Minutt

Retten har ingen tiltro til eiers forklaring, men velger likevel kun bot? Mye skade her, ikke bra for hundeeiere generelt denne dommen. Og veldig rart ift hvordan det reageres på hunder som ikke har gjort skade, de bare ser "farlige" ut. Dette høres ikke ut som uhell, dette høres ut som en vane, og noe som eier ikke anser seg veldig ansvarlig for.... Det er skummelt om det lønner seg å avskrive ansvar totalt i stedet for å innrømme delvis skyld og ønske å gjøre noe med det..

Ville nok gitt han litt slack ift hormoner jeg regner med at har kommet, men samtidig skjerme og korrigere. Det spørs jo litt hva problemene går ut på, men det er fullt mulig å ha han i andre rom for en viss tid, ha han i bånd, trening ift besøk/banking på døra/ringeklokka (være på plass til annet blir fortalt), lære opp besøk ift det å komme på besøk (ofte vanskeligere enn hundetrening), samt litt avledning ift godbiter eller annet. Spørs på bikkja hvor godt avledning fungerer, men hovawart er vel kjent som litt reserverte, som de fleste vakt-/vokterhunder? Samtidig økt fysisk aktivitet og mental trening. Det gjør ofte underverker, men så var det dette med at en heller ikke skal overstimulere..... Lykke til med en helt normal unghund! (og hold ut, det blir sannsynligvis en hel del bedre )

Er det snakk om hjørnetenner eller en av de større tennene her, eller er det snakk om tenner generelt? Jeg tenker da på alle som nevner sting og smertestillende.... Staffen trakk en fortann nede for ikke så lenge siden, han fikk ikke smertestillende, det var ingen sting, og det var ingen begrensning i forhold til hard mat, leker eller bein...

Jeg er litt ambivalent her, jeg liker de rasene jeg har hatt, men jeg ønsker samtidig å utforske litt.... Men så er mine valg mer tilfeldig enn de burde være også, i forhold til det å velge rase. Skulle egentlig ha schäfer jeg, det var det jeg vokste opp med, fine hunder.... Men helsen var det så som så med... Jeg ville ha amstaff, fordi jeg hadde møtt så mange flotte individer, og ja, fordi jeg likte utseendet. Men så var jo det forbudt, så da kunne jeg glemme det. Staffen ble da neste mulige valg, og jeg elsker han jeg har, og jeg kommer sikkert til å kjøpe en til, om jeg finner en med god nok helse. Samtidig er det flere ting som blir litt påtrengende med staffen i forhold til meg selv og min familie...disse klovneriene og ADHD-tendensene, litt for glad i folk.... Elsker rasen, men vet ikke om jeg skal ha to samtidig. Valgte Dogo Canario for vakt- og voktegenskaper, samt at de var kjent som roligere/behov for mindre aktivitet enn andre tilsvarende hunder, mer førerorientert slik som schäferen, samtidig leken slik som staffen..... Vil absolutt ha Canario igjen. Det er viktig å velge rett hund for seg, ut i fra hva du kan gi hunden, og det er mange raser jeg tenker jeg kunne gitt et godt liv. Jeg skjønner veldig godt at folk velger sammer rase om og om igjen, men jeg ville ikke vært foruten den erfaring jeg har med en helt annen rase enn den jeg har hatt eller har oppvokst med tidligere. Jeg vokste mye som hundeeier ved det å bryne meg på en ny rase.

Elsker alt som viser at disse og andre "skumle" muskelhunder/brukshunder er mer enn bare det. Her poengteres det at rasen ofte brukes til politi- og forsvarsarbeid, og at en beboer har vært redd for denne rasen - OG at de kan brukes til så mye mer og at nevnte beboer ikke er redd etter å ha blitt kjent med dette individet. Godt jobba!

http://www.nettavisen.no/nyheter/spesialist-vil-ha-strengere-krav-til-hundeeiere/3423279854.html "Dyreatferdsspesialisten etterlyser strengere krav og høyere kompetanse både hos hundeinstruktører, atferdskonsulenter, oppdrettere og den som eier hund."

