Siljesen

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

@Siljesen - Hun er oppdretter av valpen.

oi, da leste jeg det for raskt.
Synes fortsatt det er litt rart at hun valgte å satse på denne valpen i kullet om det med ørene var så viktig. Når de andre valpene hadde fine ører, hvorfor ikke satse på en av dem liksom.

Er ikke opptatt av utstilling selv så for meg så blir det veldig dillette.

Var problemet med tunge ører der da du fikk valpen? Om du skal stille ut, hvorfor valgte du en valp med ører du må teipe? Om det er så viktig for deg ville jeg kontaktet oppdretter, om de ikke vet andre større oppdrettere med erfaring som vet hva som fungerer best.

Om du tenker å drive med utstilling mest for gøy er det mange andre aktiviteter du kan drive med hunden din. Hva med rallylydighet eller agility?

Merker at jeg er veldig glad jeg ikke har utstillingshund.

En venninne av meg reiste ned til Frankrike med toget for å kjøpe en tegning. Den franske kunstneren forstod nesten ingen engelsk, de klarte seg fint med håndtegn og kroppsspråk. bare dere møtes vil jeg tro det meste går av seg selv.

Gave er litt vanskelig, en bok med bilder fra Norge høres jo bra ut. Lykke til!

Det er mange grunner til økt drikkelyst og urinering hos hunder, inkludert noe så uskyldig som fôrbytte som er nevnt over. Det mest vanlige er at hundene av ulike årsaker tisser mye, og derfor må drikke mye for å kompensere for økt vanntap. Noen ganger kan det være omvendt. PUPD (økt urinering og drikkelyst) er mest vanlig hos middelaldrende og eldre hunder, så mange av de vanlige årsakene til PUPD er mindre sannsynlig i en hund på 15 måneder. Det finnes også mer sjeldne diagnoser som ikke alltid er like lett å finne ut av, som diabetes insipidus (må ikke forveksles med diabetes mellitus) og psychogenic polydipsia (også kjent som compulsive water drinking). Sistnevnte er en diagnose som settes ved å utelukke alt annet.

Lykke til.

Takk

Snakket med veterinæren i dag igjen, jeg skal notere ned hvor mye han drikker hver dag og så skal vi prøve behandling for diabetes insipidus. Siden det var noe dårlig konsentrasjon av urinen trodde hun at det kunne hjelpe. Jeg synes han virker slapp så jeg håper virkelig at det hjelper.

15 måneder

Begynte den drikkinga før eller etter at du byttet fôr?

Hva med å bytte tilbake til det fôret du opprinnelig brukte for en kortere periode, bare for å sjekke om drikkingen og tissingen gir seg da? Hvis det gjør det, er det sannsynlig at det er det nye fôret som er problemet, og du kan finne noe som fungerer bedre. Hvis det ikke gir seg har det ikke noe med fôret å gjøre, og da er det neppe noen vits i å prøve x antall andre fôrtyper.

Det begynte såsmått før jeg byttet fôr, så tror egentlig ikke det er noe vits i å bytte. Desverre. Skulle ønske det var så enkelt.

Han begynte for en tre uker siden med voksen for, det er samme merke så dyrlegen mente det ikke kunne være det. Gikk fra royal canin maxi jeg til royal canin maxi adult. Jeg har vurdert å bytte for til orijen, kanskje en god tid å prøve?

Hei,

Hunden min har de siste ukene/måneden drukket mye. Han veier ca 41 kg og har drukket 4-5 liter pr dag siden romjula. Det gjør at han og tisset mye. Vi var hos dyrlegen 2. Januar, tok blodprøver og urinprøve uten at det gav resultater. De sa urinen hans var litt ukonsentrert så de ba meg levere en tørsteprøve, tørsteprøven var OK. Fikk inntrykk av at den ikke var super, men OK.

Hunden min begynte å drikke mindre og har vært nede i 2-3 liter pr dag, men i dag begynte han å drikke mye igjen, han drakk tre vannskåler etterhverandre (ca 8 dl x 3) det gjorde at han ikke klarte å holde seg og tisset inne. Vi gikk da ut og jeg lot han tisse seg ferdig på en rundtur rundt der vi bor. Jeg våknet av at han drakk intenst en hel vannskål igjen nå i totiden, og så han ble litt oppblåst så jeg gikk ut med han så han fikk tisse. Det er så mye urin at han ikke løfter foten sin, han bare står der på en måte og lar det renne.

