simira

Nei, hvis straffen er utløpt så har de jo teknisk sett sonet. For alt du vet kan de ha endret seg også? Når det er sagt vil jeg si at dette i det hele tatt ligger på klubben, og om de ikke tar ansvar for det og mener et er uproblematisk så er det lite man kan gjøre.

Vel, hvis utstilling er viktig for deg ville jeg nok fortsatt, tross kostnadene, dratt hjem igjen uten valpen. Eventuelt nå levere den tilbake. Du kan såklart be oppdretter om å dele kostnadene du hadde med hentingen også, selv om jeg tviler på at de går med på det. Det er riktig at valpen er ung og at bittet KAN rette seg, men om du har bedt om å få kjøpe en hund med spesifikt formål som utstilling så kjøper du ikke en hund som har antydning til feil i utgangspunktet. Noen garanti har man aldri, og det kan utvikle seg ting etter henting også, men det som står i veterinærattesten vet man jo. Jeg skjønner godt at du føler deg lurt. Det er jo opp til deg om du nå vil beholde valpen og kanskje gi slipp på utstillingsdrømmen, eller levere den tilbake. Det er ikke et enkelt valg med et levende vesen, dessverre.

Det står at det er "nedlagt påstand om forbud mot å drive med hund". Men hva ble dommen? Hvis hun har forbud mot å drive med hund så er det jo lovbrudd. Dette må jo uansett være klubbens ansvar. Om ikke leder tar ansvar går det an å sende en melding til NKK. Men om de ikke er dømt til forbud mot å drive med hund så er det kun en moralsk sak og opp til klubben og instruktøren, strengt tatt.

Hvorfor kjøpte du den da? Det burde jo stått i veterinærattesten? Hvis du ikke har hatt valpen lenge ville jeg levert den tilbake. For å svare på spørsmålet, så kan bittfeil være problematisk uansett. Du kan lese i RAS-dokumentet for rasen hva som er typisk og bør unngåes for din rase. Men når du kjøper en hund for utstilling så ville jeg uansett ikke kjøpt en hund med feil bitt i så ung alder.

Det er ingen som kan gi deg noen forhåndsgodkjenning. Det kommer an på hvem som er på jobb den dagen. Odin hadde flydd i samme bur tre ganger før noen plutselig fikk det for seg at buret var for lite. Om hunden din er på grensen av hva som går under setet foran ville jeg ikke tatt sjansen. Sørg for at hunden er trygg i flyburet sitt så går det helt fint i lasterommet.

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset. Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt. I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre. Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får. Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere. Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake? Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

Hvis du lufter rett før du skal gå fra litt så går nok det helt fint. Eventuelt timer til å gå fra rett etter han har tisset. Og så om han tisser? Da må du vaske litt. Om hunden er i bur og tisser så må han ligge i sitt eget tiss, og da må du vaske hunden også, pluss at det er en ukomfortabel opplevelse for hunden å ikke kunne tisse bort fra liggestedet sitt. De tisser jo ikke for å være kjipe eller ødelegge, men fordi de må. Håper du greier å finne gode løsninger uten bur! Det høres jo ut som hunden takler det helt fint.

