig at det er vanskelig å tro. Løp, lekte og gikk overalt, med alskens forstyrrelser, og jeg kan ikke huske at hun en eneste gang trakk i båndet eller viste tegn til å ville gjøre noe annet enn å bare gå pent sammen med meg. Tror ryggen hennes rakk meg til armhulene. *gode minner*

For meg ødela det mye av gleden i hundeholdet å ha en hund som ikke klarte passere større hunder på andre siden av gaten uten å måtte henge ytterst i lenken og høylydt gi uttrykk for hvor inderlig han skulle ønske at de store, skumle jævlene skulle pelle seg til ******* vekk fra jordens overflate. Kom de på samme side av gaten holdt han klokelig kjeft. Ved passering av jevnstore tisper eller små hunder la han seg ned i lekeposisjon, logret frenetisk, pep og styret på verre i håp om å få hilse og leke. Små hunder svarte da gjerne med å gi uttrykk for sin fryktaggresjon, hvorpå min ble enda mer oppsatt på å overbevise dem om hvor hyggelig han var. På treningsbanen ignorerte han alle andre hunder helt uten problemer. Skikkelig Dr. Jekyll og Mr. Hyde på tur og trening. Ønsker meg nå en hund uten et fnugg av passeringsissues, og vil gjerne ha en helt idiotsikker oppskrift på å få det til. Kindereggmetoden er ikke sikker nok, da andre hunder gjerne er mer interessante enn både leker og godsaker.