Čeahppi

Måtte gjøre litt research...

Dame nr 1 er 175 høy, og det er ikke noen registrert vekt på henne, men ut i fra dette uretusjerte bildet tviler jeg på at hun er i noen umiddelbar fare for å utvikle overvekt...

Dame nr 2 veier 74 kg og er 188 høy, dvs har en BMI på 20,9. Hun kunne ha veid 14 kg mer og fremdeles ha vært innenfor normalvektig BMI.

Dame nr 3 veier 75 kg og er 178 høy, dvs har en BMI på 23,6. Hun kunne ha veid 4 kg mer og fremdeles vært innenfor normalvektig BMI.

Er enig i at nr 2 ikke ser plus size ut, men nr en (på det første bildet) og nr tre gjør. BMI som måleenhet har sine begrensninger. Det er forskjell på muskelmasse og adipøst vev. Det er ikke "normalt" (naturlig) å ha så lite muskelmasse som nr 3 med en BMI på 23,6

Hvor mye man veier har da lite med om man er atletisk eller ikke. Det er heller ikke ønskelig at modeller, "vanlige" eller "plus size" skal være så innmari definerte, da det tar fokuset vekk fra klærne.

Trine Hattestad var ikke akkurat en sylfide, men rimelig atletisk likevel, eller? Og jeg vil tro at hun veide et par kg mer enn det disse plus size-modellene gjør. Ifølge BMI var hun sikkert overvektig også.

Forøvrig øker risikoen for spontanabort i løpet av første trimester med over 70% dersom man er undervektig. Ikke alle kvinner har problemfrie svangerskap, noen sliter med alvorlig kvalme som gjør at de knapt før i seg næring. Er de da undervektige i utgangspunktet har kroppen lite reserver å ta av. Nå er det heller ikke snakk om store fettreserver, men å ha en normal mengde fett på en normalvektig kropp.

At du gikk opp og ned i vekt sånn som du gjorde er jo supert, men sånn er det jo ikke for alle, og selv om du ble gravid som undervektig betyr ikke det at alle andre kan bli det, ei heller at svangerskapet går bra. Man skal ikke nødvendigvis være så veldig undervektig før man får hormonforstyrrelser som gjør at menstruasjonen forstyrres og man vil ha vanskelig for å bli gravid. Og noen kan forøvrig fullamme så mye som de vil uten å gå ned noe som helst, mens andre renner kiloene av - folk er forskjellige!

Viktigere enn vekten er vel om kostholdet er tilstrekkelig næringsrikt. En kan lett være overvektig og allikevel underernært.

Edit:

BMI på 18,5 er forøvrig ikke undervektig. Det er den nedre grensen for normalvekt. 25 er den øvre. Flertallet veier over, så den oppfattede normalvekten ligger langt over den ideelle normalvekten.

..og Trine Hattestad er ikke verdens beste eksempel på en kjernesunn atlet. Det er ikke optimalt for kroppen å trenes så hardt til èn så spesialisert øvelse. Hun er bl.a. veldig skjeivt bygget. At "strongmen" og andre styrkeutøvere får store fettreserver er en bivirkning av at de overspiser for å bygge muskler. Spesielt sunt er det ikke.

Skulle gjerne, men må pusse opp i det tidsrommet der

Jeg skrev ikke at de modellene var overvektige. Jeg skrev at de er i øvre del av normalvektig. "Lubne" kan tydeligvis tolkes forskjellig, men jeg mente altså ikke "bælfeite". Atletiske er de ihvertfall ikke. Det er lett å se, og burde ikke være mulig å krangle på.

Angående å måtte ha fett for å lage barn: jeg har født barn. Hadde BMI på 18,5 da jeg ble gravid. La på meg masse, fort, fordi hormonene gjorde jobben sin. Fullammet i fem mnd, delammet ut resten av første leveår, og kiloene rant sakte av sammen med hormonene, uten at jeg gjorde noe til eller fra for at det skulle skje. Det er overhodet ikke nødvendig for kvinner å ha store fettreserver i forkant av, eller etter, svangerskap. Faktisk er det vist at store fettreserver gir hormonforstyrrelser som gjør det vanskelig å unnfange.

