Trixi

Noen som har tips til cocker oppdrettere? Av show varianten. Oppdretteren må ha hovedfokus på helse og gemytt! Gjerne en oppdretter som har barn og katt Jeg er selv ikke interessert i utstilling. Eventuelt noen oppdrettere man bør styre unna? Send gjerne PM

Jeg holder på å lese denne boka jeg lånte på biblioteket. Synes det er en utrolig trivelig bok som fokuserer på positiv trening, og tar også for seg litt om dette med fysisk straff og hvorfor det er unødvendig.

Jeg er i Kvalsund akkurat nå, på hytta Men ikke midt inne i bygda, vi har hytte utenfor i et hyttefelt :-)

Flotte bilder. Er fantastisk natur her oppe. Vi har hytte i Kvalsund og tilbringer mye tid der

Kan ikke gi deg noen råd, men skjønner at det er et vondt valg, jeg har også måtte tatt "umulige" valg for dyrene mine oppgjennom.... den første familiehunden vår måtte avlives før han rakk å bli 3 år grunnet patellaluksasjon på begge knær.... var nok utrolig vondt for mamma å ta den avgjørelsen den gang.... kjempetrist at du står oppi denne situasjonen nå...

Den der var litt drøy. Hvilken edderkopp er det?

Hahaha...jeg har bodd i Australia. Var mange interessante edderkopper der, og andre insekter også. Den første tiden levde jeg under konstant frykt for insekter, men etterhvert var det bare de aller største som vekte noe særlig interesse. Nå har jeg bodd så mange år i kalde og insektsfattige nord, at insektsfrykten er kommet tilbake igjen.

Så nydelige.... Min forrige hund var xolo, naken. Herlige sengevarmere og deilig å ta på. Ikke har de hundelukt heller min hadde et fint tannsett, manglet bare noen få tenner. Min hadde myyye vakt i seg. Falt for denne rasen i Mexico, der den er mye mer vanlig å møte på De tåler egentlig kulde greit synes jeg. På vinteren kunne han helt fint være ute uten klær på, og han likte snø, var med oss på skiturer og fjellturer i snøen. (Da med klær på) Men han hatet regn. Fikk han ikke ut døra når der regnet, da kunne han holde seg i evigheter. Var det langvarig regn måtte jeg tvinge han ut, han gikk ikke en meter lengere enn helt nødvendig.

Slike hadde jeg mange av når jeg bodde i kjellerleilighet. Jeg holdt på å DØ hver gang de spratt fram fra intet. Grusomme øyne har de, og når de løper over ei bok lager de "klikkelyder" mot arket. fyyyyyysj!

Jeg er såå enig med Mud! Når vi har unger på besøk er jeg snar til å fortelle dem hva JEG forventer av de rundt kattene mine. De får beskjed om å ikke løfte på de og ikke leke med de. Men jeg forventer ikke at alle unger som er på besøk skal vite at man ikke kan gå bort til pusen og løfte den opp, derfor sier jeg det slik at de ikke blir klort. Når eldste gutten vår som er litt usikker på hunder, er hos bestekompisen som har hund, så setter de hunden inn på et annet rom slik at ungene får leke uten å tenke på at hunden blir oppjaget. Det samme gjorde jeg da vi hadde hund. Det jeg synes alle foreldre bør gjøre er å lære barn å ikke gå bort til hunder de møter ute. 4 åringen min er helt desperat etter hund, han har så lyst på hund og spør hver dag om å få en hund. Og når vi er ute å treffer en hund blir han så ivrig at han glemmer seg og går bort for å stryke. Dette er vi obs på å må minne han på å ikke gå bort til hunden. Nå har vi vært på camping ferie og det var enormt med hunder på campingen, og vi måtte minne guttungen på å ikke gå bort til hunder flere ganger om dagen, han glemte seg hele tiden. Er ikke så lett når man ikke har hund selv. Og har foreldrene null interesse for dyr, så lærer de ikke ungene om dyr og har forldrene ingen interesse, så har de jo også minimalt med kunnskap og kan ende med å vranglære ungene sine, noe som er enda vanskeligere å omgjøre. Da får man barn som tror de kan noe de ikke kan, men holder fast ved det fordi det lærte de hos mamma og pappa. Da synes jeg barn uten kunnskap er enklere, da kan man forklare de hva som forventes av de når de omgås mine dyr, og følger de ikke reglene som jeg setter, tar jeg dyret i et annet rom.

