rosinbolle

Herregud, stakkars hund!

Åj, det må være den fineste sheltien jeg har sett.

Jeg tenker at du bare skal la henne være og ikke gi henne noe oppmerksomhet når du går med krykkene. La henne finne ut av det selv. Hvis du står og ser på hvordan hun reagerer og "lager scene" kan det være forsterkende, så bare la henne være krykkene er vel midlertidige?

Hehe, gjør det no' da? Dere kan jo bli helt rå på det dere kan, og trene masse grunngreier, og så løsner det kanskje? Han er jo bare valpen, selv o. Han er stor i kroppen

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en "dille" valpen min har fått for seg. Om det er min feil eller ikke er egentlig irrelevant, jeg vil bare få ryddet opp i det. Så nå har jeg fjernet alt av tepper og har tenkt å la ham deale med det. Så får vi se om en stund hvorvidt det hjelper. Så kan man diskutere om belgere er skraphunder et annet sted, for jeg merker at det er den retningen det går i. Jeg liker rasen og mener at det har blitt gjort mye godt arbeid for å avle på trygge, stødige individer osv. Det er synd ryktet sitter igjen, og spesielt hvis folk får bekrefta fordommene sine på grunn av at jeg ber om råd til valpen min.

De sover ofte på ryggen, lent opp mot en vegg eller stol, med beina i været Eller inneklemt mellom ei hylle og en vegg eller en annen snål posisjon som ikke ser særlig behagelig ut. Men det er vel litt forskjellig hvor mye hvert individ gjør det

Jeg synes Marko er sær - han sover jo aldri som en terv Han ligger som normale bikkjer, han. Enten strekt ut på sida, med hodet på labbene eller i en krøll som på bildet... Tjaaah, har ikke veid ham på et par-tre uker, men sist lå han på 18,6 kg. Tipper at han ligger nærmere 20 kg og rundt 55 cm i skulderhøyde. 5,5 mnd gammel. Stor gutt! Og innmari god og kosete

Dette handler vel om en hund som er redd barn, men har noen fine refleksjoner rundt hund/barn likevel: http://blogg.agria.se/fredriksteen/2015/03/04/en-hund-behover-faktiskt-inte-gilla-barn/ Jeg tenker litt sånn at hunden ikke trenger å få leke masse med barna, og spesielt ikke hvis den begynner å jage og stresse seg opp av det. Har lest et eller annet sted at hunder anser barn som valper fram til de er 10-12 år gamle, om det stemmer vet jeg ikke, men folk i slekta har endt med å omplassere en hund som fikk herje mye med barna. Der fikk barna ligge på gulvet og bryte og herje med valpen, som da selvsagt ble gira og hadde store forventninger til å få leke med barna. Det ble mindre greit da hunden ble større, for da både ble og opplevdes den som mer voldsom. Jeg tenker kontrollert leking med ball/draleke hvis de skal leke, og ellers må både hund og barn lære seg å holde seg litt unna hverandre. Kos osv er selvsagt greit, mens herjing er ikke.

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen. Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Sånne ting er kjempegreit å få vite i klartekst!

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede Det var innmari nyttig informasjon! Det med å ikke trøste osv har vi prøvd å unngå, men at de lager big deal av ting selv er jeg helt enig i! Meeen når jeg har lokka med godbiter har jeg vel bidratt til å forsterke greier jeg også. FIllern.

Gjerne! Belgerrull:

Har vel en sånn som kan bli litt fjasete, jeg også da. Jeg tror nok vi får ordning på gulvene, må bare finne ut hvordan jeg best skal gripe det an. Synes jeg har fått fine tips, da!

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Takk for tips alle sammen!

Det er liksom det, er det spøkelsesalder-tull eller er har han faktisk blitt redd-redd?

Nei, jeg har tenkt at det kom til å gi seg når han fikk litt bedre koordinasjon... og tenkte kanskje det var noen her inne som har hunder som har kommet over gulvredselen.

Det Eloise skriver

Ikke mer enn at jeg har glemt å ta dem på, og når jeg har kommet på det så skulle vi på tur 10 min etterpå...

Det er jo kjekt med en som spiser alt Da er det ikke så farlig nøyaktig hva man tar med, så lenge man har et eller annet som er kulere enn tørrfor liggende i kjøleskapet

Æsj, jeg har egentlig ikke lyst til å lage tråden her, men nå føler jeg at jeg må. For en måned siden dro vi bort en helg, og min søster passet hunden hjemme hos oss. På fredagskvelden fikk vi melding om at han bare ville ligge i gangen (2 kvm). Om morgenen nektet han å gå ut av buret sitt. I bunn og grunn lå han i gangen hele helga, bortsett fra når han var ute på tur eller i buret sitt på soverommet om natta. Vi kom hjem til en gulvredd hund på søndag. Vi kan jo bare spekulere i hva det er som har skremt ham, men jeg er rimelig sikker på at han har sklidd på gulvet og skremt seg selv. Kanskje i kombinasjon med at pusen har dasket ham på nesa, hvem vet? Søsteren min sa at hun hadde hørt ham spøle på gulvet når hun var i etasjen under. Nøyaktig hva som har skjedd er uansett ikke viktig. Nå går han helst bare på tepper, men også på utvalgte deler av gulvet, i mellom teppene. Han gikk på kjøkkenet, men siden det er lite gulvplass der snubla jeg i ham så han spant og tryna et uoppmerksomt øyeblikk, og nå er det også skummelt. Jeg har ikke stressa så mye med det siden jeg har sett at han har jobba med seg selv, men han har også sklidd på gulvet og skremt seg selv igjen, så nå har han låst seg. Det har også blitt mye mer stress å være på besøk til andre, der det var null problem før vi dro bort. Han er 5 mnd, var 4 da det plutselig ble skummelt. Ingenting var noe problem før det. Tiltak jeg har gjort: - legge ut en ekstra fillerye på stua for å gi ham litt mer bevegelsesfrihet (så han ikke skal stresse hjemme) - kjøpt inn antiskli potesokker, men ikke brukt dem så fryktelig mye ennå - prøvd å spre godbiter rundt på gulvet. Noen tar han, andre lar han ligge fordi de er på skummel del av gulvet, piper frustrert i stedet. - har prøvd å ta ham med meg etter halsbåndet, men da trekker han seg bakover og setter seg. Føles veldig ut som det virker mot sin hensikt. What to do? Jeg står liksom litt mellom å "være streng" og å ikke lage big deal for å ikke gjøre det til en greie, men det har tydeligvis blitt en greie likevel, og jeg føler at det er på tide å ta skikkelig tak i det.

Fiskepudding og pølse er det som har slått an best til nå. Leverpostei er også ekstremt godt, men mye, mye mindre håndterbart i hverdagen.

Kan du starte med å trene innkalling på stua, så i hagen og så utvide det gradvis? Med verdens beste belønning? Dvs. eb godbit hun ELSKER eller leke noe skikkelig gøy? Tenker at det må være bedre enn tørrfor, mer i retning leverpostei/pølse/superleke numero uno. Langlina skal man forresten ikke holde i. Den er mer til for å lettere få tak i hunden.

Fine lille valpen!!