Så lenge en trener "normalt" (her strides både lek og lærd) og spiser sunt og nok, så ordner kroppen opp det meste selv. Problemet er at altfor mamge spiser altfor mye og trener altfor lite. Fra et helseperspektiv så holder det ikke med tre timer i uka på senteret om en sjelden blir svett og andpusten i hverdagen. Tenk på hvor aktive liv vi mennesker levde før i tiden! Den moderne inaktiviteten og overfloden skaper en illusjon av at dagens "normalvekt" i vår del av verden er idealvekt. Den er ikke det. Å være fetere enn de plus-size-modellene der er ikke sunt. De modellene heter "plus size" fordi de er større enden av skalaen.

Only in America...

Red: når det er sagt, så er det da opp til hver enkelt av oss hvor sunne vi orker å være, innenfor rimelighetens grenser, mtp våre nære og kjære, og belastning på helsevesenet. Det blir noe ganske annet med hundene. Der er det vår plikt å sørge for at de får mosjon nok til å leve lykkelig høye på endorfiner, og ikke blir dorske av å drasse på tung overvekt.

Jeg fikk matforgiftning av veganske proteinbarer en gang. Trodde jeg skulle dø!

Om det i utgangspunktet var gjennomvarmet over 70 grader, og lukter ok, så varm det veldig godt før du spiser det, så er du sikker på at ingenting fortsetter å formere seg i magen din, ihvertfall.

Det jeg vil frem til er at det forvridde synet Cheappi mener hun har blitt utsatt for av "chubby folk med bollekinn og magen foran haka" er det samme forvridde synet som gjør at folk tror det er lurt å slutte å spise mat, evt spy opp maten de faktisk spiser, fordi idealet vårt er ikke "chubby", det er "så tynn som overhode mulig". I mellom der får jeg da virkelig håpe at vi har normalvektig.

EDIT:

Dette er forøvrig "plus size models":

Sorry, men jeg ser ikke helt at problemet er at vi har for tjukke idealer jeg as, og at det er derfor folk blir feitere og feitere..

Det jeg prøvde å påpeke er at folk flesk ser de der "plus size" modellene som ideell normalvekt. De er jo ikke det. De er like lubne og like lite atletiske som utstillingslabradorene. I øvre sjikt av hva som kan anses som sunt. Man skal ikke mange kilogram over de der i relativ kroppsvekt før det bikker over i usunt og hemmende.

Idealvekten min for god prestasjon ligger ganske langt under hva folk i overflodssamfunnet vårt tror er normalt og sunt. Helt ned mot grensen for normal BMI er der jeg har mest energi og presterer best.

Det kommer da også helt an på hvor godt trent hunden er. Når man har eiere som hadde dødd av en 2 mils sykkeltur, og hunden vanligvis tusler pent i kortbånd på timeslange turer, så er ikke hunden trent til den slags fart eller lengde. Dette er i tillegg snakk om hunder med korte ben og høy vekt. En gjennomsnittlig bulldogtispe ligger på 10-12 kg hvis hun er holdt slank og fin. Dette er hunder som er bygd for styrke og eksplosiv bruk av muskler, ikke løping og utholdenhet. Det blir som å sammenligne en mynde med en rottweiler.

Uansett, å be en mops eller en bulldog løpe 2 mil på sykkeltur vil ikke hjelpe dem til bedring. Her er ikke poenget å drite ut eier eller å utelukke så mange hunder som mulig fra avl. Målet er en test som kan utelukke verstingene i første omgang, altså for å hjelpe oppdretterne å avle på de med best forutsetninger. En sånn endring må skje gradvis gjennom generasjoner.

Å mislykkes på 5 km innen 25 minutter burde ekskludere enhver mops eller bulldog fra avl. Selv en selskapshund må kunne følge eier på en lett joggetur. Noe annet er katastrofalt for folkehelsa.

Du mener ikke alvorlig at en hund på størrelse med mops, fransk bulldog osv. (dvs. opp til 28 cm høyde) skal kunne løpe 2 mil i 12 til 15 kilometer i timen? Du veit at 12-15 kilometer i timen for en middels stor hund er normalt trav sant? Ikke noe fort trav, det er lett jogg - for en liten hund så er full sprint - du synes ikke det er litt mye forlangt? Eller bør det værra såpass???

Jeg reagerte også på lengden, og tenkte at en mil for en så liten selskapshund er mer enn nok. Det er vel ikke noe poeng i å tyne hunden? "Hverdagstur" er vel først og fremst stikkordet for selskapshunder.