Hun er nydelig

Da jeg ble fosterhjem via DB for katt, kjøpte jeg ingenting. Fikk låne et klorestativ, fikk sand og låne sandkasse og transportbur. Mat fikk jeg også. Det beste er nok bare å ringe alle de avdelingene du nevner og spørre om de er interessert, og om du har tilgang til bil kan dere jo møtes på halvveien ved henting/levering av pus. Jeg synes det var grusomt å skulle skilles fra fosterpusen. Var så herlig å se fremgangen hennes fra å være redd å gjemme seg, til å sakte tørre å ta mere del i familien. Jeg endte med å adoptere min fosterpus Neste fosterpus gikk ikke overens med hun jeg hadde og kunne ikke ta til meg flere fosterpuser, det ble bare slossing. Men en gang i fremtiden håper jeg å kunne være fosterhjem, UTEN å adoptere

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

Huff dette grubler jeg også på. Jeg kan ikke ta valp med meg på jobb og kan ikke ta mere enn max 4 uker ferie. Må nok eventuelt få noen i familien å komme å lufte valpen eller kanskje å ha den hjemme hos seg noen dager... men vanskelig situasjon når man ikke ha fleksibel arbeidstid og ikke har råd til å ta permisjon....

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Åhhh så godt å lese at du fant han og at alt sto bra til med han. Er ikke lett for katter å flytte, de er jo vanedyr og liker å ha trygge omgivelser. Jeg har selv to omplasseringskatter og det tok tid å få de trygg. Den ene katta mi har brukt rundt ett år på å finne roen her hos oss. Eneste grunn til at jeg likavel har bestemt å beholde han selv om han har hatt vanskelig å finne seg tilrette her, er fordi i hans korte liv har blitt flyttet på flere ganger og han fortjener stabilitet. Håper Fredrik vil trives hos pappan din og godt for deg å ha han hos noen du stoler på og som du kan dra å besøke

Jeg har jo enda ett år til det blir valp da...hvis alt ligger til rette for det neste sommer vel og merke... uansett hvor mange raser jeg leser om, så er det liksom alltid cocker og sheltie jeg faller tilbake på... sheltie er kanskje det beste valget for oss på mange måter, men jeg bare klarer ikke å gi slipp på cockeren enda.... å så har jeg flere raser jeg også leker litt med, som DSG, lundehund, puddel. gubben har satt helt brems på puddelen, men til syvende og sist blir jo dette MIN hund, så han sier at valget må være mitt, men han foretrekker en liten hund. Jeg tror nok at valget vil stå mellom sheltie og cocker til slutt egentlig. Føler det er mest riktig. Når jeg går turer i fjellet og styrer rundt på hytta, så ser jeg alltid for meg at det svirrer en logrende og litt smådistre cocker rundt meg. Har en sånn følelse at en dag vil jeg finne den "perfekte" cockeren.

Har du hengt opp lapper i nabolaget og i postkasser til folk? Kanskje han er innestengt et sted, i en garasje eller en bod. Jeg overtok ei omplasseringskatt i fjor vår og på sommeren var han borte vekk. Hengte opp lapper i hele nabolaget hvor jeg oppfordret folk å sjekke garasjer og uteboder, og ett døgn etterpå kom han hjem igjen. Jeg tror han har vært stengt inne et sted og at noen slapp han ut. Edit: jeg har hørt om en katt her i området vårt som ble borte da familien hadde han med på hytta. De fant han ikke igjen og trodde reven hadde tatt han. Mange dager seinere ble han funnet spaserende langs hovedveien på vei hjem. Da hadde han gått fra hytta og hjem. Det er 1 time å kjøre langs 80 sone. Utrolig godt utviklet retningssans på katter.

