Čeahppi

En video til av samme fuglen på duejakt. I følge den nederste kommentaren fra eieren jakter hun også kaniner.

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men overskriften innbyr til mer, og siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Cavalieren er en fin potethund, spør du meg. Den (ihvertfall de av samme type eller "linjer" som min: liten og lett, energisk, ivrig, og utholdende) kan gjøre det skarpt i flere sportsgrener, men få satser på den.

Sånn helt OT er jeg invitert av en sonis på fefferutstilling i en nedlagt kyllingproduksjonshall i påsken. Jeg gleder meg vilt

Hva er feffer?

Hva er "tvangsapport"?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da

Cavalieren er langt mer energisk, ivrig og utholdende enn man skulle tro ut fra størrelsen og grupperingen.

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Jeg synes ikke det er "grisete" eller "skyldig" at hunder har seksualdrift og en hjerne som er koblet sånn at de opplever spesielt mye nytelse fra å stimulere de tallrike nerveendingene i kjønnsorganene. Jeg nekter å tro at folk her ikke opplever akkurat det samme selv, og derfor har sex eller onanerer om sex ikke er et alternativ. Hos mennesker er aseksualitet faktisk en diagnose, og et ledd i en rekke andre diagnoser.

Enig i at det er kjedelig om hunden kommer på tekstilene i huset, men å frarøve hunden gleden ved å "runke" pga av gammel kristenmoral? Mulig jeg er skikkelig sær og ekkel, men jeg lar tispa mi både slikke seg og humpe på kengurubamsen sin når hun føler for det. Guttungen min får også ta seg på tissen, men da må han gå på rommet sitt eller lukke døren til badet.

Det ene eksemplet av importert gatehund jeg kjenner til ble omplassert pga psykiske utfordringer.

Problemet med de norske omplasseringshundene er at de _ofte_ er veldig store hannhunder i pubertet, og ikke nødvendigvis de hundene folk flest føler seg kapable til å håndtere. Da ser det mye mer fristende ut med en liten, pjusk "gatehund" fra en valpefabrikk.

Noen forslag til hvordan en kan skille mellom å ta inn gode "brukshunder" (inkl jakt, sport, trekk, tjeneste) til bruk, og "unødvendige" hunder til forlystelse, slik at en rett og slett kan forby import av gatehunder og fra valpefabrikker? Hva om det må søkes for hver enkelt hund som skal importeres, og søknaden avslås uten god nok begrunnelse?

Jaktvariantene stod vel oppført som egne raser på disse listene, så der det står bare golden eller labrador så er det ikke jaktgolden. Eller jaktlabrador, men "showhunder".

Altså, kombinasjonen av disse to, med det beste fra begge, er faktisk bare knall!

Jeg er nesten fristet til å trene bitearbeid med lapphunden bare for å sjekke hvor langt det går an å dra det.

Golden/ schäfer

Er det mindre pelsstell på bichon, coton de tulear, Lhasa apso og shi tsu enn det er på puddel da?

Om jeg har forstått deg rett...så vil jeg nok mene at verken BC eller BC/JRT blanding er noen Ferrari akkurat, men selv en Lada eller Toyota kan man fint grøftekjøre uten spesielle problemer dersom man ikke har erfaring eller kontroll.

For noen år tilbake deltok jeg på et seminar om problemhunder. Foreleseren som dengang var ... og er ... medlem av styret i Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr som er en forening for dyrefagfolk -- du vet veterinærer, atferdsfolk og slik fortalte at de fleste eierne som kom for å få råd om hunder med tildels store atferdsproblemer i hovedsak var nybakte eiere av mindre raser. Dengang som nå (tror jeg) toppet dachshund og JRT listen over "uartige" hunder mens søkningen av eiere med større hunder var nesten fraværende.