Jeg merker at jeg er bekymret. Ble beroliget av at veterinæren ikke fant noe (de testet for diabetes, nyrer, UVI osv) men siden han var så tydelig manisk tørst i dag igjen ble jeg redd igjen.

Er det noen som vet hva neste steg er? Er det spesielle prøver jeg kan be dyrlegen om? De går for å være flinke, men da prøvene ikke visste noe virket de ikke så interessert k å fortsette å lete etter hva det kan være.

@Siljesen Forventninger kan komme bare fordi hos slike små jyplinger, eller lyst blir kanskje mer rett enn forventning. Men ved at du hindrer han i å få til det han prøver på og helst ikke går videre før han sitter/er rolig og tar kontakt så vil det komme litt mer selvkontroll etter hvert som han erfarer at det ikke er noe vits i å prøve (og selvsagt også blir litt eldre og mer behersket). Men det er jo tross alt labrador du har så du får nok jobbe litt for det

Bare pass på at du ikke blir sint og irritert, gå heller litt unna (eller styr helt unna visse situasjoner som du snakker om) og selv om hunden ikke sitter pent og tar kontakt så prøv å bare stå der rolig til hunden roer seg og når hunden tar er rolig og tar kontakt så roser du å går videre. Han vil nok ta hintet ganske kjapt og roe seg raskere og raskere og tilby kontakt tidligere og tidligere i passeringen. Så lenge du er rolig og trygg så kommer selvkontrollen til hunden sigende uten frustrasjon og stress.

Takk jeg har håp om at det ordner seg tilslutt, godt å høre at jeg ikke har vært helt på jordet i det jeg har gjort frem til nå.

Vi er nettopp kommet fra kveldstur og da vi stoppet for å trene litt LP kom det en bitteliten gneldrebikkje av en hund løpende løs mot oss. Ingen eier i sikte. Jeg ble så stolt for hunden min var rolig ved siden av meg til eieren kom. Det viser meg at det er håp i sikte ihvertfall

Først å jeg si: tusen takk for alle svar!
Jeg skal lese nøye gjennom og sjekke ut tipsene deres og bruke det videre i treningen. Det er først og fremst når det er en hund som kommer mot oss det er vanskelig, i byen når det er mer åpne rom og på offentlige steder som flyplass osv bryr han seg ikke (heldigvis)

@Helianthus Vi har vært på passeringskurs, desverre var han stjernehunden på hele kurset og ingen skjønte hvorfor vi var der. Takk for tips til ulike metoder, skal se på det.

@Krelise @Malamuten ja, han er absolutt i alderen for litt tull, så håper veldig det blir bedre både med trening og med alder. Han har aødri fått lov til å hilse på andre hunder i bånd, så jeg forstår ikke helt hvor denne forventningen kommer fra.

@Tabris Det er få situasjoner der han blokkerer helt, men på denne turen jeg beskrev gjorde han det. Når vi trener i byen takler han det bedre, så tror jeg skal øve i byen før jeg prøver meg å en typisk søndagstur-sti i skogen.

Vi skal fortsette å trene på dette, har avtalt med noen i neste uke at vi kan trene litt ekstra. Jeg har og hørt at det er llurt med å trene på parallellgåing, å gå tur med andre hunder sammen i bånd. Prøvde det på fredag og det gikk periodevis og andre ganger så ville han så mye leke at han dro meg ned i grøfta. Vet ikke om jeg skal fortsette å trene på det, eller om jeg kun skal fokusere på passering?

Vi gikk en runde i byen i dag og da gikk det MYE bedre. men jeg jobber nok litt for mye med kontakt, og vet ikke om han klarer å gå pent forbu de andre hundene uten kontakt.

Jeg drømmer om en jaktgolden fra et bestemt oppdrett og en dual purpose labrador fra bestemte linjer. Vet at de skal ha kull i 2016, så fristelsen er stooooor men han jeg har trenger mer tid til å falle på plass og bli voksen før jeg kan vurdere det.