Min forrige "turhund" tok dog 2 mil i 12-15 km/h trav på strak arm, uten å vise tegn til å være sliten etterpå, så jeg synes egentlig det er rart at det kalles utholdenhetstest. "Minimumstest" eller "potetest" kan den tomila hete for hunder over 40 cm. En utfordrende kondisprøve er det ikke.

Nå er det sånn i Norge og USA at atletiske mennesker gjerne også anses som sykelig undervektige fordi vi har mellomrom mellom lårene og ribbena kan skimtes i riktig belysning. I India er jeg som absolutt normalvektig å regne, mens i Norge har vilt fremmede mennesker prestert å, i fullt alvor, lire av seg at jeg må begynne å spise mer til middag. Til opplysning så syklet jeg Styrkeprøven det året jeg fikk to sånne kommentarer fra småchubby folk med bollekinn og magen foran haka, og jeg løp både lenger, fortere og mye oftere enn de aller fleste. Hadde jeg lagt på meg noen kilo ville den ekstra vekten vært mer til hinder enn til hjelp. ...så folk i overflodssamfunn har generelt et forvridd syn på hva sunn vekt egentlig er, enten det er på hunder eller mennesker.

Nei da, jo da... Altså, det finnes masse sunne og brukbare hunder også. Det bør det ikke være noen tvil om. Hvis ikke hadde jeg nok ikke giddet å ha bikkjer i det hele tatt. Det er mer enn nok annet å bruke penger på, enn å sponse dyrleger

Denne tråden handler vel først og fremst om de rasene som har konkrete plager knyttet til eksteriøre trekk. Kortneser og hudberg er vel åpenbare der. Det jeg mener er at det burde kunne være enkelt å få avlskrav som sier noe om funksjon. Selv om det "bare" er selskapshunder, så må de jo få lov til å fungere normalt i hverdagen. Og det gjør forhåpentligvis mange av dem???

At f.eks. bassethound slik den er i dag fortsatt er lovlig må ganske enkelt være en glipp, tenker jeg. At Mattilsynet bare ikke har oppdaget at de eksisterer ennå, mener jeg. Når de først ser disse hundene, så blir nok avl på dem straffbart i tråd med dyrevelferdsloven, sant ja?

Oppfordring om å velge raserent og registrert ville nok også fått en annen tyngde med strengere krav foor registrering

Enig her. Per i dag er det vel svært få intelligente mennesker utenfor raseentusiast-, oppdretter- og utstillingsmiljøene som har nevneverdig respekt for NKK og "bransjen". Trenger ikke peke lenger enn til bruksmiljøene, og påpeke det bisarre faktum at flere av bruksvariantene (av f.eks, golden, schäfer og BC) som gjør det skarpt i bruk knapt oppnår 3. premie på utstillinger, på tross av utmerket helse og bygning. Andre bruksraser er pga innavl så ødelagte at det er til å grine av. Ingen som skal ha en brukbar hund vil ta i dem med ildtang, men allikevel fortsetter drittsekker/idioter å avle videre på dem. Tilsynelatende med NKKs velsignelse, ettersom de premieres og registreres i regi av NKK.

Som jeg har sagt tidligere: min neste hund blir en blanding, i ren protest!

Hvorfor er NKK underlagt FCI?

Hva, helt konkret, hindrer NKK fra å ekskludere enkelte raser/raseklubber eller stille strengere krav for registrering av disse?

Hvor er dyrevernsprganisasjonene? Har snøftende mopser, kreftsyke bernere og hylende cavaliere gitt dem sånn avsmak for raseavl at de kun støtter uplanlagt blandingsavl og import av gatehunder som gangbare alternativer for de som ønsker seg en hund?

Det skulle være mulig å fyre opp NOAH, SPCA og Dyrevernalliansen nok til at de presser Mattilsynet til å ta affære ovenfor syk raseavl. Lettere å få det gjennom den veien enn å tro at en allianse av raseklubber skal tørre å skvise f.eks, engelsk bulldog ut av "det gode selskap" i NKK.

Er det noen som føler sterkt nok for disse stakkars dyrene til å klare å engasjere seg lenge nok, og med nok tyngde, så er det dyrevernsorganisasjonene. De har f.eks, klart å få gjennom forbud mot eksotiske dyr i sirkus i mange kommuner. Det tok sin tid!

