simira

Det spøker i huset. Men har det tatt ham 8 år å oppdage det?

Det er ikke musejager på lyd, og han har ikke reagert på den hjemme, eller endret noe adferd etter at vi fikk en hos mine foreldre. Jeg er forøvrig lydsensitiv selv, og merker den ikke.

Dette varte i flere netter før vi fikk på plass musejageren, så jeg tror ikke det. Og jeg håper han ikke begynner å bli dement...

Han slutter ikke ved ignorering, så lenge vi har greid å ignorere det ihvertfall. Men de siste par nettene har han bjeffet litt, og gitt seg ganske fort. Og ja, det er akkurat slik bjeffing som når de hører noe, derfor jeg først tenkte på mus. Jeg har fundert litt på om han kan begynne å høre dårlig, men han kommer når jeg roper fra et annet rom. Det har vært noen småting på trening og ellers som har fått meg til å lure på det (plutselig dårlig respons på kommandoer han kan osv), men han hører om en smule faller i gulvet i etasjen over... Dagens/nattens eksperiment er vaskerommet, med kurv, ikke bur. Større bur står på lista over alternativer å prøve ut, vi har jo et i Kovustørrelse stående.

Ja, det er jo naturlig å anta. Men det å sove i sofaen er ikke SÅ dyrebart for ham heller (og skjedde bare én gang). Og vi har vært nøye med å gi ham minst mulig oppmerksomhet på det, men klart, noe blir det.

Mamma og pappa har vanligvis Odin en måneds tid i løpet av vinteren, mens vi reiser til varmere strøk. I tillegg er vi såklart på besøk flere ganger i året. Av ulike årsaker sover han i bur når han er hos dem, og går vanligvis og legger seg der selv når det nærmer seg natta. Vi bruker ikke bur hjemme, men han har et avslappet forhold til det. Pga fryktaggresjonen har jeg jobbet mye med at buret skal være et positivt sted å være, til bruk på treninger, kurs osv. De siste par dagene de hadde ham nå i februar hadde han mast en del om natten. De hadde såklart tatt ham ut en tur, uten resultat. Etterpå hadde de åpnet buret så han kunne gå løs på kjøkkenet, med det resultatet at han stod og krafset på soveromsdøren deres. Til slutt hadde pappa gått på stua, sittet ved Odin i godstolen og latt ham sove på et pledd i sofaen (noe han strengt tatt ikke får lov til). Da vi var her i påsken opplevde vi plutselig det samme. Når alle skulle legge seg begynte Odin med en slags knurrebjeffing i buret. Første natten fungerte det å sette buret på stua (her kan han absolutt ikke være løs pga forbudt stoffsofa og end del nips, og ikke minst vinduer med utsikt til nabokatta...). Andre natten bjeffet han der også, og endte på stua i annen etasje, der jeg satt en god stund i sofaen og ventet på at han skulle roe seg ned og legge seg til rette (da uten bur). Han gikk en god stund rundt og krafset og maste før han roet seg. I buret ble han liggende å bjeffe på samme måten. Tildekking av bur hjelper heller ikke. Det er ikke "gneldrebjeffing" som han har når det kommer folk eller han jager en katt. Det er nesten mer en slags lekebjeffing med knurring, type knurrrr-bjeff, knurrrrr-bjeff. Min første mistanke var mus i veggen, da foreldrene mine bor i ganske gammelt hus. Vi har kjøpt musejager, og problemet er der fortsatt (dessuten ser jeg det som lite sannsynlig at han hører mus i veggene like godt i alle rom, og aldri har reagert på det før nå). Mistanke nummer to, han begynner å bli gammel, og er kanskje ikke like komfortabel med buret som han var før? Han legger seg jo der frivillig både dag og natt, men kanskje han har behov for å røre mer på det? Men ettersom han er veldig urolig når han er utenfor buret også, så er jeg usikker på den teorien. Da begynner jeg å gå tom for teorier. Hunden er snart 9 år og rutinene hos mamma og pappa har vært de samme mesteparten av tiden. Det nye er lillesøster som har fått barn, men de har ikke vært her sammen med oss med unntak av denne helgen. Jeg skal være her den neste uken, og har planer om å prøve litt forskjellige løsninger for "legging" og soving, men jeg blir sprø av å tenke på hva som kan forårsake dette. Noen gode idéer? Han er forøvrig frisk og fin ellers.

Sånn jeg forstod det da vi diskuterte NM og titler i rally var at i AG kan blanding delta i NM, men beste renrasede hund får tittelen.

Men kan blandingshunder få tittelen da? Tror ikke de kan det i AG ihvertfall.

Nå er avl så veldig mye mer enn enkeltindivider. Det hjelper ikke om blandingshunden din er champion i samtlige hundesporter om den er det ene individet i kullet eller "linjen" som viser seg å være arbeidssom. En VM-tittel på en blandingshund vil ikke gjøre den til et bedre avlsemne, fordi du ikke vet noe om kapasiteten til hundene bakover i familien. For de som er opptatt av skikkelig avl er nettopp dette en viktig del av å få fram gode og friske individer, ikke basert på et enkelt tilfelle som viste seg å være både frisk og arbeidsvillig.