Jeg glemte at hvis du orker å ta turen til Fornebu så kan jeg anbefale Smarthund, der kjenner jeg både instruktørene og fornøyde deltakere. Hund i Sentrum skriver "Lederskap og grensesetting er en del av hovedfokuset vårt på alle kursnivåer. En hundefører må veilede sin hund og tydeliggjøre hva som forventes av den. Ved å lære hunden riktig oppførsel i tidlig alder forebygger vi problematiske uvaner. Målet vårt er å skape konsekvente, trygge, tydelige og stabile hundeførere." Dette er klassisk beskrivelse for de som bruker straff i treningen, bare så du er oppmerksom på det. De vil si at de bruker en mild korrigering når hunden ikke gjør ting den har lært på kommando. Positive trenere vil være opptatt av at hunder har ulike forutsetninger og dagsform, og at en hund kan "sitt" hjemme på stuegulvet er ikke det samme som "sitt" midt på torget med masse folk og ting som skjer rundt, og tilrettelegger heller for mestring enn å feile hunden. Når det gjelder bur så er det noe omdiskutert, men det er få som mener det er greit å ha en valp i bur i timesvis. Om den er i bur om natten pluss alenetid en arbeidsdag er det fort 16-17 timer i døgnet! Hunden skal som sagt kunne bevege på seg, og bytte underlag for hvordan den ligger. Med mindre du har det aller største buret man får tak i så er det for lite til innebruk. Jeg kjenner ganske mange profesjonelle/instruktører i hele Norge og Sverige, og ingen av dem vil anbefale dette, så jeg vet ikke hvor du har det fra. I Sverige er det forbudt å ha hund i bur i over fire timer daglig. Hvis du ser til USA og en del europeiske land så har de ganske andre hundehold enn det vi i Norge har, dessverre. Hvis du bruker kompostgrinder kan du sette det rundt sengen hans så han har mulighet til å legge seg på gulvet ved siden av, uten å hoppe opp i og bli vant til å sove i sengen din. Det er veldig koselig, men upraktisk i enkelte sammenhenger, på reise, og kanskje med tanke på partner/barn i fremtiden? Hadde akkurat noen bekjente som ba om råd for å få hunden ut av sengen om natten siden de venter barn. Det er utrolig viktig å kunne ha en hund som kan slappe av og roe seg uten å ha et bur rundt seg, selv om det er et fint verktøy på reise og treninger. Jeg brukte selv mye bur i starten med min første hund, og det var en befrielse når jeg droppet det og bare dro hjemmefra med hunden gående fritt på stua. Med hund nummer to brukte vi kompostgrinder eller et avgrenset rom til å hindre tygging på møbler og ledninger når han var alene.

For en fersk hundeeier tenker jeg nå at valpekurs så tidlig som mulig er fint jeg da. Men så bør valpekurs også være mer miljøtrening og sosialisering, og litt grunleggende kunnskap, heller enn trening mot lydighet. Pluss at man er jo avhengig av å starte når et passende kurs begynner, og mange starter nå i september-oktober. Her får man forhåpentligvis i tillegg svar på alle spørsmålene som dukker opp i valpetiden om dotrening, biting osv.

Oi, her var det en del greier. En 9 uker gammel valp kan veldig lite. Det kan nok være han gjør en del av de tingene du beskriver, men det er mye trening igjen før han kan gjøre det i de fleste sammenhenger, på kommando. La ham for all del gå først på tur, lede veien og utforske verden. Tur er til for hunden, ikke for deg, og det er ikke naturlig for hunden å gå pent ved siden av deg hele turen. Selvfølgelig skal han ha kontakt og gå pent forbi folk og hunder etterhvert, men det er også utrolig viktig å la hunden snuse rundt og utforske omgivelsene sine. Dropp buret. Alle hunder trenger plass til å røre på seg og bytte både liggestilling og liggested i løpet av natten. Det er bedre å avgrense et større område med kompostgrinder/valpegrind hvis du må skjerme møbler, ledninger og sånt. Det er fint at han kan ligge å slappe av i bur på trening, reise og i bilen, men er ikke noe som bør være nødvendig hjemme, eller brukes i mange timer av gangen. Husk at han bare er en baby nå, han trenger kos, lek og omsorg. Alt er en læringsprosess og innlæring av rutiner, men det vil ta et par år før alt dette faktisk sitter og fungerer i hverdagen. Pass på å ikke sette for mye krav og tenke at alt skal være perfekt fra starten av. Jeg vil ikke anbefale Hund i Sentrum eller Oslo Hundeskole. Det er veldig variabelt med hvem som har kursene, ofte ferske instruktører, og det varierer hvilke metoder de bruker, og det er ikke alltid snille metoder mot hunden. Dette gjelder Norges Hundeskole også. Jeg kjenner ikke til alle hundeskolene som har poppet opp i Oslo de siste årene, men noen jeg kan anbefale er Din Beste Venn, Lundqvist hundeskole, Gooddog, Catchhund og Hundeakademiet. Jeg ser flere av dem har valpekurs sentralt i Oslo i høst.

