Čeahppi

Hvor mange hester er det som "bærer" på tur? Vi snakker dressur og det som før het bakkearbeid, sant? (Jeg registrerer at bakkearbeid har blitt noe man gjør fra bakken. I mine dager var bakkearbeid sprangorientert baneridning) Jeg var hestepasser for en tidligere trøndersk kretsmester i MB dressur i ett års tid før jeg fikk min egen hest, og jeg red henne på tur fire dager i uken. Jeg fikk beskjed om å ri på lange tøyler og la henne kose seg i de gangartene og det tempoet hun følte for, der det var mulig. Skulle jeg heller ha ridd henne samlet for å få henne til å bære meg ordentlig? Ingen av de sprang-, tur- og hobbyhestene jeg har kjent til har hatt ryggproblemer. Den eneste hesten jeg vet hadde ryggproblemer var en dressurhest, med en i overkant tung rytter. Hvor bør jeg lese meg opp om bæring for å forstå dette i tilfelle jeg begynner med hest igjen?

Det var en spøk Som sagt: alle mine hunder blir verdens vakreste etterhvert, uansett.

Cavalieren min holder på å fryse ihjel hver gang det regner og gradestokken viser mindre enn 7-10 varme. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bært en iskald og skjelvende, gjennomvåt hund hjem på innsiden av jakken. Pelsen finnes ikke vannavstøtende. Den er mer som bomull eller mikrofiber, som trekker opp vannet isteden for å støte det av. Holder dem kortklipt, men de soper akkurat i bakken når hun setter snuten nedi allikevel. (Skjønner ikke hvordan folk med langhårede ører orker pelsstellet.) Edit: Bruker selvsagt gensere, dekken og regndresser på henne etter værforholdene, men synes hun er i overkant skjør og tander mtp hvor lite hun tåler.

Takk for innspill Jeg har tenkt å la oppdretter velge valp, så da er det greit om jeg kan liste opp noe jeg ønsker meg. Foreløpig har jeg bare nevnt hva og hvordan jeg liker å trene, og at jeg gjerne vil ha en som er aktiv, lekelysten og kontaktsøkende. Tør ikke velge valp etter utseende, da det uansett er umulig å si hvordan finske lapphunder blir seende ut etterhvert som de vokser til, og fordi det virker som det er ganske stor genetisk variasjon i rasen, også i metabolisme (eller "energi") og arbeidsiver. Dessuten blir alle mine hunder verdens vakreste etterhvert, uansett hvordan de egentlig ser ut Prioriteringslista for å få den valpen som er mest "BC" (selv om de Ikke er i nærheten) ser altså slik ut? 1: snille øyne og fine tegninger 2: kontaktsøkende 3: kontaktsøkende 4: kontaktsøkende 5: lekelyst/kamplyst 6: aktiv og engasjert 7: matvrak 8: kontaktsøkendé Eller kanskje omvendt?

Jeg har fått valpebilder og videoer ..og angsten for å få "feil" valp begynner å melde seg. Hvilke kriterier plukker dere f.eks. en valp til LP, RL og freestyle på? (Ja, jeg vet hvilken rase jeg får :-P Desto viktigere å velge rett.) Utover høyt aktivitetsnivå, matlyst, kontaktsøk og lekelyst? Om to stiller helt likt på de parametrene: vil jeg ha den dominante eller den som legger seg ned?

Genfeil som gir mangelfull enzymproduksjon? "Dårlige nyrer"?

Er lange ører med lang pels og en nesten kvadratisk skalle med helt absurd bratt stopp stikk i strid med rasestandarden? Edit: hunden på profilbildet ditt har flat skalle med 90 graders stopp. Jeg vet ikke hvordan den ser ut forfra, men den er neppe så smal at cephalisk indeks bikker i retning av en normalt formet skalle. ..og da mener jeg ikke ihht cavalierens rasestandard når jeg kaller noe "normalt". Når jeg sier nær kvadratisk, så mener jeg ikke et matematisk perfekt kvadrat altså. Mer som en benevner former på kunstlinja. Skallen _minner om_ en likesidet kube. Edit 2: nei, din er kanskje ikke så flat på toppen som cavalieren skal være i følge rasestandarden: "hodet er flatt mellom ørene". Min er.

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp Og dette er heeelt normalt.