Jeg vet at jeg trenger/ønsker pass en hel helg ihvertfall, fra 19.-21. juni. Ellers så er jeg glad for den avlastningen jeg kan få. Send meg en PM når du er i landet, så kan vi treffes for å hilse på?

Dette retrieverkullet, hvorfor har de valgt å avle på denne blandingen? Hvis det er fordi foreldrene er så bra, hvorfor har de ikke valgt renrasede partnere til dem, for å bygge opp under avlen på den rasen, i stedet for å blande to individer av det som tross store likheter er regnet som forskjellige raser? Det der er det jeg virkelig ikke skjønner.

Det er ikke mye sykdom på rasen, men vær såklart obs på helsesjekker og gemytt. Sjekk også med oppdretter at de ikke avliver valper uten ridge (selv om det nå nok er enda mer uvanlig enn før). Ta gjerne en ridgeløs hund om dere ikke er utstillingsinteresserte. RR har en del jaktinstinkt, og om du skal importere av afrikanske linjer må du forvente enda mer av det. Du vil nok finne lite av afrikanske hunder i Norden, jeg kommer ihvertfall ikke på noen som har importert hunder på en stund, og det er ganske bredt utvalg av avlsmateriale i Norden generelt. De nordiske hundene er forøvrig større enn rasen tradisjonelt, så om hun vil ha en stor hund med mindre jaktinstinkt så ville jeg gått for en norsk oppdretter. Selv kan jeg anbefale Masithela ihvertfall. En av norges mest erfarne oppdrettere innen rasen og mange gode hunder. Hunting Pride har noen store hunder i sine linjer. Men uansett så ville jeg nok vært forberedt på jaktinstinkt. Om hun absolutt ikke vil ha det ville jeg gått for en annen rase.

Som over her, har dere trent for mye? Terpet for mye på vanskelige ting? Kortere kombinasjoner og mestring er kjempeviktig. Jeg kjenner flere som sliter i rally pga for mye lange baner og terping.

Båndtvang og hundelov gjelder uansett størrelse. Visst kan du anmelde uten dokumenterte skader. Ring politiet og levere anmeldelse hver gang det skjer framover. Ved gjentatte anmeldelser må de foreta seg noe.

Jeg kan godt trenge litt avlasning og hjelp med hundene to uker i juni når mannen er på jobbreise, ihvertfall. Spesielt ridgebacken.

Velkommen! Hvor i England? Håper å flytte tilbake selv en gang... trivdes godt da vi bodde der for noen år siden.

Det er forskjell på om det er en dag eller en uke etter at du hentet valpen, vil jeg si. Etter en dag ville jeg ikke gjort det. Etter en uke kunne jeg godt tatt med valpen og vært en liten stund, men ikke hele kvelden.

For meg virker det litt som at mange "unnskylder seg" med at "hunden min jager, så jeg følger båndtvangen"... Ville dere fulgt båndtvangen hvis dere hadde en superlydig hund uten jaktinstinkt?

Berit er kjempeflink og morsom! Anbefales!

Poenget er at du lærer både deg å hunden å håndtere situasjonen. Han må ikke gå i en halvmeter langt bånd i timesvis på tur resten av livet, ei heller de neste to årene, men om du gjør det mye de neste to årene så vinner du som sagt mye på det. Tro meg, det hjelper. Jeg har selv vært der, og det med en hund som var null interessert i hverken godbit eller lek som belønning, så noen form for trening var ikke særlig enkelt. Dette er en hund som var såppas hormonell at han i en alder av 3 begynte å blø fra penis pga opphisselse et par-tre ganger i uka... DA satte vi chipen. Men fram til det var det full kontroll på snusing og markering, og både da og nå er han eller en relativt grei og ukomplisert hund, og vi ser masse av arbeidet vi la ned i den verste tiden.

Trener med et par, og jeg vil bare si... MASSE energi! Det tar et par år før de roer seg nok til at man kan trene på noe annet enn ro. Ok, kanskje ikke helt, men generelt er inntrykket mitt veldig aktive hunder, opptatt av alt (rundt seg, ikke bare fører...), fort lyd når de blir gira, men veldig happy og ganske ukompliserte ellers. Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg har til overs å møte en jaktgolden hannhund.

Kan anbefale Hund i Fokus på det varmeste! Har gått passeringskurs og vært på seminar der, veldig hyggelig og flink dame.

Du kan vise med armene idet den kommer inn, som en sitt-kommando (sammen med stemmekommando). Det blir jo litt som en innkalling med sitt, bare at sitten blir helt foran deg. Hvis du holder hendene foran deg fra du kaller inn til hunden sitter foran deg så får du trekk for dobbeltkommando.

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale. Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse? Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

Det er dessverre noen, både veterinærer og andre, som mener at det er helt uproblematisk å kjemisk kastrere hannhunder i puberteten så man slipper å styre noe mer med det.