Med fare for å være innvaderende, du er ikke gravid? Hvor lange er kurskveldene? Er han like ille da? Du nevner at dere trener litt hverdagslydighet i korte økter, og litt spor. Jeg lurer på om jeg ville prøvd over litt lengre tid med mer krevende trening et par dager i uka i tillegg til kurs. Også litt med tanke på dette med stjeling så ville jeg vurdert å begynne å lære inn og trene på apport, det er jo noe som ligger naturlig til rasen og som kan brukes. Det er en rase med ganske mye kapasitet, og det er det eneste jeg tenker kan prøves mer, egentlig.

Veldig, veldig rart. Og dere har jo prøvd mye fornuftig som jeg ville foreslått. Tanken min var om det kunne være noe skadedyr (mus, rotter) i huset, siden de jo ofte er nattaktive, men om det skjer på hytta også så er det jo ikke det. Har dere prøvd å justere matmengden eller endre fór? Hvordan er han i hold? (veldig far fetched altså, jeg bare kaster ut litt tanker nå) Hvordan bor dere? Hus, leilighet? Naboer? Har det vært noen endringer før dette startet? Barn med leggetid rundt da? Håper dere finner ut av dette, hold oss gjerne oppdatert, for dette vil jeg veldig gjerne høre mer om løsningen på!

Gosh, jeg måtte titte tilbake til starten av tråden, og ble jo nesten valpesyk! Men bare nesten.

Ingen gode råd og tips, dessverre. Ville kanskje eventuelt hørt med Veterinærhøyskolen på Ås.

Jeg synes det høres ut som dere har gjort en god jobb tross alt. Han virker fin i passeringer, og gir tydelige signaler i møter og sosiale situasjoner. Jeg synes dere gjør en bra jobb med å gå unna og gi ham plass i passeringer når han trenger det. Det virker som en hund som ikke har behov for å hilse på fremmede, og det må være helt greit. Pga. aggresjon mot andre har jeg også hatt en hund som svært sjelden fikk hilse på andre, og jeg tror han hadde det helt fint med det. Noen ganger gikk vi turer med venner eller passet andre hunder, og det gikk også helt fint med god introduksjon. Hvis dere har folk dere omgåes regelmessig, f.eks. om dere går tur med denne kompisen og tispa med jevne mellomrom, så kan det godt være at det endrer seg mellom de to. Men jeg ville ikke gjort det bare som mål for å sosialisere hunden deres, jeg tenker at han har det helt fint med flokken sin, som er dere.

Jeg ville prøvd en sele som er mer paddet foran. Og kanskje midlertidig en sele som ligger tvers foran brystet og ikke går ned mellom bena, slik at pelsen der får "hvile". Det er ikke optimalt, men det går for en periode. Kanskje du kan finne noe rimelig brukt på Finn?

Agria er de største på dyreforsikring. Vi hadde aldri noen problemer med dem, men det kommer litt an på hva du har bruk for og hva som skjer. Livsforsikring vil gi deg en erstatningssum dersom hunden dør plutselig. Slik at du f.eks. kan kjøpe en ny hund. Det kan være greit å lese vilkårene for dette ganske grundig (gjelder det uansett om hunden dør, er det unntatt tilfeller ved sykdom, ulykker, osv.). Jeg tror nok "det vanlige" ligger rundt 40-50 tusen, men pengene går fort om det skjer noe alvorlig og hunden trenger operasjon og mye oppfølging. Igjen kommer det litt an på hva som skjer (som man jo alltid vet), men også deres økonomi. Er det enklere å betale dyrere forsikring enn å sette til side 20-30 tusen til å ha i bakhånd? Kan du evt. skaffe de pengene hvis det virkelig går galt? Ellers har vi vært veldig fornøyde med Bjerke Dyreklinikk i mange år. Det har jo vært mye skriving om de store, dyre kjedene nå, og jeg ville nok valgt en liten, privat klinikk heller, om jeg hadde muligheten. Lykke til!

