Helianthus

Jeg må bare spørre, og dette er et generelt spørsmål som ikke er direkte til trådstarter: Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden. Til TS: Jeg håper du finner ut av dette, og at det viser seg å være noe helt annet som kan behandles.

Helt klart! Hvis V&H og de andre våtfôrprodusentene hadde kuttet ut kylling så hadde det vært det aller beste. Men hvis jeg får velge mellom V&H med kylling og utenlandske fôr, så vet jeg faktisk ikke.

Jeg synes råforingdelen her er mest interessant. For det må da være økt risiko med å fore rått, både mtp antibiotikaresistente bakterier, men også parasitter og andre bakterier? Når det gjelder hva slags type kjøtt hundemat består av, og hva slags forhold kjøttdyrene (?) som hundeforene lages av lever under (altså både hvor bra kvalitet kjøttet har og dyrevelferden) så blir det sikkert nesten hipp som happ hva man velger, tror dere ikke? Ja, vi vet at V&H bruker kylling(avfall) i sine produkter, men vi har vel ingen grunn til å tro at det er bedre å velge de aller fleste andre fôr- kanskje med unntak av Orijen, hvis det faktisk stemmer at de bruker frittgående og viltlevende dyr i fôret.

Hehe Håper de i det minste hadde satt norske flagg på brettet Etter andre fødselen nektet jeg å spise sykehusmat, så det ble thai take away og krone-is, i omvendt rekkefølge.

Dette viser bare hvordan vi har fjernet oss fra våre naturlige instinkter. Istedet for å sluke morkaken (slik som andre dyrearter) feirer vi fødselen med brødskive og mozell i champagneglass

Det er veldig synd at de ikke er (var) mer ydmyke overfor de som føder. Det koster ikke så mye å vente litt og la mammaen få ta ansvar fra første stund. Det blir fort litt for mye styring i en sårbar situasjon. Med nr. 1 så visste jeg ikke engang om det med navlestrengen, men hadde uansett ikke rukket det siden de forsvant med babyen så fort hun kom ut. Men med nr. 2 husker jeg faktisk ikke hvordan det var med navlestrengen. Jeg husker at jeg var veldig opptatt av det og av at jeg skulle ha henne til meg umiddelbart, og jeg husker ikke at jeg var misfornøyd i etterkant, så jeg tror at de ventet ganske lenge med å klippe den. Og hun fikk finne frem til puppen selv. Rene søkshunden. Vi fikk også se morkaka .. vi har mange bilder av den mens jm står og strekker skinnet og sånn men vi tok den ikke med hjem og stekte den slik enkelte alternative gjør. Gjorde dere det, @Marie ? Hvis det er noen som skal føde i Bodø så er dere heldige.

Drammen Hundesenter har mange seminarer og kurs, så der lønner det seg å følge med på facebooksiden. Det finnes også flere fb-grupper hvor alle kan dele og annonsere andres og egne kurs. "Kommende hundekurser i Norge" er en sånn gruppe. Norsk Kennel Klub har seminarer og forelesninger innimellom. Der var det også et for ikke så lenge siden som du sikkert kunne tenkt deg å være med på NAS (Norsk atferdsgruppe for selskapsdyr) - http://nafs.no/ tilbyr interessante foredrag. Noen av disse er åpne for ikke-medlemmer. Det finnes også en rekke webinarer på nettet. Hvis det er noen foredragsholdere du har lyst til å høre så skal du ikke se bort fra at du finner webinarer med disse - kanskje spesielt for amerikanske foredragsholdere.

Man blir jo på en måte gjort om til en føde-/babymaskin der og da, og det man gjør er det aller viktigste man kommer til å gjøre og hele verden dreier seg bare om en selv - da bryr man seg vel ikke om litt nakenhet og det som verre er Men jeg husker etterpå, mens de brukte timesvis på å sy meg (føltes det ut som), og jeg bare ville bli kvitt alle menneskene rundt; DA var jeg ferdig med all nakenhet og at alle hadde "tilgang" på kroppen min.

Har aldri blitt bitt selv, bare skrapet litt i forbindelse med at jeg gått mellom hunder som slåss.

Jeg tipper du kommer til å skjønne det Med nummer to brukte jeg et par timer på å forstå det Jeg var så skråsikker på at jeg skulle gå langt over tiden (igjen) og det var jo ikke så veldig vondt med rier, så det falt meg ikke inn at fødselen kunne være igang Med en times reisevei til sykehuset så burde jeg nok ha reagert litt før, for det ble litt travelt. Men ang. smertelindring så ville jeg har ringt og spurt på sykehuset der du skal føde hva de tilbyr. Det er etterhvert færre sykehus som tilbyr lystgass - guds gave til fødekvinner - og det kan være en fordel å vite om på forhånd.

Enig. Men jeg tror det er mindre vanlig og vanskeligere å få keisersnitt enn det kanskje kan virke på enkelte. Jeg spurte halvseriøst om keisersnitt med nr. 2 av ulike årsaker, og det skulle veldig mye til for å få det. Men mest av alt så tror jeg nok jordmødrene på sykehuset er såpass drevne at de ikke sier blankt "nei, det kan du bare glemme", men forsøker å komme frem til en fornuftig løsning sammen med den gravide. Og den fornuftige løsningen er jo som regel å føde naturlig.