Jeg har min første hannhund nå, og synes ham på mange måter er enklere enn tispen jeg hadde tidligere. Akkurat nå er han i en litt vanskelig alder så vi har noe problemer med passering og at han kan være vanskelig å kalle inn om han har en pinne i munnen. (han kommer til meg, men i en to meter radius så jeg ikke får tak i pinnen) Dette er noe vi trener på, og etterhvert håper jeg vi får skikk på det. Det jeg ikke liker med å ha hannhund er at det er så mange andre hannhunder som har samkjønnaggresjon, og det kan være litt stressende på tur og fellestreninger om de andre ikke har kontroll på sine hunder.

Jeg ville hoppet på kurs Forrige kurs jeg var på deltok en som hadde hentet hjem sin omplasseringshund kvelden før. Det var kanskje litt tidlig, men hunden hadde noen problemer som hun da lærte hvordan hun skulle takle. Ser du at det blir for mye kan du jo ta ekstra lange pauser eller dra hjem tidlig. Lykke til!

Jeg har søkt opp tråder på passering her i fourmet og lest mye på nett og i bøker, men blir ikke helt klok. Jeg har en labradorgutt på 15 måneder, som egentlig kan passering, men de siste månedene får vi det ikke helt til når vi går vanlig hverdagstur. Vi trener en del konkurranselydighet og rallylydighet og da er det ikke noe problem. Heller ikke når vi har deltatt på passeringskurs og ukentlige fellestreninger som går på kontakt, aktivisering og passering.

Problemet er at jeg ikke får til å overføre den eksemplariske hunden jeg har på trening til hverdagsturer i f.eks skogen. Problemet ble ekstra tydelig forrige søndag da vi forsøkte å gå en typisk søndagstur opp på en topp. Det var en del snø, men greit å gå på grusveien oppover. Han stresset litt og dro en del i båndet, og da vi så en hund komme mot oss mistet han helt fokus. Alt handlet om å komme bort til denne hunden. Jeg innså at her kommer vi ikke forbi, så jeg gikk ut av veien og fikk ham til å sitte ved siden av meg. Da den andre hunden nærmet seg prøvde han å kaste seg mot den for å leke. Jeg dro ham tilbake til meg og de andre gikk forbi. Vi møtte en 5-6 hunder på turen, alle var utolig vanskelige passeringer, når det er så glatt og mye snø er det vanskeligere å holde ham igjen enn på sommeren, så jeg føler ikke at jeg har like god kontroll, selvom jeg aldri lar han komme bort til de andre hundene.

Den siste hunden kom bak oss ca 100 meter, da klasket hunden min seg ned i dekk og nektet å røre seg. Jeg måtte dra ham ut av veien, trente litt kontakt, fikk til å gå fremover noen meter før han klasket seg ned igjen. Da var jeg blitt skikkelig lei hele hunden og hadde nultoleranse for tull, Jeg ble streng i stemmen og bare gikk, til han begynte å gå selv. Måtte egentlig dra ham med meg til bilen.

Hele turen var en eneste stor frustrasjon, og det kom ikke noe læring ut av denne turen. Jeg innser at dette er noe vi må trene veldig på, men jeg er usikker på hvordan. Når han kan det på fellestreninger, eller når han er i "treningsmodus" hvordan trene på å få overføre det til hverdagen?

Bør jeg trene inn en gå pent kommando, og bruke den, trene kontakt, kontakt kontakt? er det greit å ta ham ut av stien og vente til de andre hundene går forbi, eller bør jeg unngå det? Veldig usikker, som sagt på kurs og treninger fungerer han eksemplarisk, så jeg har ikke fått så mye ut av det annet enn mengdetrening. (som selvsagt er kjempeviktig)

Er det noen som har noen tips og råd vil jeg bli kjempeglad.

Retrievere er flotte hunder men krever mye de første årene. Usikker på om en labrador ville fått nok aktivisering med opplegget du skisserer. Hvor i landet bor du? Vil anbefale deg å dra på besøk til oppdrettere, eller dra på utstillinger/konkurranser for å se hundene i aksjon og prate med eierne.

Hva gjør dere med vannskål til flyreiser? Finns det noe å feste på buret? Har Varikennel-bur xl. Har vært k alle dyrebutikker i området og det eneste de anbefalte var små vannskålen til fugl. Det ville gitt ca 2 skurker til min labrador så de kjøpte jeg ikke. De gangene hunden skal mellomlande vil jeg gjerne at flyselskapet skal ha mulighet til å gi ham vann.

