Antonius

Jeg stiller brasiliansk terrier i championklasse. Bare en hund i tillegg til min, så jeg har et ørlite håp om Cacib. Det er på søndag. På lørdagen skal vi gå agility. Har ingen bartiser i pels for tiden, så da blir det ingen utstilling på dem. Og det er jo greit, for jeg må jobbe litt dugnad for klubben innimellom slagene.

Jeg er i samme situasjon som deg, men har foreløpig ikke testet tispa. Hun har løpt i en uke nå og vi har time hos veterinær på lørdag. Jeg velger lokal testing, siden svaret kommer så seint at det ikke er til stor hjelp. Dette er tispas 2. kull og hun ble paret på 14. - 16. dag forrige gang. Jeg har beregnet at hun står på samme tid denne gangen, men har mulighet til å forskyve en dag eller to dersom det er nødvendig. Hannhunden bor i Stockholmsområdet, så det er noen timers reisevei. Men siden jeg skal kjøre egen bil og får bo hos hannhundeieren, kan jeg reise på kort varsel. Den tispa jeg skal pare nå er unnfanget i Barcelona av alle steder. Hannhunden var finsk eid, men på ferie i Spania og tispa begynte å løpe tidligere enn planlagt. Det ble litt hals over hodet, men det gikk bra det også. Vi får krysse fingrene for at vi begge får et fruktbart resultat. dette er mitt 9. kull, men jeg kjenner fortsatt på spenningen og usikkerheten i forhold til om alt vil gå bra.

Siden Cacib ikke deles ut i juniorklassen, ville jeg nok meldt på i unghundklassen om jeg var deg. Ut over det er det vel ikke så stor forskjell på klassene og de som får CK går uansett videre til beste hannhund/tispe klasse.

Send arrangøren medlemsnummeret ditt og forklar saken. Det mener jeg skal holde..

Helt enig med deg når det gjelder vanlig livmorbetennelse uten at hunden er drektig. Det du siterer meg på er betennelser som oppstår under drektighet og det kan nok ha mange årsaker uten at det trenger å ha noe med arvbarhet å gjøre. Vi ser jo det samme på mennesker. En graviditet kan ende fatalt, men samme person kan ha et helt vellykket svangerskap seinere. Terskelen for at komplikasjoner kan oppstå er nok atskillig lavere under drektigheten.

Det er vel to forskjellige tilstander som omtales her. En ting er om tispa får en betennelse eller en annen komplikasjon under drektighet. Da blir jo oppgaven å begrense skaden mest mulig med tanke på både tispe og fostrene. Det kan ende godt hvis man får bukt med problemet tidlig, men resultatet kan også bli helt fatalt. Så vidt jeg veit har man ingen holdepunkter for at slike problemer er arvelige. I dette tilfellet er det vel snakk om en tispe som har hatt en eller flere livmorbetennelser før det i det hele tatt er snakk om paring - og det altså i ung alder. Det tyder på at noe er feil - enten i tispas underliv eller når det gjelder immunforsvar. Her opplyser eier om at det også er urinlekkasjer i forbindelse med løpetid. Jeg ville ikke satt valper på en slik tispe.

Hvis massøren mener det er relatert til skjelettet, ville jeg kanskje sørget for en røntgenundersøkelse. Tripping og "samling" før hoppene i agility er typisk for hunder med smerter i bakre del av rygg/bekken/hofter. Jeg har forøvrig vært til behandling for problemer i bekkenet med min hund. Min kiropraktor bruker også laser etter kiropraktorbehandlingen. Det har hjulpet min hund, men om det er kiropraktorbehandlingen som hjelper eller laseren, kan jeg ikke si. Vil vel igrunn tro at megge deler har effekt.

Jeg er oppdretter og foretrekker å ha valpekull som fødes i perioden mars - august. Da kan valpene være mye ute og det er veldig mye lettere å tilfredsstille behovet for sosialisering enn det det er i den mørke og kalde årstiden. Jeg får også god tilbakemelding på at valper fra meg er nesten reinslige når de leveres og det hadde de neppe vært om de ikke hadde fått flere runder ute i hagen hver dag fra de er ca 5 uker gamle. Det er kanskje noe vanlige valpekjøpere også bør tenke igjennom: Hva har oppdretteren gjort av sosialisering når vær og føreforhold tilsier at det ikke er lett å ha små valper ute? Når jeg selv skal kjøpe valp, foretrekker jeg også den lyse årstiden. For 2,5 år siden fikk jeg en tynnpelset liten 11 uker gammel valp i hus et godt stykke ut i november og den høsten/vinteren var det veldig kaldt. Det var ikke enkelt hverken med reinslighetstrening eller miljøtrening.