Man skulle nesten tror at hunder som maller, schäfere og rottweilere ville scoret høyt på en slik liste, men tvert om. Det er nok vanskeliig å forklare hvorfor, men teorien var at eiere av større raser gjorde et grundigere forarbeid ved anskaffelsen og at de var raskere til å søke hjelp i hundemiljøet rundt seg før det potensielle problemet virkelig ble et problem,

Nuvel, jeg hadde hund før den BC/JRT'en også, og grøftekjørte ikke den. Tvert om oppførte den seg temmelig eksemplarisk, uten noen videre innsats fra min side. En digresjon, men veterinærer er ikke adferdseksperter i kraft av sin utdanning eller yrke. Leger er heller ikke psykologer, til sammenlikning. Etologi står faktisk ikke på timeplanen i løpet av veterinærstudiet, og ihvertfall ikke artsspesifikk etologi. Det må i såfall være valgfag eller annen tilleggsutdanning.

Og ja, JRT'er er hissige. Det gjør dem ikke noe mindre trenbare til LP, AG og freestyle. Grunnen til at schäfere og rottweilere ikke topper listen over hunder for eieren søker hjelp med, er nok at de heller kastes ut på finn.no eller slenges over til FOD isteden. Mer lettvint og mye billigere løsning for folk som ikke lenger tør leve med dem.

... og tannvisning for menn.

Nå er du vel ved sakens kjerne og jeg er fristet til å holde meg til bilene.

Har du en Ferrari, har du mange krefter du skal rå over. Før motoren er kjørt inn (unghund), blir det noen turer i grøfta. Er du en utydelig og ukyndig sjåfør, kan det blir mange og rimelig frustrenende grøfteturer og for ganske mange, blir dessverre grøfteturene vedvarende og bilen totalvrak!

For meg er en hund som gjeter (regner med at du mener springer etter biler, joggere, syklister, skiløpere etc) og biter ved tannvisning, totalt ubrukelig. Det spiller ingen rolle om den kan alle LP-øvelsene på rams om den ikke fungerer i hverdagen min. Det er kunsten med å ha en Ferrari. Du skal mestre å fremme de egenskapene du vil ha mer av og temme de du vil ha under kontroll.

Jeg er helt enig med deg!

..og jeg mener at en aldri blir klar for å ha en sånn hund uten å faktisk ha en i praksis. Den intensiteten er noe en blir vant til med tiden, så en er så og si dømt til å gjøre noen feil i innkjøringen av den første Ferrarien, tror jeg. Men når en har fått teket på kjørestilen, så er den også utrolig lett å kjøre. ..i likhet med Toyotaen i åpningsinnlegget

Bitingen kom mest av bagasje, men genetikken bidro jo. Den ville kke vært aggressiv mot menn om den ikke hadde blitt angrepet og filleristet av en fremmed mann som valp. Med "F1-motor" under topplokket skulle altså ikke mer til enn en eneste "uheldig" episode for at den lettlærte valpen overførte dette til å muligens kunne omhandle alle fremmede menn i all fremtid. Den stolte virkelig ALDRI på fremmede menn igjen, og alle menn måtte gjennom en omstendig introduksjonsrunde før han synes de var helt ok, og slang seg i fanget på dem neste gang de møttes. Grei hukommelse, altså. Gjetingen var rene reflekser, og det tok et helt halvår med daglig trening å få disse under kontroll. Om jeg får lyst på BC i framtiden, håper jeg noen minner meg om hvordan jeg slet med å trene bort den gjetingen

Hva formet du den etter da? Hva var målet med treninga, liksom?