Spørs jo hvordan du leker og hvordan bikkja er/reagerer, og hvor mye/lenge du gjør det - samme med ballkasting egentlig. Kan være veldig stressende, kan være en veldig fin aktivitet. For mine har det vært veldig gøy, men kjenner også til bikkjer der det kun fører til stress.

Hva slags rase har dere hatt? Staff og Dogo Canario. Fordeler og ulemper med hunderasene? Staffen er veldig menneskekjær, på godt og vondt. Lav bakkekontakt og blir derfor forholdsvis sterk i trekkingen sin, har aldri klart å avlære trekking helt. Ivrig, på godt og vondt. Leken, klovnete, på godt og vondt. Det meste med staff er kanskje på godt og vondt, men evnen til å ta det rolig flere dager og kjempe på andre dager er veldig fint. Lettlært, på godt og vondt, uvaner lært inn like fort som gode vaner. Min har ikke særskilt til helseproblemer, men det er jo en del dårlig avl på staff. Dogoen var veldig rolig, sikkert for rolig mtp sykdom. Lærte fort, mer førerorientert enn staffen, svært god av- og påknapp, veldig god kontakt. Veldig kosete og hengivne med eierne. Ulempe kan være vakt og vokting, men det hører jo med, litt på godt og vondt det og. Ikke så glad i andre mennesker, noen ganger kunne det gå litt over styr, samtidig var han nok mindre reservert enn andre av rasen, pga påvirkning fra staffen. Skummel hund for mange andre, noen ganger kan det være en fordel, men stort sett ikke. Likte stort sett ikke andre hunder enn den han bodde med (staffen). Likheter? Ulikheter? (Staff vs. Dogo) Menneskekjær vs. reservert/mistenksom, innbydende til besøk vs. vakt/vokt, ADHD-tendenser vs. rolig og fokusert, opptatt av alt på en gang vs. førerorientert. Det er to veldig forskjellige raser, men som nevnt, dogoen tok til seg en del av det staffen gjorde. Den største likheten sånn generelt er vel at begge rasene er noen klovner, er egenrådige og har samkjønnsaggressivitet... Ville du hatt de samme hunderasene igjen? Ja.... Kanskje ikke samtidig, for det er et sjansespill med tanke på samkjønnsaggressivitet, selv om det gikk fint mellom mine.

Vet ikke om det er noe godt råd, kan kun skrive ut i fra hva jeg selv hadde tenkt - jeg tror ikke jeg ville hengt meg så opp i det om hunden er 1,5 år, de gjør og får for seg så mye rart i den alderen. Så da er det kanskje bedre å bare late som ingenting....? Mine hadde i alle fall en del episoden jeg tilla spøkelsesalder på den tiden Uansett, lykke til

Mistenker samme om staffen her, han har ikke hatt noen kjipe episoder, og han har ikke vært "nok mørkredd" til at jeg ennå tenker veldig på det, men mistenker. Han virker redd fra tid til annen, og det skjer kun i mørket. Tenker jo umiddelbart at eksponering er viktig, holde seg rolig selv, trene litt i mørket (trening på øvelser gir jo mestring og selvtillit).... Ellers lurer jeg på å sjekke synet til min. Dessverre så har det blitt sånn at jeg selv ser dårligere i mørket, og jeg føler meg jo mer utrygg da, selv om jeg egentlig ikke føler meg så veldig utrygg. Kanskje min opplever det samme, eller kanskje han bare føler at jeg er dårligere til syns....? Min er passert 5 år, ikke opplevd det særlig med han tidligere. Men, han har vært vant til å gå med sin "bror" i 3 år, så kanskje det har noe med saken å gjøre... Poenget er vel at årsakene kan være mange, men jeg er absolutt enig i at det ikke er særlig å se hunden sin være redd. Håper det kommer flere tips