Helsa holder ikke og huset er tomt for hund, så jeg selger unna rallyutstyret. 20 skiltholdere, lave kjegler med nummer, og litt andre småting følger med. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=367637549

Takk for oppdatering, lykke til videre! Et ubedt råd fra meg. Når hun kikker fra terrassen ville jeg forsterket/belønnet roen og at hun ikke bjeffer. Det er utrolig positivt at hun ikke allerede gjør det, men det er jo en rase med sterkt vaktinstinkt, og dette utvikler seg typisk i unghundtiden. Håper det fortsetter slik det er nå!

Jeg trodde først du hadde fått både en hund på 4 mnd og en på 9 mnd samtidig, men syntes det var litt rart at de het det samme. 😅

Ut fra det du beskriver så ville jeg vurdert å la ham slippe. Det er en ung hund som har et langt liv foran seg, og desto tristere, men samtidig et desto tøffere liv både for ham og dere som må passe på, medisinere og tilrettelegge resten av livet. Isolering fra andre hunder, skjerming fra mange ting og ikke et normalt aktivt hundeliv. Jeg føler at du sitter med svaret her, og egentlig bare vil ha bekreftelse på at du tenker riktig. Ja, det er riktig å vurdere avliving, ja, det er supertøft å måtte ta den avgjørelsen, men også kanskje det beste for hunden. Sikkert kan ingen andre enn dere som lever med det si, men det er helt greit å ta den avgjørelsen å la ham slippe å leve med dette.

En del kommandoer er "standard" og går igjen. For de fleste gir det mening å bruke "sitt", "dekk", "kom", osv. Samtidig er det helt opp til deg hva du bruker, siden det er du som lærer hunden dette. Du må også skille mellom belønningsmarkør og kommando. Klikker, "bra" eller "ja" er vanlige markører for ønsket adferd. Det signaliserer "det du gjorde nå var riktig, og nå kommer det en belønning". Kommandoen legges på når hunden repeterer den ønskede adferden, for å kunne brukes til å signalisere hva du vil at hunden skal gjøre. Da kommer det ikke nødvendigvis noen belønning, men kommandoen bør forsterkes med ujevne mellomrom for å opprettholdes. I alle miljøer jeg har trent (hovedsaklig i Norge, litt i UK) betyr kommandoer stort sett "fortsett til du får frisignal eller en annen beskjed". Har jeg sagt "sitt" så skal hunden sitte til jeg sier "fri" eller gir en annen kommando. Mange legger på en "bli" som forsterkning av dette hvis forutsetningene endrer seg, for eksempel hvis du står ved siden av hunden og skal gå bort fra den, eller det går en katt forbi, osv. Jeg vil anbefale deg å oppsøke en hundeklubb, og kanskje dra og se på treninger og konkurranser, så får du inntrykk av hvilke ulike kommandoer folk bruker og hva du selv foretrekker.

Det er fint å ha oppdretter i nærheten, men avstand bør ikke være begrensende for oppdretter når man skal velge en god hund man skal leve med i mange år. Nå er det en del eurasieroppdrettere på østlandet ser jeg, så det bør være mulig å finne gode hunder nærmere, men å dra et par turer over fjellet for å møte oppdretter og hente valp bør ikke være et hinder. Det er også helt sikkert valpekjøpere fra dem på østlandet som dere kan møte.

Det er ikke så mange eurasiere her på forumet. Mulig @Thea følger med litt? Den eneste oppdretteren jeg kjenner til, som jeg har sett noen bra hunder av, er Carve Canem: https://www.carvecanem.no/forside.htm Det er en oppdretter til som går en del rally (der jeg ser flest hunder), men jeg kommer ikke på navnet akkurat nå. Det er viktig å spørre om gemytt og trenbarhet, og hvilke uvaner foreldrene har. Spør hvordan de fungerer med barn, fremmede og andre hunder. Jeg ville også snakket med valpekjøpere fra oppdretteren, og ikke minst hilst på og snakket med ulike eurasiere og eierene deres. Dra på rasetreff, utstillinger og arrangement der dere kan treffe flere individer.

De siste dagene. Løpetid på vei for yngste, kanskje? Jeg ville sørget for å holde dem adskilt noen dager, og se hvordan det går. Om det fortsetter ville jeg nok vurdert omplassering av den yngste.