Čeahppi

Dumt å røske og holde igjen hunden i halsen om man mener den skal lære å like bitearbeid da. Dette er jo ikke en dårlig hund, men en utrolig dårlig fører!

Fordi det ble krangling Helt enig i at intensive hunder er sånn på godt og på vondt. Det koker ned til hvor mye konsentrasjon en kan til vie hunden til enhver tid, og hva som betyr mest av ukomplisert hverdagsliv og hard konkurransesatsing for den enkelte. Mye handler også om hva en er vant med av intensitet og hvor mye tålmodighet en har, samt treningsmetoder, planlegging og kreativitet. Som jeg har skrytt av så mange ganger før, så har faktisk en finsk lapphund vunnet det finske mesterskapet i lydighet, foran en gjeng med topptrente BC'er. Samene har overlevd i indre Finnmark og Lappland med disse hundene (lapsk vallhund og finsk lapphund) som gjetere og sporhunder, så helt bak mål som brukshunder kan de ikke være, selv om de er gruppert som "spisshunder". Jeg er varm tilhenger av å bevare og dyrke bruksegenskapene i lapphundene, men registrerer at de fleste bare vil ha dem som søte kosebamser og rolige turkompiser.

@Krutsi: jeg har hatt familieschäfer (rolig, men mye vokt), golden (happy go lucky i akkurat passe tempo), BC/JRT-blanding (den perfekte agilityhund i mellom) og Cavalier (kan forsåvidt løpe og hoppe, men det er sjelden noen hjemme i toppetasjen der) . Overgangen fra golden til BC/JRT var et realt sjokk. Der fikk jeg det "beste" av bruksegenskaper fra begge raser, for å si det sånn. Cavalieren ble anskaffet fordi den var enkel og grei, men herregud for et nepeskrell sammenliknet med BC/JRT'en. Jeg ga fort opp å trene henne til noe som helst, fordi jeg rett og slett ikke hadde tålmodighet til å vente på at polettene skulle ramle ned. Det tok meg nesten en uke med daglige økter å lære henne dekk! Hundene i første setning kan sammenliknes med en BMW stasjonsvogn, en Toyota Avensis, ettellerannet heftig sportslig med endel skummelt smårusk i maskineriet, og en Buddy elbil. Etter å bare ha hatt cavalieren alene i et trekvart år har jeg dog gjenfunnet littegrann vilje til å trene med henne. Når jeg ikke har BC/JRT'en å sammenlikne med synes jeg ikke hun hører hjemme i klassen for "spesielle" elever lenger. ..så jeg føler meg klar for å få lapphund også Var jeg singel og barnløs ville BC, belger eller rottis vært et mer naturlig neste valg, men slik ståa er nå er det så mye som spiller inn.

Altså, jeg angrer skikkelig på å ha foreslått lapsk vallhund her. Jeg synes bare den virker spennende selv, og er litt på den at jeg synes vi bør ta vare på de nordiske hundene. 27 registrerte lapske kan godt være grunnen til at de ikke akkurat utmerker seg på resultatlistene. Grunnen til at jeg stikker hodet inn i dette igjen nå er at jeg lurer på hvorfor cocker spaniel er et bedre valg enn lapsk vallhund? De tre cockerne jeg har møtt (hvorav en jakthund) har vært av den ganske joviale familiehundtypen som krever mer arbeid enn styring. Lapsken ser mer lovende ut i mine øyne.

Finsk lapphund og cavalier

Er den for "myk"? Fint om du vil utdype Edit: Så lenge hunden ikke skal være tjenestehund, og ikke skal på landslaget, så må en vel se mer på helheten enn en må når en skal til topps i en spesifikk gren.

Aner ikke. Tror ikke noen har prøvd. Det krever nok litt ekstra innsats i bitearbeidstreningen, vil jeg tro. Ellers er de jo atletiske, allsidige og lettrente hunder, sies det. Spor, lydighet og utholdenhet burde gå bra med normal treningsinnsats, i følge videoer og beskrivelser jeg har sett. Halsing er kanskje den øvelsen som går lettest å trene inn Edit: kan hende bitearbeidstreningen går helt greit også https://m.youtube.com/watch?v=79Ks1RvyA6c Edit2: litt LP-trening med lapsk: https://m.youtube.com/watch?v=orQbr8cpoLM

Hva med lapsk vallhund? Edit: Chodsky pes er ihvertfall vakre!