Jeg fikk laminerte skilt til rallylydighet til jul og trenger noen skiltholder jeg kan bruke til trening. Er det noen som har tips til noe jeg kan kjøpe eller evt lage selv? Bor et sted med mye regn og vind så må helst ikke blåse lett vekk.

Godt å høre at så mange har gode erfaringer med flybur og det å fly.

han er en vanlig, trygg labrador, så da velger jeg å tenke at det går bra. buret får desverre ikke plass i bilen, ellers høres det ut som en fin måte å øve på.

Du er jo i ferd med å skape forventninger om action og belønning i buret. Det er jo derfor du får piping.

Mitt råd er å la være å lage så mye drama rundt bur og planlagt flytur. Ta buret med til flyplassen, sjekk inn hund og bur, og tut og kjør - ha en fin jul.

Det er jo ikke rart man får hunder som lager drama når vi skal lage sirkus av selv de enkleste ting.

Jeg har hørt at det er viktig at hunden er vant til flyburet før den skal ut å fly, derfor jeg har tatt det frem og tenkte å øve på det frem til vi drar. Kan godt hende at jeg kan gjøre det annerledes, eller at han ikke trenger det. Han har ihvertfall begynt å slappe av i buret, det er uansett det viktigste.

God ide

Jeg hadde elektriker på besøk i dag og da var hunden et par timer i buret, han små pep litt av og til, mulig jeg gikk for raskt frem. Han virket rolig og fikk litt gnageben underveis. Da han slapp ut var han roligheten selv og la seg bare ned på gulvet for å sove. Bare jeg får vekk pistringen eller behovet for pistringen tror jeg det blir bra (håpe, håpe)

@maysofie tusen takk

Han er en veldig trygg og miljøsterk hund så tror absolutt det går bra. Du har rett i at det er vi i flysetene som synes det er vanskeligst. Husker sist vi fløy, jeg var han kjemperolig og jeg superstresset.

Han er flink med bur så lenge jeg er i nærheten, ellers kan han begynne å pipe. Jeg synes han slapper av når han er her hjemme, men en gang når en kollega skulle passe ham stresset han veldig i buret når han var alene i stua. Har ikke hatt behov for bur til daglig, så har ikke fokusert så veldig på det. Desverre.

Hva mener du med burleker? @maysofie

Jeg skal fly hjem til jul med hunden min på 13 måneder. Jeg bruker ikke bur til vanlig, men han var burtrent da jeg fikk ham. Han fløy da han var 4 måneder og da gikk det helt fint. Tenkte likevel det er kjekt å trene på flyburet før vi skal fly. Har satt buret i stua uten dør og gir ham mat og gnageting der. Vi har og en kommando for å gå i buret som går fint.

Om han går inn i buret av seg selv og blir sittende kan han av og til begynne å pipe. Det er som om han ikke skjønner at han kan gå ut igjen. Om jeg setter meg ned på huk og roper på ham skjønner han plutselig at han kan gå ut og rusler glad mot meg.

Hvordan bør jeg gå videre med treningen nå? Bare sette i døren på buret og ha ham der inne av og til? Eller er det mer strukturere metoder som er anbefalt?

Hunden min var 6-7 måneder før han begynte å være alene en hel arbeidsdag en gang i uka. Begynte gradvis siden den forrige hunden min hadde sterk seperasjonsangst. Jeg hadde han mye med på jobb, og jobbet noe hjemmekontor. Var og så heldig at jeg hadde flere hundre timer avspassering som jeg brukte til å jobbe korte dager.

Tror det viktigste er å se an hunden, og finne noen som passer for dere.

Jeg fikk hjelp av en hundetrener som brukte et skjerf under buken hans til å løfte bakbena hans på et vis og få ham litt ned i trappa. Så lokket jeg foran hunden mens hundetreneren blokkerte bak ham så han ikke kom seg opp. Etter noe hyling og en hund som trodde han kom til å dette ned ruslet han ned av seg selv da han skjønte at han måtte. Da var det gjort

Hadde aldri klart det uten hjelp, så utrolig glad nå

Her er et veldig mørkt bilde som viser begivenheten.