Leste nettopp følgende innlegg og trodde det var lagt ut av forrige veterinær: http://www.dagbladet.no/kultur/superbakterienes-mal-er-verdensherredomme/63980543 Forrige veterinær foreskrev antibiotikakur etter at jeg kom inn med staffen som hadde hoven penis. Hun hadde gitt han en sprøyte for at hevelsen skulle gå ned, og ga meg kur ift dette. Jeg syns det hele var merkelig, leste meg frem til at dette kan skje fra tid til annen uten at det er så farlig nødvendigvis, og droppet kuren. Nåværende veterinærkontor virker veldig tilbakeholden med antibiotika. Enig i at man bør følge råd fra veterinær, men jeg vil fremdeles forbeholde meg retten til å tenke litt selv også. Veterinærer er bare mennesker de også, og i enkelte tilfeller tror jeg de kanskje skriver ut antibiotika for å beskytte seg selv.. EDIT: innlegget er ikke skrevet av noen fra nåværende eller forrige veterinær, kun lagt ut som en post på facebook av nåværende...

Vil på ingen måte si at dette er lett, for det syns jeg ikke det har vært selv, men fokuser på hundens beste, og ta det derfra. De fleste finner en del styrke i det å snakke for hunden sin, i stedet for egen treningsfilosofi... Du mener hunden har det best med å være i ro i de situasjonene andre kanskje vil gire h*n opp - vel, si det da. Igjen, vet at dette ikke alltid er så lett, men si det. Det blir nok lettere med tiden, jo mer du sier det. Hundefolk er gale, og de uten hunder er ofte de beste ekspertene, i eget sinn, hva gjelder hundeoppdragelse. Du må gjerne høre på hva de sier, men hvis det ikke stemmer med egen overbevisning eller logikken er ganske fraværende (hvilket den ofte er), så bør du ikke ta det til deg. I det hele tatt. Har fått en hel del kritikk, noe av det med rette. Jeg har ikke klart å få staffen til å oppføre seg under besøk. Men, han er ikke slem, han er bare altfor glad. Så det kan jeg leve med - om besøket ikke kan det, så får vi heller møtes andre steder. Han har en altfor dårlig innkalling, hvilket er min skyld. Sikkert mer og, men kommer ikke på det nå. Samtidig har jeg fått kritikk for at han trekker i sele, noe han "sikkert ikke ville ha gjort i halsbånd, for de trekker jo mer i sele enn halsbånd" da vedkommende tok med seg løpetispe for fellestur, politiet (!) har karakterisert han som aggressiv fordi han ville hilse på dem, og fikk av familiemedlem beskjed om å kastrere han da han var 4 mnd fordi han begynte å jukke på en annen valp i vill lek. Jeg har også fått høre at det ikke er så farlig om hunden har HD, om det skulle gå galt så er det jo bare å kjøpe en ny en! Alle nye, og sikkert også flere gamle, hundeeiere burde få et filter, sånn helt gratis, for hunderåd fra velmendende folk rundt seg etter anskaffelse av hund. For det finnes ikke mangel på råd, tips, kritikk og meninger, blant de rundt oss, ikke alltid såkalte "gode råd"

Jeg har gått hundekurs, 2 stk, med min 5-åring og den som ble 3 år. Messeområdet i Tønsberg. De første gangene var det ingen andre der, annet enn de som skulle til ishall og lignende. Med sistemann var det - hva skal jeg kalle "dem"?, liker ikke å si "dem" engang - sikkert det som er romfolk der. De som var der hele tiden så ganske så fattige ut. De lagde i stand bål for senere å lage middag, med gamle rester av papp og trevirke fra ishall/haller ved siden av, så sjelden at de hentet noe ut av skogen, som var like ved. Det var der de gikk på do (så hundene ble holdt unna skogen....) Rundt middagstider, sånn midt i kurset, kom biler med mannfolk som så ut som uteliggere. De fleste hadde kassebiler og gikk ut av fører- og passasjersete, for så inn i baksetet, og byttet til fine klær. Jeg tok det da som at de faket at de måtte tigge, de hadde tatt på seg de verste klærne de hadde for å sitte i Tønsberg, få mest penger. Men hva om de bare viste respekt for middagen ved å gjøre seg litt finere for den anledning? Hvem har ikke gjort det? Og om jeg ikke hadde annen måte å skaffe penger på, så hadde vel jeg også dratt på meg de verste klærne jeg hadde før jeg skulle tigge? Makes sense. Har hatt litt kontakt med "dem" via jobben min. Så jeg er veldig usikker på hva "de" vil. Anførselstegn fordi de er ikke en homogen gruppe, selv om det ofte kan synes sånn. Men jeg har til gode å se noen som vil ha en arbeidsgiver, gå ut i en jobb som arbeidstaker..... Selv vil jeg også være min egen "herre", så jeg kan egentlig ikke klandre dem for det? Nei, vet ikke hva jeg skal tro eller tenke, men jeg vet at jeg ikke vil tenke på dem som "dem", jeg vil tenke på dem som individer, liker mye som alle andre. Men det er ikke så lett alltid...