Helt enig i at det er utrolig mye hårreisende blandingsavl i dag. Det er derfor jeg kjøper renraset hund. Jeg har ikke funnet en passende blanding til mitt bruk fra en ok oppdretter. Men om jeg var fristilt fra allergiproblematikken i familien ville jeg gjerne tatt en goldenportis, en BC/terv, BC/sheltie, sheltie/collie, BC/briard, goldencocker, parsonfox, tollerspringer, jämtelg, irskgordon, pointersetter, settersetter, bassetbasset, springerspringer, beagledrever eller kanskje en lapsk vallhund/finsk lapphund.

Hva med typegodkjenning i tillegg til raseregister. Type "mellomstor vannapportør med fet røytepels", "mellomstor kroppsgjeter", "stor stående fuglehund, korthåret", "gigantstor vokter, langhåret", "trekkhund, polarpels", "losende elghund", "treakjellende spisshund", "hihund", "tjenestehund", "sportshund", "brukshund", "selskapshund, størrelse, hårlag", ... Det burde være mulig å beskrive de viktige egenskapene på denne måten, og registrere dette i et gruppe- og typeregister, sammen med resultater fra eksteriørbedøming og prøver for å kunne bruke dette i avl.

Fordi de ikke får dobbelt opp av recessive sykdomsalleler.

Haha! Ikke heelt OT, ettersom det er snakk om bygning og funksjon på et hundeforum; her ser vi hvordan en hest ville sett ut om vi avlet dem som showshäfere: Perfekt kroppsform for hurtighet, smidighet og spenstige hopp. Jepp! Foto lånt fra pedigreedogsexposed.blogspot.no

"Det er bare en myte at blandingshunder er friskere enn renrasede," er et mantra som går igjen. Vel, det er ikke en myte. http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2014/07/myths-mutts-and-misrepresentation.html

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene. Senest i ettermiddag våknet hun med et smertehyl. Hun rykker spasmisk i venstre bakbein, mangler styrke i det, og klør og klør på venstre side, fra bak skulder til snute. Hun har også begynt å gnage på venstre lår, legg og pote sånn plutselig. I tillegg har hun rygget bakover og sett forskrekket på meg når jeg har kost med henne, og hun demper meg hver gang jeg strekker hånden mot skuldre/nakken hennes. Har mye av dette på film, men mangler gnagingen og smertehylene. Hun pleier ikke gjøre det så lenge av gangen. ...ennå. Det kommer kanskje en dag der jeg ser noe vakkert i meat mouth shar pei og basset, men jeg har mine tvil. Kanskje engasjementet kjølner med følelsene, når livet med cavalieren er mer på avstand, men jeg vil aldri like å se avl på ekstreme defekter, og jeg har aldri vært spesielt flink til å tie om urett, slik som den jeg synes blir begått mot hunder som fødes med indre hudfolder som stenger for luftveiene, eller med ytre hudfolder som både fører til vrengte øyeblikk som irriterer øyet og generelt redusert utsyn til verden rundt.

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives. Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller. Eit: Hva shar peien på bildet angår så ville jeg egentlig påpeke at hudfoldene var i veien for utsynet da. Tenkte egentlig ikke over at de rant, fordi jeg er så desensitivert av å se det hver dag på cavalieren.

Denne bloggen er fin. Tar opp alle slags raserelaterte deformiteter og sykdommer som følger av ekstrem rasestandardavl. Jeg liker spesielt godt eksempelet med pitbull-dachs-blandingen et stykke ned på siden, @Tuvane. Den illustrerer problemet med dvergvekst og er et prakteksempel på hva raseblindhet er for noe. http://pedigreedogsexposed.blogspot.no

Fin blogg: http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2013/11/sharpei-eyes-have-it.html

Uff da! Det der er mye verre enn jeg trodde. Hvor stor er sannsynligheten for å få friske avkom etter friske foreldre? Finnes det gentester for alle kjente sykdommer, eller er det mest å krysse fingrene og satse på lykke og fromme i avlen?