Piija har vært urban igjen, og matmor leker moteblogger:

Moteriktig, oversized veskehund i en like tidsriktig Kultbag fra Namasté

The finnish lappdog is a very versitile accessory, and can be worn in a number of various ways. Here, the lappdog is balanced upright in an adorable bunny position, making full use of it's warming function, while also complimenting the model's slim upper body

Vakkert par *Krysser fingre*

Det er godt at de er så søte. Hvis ikke ville jeg slitt med å holde ut valpebitingen. Nå er det sånn at jeg nesten vegrer meg for å stoppe henne fra å gnage på møblene, fordi hun er så søt når hun gnager

Her spiller hun iPad

Får håpe Čeahppi er finsk slapphund neste gang vi møtes. Da kanskje hun leser Tara og hilser litt høfligere.

Siden sist har Čeahppimusa testet NSBs togtilbud for firbente, og er så fornøyd med det at hun har bydd på gratis underholdning til de andre passasjerene. Her synger hun noen strofer fra "Tagging" av Bare Egil Band:

"Det er mye tøffere å gå turer i skogen og lytte til fuglesangen enn det er å tagge."

Hun har vært lapdog på bakgårds- og fortauskaféer:

Hun har lekt politihund og spanet etter rev og løse fugler ved Oslo S:

Fire uker skiller de siste bildene. Hun har virkelig funnet plassen sin på kjøkkenet.

Ellers merket vi godt at 12-ukersmerket ble passert her om dagen; hun er nå skeptisk til alt nytt. Heldigvis elsker hun både mennesker og andre hunder, liker barn, liker og respekterer katter, og kan slappe av i støyende og travle omgivelser, så så langt ser det ut til at sosialiseringsperioden var vellykket.

Valpebitingen har roet seg litt, men hun foretrekker fortsatt varme og ferske ører framfor tørkede griseører. Leken "ta nesen" fortoner seg også som noe mer morbid med denne lille søtnosen enn den var med menneskebarnet mitt. Det er sikkert psykisk slitsomt for vesla å måtte forholde seg til et vesen som framfor alt fortoner seg som en kjempestorstor, varm, saftig, deilig biff, uten å kunne ta en skikkelig jafs av den. I det minste burde vel matmor kunne avse de litt kalde og harde greiene som stikker ut fra den deilige kjøttklumpen?

Pelsbolle! <3

Og sånn i tilfelle ikke det kommer fram eller er innlysende ut fra teksten over: Jo mer innavlet en rase er, jo færre haplotyper finnes det i populasjonen. De fleste raser som er mer enn hundre år gamle har kraftig innsnevrede genpooler pga den avlspraksisen som har vært bedrevet i stor stil (innavl og matadoravl), selv de som tallmessig er store... For mange raser er dessverre realiteten at selv en kull-kombinasjon med 0% innavl over fem generasjoner representerer i virkeligheten kanskje 30, 40 eller 50% innavl. Fordi dagens populasjon i praksis er sterkt beslektet selv om det ikke synes i de nærmeste generasjonene.

Dette.

En liten momentanblund før LP-trening. (Dette bildet er jeg striks på opphavsretten til! Ikke lov å dele videre uten å spørre om lov. ..men jeg velger å dele med dere nå, ærede soniser )

"Chaps" (Tsjæhppi/Hæppi/Piija) kom helskinnet i hus for noen dager siden, etter å ha blitt bilsyk på tur fra Brønnøysund til Trondheim. Hun savnet familien sin veldig høylydt helt til hun fikk et lite kaninskinn og en liten pipeleke. Etter det har hun vært opptatt. Det er liten tvil om at rovdyret er et rovdyr; Jo mer leken "hyler", jo mer morderisk setter hun tennene i den. (BC/JRT-blandingen min var helt motsatt. Han kvapp unna og slikket forsiktig og unnskyldende på leker som peip.)

Håper alle de påtenkte valpene kommer helskinnet hjem til dere andre her også <3

Lolita

Sari

Silke

Daisy

Lilla

Lilja

Leija

Mona

Maja

Chantelle

Ella

Josefine

Jeg har avlivet en hund jeg var veldig glad i av liknende årsaker. Det var ikke lett, men det var riktig. Hva som blir riktig for deg og din hund må du selv avgjøre.

Hunden vil ikke lide av å ikke eksistere, og livskvaliteten din vil øke, er min mening. Samtidig så kan samvittigheten og skammen gnage når en i ettertid møter "holde-alt-og-alle-i-live-for-enhver-pris"-holdninger hos andre. ...som spiser kjøttmat og går i skinnsko uten å tenke seg nevneverdig om.

Chaps er flinkis på HMS-kurs. Dagens leksjon: røykvarsling