Aldri for tidlig å trene på dette Du har skaffet deg en rase som anses som veldig uskyldig og vennlig, så det er ikke rart folk kommer bort for å hilse. Du bør øve på å nekte folk det. Videre bør du øve på å ha avstand, samt holde valpen inntil deg. Jo flere ganger hun får muligheten til å hoppe opp på folk, jo verre blir det i fremtiden. Håper noen andre har bedre - mer håndfaste tips - til deg. Det er ikke lett dette, med hund som syns hilsing er det beste i verden, men mye jobbing i tidlig fase gjør resten av hundelivet enklere, både for deg og hunden.

Har møtt meg selv i døra her, vet ikke helt hva jeg skal tenke lenger. Gikk turer med hundene da jeg var liten, men jeg var nok ikke så liten som 7 år. Jeg har egentlig tenkt at det er synd om et barn ikke kan få den gleden det er å gå med en hund alene, ikke minst mestringsfølelsen..... Men å oppleve at lille valpen blir kvesta av en annen hund, det vet jeg ikke om jeg hadde tålt, ikke i en alder av 7 år. Han bebreider seg selv, det hadde jeg også gjort... Har tenkt, sikker samme sak hos foreldrene til denne gutten, at så lenge du har liten nok hund til at barna har kontroll, så er det greit, i alle fall i korte avstander. Men så har jeg glemt den andre faktoren - andre bikkjer og andre hundeførere.... Har jo opplevd en del situasjoner der selv, de var vanskelige nok selv om jeg er voksen.. Nei, jeg hadde nok ikke i dag latt et barn gå alene med hunden. Aldersgrensen er jeg usikker på, det spørs nok på menneskeindividet. Vet ikke om jeg hadde latt meg selv gå alene med hund som 17-åring engang!

Tildels enig - hos enkelte få individer har alkohol nærmest en psykotisk effekt. Uansett skal de bedømmes som om de var edru, og de må etter noe sånt noe aldri røre alkohol igjen. Det er likevel slik at de som reagerer så dårlig på alkohol har fått en pekepinn på dette på et tidligere tidspunkt (dersom de har drukket tidligere). Men hos de aller fleste er det kun er forsterkning av hva som allerede var der, ja. Å sperre dem inne for godt tenker jeg derimot ikke er noen løsning, selv om jeg skjønner tanken bak. Da hadde fort 20-40 % av den til en hver tid gjeldende fengselsbefolkning i Norge fått livstid..

Jeg skjønner at folk som ikke har hatt canario lurer på hvorfor andre vil ha denne rasen. Det samme spørsmålet fikk jeg da jeg ville ha staff for en del år siden - "hva skal du med en sånn en da?! Det er jo kamphunder!". Og jeg fikk samme spørsmålet ift canarioen. Uten at gemytt var en sak overhodet, det var størrelse, utseende og dårlig rykte som sto i fokus. Helt til de ble kjent med han... Jeg syns det er trist, for jeg opplever egentlig ikke at folk med golden, chi eller collie stilles samme spørsmål. Såh - "Hva skal man med en chi? Hva brukes den til? Hvorfor kjøpe chi når en kan kjøpe en hvilken som helst annen liten hund? Hvilken samfunnsnytte har chi? Hvor ødeleggende er det ikke med alle disse individene av chi som går til angrep, ypper mot andre hunder, ødelegger turer for både sine eiere og andre hundeeiere, alle vet jo at de ikke kan oppføre seg? Hvorfor kan de ikke velge andre raser, det var jo nettopp en reportasje om at dette var den mest aggressive hunderasen - MÅ de velge chi?!" Noen vil selvfølgelig ha chi pga trend, mote, veskehund, alt det der. Andre har falt for den totale pakken av hva en chi innehar. Det er utenfor min fatteevne, men jeg behøver ikke forstå, jeg behøver bare å akseptere at andre har ulikt syn og andre momenter i forhold til sine valg, enn det jeg har. Så jeg spør ikke en eier av chi, eller golden, eller en hvilken som helst annen rase for den del, hva som er så unikt med rasen deres.