Først ingenting, fordi han bare skulle være turkompis, slik goldenen hadde vært. Etter at sjokket over hvor hinsides langt fra "kul turkompis" denne lille ADHD-turbo-pirayaen var hadde lagt seg, så trente vi bare triks og hverdagslydighet i lang tid, for å holde hunden opptatt med noe. Så begynte vi å trene LP-øvelser. Først med masse feil, fordi jeg ikke kunne øvelsene. Deretter begynte jeg å rette dem opp etterhvert som jeg lærte hva jeg hadde lært inn feil, og det var null problem. Han lød etter innlæring og baklengskjeding i tråd med boka, kommandoer (i en treningssituasjon, som han oppfattet som helt forskjellig fra en tursituasjon) selv uten belønning i sikte, da han etterhvert tok lydighet som en artig lek i seg selv. Noe av det morsomste var da han allerede fra første gang han deltok på fellesdekk og fellessitt, satt som en saltstøtte mens andre hunder som tilhørende erfarne eiere, som hadde trent lenger enn oss, og trente målrettet mot konkurranse, reiste seg og vimset rundt. Han viste aldri vilje til å bryte. Han konsentrerte seg ekstra godt med masse andre hunder i nærheten. Sikkert en form for stressmestring, da han enten ikke følte seg trygg, eller ville vise seg foran damene. Jeg aner i grunn ikke hvorfor, men han var sånn. Grunnen til at jeg overhodet ikke siktet mot konkurranse var fordi jeg ikke hadde konkurranseambisjoner. Jeg ville kun aktivisere hunden. Og han ville heller aldri gått gjennom tannvisning for en mann. D.v.s. han ville vist tenner og litt til..

Vi trente også litt agility, hvor han også lærte like fort, men med stor avstand fra heimen til banen, og en matmor som ikke liker å skli rundt på gressbane (ironisk nok), ble det helt bråstopp da bilen måtte på dynga.

Denne hunden _var_veldig_lettlært, og overhodet ingen sak å lære opp, selv for meg. ..bortsett fra å få ham til å slutte å gjete alt. Dét var beint ut dritvanskelig!

Det tar litt tid å oppnå bedring med den metoden (riktig metode), og du må være helt konsekvent. Ikke bare stoppe når hun trekker, men gå i motsatt retning. Det er super tålmodighetskrevende å gjennomføre og krever 100% konsekvent praktisering i lang tid før hun glemmer at det var mulig å komme seg dit hun vil ved å trekke. Det kan være dere ikke får gjennomført en tur sammen med andre på lang tid.

Personlig ville forsøkt dette i en lang periode, og fått "gå pent i båndet uten trekk og lyd, og følg med på matmor i ny og ned" inn som standard adferd, og deretter kanskje forsøkt å lære inn en trekkkommando, sånn at hun kan trekke, men også klarer å skille på når det er ok å trekke og ikke.

Edit: lettvintløsningen er Halti sele eller grime. Da er dere klare for tur i løpet av bare noen dagers eller ukers trening.

Vet du, jeg syns faktisk du skal vise at du selv får til å konkurrere med hund før du står så bastant på hvor enkelt det er. Jeg kjenner mange bcer som er lettlærte som fy, men som allikevel er veldig utfordrende hunder å trene opp til gode stabile konkurransehunder. I en konkurranse er det så vanvittig mye mer å ta hensyn til enn hvor lettrent hunden er. Det er mange bc som gjør det bra på konkurranser, men det er jaggu mange som ikke gjør det også. Noen av disse har selvfølgelig kunnskapsløse eiere (eller kunnskapsrike som ikke får til i praksis ), men mange av dem har faktisk relativt flinke eiere som har store utfordringer i treninga med hunden sin. Selv om det er snakk om en god, typisk bc.

Det eneste jeg lærte mye om ved å trene min tungmotiverte og treige berner var egentlig motivasjon... motivasjon lærte jeg mye om ved å trene en sånn hund. Alt annet har jeg lært mer om etter jeg bytta rase.

Tilføyd et par ord der. Passer de inn? Min 50% BC var ihvertfall formbar som smør, og jobbet best med distraksjoner. (Hadde sine grunner).

La det gjerne hagle av den kunnskapen du opparbeidet deg om motivasjon, om du får skrivekløen over deg. Jeg er sikkert ikke alene om å ha behov for tips, og synes det er greit å slippe å finne opp alt kruttet selv

Cavalier røyter ikke lite, de cavalierene jeg har vært borti har i hvertfall lagt fra seg halve pelsen på meg og møbler De trenger dessuten klipping av pels (særlig mellom labbene).

