Gå til innhold
Hundesonen.no

Emmy

Medlemmer
  • Innholdsteller

    290
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Emmy

  1. Åh, for en gledens dag! Føler at jeg har svevd rundt på rosa skyer hele dagen, og livet er bare herlig :D

    Da blir altså en av disse små herlighetene min :wub:

    11260531_10153220522085256_1833012717374

    Jeg har feiret ved å handle litt. Må innrømme at jeg begynte å handle valpeutstyr for lenge siden, men dette er det første jeg har kjøpt siden jeg fikk vite sikkert at det blir valp på meg :D

    11013216_10155565432280529_3809245654965

    :blissysmile:

    :jump:

    OK, nå er jeg ferdig :ahappy:

    • Like 21
  2. :lol: Ja. Jeg tok det jo heldigvis ikke til meg da, ble ikke noe mer stresset av kommentarene. Streamen hadde jeg først og fremst på så Lars fikk se fødselen, og HAN derimot stresset meg enormt :lol:

    Jeg var veldig rolig, frem til den siste tiden. DA var jeg bekymret, for vannet gikk og hun fikk rier med 20 min mellomrom som ikke "gikk noe vei". Etter halvannen time med det med en svært stresset mann og dårlig magefølelse tok jeg på henne bånd, luftet og ingen fremskritt. Hadde synnøve på tlf, og var på vei til veterinæren, i det jeg tok på meg skoen ble første valp født i gangen :lol: Så kom de på rekke og rad, første ble født 02.45.

    Synes det var veldig koselig med engasjement :ahappy:

    Tusen takk alle sammen! Minste er på 265 gram, største er 529 gram. Vekta vi veide med inatt ga ikke helt korrekt veing med den pappesken vi hadde oppå men ga en ca vekt ihvertfall. De to minste er hannene på 265 og 279 gram, og alle tispene resten er over 350 gram.

    Hjelp, så nervepirrende! Glad jeg sov gjennom det og kunne våkne til gode nyheter :D

    Og for et sprik i vekten på dem! Håper guttene vokser seg til, gleder meg til å følge med fremover :wub:

  3. Mattilsynet er da ingen håndhevende makt i Norge? De fraskriver ikke ansvar i setningen du har uthevet.

    Det avsnittet summerer veldig greit ansvarsfordelingen spør du meg. Dette er et delt ansvar, det er helt meningsløst å peke fingre på enkeltfaktorer. Det er flere ting som har skapt problemet.

    Jeg skulle ønske de skrev noe om at dommere (evt NKK gjennom krav og utdanning) har et ansvar for hvem de definerer som rasetypiske og pene. Ellers er det ganske spot on.

    Jeg tror kompetanse er nøkkelen, over hele linja. Veterinærer, dommere, klubber. Få både oppdrettere og valpekjøpere til å ta informerte valg og til å forstå konsekvensene av det de gjør/hva de støtter med sine penger. Motivasjonen må komme innenfra, ikke gjennom forbud.

    Et annet sitat fra artikkelen:

    Loven gir MT hjemmel til å føre tilsyn samt å fatte vedtak som å pålegge tiltak, selv iverksette tiltak, ta dyr i midlertidig forvaring eller å avlive, omplassere eller selge dyr som ikke kan tilbakeføres. Videre kan MT ilegge tvangsmulkt, ilegge overtredelsesgebyr samt gi aktivitetsforbud.

    De har altså mulighet til å gjøre langt mer enn det de sier de vil gjøre. Og hvis det ikke er Mattilsynet som har ansvar for å sørge for at dyrevelferdsloven overholdes, hvem da?

    Ellers er jeg enig alt du sier, og jeg er enig i at raseforbud ikke er veien å gå (med mindre man ser over tid at ikke noe annet fungerer). Men jeg forventer faktisk at MT fører tilsyn og griper inn der det er nødvendig.