Det kan være en mulighet, det å grave det ned! Dette er såpass kort fra oss at jeg også kan ta med en spade for å putte det i søpla, men om det var i skogen kunne jeg jo kanskje også gravd et hull ved siden av, og tippet det nedi...Tusen takk for innspill, skjønner ikke hvorfor jeg ikke tenkte på det selv

Aner ikke om dette er riktig sted å poste, flytt det om det er feil sted. Jeg lurer på om det er noen som vet om en god metode å fjerne glasskår fra grøft, grass, jorde, etc. Ser flere og flere hunder bli skadet av knust glass i grøfter og i skog og har nylig oppdaget knust flaske i grøfta rett der jeg bor. Et sted der hunder fort kan gå, uten at glasset er spesielt synlig. Der er rett ved populær gang- og sykkelsti også, mange små barn som plutselig kan finne på å gå i grøfta der. Jeg forsøkte å få med meg en del av glasskårene med en bæsjepose, men skjønte jo fort at mye ble igjen, og at det var fånyttes. Var nesten bedre å la alt være igjen, for da syntes det bedre... Noen som har noen ideer?

Nei, det er ikke sånn det fungerer. Erstatning idømmes uavhengig av betalingsevne. Og om en er gift så er det ikke bare å overføre til ektefelle, det har en sett en del tilfeller av at ikke funker.

Sinnsykt! Syns det var latterlig lav påstand av aktor, 120 dager fengsel. Om den så blir anket, så er påstand latterlig. Det virker ikke som drap på 1 hund og drapsforsøk på den andre er vektlagt i det hele tatt. Fyren har kjørt i rusa tilstand, forårsaket et ulykke og stikket av fra stedet. Det i seg selv tilsier en straff nærmere 120 dager fengsel, ikke minst de idømte 90 dager. Skummelt å se at samfunnet ikke har kommet lengre. Om samfunnet ikke bryr seg om dyr, så er det uansett en kjensgjerning at folk som går løs på dyr ofte også/eller senere går løs på mennesker... Det eneste jeg likte med denne saken var at aktor faktisk forsøkte å fremme hundens syn på saken, ved å si at den hunden som stakk av sikkert har følt stor frykt. Kan ikke huske å ha lest/hørt tilsvarende tidligere.

Nja, hun ilegges nok erstatningskrav tilsvarende hva hun har tatt, om hun blir dømt

Hm, har tatt feil av storfe og ren vom mange ganger - lurt på hvorfor vommen ikke lukter verre, det har da vært storfe. Ikke hatt mye blod, og syns fargen har vært grå, men noen ganger mer rød. Gått ned på høykant hos bikkja, og luktet helt greit.

Ca. 1-2 år er vel utgangspunktet, men det for menn, kvinner straffes gjerne mildere. Spørs også om det foreligger formildende omstendigheter...

Det her er helt tragisk, for alle parter. Jeg håper virkelig ikke dette brukes i mot rasen. Samtidig tenker jeg at en har et særskilt ansvar om en har denne rasen, fordi jeg har hatt et individ med veldig mye vokt. Uansett har man større ansvar ift størrelse på hund. Med tanke på rasen bør man vite hva en går inn for - og ta forhåndsregler, slik Ozzy beskriver. Det er ikke nødvendigvis slik at en må ta samme forhåndsregler, men en må vite hva sin hund er kapabel til. Enkelte har lite vokt, andre har mye vokt... Virkelig trist å lese at dette var en Canario. Rasen har allerede ufortjent dårlig rykte, bla pga eierskap i uønskede miljøer.