Klart du må quiz! Alle elsker konkurranser som ikke krever at man må stikke frem hodet

Etter at "vi" oppdaget quizene

Nei, det er i og for seg greit om det funker å bare gå forbi og så ordner det seg av seg selv. Problemet er bare at det gjerne ikke foregår helt på den måten. Jeg har sett mange unghunder hvor dette har eskalert (ikke nødvendigvis til aggresjon) nettopp fordi hunden ikke får mulighet til å lære at det går an å passere andre hunder uten å stresse seg opp. Og det er dette jeg er opptatt av - at hunden må holdes på et visst stressnivå for å lære at det er mulig å passere hunder på et rolig vis. Det blir en litt sånn høna eller egget-diskusjon: hundens atferd bidrar til å gjøre den mer stresset, og stresset bidrar til ellevill/eksplosiv atferd. Derfor må stressnivået ned for å endre hundens atferd, og først da blir det mulig å unngå at stressnivå stiger, og man unngår en stressreaksjon.

Med overskriften "eksplodere av glede" så må jeg si at jeg så for meg et rimelig høyt stressnivå. Og problemet med det er at den elleville glade hunden fort kan ende opp med å bli mindre glad og ganske frustrert og til og med aggressiv hvis man bare drar den med seg og satser på at problemet går over av seg selv. Jeg er ihvertfall ganske bevisst på dette selv med min elleville glade unghund som så gjerne skulle hilst på alt og alle - veien over til frustrasjon er kort, derfor prøver jeg så langt jeg kan å skape nok avstand til at hun forblir trenbar og ikke "eksploderer av glede".

Ikke idag .. for idag er det snø og is i syden Men det er sikkert borte igjen i morgen

Eventuelt kan du jo mime eierne

Er ikke quiz et must i sånne anledninger .. ja, enhver anledning, faktisk Jeg husker ikke forrige dåp, bursdag, eller sammenkomst jeg var i hvor det ikke var en quiz

Jeg ville ikke ventet til dette går over, for det kommer det mest sannsynlig ikke til å gjøre. - Hvis du har mulighet til å delta på et passeringskurs, så burde du melde deg på det. Men sjekk hva slags metoder som brukes først, og om andre deltagere er fornøyde. - Piggsko er en god ting, og grime eller en eller annen snill antitrekksele (forslag noen?) kan være lurt når sted og føre gjør det vanskelig å holde hunden under kontroll. - Og så har du flere gode metoder for å lære hunden å kunne se og passere hunder uten å bli gal. Felles for disse er at de krever god avstand slik at du gradvis kan minke avstanden og vende hunden til å se og passere andre hunder uten at han din blir vill og gal. Aktueller metoder heter feks: - kindereggmetoden - LAT (samme prinsipp)som står for Look at that, og som innebærer å belønne hunden for å se på den andre hunden. - BAT (Mye av det samme som over, men med bruk av "naturlige" forsterkere. Kindereggmetoden står det mye om her, og jeg mener å huske at Arne Aarestad har skrevet noe om den. LAT kan du lese om mange steder på nettet, og i boken "Control Unleashed" av Leslie McDevitt. Boken er verdt hver krone, men kjøp den på engelsk. Valpeversjonen er litt mer oversiktlig mhp beskrivelse av metodene. BAT kan du lese her, og i boken BAT av Grisha Stewart. Det er flere her som har brukt og bruker noen av metodene jeg har listet opp, så det er bare å spørre Glemte helt de konkrete spørsmålene dine: Når det oppstår sånne situasjoner som idag så har du ikke noe annet valg enn å gjøre det du kan for å beholde litt kontroll.. gå ut av stien om du kan eller hold han fast. Ulempen med å fokusere veldig på lydighet og kontakt er at det fort blir til at hunden ikke ser de andre hundene fordi han er så opptatt med å se på deg, og så når han plutselig oppdager dem så er dere for nærme og han har ingen forutsetninger for å klare å holde kontakten eller en kommando. Så, det idelle er om du klarer å lære han at det går an å se andre hunder uten å bli gal, og at han etterhvert klarer å snu seg mot deg og gå pent selv om det er andre hunder der (eller kanskje helst FORDI det er andre hunder der). Fordelen med passeringskurs er at treningen legges opp som hverdagssituasjoner hvor avstanden til enhver tid er passe stor. Dvs at du får det du etterlyser over; trening som ligner på situasjonene som oppstår i hverdagen. Å finne noen turkamerater så han blir vant til å både få gå tur i bånd og løs sammen med andre er heller ikke dumt. Da kan dere jo også legge inn noen passeringsøkter og gå-pent-etterhverandre-økter Og jeg skjønner godt at du ble frustrert - spesielt på dette føret!