@Mud, men å bytte navn på sigøynerfugl da! Det er et vakkert og beskrivende navn. Kafferfugl har heller ikke noen rasistisk klang i Norden eller Europa forøvrig. Med den begrunnelsen de oppgir for navneendringene, så må de faktisk bytte navn på lapphund og eskimohund også. Og jo, jeg står fast på at neger ikke er en nedsettende betegnelse. Negro er et ord de "svarte" (en kraftsalve av et banneord i Norge) i USA selv bruker om seg selv og noe av sin musikk. Skal neger være feil å si pga ideer om noens bruk av ordet ***** (nig'ger), så må same og nordlending også tas ut av "nytaleordboken", pga historisk betydning. Og hvorfor skal det være greit å kalle noen svart, brun eller hvit med de belastende assosiasjonene som henger ved disse uttrykkene? Skal man bruke negro og svart om hverandre, så må man også se på hva som henger ved adjektivet blank (hvit) i Norge. Det er en utbredt fordom at blondiner er helt blanke. Vi burde derfor unngå å bruke ordet blank, og om noe heter blankmeis er det bare å endre det navnet også, med en gang. Hva angår "svarte ****!" og "politisk brungrums!"; Ingen av uttrykkene er rasistiske. Det siste er sågar brukt som betegnelse på hvite rasister; 'brungrums'. Allikevel synes vi det er mer greit å kalle folk svarte og brune enn å bruke betegnelsen neger? Og hva med araber? Ikke alle "arabere" vil omtales på en måte som antyder at de har noe med Arabia å gjøre på noe vis. I nytaleordboken blir araber da hetende: "Person med et utseende som kan minne om en sørvest-asiatisk opprinnelse"? Ravn kunne godt het negerkråke, synes jeg. Et mye triveligere klingende og mer passende navn på en majestetisk fugl.

Jeg ser det ligger en mopsetråd i "nytt innhold" og det slår meg som merkelig at man ikke krever test av mopsenes O2-opptak, når man først insisterer på å avle på dem, uten at de har mer antydning til snute enn vanlig i rasen. Samme gjelder vel fransk og engelsk bulldog. Hva er det med raseklubbene og raseblindhet? Hvor er Mattilsynet? Hvor er veterinærforeningen? Hvor er Noah, SPCA og Dyrevernalliansen? Hvor er NKK?

Det finnes jo veldig gode rottweilere i Norge også. Sjansen for å få en frisk hund er ihvertfall større om du går for en rottweiler fra riktig oppdretter, enn om du velger en boxer. Jeg kjenner/har kjent to rottweilere (en hunn og en hann i hver sin familie) som er/var supre familiehunder. Den ene var sofagris, kosebamse og turkompis som gikk tur med barn, og døde av alderdom (R.I.P. Freddie). Tispa blir såvidt trent litt i lydighet, og lever ellers lykkelig som familiehund, og er ofte rundtomkring og overnatter hos andre mens eierne er på tur. Trivelige og ukompliserte hunder. ...om du får fra riktig oppdretter og sosialiserer godt. Jeg kan oppgi hvilken oppdretter tispa kommer fra, om du er interessert. Jeg vet ikke hvorfor du vil vente med rottweiler, men jeg tror ikke du får det lettere med verken boxer, labrador eller pinscher. Om noe så minner de to rottweilerene jeg omtaler veldig om store og tan-markerte utgaver av labrador.

Siden jeg blir så glad av å se andres valpebilder drister jeg meg til å legge ut noen bilder av min valp og søstrene hennes også. Her er de nesten tre uker gamle. Čeahppi er en av syv søstre etter Raiddokas Reijo og Fairdogs Saga. Bildene og valpene tilhører Kennel Vinternatta. Såvidt meg bekjent er to valper fortsatt ledige.

I "Kulturkollisjonen mellom menneske og hund" har Jean Donaldson klart å skvise veldig mye fornuftig inn i en ganske smal og veldig lettlest og morsom bok. "Valpesosialisering" av Gry Løberg "Ikke skyt hunden" av Karen Pryor Masse gode bøker som er gitt ut på Canis forlag. Meld deg på epost klikkerkurset til Canis.

Jepp. Verdens beste unnskyldning for å spise alle negerbollene selv. Det kan være rasistisk å by på en. De negrene jeg kjenner er alle intelligente og har en velutviklet sans for humor, og trenger ikke mer beskyttelse enn 'hvite' folk trenger mot å bli kalt 'hvit'. I uttrykket 'hvit' ligger at man er en dress- og slipsbefengt jævel som utnytter fattige og ressursløse mennesker for å græbbe til seg av frukten fra landområdene deres. Endatil går "vestlige" og "hvite" til angrep på folk med tanks, droner og soldater med høyteknologiske våpen. Neste gang noen kaller meg 'hvit' blir det anmeldelse for rasisme. Jeg vil heller være neger.