    Det sto for øvrig noe om dommere (og mange andre ting) i artikkelen, men jeg trakk bare frem det som omhandlet Mattilsynet :)

  4. I september i fjor ble det arrangert seminar om dyrevelferd av NKK, tilstede var NKK, NOAH, NVH, Mattilsynet etc :)

    http://web2.nkk.no/no/nyheter/NKK+%E2%80%93+for+hundevelferd+og+glede!.b7C_wljUYO.ips

    EDIT: NKK la nettopp ut sin satningsstrategi for de neste 4 årene, punkt 3 og 4 er jo relevante for diskusjonen http://web2.nkk.no/filestore/Strategiske_dokumenter/StrategiforNorskKennelKlub2015-2019.pdf

    Takk for linker! Leste spesielt den første med stor interesse :) Jeg ble imidlertid skuffet over utsagnene fra Mattilsynets representant:

    § 25 i Dyrevelferdsloven handler om avl. Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl (herunder bruk av genteknologiske metoder) som endrer dyrs arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske og mentale funksjoner negativt eller som viderefører slike anlegg. Det skal heller ikke drives avl som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd eller vekker allmenne etiske reaksjoner.

    [...]

    Avslutningsvis satt Knævelsrud søkelyset på hvem som må gjøre hva for å bedre velferden hos hundene våre. Vi må jobbe med rasestandardene gjennom internasjonalt arbeid. Her må NKK ta et hovedansvar. Avlsorganisasjonene må jobbe med regelverk, informasjon og holdningsarbeid. NKK har et hovedansvar sammen med raseklubbene. Oppdretterne må registrere arvelige lidelser og bruke informasjonen i avlen, og de må unngå avl på ekstremt eksteriør. Veterinærene har et ansvar for å informere oppdrettere, valpekjøpere og hundeeiere. Valpekjøperne har et ansvar med å velge sunne raser og be om informasjon og sette krav til oppdretteren. Hundeeierne har ansvar for ivareta helse og velferd hos sin hund. Mattilsynet har et ansvar for informasjon og holdningsarbeid og har også muligheten for å føre tilsyn. Hvis dette samarbeidet ikke fungerer, kan det bli departementets ansvar å innføre forbud mot visse raser.

    [...]

    Alle gode krefter må arbeide sammen for å nå dette målet. Vi tror ikke forbudslinjen er veien å gå, avsluttet Torunn Knævelsrud.

    De har altså ikke til hensikt å håndheve loven, og legger i stor grad ansvaret over på andre. "Muligheten til å føre tilsyn", du liksom. Har de ikke plikt til å gripe inn ved brudd på dyrevelferdsloven?? Det virker lite sannsynlig at de kommer til å iverksette konkrete tiltak, dessverre.

    På plussiden var det mye bra fra de andre deltakerne :)

  5. Hvor er dyrevernsprganisasjonene? Har snøftende mopser, kreftsyke bernere og hylende cavaliere gitt dem sånn avsmak for raseavl at de kun støtter uplanlagt blandingsavl og import av gatehunder som gangbare alternativer for de som ønsker seg en hund?

    Det skulle være mulig å fyre opp NOAH, SPCA og Dyrevernalliansen nok til at de presser Mattilsynet til å ta affære ovenfor syk raseavl. Lettere å få det gjennom den veien enn å tro at en allianse av raseklubber skal tørre å skvise f.eks, engelsk bulldog ut av "det gode selskap" i NKK.

    Er det noen som føler sterkt nok for disse stakkars dyrene til å klare å engasjere seg lenge nok, og med nok tyngde, så er det dyrevernsorganisasjonene. De har f.eks, klart å få gjennom forbud mot eksotiske dyr i sirkus i mange kommuner. Det tok sin tid!

    NOAH er på banen, de, Siri Martinsen var med i et radioprogram der dette ble diskutert senest i går:

    http://radio.nrk.no/serie/her-og-naa-hovedsending/DMNH01008615/04-05-2015#t=32m21s

    Men de har jo ingen reell makt til å gjøre noe konkret med problemet, det er det vel bare Mattilsynet som har. Skjønner ikke at det skal være nødvendig for dyrevernsorganisasjoner å legge press på dem for at de skal ta tak i dette, som tross alt er deres ansvar. Nå har vi hørt fra NKK, dyrevernsorganisasjoner og div. fagfolk, det er på tide at Mattilsynet kommer på banen også. Håper vi får en uttalelse fra den kanten snart ...