Napping vil si at gammel pels nappes ut (med fingrene eller ved bruk av en trimmekniv). Napperasene røyter til gjengjeld ikke. Napperaser er blant annet schnauzere og div terriere. Noen velger å klippe sine napperaser, men pelsen mister da sin struktur og gode egenskaper (som f eks å være vann og smussavstøtende). Jeg har selv dvergschnauzere og napper disse ned ca 2 ganger pr år. Selve nednappingen er arbeidskrevende, men til gjengjeld har jeg altså en hund som ikke røyter og det er lite daglig pelsstell. I tillegg til nappingen, klipper jeg detaljer i hodet og beinhår noen flere ganger i året. Selve nappingen og tilklippingen krever litt trening, men det er slett ikke så vanskelig å lære seg dette, ihvertfall det som trengs til hverdags. Selv jeg som har 10 tommeltotter klarer dette. Men det er selvfølgelig også mulig å kjøpe disse tjenesten hos en hundefrisør. Ut over det mer planlagte pelsstellet, synes jeg ikke det er mye pelsstell på min rase. Jeg bruker vel et kvarters tid en gang pr uke for å holde pelsen flokefri, klippe klør osv Så jeg støtter fullt og helt tipset over her om at dvergschnauzeren er en aktuell rase. Robuste og sporty, men likevel omgjengelige og trivelige. Rasen har også en relativt god helsestatus.

Mange skryter av rasen Chodsky Pes (Bøhmisk schafer) som bruksrase for tiden. Den skal være mentalt stabil, førerorientert og allsidig. Men jeg har ikke veldig god kjennskap til rasen.......

Jeg tenker at når øyelysende veterinærer har vurdert dette, så holder det for meg. Bedre kompetanse på øyesykdommer hos hund finnes ikke i Norge og kanskje ikke i hele verden (sammen med de andre Nordiske landene). Men det understrekes jo at det skal skje med forsiktighet. Sitat: "Disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. De bør da parres med hund fri for tilsvarende katarakt". Problemet her er at betegnelsen "katarakt" blir brukt om flere forskjellige tilstander og en åpning for avl på Y-søms katarakt kan fort innebære at noen utvider dette til å gjelde alle katarakt-typene. Min erfaring er at mange ikke i stor nok grad setter seg inn i problematikken rundt de forskjellige sykdommene og "overser" det som tilsier at hunden ikke burde vært avlet på. Jeg har lenge henvist til øyelysernes avlsanbefalinger på min nettside, men erfarer stadig at dette grunnleggende dokumentet er lite kjent blant oppdrettere.

En bekjent av meg importerte en voksen hund fra USA. Den var ferdig stilt der til amerikansk utstillingschampion. Hun merket ganske raskt at hunden var litt underlig. Den hadde bare en gangart/fart - helt uavhengig av hva de skulle gjøre. Min venninne er glad i å gå turer i skog og mark og hunden ble ganske raskt halt med på tur i norsk natur. Det var ikke så lett. Hunden hadde over hodet ikke "kompetanse" i å bevege seg i terreng. Når noe sto i veien for den - et tre for eksempel - stoppet den bare opp. Det å svinge utenom var ikke på repertoaret. Hunden hadde gått på tredemølle og i flat hage/hundegård i hele sitt liv. Nå er han "rehabilitert" og kan både hoppe og galoppere. Han har også lært seg å svinge og å plassere beina i terreng. Men det tok laang tid! Og helt 100% er han vel fortsatt ikke. Så ekstremt håper jeg ingen i Norge vil tenke på å bruke en tredemølle, men jeg ser at det av å til kan være nyttig. Som med så mye annet: Det er ikke hjelpemidlet i seg selv som gjør skaden, men hvordan det brukes. Selv har jeg andre ting å bruke pengene mine på.

Jeg lånte korridoren på jobben min på kveldstid når jeg trente høyre og venstre. Det var en lang korridor med dører på begge sider - rett ovenfor hverandre. På ettermiddag/kveld sto dørene oppe. Jeg lot hunden gå foran meg i lang line og kommanderte så høyre eller venstre når vi nærmet oss døråpninger. Det funka som bare det.. Du kan sikkert lage et tilsvarende opplegg utendørs nå på vinteren ved f eks å gå opp spor på et snølagt jorde. Ellers har jeg trent høyre/venstre i stua med hunden sittende foran meg og utkasting av godbiter mot høyre eller venstre samtidig som jeg ga kommandoen. Da må jeg jo bruke kommandoer som blir riktig for hunden og motsatt for meg.

Brasiliansk terrier Når man har en sjelden rase må man finne seg i en del rare spørsmål og kommetarer. Jeg vanker ofte i miljøer der de jeg treffer kan mye om hund og det morsomste er vel når jeg skjønner at de tror jeg har en blandingshund, men helst ikke vil spørre hva den er blanding av. Og så får jeg mange spørsmål om stumphalen. Og noen som forklarer meg at siden jeg har en kuppert hund, så har jeg ikke lov å starte med den. Når jeg forklarer at hunden har en naturlig medfødt stumphale og at det er godkjent i denne rasen, så ser jeg at mange blir heller tvilende... Den rasen brasilianeren oftest forveksles med er Dansk/svensk gårdshund og det er jo ikke så rart for de er ganske like. Brasilianeren er imidlertid noe lettere bygd enn det standarden for en gårdshund tilsier.