Men det gjelder jo ALLE ord. Det er tonefall, kroppsspråk og kontekst som avgjør om det er krenkende eller ikke. Å "forby" enkelte ord er derfor helt høl i huet. Ta 'jøde', 'same', 'sigøyner', 'tater', 'dverg', 'råner', 'rosablogger', 'bleikansikt', 'tøffelhelt', 'hundeeier', 'frisør', ..... Jeg har forøvrig en steinfigur av Ganesh med et solkors på baksiden. Betydningen av symbolet er helt forskjellig i europeisk og indisk kontekst.

Nei, en kan ikke bestemme om et ord er krenkende eller ikke ut fra om noen føler seg krenket av ordet. Ta ordet "fettkjærring" fra Nord-Trøndelag, eller den engelske ekvivalentenr "bitch". Dette kan være ment krenkende eller kan være kjælenavn på en kone/kjæreste. Hvem har definisjonsmakten?

Kommentaren fra "RKG" under saken... Argh! Jeg kommer aldri igjen til å finne meg i at hunden min opplever et helt uprovosert angrep fra en løs hund. Jeg har avlivet en hund som slet med store psykiske senskader etter uprovoserte angrep i valpetiden. Det er en traumatiserende opplevelse å bli overfalt av en snerrende flokk med store hunder, selv om det ikke blir punkteringssår. Det er ikke greit at løse hunder viser hunder i bånd "hvem som er sjefen". Sånne som kommentatoren "RKG" er grunnen til at jeg ønsker strengere regler rundt hundehold, som f.eks, hundeførersertifikat.

Neger har aldri vært noe negativ eller stigmatiserende for meg. Mitt indre assosiasjonsspekter til ordet neger er et muskuløst og sporty menneske med et stort smil og en varm og fargerik personlighet. Vanligvis omtaler jeg mine "negervenner" som "fra Rwuanda", "fra Kenya", og "fra Eritrea", i likhet med mine blekere venner "fra Nederland", "fra Polen", "fra Iran", og "hun danske", men jeg har en venn fra New York med et navn som uttales helt likt med et vanlig norsk navn. Han er da "han negerhomoen" når det oppstår forvirring angående hvilken <navn> vi snakker om. Alle elsker ham, så det uttrykket er på ingen måte negativt ladd. Sigøynerfugl er et vakkert navn som henspeiler til en fargerik trekkfugl. Hva kafferfugl angår - i visse ateistiske kretser er kaffir/kufr/kuffar (alle variasjoner av det arabiske ordet for "vantro") en hedersbetegnelse.

Sønnen min er etterkommer av både samer og en tyskertøs/tyskerunge. Han er også halvt "nordlending". I tillegg lurer jeg på om han kanskje blir homo, og så har han snart en lapphund på toppen av det hele. Stakkars gutt som har alle disse stigmatiserende uttrykkene hengende på seg i tillegg til et svensk etternavn. Han du hørt om den svenske homosametyskerungenordlendingen med lapphund, liksom? Et ord som er mer rasistisk ladet enn neger i dag er "svarting". Hva gjør vi da med svart elghund? Kaller den farget elghund? Hos belgerne har man jo løst dette med å kalle Groenendal for grønning isteden. Close enough. Hva gjør de med denne rasistiske språkproblematikken i Frankrike?