  6. Det er far -fetched fordi det ER forskjell på hunder og barn, ikke bare i verdi, men fordi en hund faktisk har en mulighet til å klare seg en periode i mens et barn er dødsdømt.

    De er på ingen måte like forsvarsløse. En hund har bedre sjanse enn de fleste voksne mennesker.

    Det er et forbausende stort antall mennesker som setter hunder høyere enn barn, også her på sonen :)

    Det er bare å se på enhver diskusjon rundt barn som er bitt av hunder :) For mange er det alltid barnets skyld.

    Selvfølgelig er det forskjell, men det betyr ikke at det ikke finnes likhetstrekk. Det går an å sammenligne uten å sette likhetstegn. Og jeg er uenig - både barn og hunder kan for eksempel overleve på gata uten voksne menneskers omsorg, noe man ser i mange fattige land, men det er ikke ønskelig eller akseptabelt for noen av delene.

    Og jeg har aldri sett at noen har skrevet at de synes barn er viktigere enn hunder, eller noe som kan tolkes i den retningen. De færreste hunder biter uten grunn, så i tilfeller der hunder biter barn, er det ofte utløst av barnets atferd. Det går fint an å påpeke det, uten at det betyr at det er barnets skyld eller at hunder er viktigere enn barn.

  7. Og er det meningen det skal være et sjokkerende tragisk element at jenta egentlig er en hund ( det finnes jo nok av de som faktisk synes hunder er viktigere enn barn ), eller er det for å vise at en hund er som et barn noe som er rimelig far fetched?

    Hvorfor er det så far-fetched? Begge er levende, forsvarsløse vesener som er 100 % avhengige av oss. Ja, selvfølgelig setter vi barn høyere enn hunder, men det betyr ikke at det ikke finnes likhetstrekk. Og empati for dyr og empati for mennesker henger sammen.

    Poenget er vel at det er forkastelig å sette ut et hjelpeløst vesen i skogen, og at en hund er like avhengig av eieren sin som et barn er av foreldrene sine.

    Og hvem i all verden er det som mener at hunder er viktigere enn barn??

  8. Ang det med veterinærer - vet ikke om det er sånn i Norge - men jeg har en del veterinærvenner i Sverige og de fortalte at de under utdannelsen ble bedt om å være varsomme når de snakket om dyrs vekt. De ble coachet i hvordan de skulle ta opp temaet på en fin måte fordi at dyrets vekt ofte hang sammen med eiers oppfattelse av egen vekt. Sånn at mange eiere tok det personlig om de ble fortalt at dyret deres var for tykt og tok det som en kommentar på egen vekt...

    Nå er det jo slettes ikke sånn at tykke dyr har tykke eiere altså, men det jeg fikk høre kan være en av forklaringene på hvorfor veterinærer er forsiktige med å si noe om dyrs vekt...

    Herregud, vi mennesker er så teite noen ganger :rolleyes::teehe:

    • Like 3
  9. Det er ikke overvekt, det er slik de skal være ifølge den imaginære standarden deres, det er jo der problemet ligger.

    Men er det BARE der det ligger? Når det ikke bare gjelder utstillingsfolket, men også alt fra veterinærer til den gjennomsnittlige blandingshundeier som ikke er det minste interessert i raseavl eller rasestandarder, er vel problemet mer sammensatt enn som så?

    • Like 1
  10. Jo. De burde det.. For å ta min eldste som eksempel. Hun lærte å åpne og lukke fortønna uten at jeg merket det. Hun ble plutselig 36 kg tung uten at jeg skjønte hvorfor (idealvekt på 31-32 kg ca). Veterinær mente hun var fin da jeg spurte om råd.. Fant det ut kort tid etter jeg var hos vet hvorfor hun ble feit da :-P Min yngste har alltid vært tynn. Ribbein, hoftebein og ryggrad kan kjennes godt, og når hun er nedrøyta kan de også sees. Hun har gode muskler og er full fart. Oppdretter, andre rasefolk og meg selv syns hun er fin. Veterinær tipsa meg om å fore med høyenergifor for å få opp vekta 2-3 kg.. På min rase (malamute) er folk vandt med å se store, kraftige hunder. Flere tror derfor de skal veie mye og være litt rultne. De er brukshunder som skal ha funksjonell og sterk kropp. Og de skal holdes slanke (som alle andre raser).