Takk for tips uansett hvilken rase jeg velger, så vil jeg spørre litt rundt før jeg velger oppdretter.... og sette meg inn i hvilken problemer jeg bør være obs på. Er også viktig for meg å ha god kjemi med oppdretter, slik at jeg kan spørre om råd å tips oppgjennom oppveksten. Nå har jeg ingen planer om utstilling da, men en FOR sta rase blir bare slitsomt. been there, done that. Vil ha en som samarbeider litt med meg, at vi er på samme lag i alle fall, at det ikke alltid føles som hunden er på et heeelt annet lag en meg. med små barn i tillegg er det greit med en rase som ikke krever all energien min, men som heller blir med på det jeg foreslår og er fornøyd med det

Takk for tips Emilie Sheltie, lundehund, cocker og mellompudder er av de raser jeg leser som en gal. Har lånt en del bøker på biblioteket og prøver å sette meg inn i pelsstell og slikt. Cavalier er ikke en kandidat selv om både størrelse og mentalitet hadde passet oss...men helsen er såpass skrøpelig på mange individer at jeg har valgt den bort... Jeg tror både puddel og cocker er litt for krevende i pelsstellet, selv om de mentalt hadde passet hos oss. Cocker er ikke heeeelt luket ut siden jeg skal ta jegerprøven snart, og om jeg klarer det så kan cockeren bli med i valgene igjen, rett og slett for å være turkompis på jakta også. Vil ikke ha en typisk jakthund og ikke planer om å drive aktivt med jakthund, men da vil cockeren passe enda bedre inn liksom... Sheltie tror jeg er den som passer best mentalt i og med at de er lettlært og førerorientert, men kanskje de er litt for krevende på mentaltrening egentlig. Lundehunden kan jeg veldig lite om selv om jeg har lest så mye som mulig av det jeg finner på nett. Står litt for mye om anatomien og litt for lite om gemytt og lynne. Men tror lundehunden også ville passet inn hos oss med det milde vesenet og at de holder seg rundt familien. Jeg har jo ingen ambisjoner om å konkurrere i lydighet eller agility. Men det grunnleggende må kunne læres rimelig enkelt, slik som alene hjemme trening, innkalling, renslighet og de vanlige tingene. Mye å gruble på. Er vanskelig å få kontakt med oppdrettere på mail virker det som, er ingen som svarer. fikk svar fra en DSG oppdretter som henviste meg til raseklubben hvis jeg hadde spørsmål om rasen.

Holder på å lese meg opp om lundehunden. nå håper jeg at jeg ikke finner flere interessante raser for lista mi begynner å bli litt vel lang nå altså.... Utav alle de hundene jeg har på lista mi, er det bare to raser der gubben har sett bilde og sakt at det var en fin hund, og det er DSG og lundehund. da han så DSG så spurte han om hva det var å tenke på, kjøp en sånn, den ser ut som en typisk "gatehund". Da jeg viste han lundehunden sa han at han trodde jeg hadde loved å kjøpe en liten hund, den der er jo diger. Måtte vise han bilde av lundehunden sammen med en person og han ble imponert over hvor liten den var. Han synes de var flott. Han liker vel egentlig best huskyer og shæfer, men for store og tøffe for oss. han har hatt en shæferhund før, og han het Husky Nå er det bare å fortsette å lese om alle rasene. Men har begynt å luke ut noen da. Det blir nok ikke havanais og sannsynligvis ikke puddel. Tror ikke det blir cocker i denne runden heller og heller ikke heeler. Så da er jo lista blitt litt mindre.

Det er helt umulig å bli søtere enn disse her....

Næmmen stakkar liten... så bra at du så faresignalene og oppsøkte hjelp, ellers hadde det nok kunne gått riktig galt.... huff....

Min forrige hund var en urhund, tungtrent og "uinteressert", vanskelig å motivere, egenrådig, sta.... fikk litt "skrekken" for urhunder etter det...å trene han var alltid så tungt, alt satt langt inne og hadde han bestemt seg, så var det bestemt, da var det utrolig vanskelig å få han til å endre mening.... derfor tenker jeg at denne gangen må jeg gå for det motsatte...men vet ikke om det heller blir riktig....

Kan lundehunden være noe for oss? Absolutt rett størrelse og som jeg forstår et mildt og vennlig gemytt og god helse. Robuste hunder som tåler skikkelige turer men som også tåler rolige dager.... Hvor stor radius har de? Er de greie å ha løse? Hvor mye jakt er det i de? Er de førerorienterte? Har fortått at de ikke er de letteste å lydighetstrene, men nå ønsker jeg stort sett bare en trivelig familiehund, ingen planer om konkurranselydighet.... er de slik at det er vanskelig å motivere de til trening? Har skjønt at de har en pels som tåler det meste av både kulde og varme samt er lettstelt... Nydelig er de jo uten tvil, men skjuler det seg en god familiehund/altmulighund inni den søte lille kroppen?