Den hunden som trekkes fram over her, Dali Maxim, er fin. (Er det ok å nevne en annens hund ved navn når jeg har noe positivt å si om den da? Mener ganske bestemt at det lå noen linker i det innlegget der også, til noen andres "private" bilder av den uthengte hunden. Har dere husket å trykke på rapporteringsknappen der?) Problemet er at det var ikke en slik hund det var snakk om å bruke for å forbedre rasen her i denne tråden. Det var bl.a. snakk om en dansk kennel (uthengt av noen som ikke er meg) hvor hundene har flere nummer for stor hud og trange nesebor. Den norske tispa det var snakk om har også tunge hudfolder som henger ned over en tredjedel av øyet (sammenliknet med mer normale raser) og sperrer utsikten hennes. Ved åtte ukers alder, midt i sosialiseringsvinduet der en valp skal være leken og utforske verden, hadde hun ikke utsikt fra under hudfoldene i det hele tatt. Jeg føler meg pliktig til å påpeke dette om alle andre bare har tenkt å holde kjeft og la det fare. Det handler om dyrevelferd. Forøvrig tror jeg vi har løst gåten om shar peiens temperement. Det er sikkert trivelige hunder om rynkene avles vekk, slik at de faktisk får til se verden rundt seg i sosialiseringsperioden. ...ikke rart de er redde og "reserverte" slik de (ikke) ser ut nå. Håper TS importerer en "bone mouth".

Fra trav til dressur blir jo litt som når dedikerte hundeinteresserte tar over "problemhunder" fra omplasseringssenter og sliper vakre diamanter av dem. Det er også mulig om man har tid og tålmodighet.

Hva i all verden har væske rundt øyet med diskusjonen å gjøre? Jeg nevnte ikke det med ett eneste ord. Det var ikke det jeg ville påpeke i det hele tatt. Noen ganger kan det være greit å lese hva som faktisk ble skrevet av den man ønsker å sable ned også.

Kjære vene, en kennelside er ikke en privat hjemmeside. En kennel som selger valper under et kennelnavn er en profesjonell aktør, som en butikk å betrakte, ihvertfall i følge forbrukerkjøpsloven. Det er såvidt jeg ser ingen regler mot å linke til andres kennelsider eller for den saks skyld andres videoer på YouTube her, så lenge personverninnstillingene er satt til offentlig tilgjengelig. Ei heller finnes det regler mot å bruke bilder som ligger ute i all offentlighet, så lenge man oppgir kilde/opphavsrett til bildet. Det er ihvertfall hva jeg har lært om opphavsrett ved NTNU. Når denne hunden spesielt blir trukket fram, fra en profesjonell salgsperson, som eksempel på en frisk hund, og det ligger allment tilgjengelige bilder av denne hunden på en allment tilgjengelig kennelside, så må det da være mulig å peke på hvorfor en er uenig i påstanden om at hunden ikke har mye løshud, og at løshuden ikke er et problem for hunden. Det er jo tydelig at den ikke ser ordentlig fordi løshuden helt (første bilde) og delvis (andre bildet) sperrer hundens synsfelt. Jeg ville ikke dullet med en selger av mops, froskeschäfer, cavalier, basset eller engelsk bulldog heller, om denne hevdet at hundene var godt bygget og ikke hadde helseproblemer. Nettopp fordi jeg har brent meg på kjøp av cavalier synes jeg det er viktig å få en skikkelig diskusjon om problemraser. Uten den diskusjonen kommer vi ingen vei. Hundenes ve og vel, og det å unngå framtidige eieres sorger og fortvilelse teller mye mer for meg enn å unngå å tråkke en oppdretter på tærne. (Redigert)

Her er linkene til bildene uten img-tags rundt

Nå brukte eieren av disse bildene selv denne hunden som eksempel på en bra shar pei med lite rynker. Jeg stiller spørsmål ved det, og viser til andre bilder av den aktuelle hunden. Det ligger allerede et bilde av den ute i denne tråden. Tråden handler om shar pei og mye av den dreier seg om hvorvidt rynkene er et helseproblem. Det er ikke ulovlig å bruke bilder som ligger ute på nett så lenge man oppgir kilden. Om bildene fjernes fra allment tilgjengelig internett forsvinner de fra denne siden også. Jeg synes dere er veldig urettferdige her. Edit: hadde det vært bedre om jeg brukte bilde av en hund tilhørende noen som ikke deltar i tråden som eksempel? Måtte ha oppgitt kilde da også.

Når jeg googler shar pei så finner jeg to typer beskrivelser: rasebeskrivelser som i all hovedsak er skrevet av oppdrettere, som roser shar peien opp i skyene, og forumtråder fra shar pei eiere, som handler om shar peiens sykdommer og dårlige gemytt. Det som er sikkert er at det krever mye forebyggende arbeid å holde de rynkene fri for sopp og bakterieinfeksjoner, selv om man får et ellers friskt individ. Det finnes én type shar pei som ikke er dømt til daglig hudstell eller hudproblemer, og det er den som ikke ser ut som shar pei.