    Haha! Priser meg lykkelig over at min ikke er så smart :P

    Men ja, demotiverende lesning ... Hvis verken hundeeiere, veterinærer eller utstillingsdommere klarer å se om en hund er overvektig, virker det jo ganske håpløst :hmm:

  11. Helt enig i at veterinærer bør si ifra om sånt, men det er endel av de som ikke er gode på det selv. Min eldste malamute har vært for tykk, men da mente veterinæren at hun var veldig fin. Kom jeg derimot med henne når hun var slank, fikk jeg beskjed at hun var for tynn. Det er flere veterinærer som har ment at mine hunder til tider har vært for tynne, mens jeg selv mener de er fine.

    Men ... burde ikke veterinærer kunne sånt? :blink: Det spørs jo hvor mye for tykk eller for tynn hunden er, innenfor normalen vil det jo alltid være subjektivt hva som er "perfekt". Og de kan i det minste si fra når de ser det, som i vårt tilfelle. Har inntrykk av at de er redde for å fornærme den tobente ...

    @Emmy

    Jeg vil tippe at de ivrigste svarer som de menneskene i Purina-tråden; det står jo i standarden! Det nytter liksom ikke å slå hull i metall med en treflis.

    :huh:

    Nei, det er jo ikke så lett å nå inn til folk, det har jeg erfart selv :gaah:

    Mulig det er ønsketenkning, men jeg tenker at hvis veterinærer begynner å ha fokus på dette, og faktisk forklarer hvilke konsekvenser det kan ha for kjære lille Fido, kanskje folk begynner å innse at "aha, jeg er jo faktisk glad i dette bikkjedyret og vil at hun skal ha det bra og leve lenge" og tar tak i problemet. Og mens jeg skriver dette, innser jeg at jeg er veldig naiv :P

  12. Jeg synes veterinærene burde bli flinkere til å si fra, jeg. Det virker som at folk flest synes det er vanskelig se forskjell på litt for tynn, litt for (eller altfor) tykk og akkurat passe. Dessuten forbinder man gjerne tynne hunder med dyremishandling og tykke hunder med "høyt elsket familiemedlem". Tenk om veterinærene hadde sagt fra, forklart de negative konsekvensene av overvekt og veiledet eierne i hvordan de kan regulere vekten og selv vurdere om hunden er for tykk, for tynn eller akkurat passe.

    I fjor var det en periode da labradoren min bare ble tykkere og tykkere for hver gang jeg så henne (har henne på deling med foreldrene mine). Uansett hvor mye jeg maste, klarte jeg ikke å få dem til å ta det på alvor og ta tak i det. Så skulle vi til veterinæren for en helsesjekk, og jeg tenkte at, yes, nå kommer veterinæren til å si noe om det, så kommer de endelig til å ta det på alvor. Men hun sa ikke et ord om det før vi var på vei ut igjen og jeg spurte rett ut "Synes du hun er for tjukk?". "Ja, absolutt!" sa hun da, og begynte å anbefale diettfor og snakke om at det absolutt ikke var bra for henne å veie så mye, og så videre og så videre. Hun veide da 34,5 kg og burde ha veid rundt 30, så det var ikke bare litt heller. Jeg skjønner ikke at hun ikke sa noe før jeg spurte, er det rart at folk går rundt med fleskeberg og tror at alt er i skjønneste orden??

    Så ja, det overordnede ansvaret ligger jo hos eieren, men det er ikke så lett når man ikke klarer å se det selv, og når de som faktisk har forutsetning for å se det, ikke sier noe. Her må nok både eiere, veterinærer, utstillingsdommere og raseklubber skjerpe seg.

×
×
  • Opprett ny...