Provit har en god del frysetørrede produkter. Men de selger altså også rå vom/rått kjøtt frosset i små terninger - det er ikke tørket. Jeg kjøper i 3 kg sekk og betaler ca 130,- for denne. Mine hunder får ca 3 terninger pr dag som "kosttilskudd" i tillegg til fullkost tørrfor. Jeg tar ut det jeg trenger for dagen og legger til tining. Da blir det ingen problemer i forhold til holdbarhet. 3 kg varer ganske lenge, så dette er en billig måte å sørge for at hundene får ihvertfall litt "ekte mat". Jeg har så og si ikke hatt mageproblemer på mine hunder etter at de begynte å få litt rått hver dag, så jeg har stor tro på at dette er bra for tarmbakteriefloraen. Et par store dyrebutikker i området her har egen Provit fryser, men det er ikke alle steder jeg får tak i dette.

Jeg bruker Provit vom som tillegg til tørrfor og er godt fornøyd med det. Det er frossent løst i terninger, så det er enkelt å ta opp av fryseren den mengden jeg skal bruke. Den varianten jeg bruker er vitaminisert, men det er ikke fullfor.

Vi har akkurat hatt et slikt tilfelle i vår klubb. Vedkommende får ikke delta på flere aktiviteter før "gammel gjeld" er betalt.

Interessant spørsmål, siden jeg av og til utlyser kurs og treningssamlinger med bindende påmelding (internt i en hundeklubb) Jeg har aldri hørt om at det finnes noen generelle regler for dette, med unntak av det som følger av kjøpsloven rundt angrerett osv Hvis jeg skal bedrive litt høyttenking, så vil det vel ihvertfall være viktig at det framgår tydelig av utlysningen at det er bindende påmelding. Eventuelt en siste frist for å trekke seg uten å måtte betale. Å arrangere kurs med begrensede antall plasser uten å kunne ha bindene påmelding etter en viss dato, ser jeg på som temmelig umulig. Da veit man jo ikke hvem som i praksis møter opp på kurset. Hos oss forsøker vi å løse problemet ved å selge plassen til andre, men siden vi (klubben min) stort sett arrangerer kurs til selvkost, er vi igrunn avhengig av at alle plassene blir betalt. Det blir spennende å høre om noen har et mer formelt regelverk å vise til her.

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script> Ja, tror raseklubben i Sverige arrangerer trekkonkurranser fortsatt.

Jeg vil bare nevne riesenschnauzeren som en brukbar trekkhund til hobbybruk. Riesen ble brukt også i hundekjøringskonkurranser tidligere, men etter hvert som kravet til fart økte overtok vorsther og tilsvarende. Riesenschnauzer er flotte hunder, men heller ikke de vil ligge "på vent" mellom trekkturene. De trenger oppdragelse og mental trening i tillegg til det fysiske. Men trekkraften er det sjelden noe i veien med. De er som regel også rause når det gjelder å godta andre dyr i familien, men skiller ofte på "mine dyr" og andre dyr. Dvs at de har et helt greit forhold til husets katt, men jager nabokatten med liv og lyst om de får anledning til det.

Har drevet med hunder siden jeg var teenåring og fikk min første egne hund i 1986. Har siden hatt 2 - 6 hunder hjemme til enhver tid, vært aktiv innen for flere hundesporter, vært figurant og instruktør gjennom flere år. Jeg er også oppdretter og har 40 valper på samvittigheten. Jeg har blitt bitt til blods en gang. Det var en av mine egne tisper (dvergschnauzer sort) som beit meg i det hun fødte sin første valp og min hånd kom i veien da smerteriene var som værst. Hun ble umiddelbart tilgitt!

Det pleier ikke å være vanskelig å få flyttet når det bare er en hund i rasen. Det har ordnet seg helt greit for meg ved et par anledninger.

Jeg stiller en dvergschnauzer sort valp og en brasiliansk terrier på søndag. Begge er eneste hund i sin rase og begge skal i ringen før kl 10.00. Det blir tidlig opp (1,5 time å kjøre), en litt hektisk periode med venstre svinger og så tidlig hjem. Uavhengig av resultat, tror jeg ikke jeg blir værende til gruppefinaler når det er så lenge å vente. Brassen mangler et lite cert etter fylte 2 år for å bli norsk og svensk champion, så jeg krysser fingrene.......

Madam Mim Monkey

Jeg har tenkt å melde på i EDS 15. Går alt etter planen skal jeg stille en brasiliansk terrier (som forhåpentligvis har blitt champion innen det - hun mangler bare et Cert etter fylte 2 år). Regner også med å stille en dvergschnauzer i unghundklassen, men må da time pelsnappingen riktig. Jeg bor hjemme - har en times kjørevei.