Min røyter knapt i det hele tatt. Det ligger ettogannet hår her og der. Kan ikke sammenliknes med f.eks, golden, som røyter noe helt infernalsk til sammenlikning. Men joda, den dårlige helsen er ikke diskutabel engang. Det er vanskelig å finne en som sannsynligvis er frisk

Har du hatt BC selv, siden du mener de er så lettrente? Man ser overtall av BC i LP. Men det er jaggu mange som faller av lasset på vei oppover, nettopp fordi mange tror de er så enkle og trene at de nesten trener seg selv til eliteprogrammet. Så var de visst litt vanskelige allikevel.

BC/JRT 50/50. Jeg vet jo ikke hvilken av de to som var utslagsgivende i å gjøre hunden så lettrent, men etter andres sigende så var det ikke JRT'en. Jo, den var ekstremt lett å motivere, hadde voldsom arbeidsmotivasjon og var lynkjapp i oppfattelsen. Jeg vil påstå at den var ekstremt lett å trene til øvelser i treningssituasjoner, men ganske vanskelig og slitsom å håndtere ellers fordi den var så gira og aktiv og krevde at jeg var helt "på" med den hele tiden.

Nei, hvor har du det fra?

Det blir solgt redningshunder, tjenestehunder og konkurransehunder fra samme kull.

Edit: La til en settning

Fra en diskusjon i en diskusjon om hva som er et godt schäfer-resultat i FA. Jeg misforstod sikkert.

Mange fine input her, og det som dere skriver er jo det som har gått igjen til de vi har snakket med også :-)

Jevnt over er de fleste glade for at de anskaffet seg to tette, mtp at de da får et veldig godt samhold og mye glede i hverandre.

Men det er jo alltid slik at man tar til seg alle negative innvirkninger, for det er jo ting som KAN oppstå..

Men det kan oppstå om du venter også. Det KAN skje at den fem-sju-ti år gamle tispa NEKTER å godta valpen.

Ikke vet jeg men for brukshundsporten er vel målene ganske greit definerte, likeså hvilke egenskaper det skal avles på for å få best mulig hunder i disse sportene? At det tildels kan være store variasjoner innen raser og kull er vel innlysende, vi snakker jo om flere ulike raser med ulike egenskaper.

Nei, ikke vet jeg heller, men fra diskusjonen har jeg oppfattet det som at det på bruksvarianten av schäfer er ganske delte meninger om hva en god MH er, f.eks. Det er vel noen små, men ganske betydelige forskjeller på hva en ønsker seg og legger vekt på i en redningsschäfer og en konkurranseschäfer?

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

Med så store forskjeller og så store sprik i målene med avlen som det åpenbart er innad i de ulike rasene, så er det kanskje feil å snakke om bruksraser?

Er det ikke en generell trend for tiden at de aller fleste raser splittes i arbeids- og familiehunder? Det har skjedd med schäfer, BC, rottis, retrieverne, cockeren, greyhound, storpuddel, sibirhusky, dachs, .... Det skjer faktisk med den finske lapphunden også, da det finnes en gjeng som mener den kan brukes til noe, som er i konflikt med flertallet som bare vil ha en snill, rolig og fluffy turkompis

Av de som avler "bruksvariantene", så er det også forskjeller i målene de har med avlen, og hva de mener er de riktige egenskapene å legge vekt på. Det kommer mange forskjellige valper ut av en eksperimentell og målrettet avlsprosess.

Konklusjonen jeg trekker fra diskusjonene er at det er jaggu ikke barebare å kjøpe seg en hund, samme hva du skal med den.

Keiserens nye kjole er blå og svart på retinaskjermen her.

Cavalier røyter svært lite, og krever bare børsting bak ørene.