Apropos det å ri for mye: jeg husker det ble hevet mange øyebryn da jeg dro på joggeturer med fullblodsen min. Det var IKKE vanlig på stallen der jeg stod med den. Det var i det hele tatt få som red på tur i det hele tatt. En hadde forverter til det, liksom. Grunnen til at jeg sluttet med hest var at jeg synes det er beint ut dyreplageri å holde hest slik som det var vanlig i de miljøene der jeg red. På den verste stallen fikk hestene stå max en time om dagen i luftegård, mens eier eller annen ansvarlig person var på stallen. Ellers var de bare ute av boksen når de ble ridd. Som regel i ridehuset. Bomløse saler og bitteløse hodelag (unntatt hack) var knapt oppfunnet. Western hadde såvidt kommet, men ikke bredt seg utover et bittelite, sært miljø, og Stefan holdt de første Natural Horsemanship-kursene for altfor få deltakere. Det var konkurranserettet sprang og dressur for alle penga. Det folk flest hadde av kunnskap om hest var det vi fikk av klubbtrenere, innleide kursholdere og de eldre på stallen. Det av kunnskap som kom fra de mer erfarne holdt ikke alltid like høy kvalitet. Det var mye hjemmebrent vranglære og mange inngrodde myter. Det var også svært begrenset hvor mye jeg egentlig lærte av å ri på klubbtreninger, synes jeg. Det kom jo noen drypp med ny lærdom iblant, men generelt så var det de samme øvelsene og de samme mantraene som gikk igjen. Utveksling av kunnskap via internett har nok gjort mye for hestesport på hobbynivå. En får tilgang til mer informasjon, og informasjonen er bedre kvalitetskontrollert når det er så mange som har adgang til å diskutere det som blir hevdet. Hun på stallen som hadde traver var forøvrig den som hadde størst suksess med hesten sin, av oss fjortisene, og hun endte med å få jobb hos en av Norges mest kjente sprangryttere. ..så fikk jeg rodd meg inn og tilbake til tema også

Jeg tror også mye trening på jevnt og relativt flatt underlag i årevis er dårlig for hestene. Husker jeg selv synes det var dritskummelt å sitte på hesten på de første terrengturene jeg var med på. Uvant å la hesten finne veien selv, i sitt eget tempo, og med så mange store og uvante bevegelser, men åpenbart veldig bra for hesten, for det blir brukt muskler på en måte en aldri får til på en bane eller på en bearbeidet (flat) tursti. Eks-gallopphesten min som var som sagt redd for å gå i nedoverbakker. Han hadde bare gått på flat mark de første 9 årene av sitt liv, og hadde ikke muskulatur til å gå normalt ned bratte bakker. @ElisabethHH Jeg skjønner at jeg må lese meg opp, fordi jeg sluttet å ri aktivt omtrent da internettbruken ekspoderte, så jeg mangler veldig mye av den "nye" kunnskapen som nå er tilgjengelig for alle miljøer og alle nivå. Det jeg lurte på er hvor jeg skal lete for å finne i formasjon av høy kvalitet. Hvem skal jeg stole på?

Oppdretter skal finne en som passer med mine ønsker, står det

De løper rundt i parken utenfor her og jakter på miniatyrhunder til lunsj. ..neida. De fleste er ute og lufter eierne sine i bånd, når de ikke ligger inne og blir klødd på magen, men det er fortsatt sånn at folk flest som skaffer seg disse hundene ikke har verdens edleste hensikter med hundeholdet. En boligalarm, gode forsikringsavtaler og en mer passende hunderase ville vært en bedre investering for mange. Mulig mitt syn er farget av halvkriminelle idioter, men disse velger som sagt uten unntatt denne typen hunder. De vet ikke opp ned på hvordan en hund fungerer, men kjefter, rister i nakkskinnet, legger i bakken, røsker i halsbåndet og "freestyler" i oppdragelsen av dem. Mantraet er at det er viktig å vise bikkja hvem som er sjefen. Jeg føler meg derfor ikke trygg når det kommer en sånn "lekepistol" med eieren på slep.

Svenskene er ferdige med sukkerkulør og Pippi, og endrer nå navn på fuglene negerfink og sigøynerfugl, fordi navnene skal være rasistiske. Hvilke følger vil dette ha for lapphund og eskimohund? I følge språkrådet er 'same' det nye navnet som erstatter det svært stigmatiserende ordet 'lapp'. Betyr det at vi nå får de veldig mye mindre rasistiske navnene finsk og svensk samehund, sameugle og Sameland? Hva med kølapp, lappeteppe, skvettlapp, lappesaker og hundrelapp? Edit: link: http://www.adressa.no/nyheter/kuriosa/article10673095.ece

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal ha så store muskelhunder hvis eneste bruksområde er vakt/vokt. Vi har boligalarmer og forsikringer. En sånn "tøff" muskelhund signaliserer egentlig bare at en mann har liten penis, men ikke penger nok til å kompensere med fin bil. Er det en kvinne som eier den skriker den angst og beskyttelsesbehov. [/generalisering] Det er sikkert noen eierne av sånne hunder som er kunnskapsrike, ansvarsbevisste og flinke med hunden, men de fleste "sånne" hunder havner i hendene på folk som bare vil ha en tøff og skummelt utseende hund. Tro meg, jeg har kjent en del dårlige folk, og det er uten unntak denne typen hunder de velger. Jeg har _aldri_ sett en harry halvkriminell type med en mynde, spaniel eller retriever.