Vi gjør det omtrent som du beskriver. Vi har hatt noen samtaler av typen .. nå vil jeg at dere skal gjøre sånn og sånn, og så skal dere få lørdagsgodet etterpå, og den eldste spør, "hvis jeg ikke gjør det, får jeg ikke godteri etterpå da?", og jeg/pappaen: "Jo, det får dere uansett om dere gjør det eller ikke" Godteri er ikke belønning, det er en del av lørdagskosen. På butikken går vi ut igjen hvis det blir mas eller noe, men som regel vil de ikke være med (heldigvis) og da slipper de. Og om de blir med så prøver jeg å engasjere de ved å be de om litt hjelp og sånn, men unger og butikk hører egentlig ikke sammen for det er så mye raskere å dra alene.

Eh nei, jeg har sagt hva jeg vil unngå og hvorfor, og så har du med flere trukket slutninger om at jeg m.fl. beskylder dere for mishandling, ulovlige handlinger, dårlig forhold til barna deres, osv. Jeg tar overhodet ikke ting "så personlig" .. det er ren innbilning, men jeg prøver virkelig å få frem et poeng nå, om hvorfor kunnskap og nysgjerrighet ikke er negativt. Og der skal jeg prøve å sette strek atter en gang .. vi kan jo kanskje konkludere med at vi ikke blir enige, men mest sannsynlig så er vi alle gode foreldre

Ja, det er det virkelig. Ironisk altså. I hundrevis av år brukte "vi" eventyr og religion som skremselspropaganda for å tvinge barn og voksne til å oppføre seg. På den tiden fantes det ikke psykologer og pedagoger. Heldigvis har vi fått kunnskap og muligheter til å oppdra barna våre annerledes. Og du har helt rett i at det blir dyttet mye informasjon på oss som virker mot sin hensikt. Mye av denne informasjonen er ting vi nærmest får inn med morsmelken - sannheter som at straff virker best, at man kan skjemme bort barn for mye med kos og nærhet, at det er viktig å ikke la barna få viljen sin, etc. Det er ikke sånn at den eneste informasjonen eller kunnskapen vi sitter med er den vi leser oss til eller får formidlet verbalt - tvert imot så tror jeg at mye av dette læres ubevisst gjennom måten vi selv ble oppdratt på og samspillet med omgivelsene helt fra vi er små barn. At det skal sees på som negativt å ønske å utfordre denne informasjonen er for meg ubegripelig - spesielt når ingen tvinger DEG til å gjøre det. For 40 år siden var det lov å slå unger. Det var diskusjoner om hvorvidt det var rett å bruke fysisk straff i barneoppdragelse. Før disse diskusjonene var det oppe og vedtatt at det var naturlig å true med riset bak speilet og lærerne hadde lov til å bedrive fysisk avstraffelse. Disse foreldrene som brukte eller truet med riset bak speilet, tror du ikke at de også fulgte sin sunne fornuft og instinkter om hvordan oppdra barn? At de syntes at barnepsykologi var noe tull, for dette kunne de og klarte de uten innblanding? Er du glad for at noen faktisk valgte å forske, lese bøker og formidle kunnskapen som gjorde at fysisk avstrafning av barn ble ulovlig? Eller hadde du foretrukket at ting forble som de var? (Alle disse er retoriske spørsmål) Og forresten .. alle disse usikre og stressede foreldrene du snakker om blir en sånn tullete påstand som er umulig å bevise og motbevise.

Heldigvis for enkelte av oss så er det mulig å gjøre alle tre

Jeg har opplevd at den fra Europris åpnet seg. Den var faktisk ubrukelig fra første tur og havnet i en søppeldunk utenfor apoteket på Fauske Men det var var den gamle typen tydeligvis, for den hadde bare en sånn gammeldags plastlås hvor du trer reima gjennom, og ingen sikkerhetslås. Så kanskje de nye fungerer helt greit!

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, men det skjønner jeg at du skjønner også Og du er garantert ikke den eneste som ikke går rundt og analyserer oppdragelsesmetoder. Men jeg synes også det er viktig at de (vi) som gjør det skal få lov til det uten å bli beskyldt for å overanalysere eller være usikker og stresset i foreldrerollen, slik som har blitt antydet et par ganger i denne tråden. For min del har det å gjøre med at jeg er spesielt interessert læring, ikke at barna mine har spesielle behov. Det er også viktig for meg å tenke igjennom sånne ting, se om jeg kan finne bedre måter å gjøre ting på enn de etablerte/eksisterende. Dette betyr ikke at jeg tenker igjennom hver minste detalj som skjer eller alltid må analysere alt jeg sier og gjør - tvert imot så går det meste på autopilot og jeg synes ikke det høres ut som vi gjør ting så veldig forskjellig, @ Jeg gjør meg iallfall "skyldig" i de samme tingene som du ramser opp over - på godt og vondt Jeg føler meg trygg på det jeg gjør det aller meste av tiden, men innimellom føler jeg at jeg trenger litt ekstra input, og da hadde det vært så deilig med noen sparringpartnere. Fortsett å gjøre akkurat det du gjør, det høres ut til å fungere veldig bra