-
Innholdsteller
73 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Astrum
-
Det er overhodet ikke umulig. Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at bevisførsel kan skje på andre måter enn gjennom vitner. For eksempel vil krimteknikere og veterinærer kunne ta stilling til om hunden ble livstruende såret før den ble avlivet (se forøvrig bestemmelsen i hul. § 16 annet ledd, jf. dyrevfl. § 4 om plikter etter inngrep etter hul. §§ 14 og 15).
-
Når du sier at du "rebooter" PC-en din, antar jeg at du mener at du reinstallerte operativsystemet? Bare å starte maskinen på nytt fjerner de færreste virus/spyware/malware. Uansett spør du hvordan man får virus. De vanligste måtene er gjennom spesifikke filnedlastinger, sidebesøk og e-post. Du spør også om virus kan gå over nettverket. Svaret er ja, men dette avhenger av viruset (og nettverksbeskyttelse). Har du mye problemer med virus/spyware/malware, vil jeg anbefale deg å reinstallere operativsystemet, og la installasjon av antivirusprogram og antimalwareprogram være noe av det første du gjør. Pass også på at disse alltid kjører i bakgrunnen.
-
Jeg har ingen erfaring med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og relativt liten erfaring med Blindern. Jeg bodde imidlertid på Blindern studenterhjem i ett år, og er i tillegg student ved to andre fakulteteter ved UiO, så jeg kan jo prøve å svare litt på det åpne spørsmålet ditt. Studentmiljøet ved UiO tror jeg varierer noe fra studium til studium, men jeg er generelt fornøyd med dette. Det er lett å komme i kontakt med andre studenter, og de fleste studier (om ikke alle?) har studentgrupper ved siden av, for folk med forskjellige interesser. Ikke minst har man idrettsgrupper som burde dekke de flestes treningsinteresser (http://www.osi.no/). Jeg har, grunnet sykdom og behov for sykepermisjon den senere tiden, måttet ha mye kontakt med administrasjonen ved mine fakulteteter. Mitt inntrykk er at kvaliteten på hjelpen man får fra fakultetets side varierer sterkt. Ansatte ved det ene fakultetet var meget behjelpelige, og svarte raskt på henvendelser, samtidig som tilretteleggingsviljen var svært god. Ansatte ved det andre fakultetet behandlet meg imidlertid så dårlig, og det forelå så grove tilfeller av lovbrudd, at avstanden til politianmeldelse for min del ikke var stor. Nå skal det sies at dette fakultetet er notorisk for saksbehandlingsfeil og løgn - mye omtalt i studentavisen Universitas - men det ser ut til at administrasjonens ledelse støtter dette. Om fakultetet ditt er behjelpelig, skulle du trenge dem, er derfor avhengig av det interne miljøet og eventuell "ukultur" som måtte finnes. Dessverre. Jeg vet ikke om dette er tilfellet med MATNAT. Jeg vil derfor anbefale deg å prøve å komme i kontakt med studenter som har måttet forholde seg til administrasjonen der, for å høre om deres erfaringer, før du eventuelt begynner å studere der. Hva angår hund, tror jeg dette kan bli vanskeligere i Oslo enn Ås. SiO tillater for eksempel ikke dyr i studentboligene (http://www.sio.no/bolig), så her må man leie privat. Det er selvsagt ikke alle steder som egner seg til lufting av hunder heller. Jeg flyttet selv utenbys da jeg fikk ansvaret for en hund. På grunn av ovennevnte, er inntrykket mitt av Universitetet i Oslo blandet. Dette tror jeg også tall av mer objektiv karakter synes å peke på (http://universitas.no/nett/59680/oslo-studenter-minst-fornoyde). Oslo er imidlertid en fin by, og hvis man liker større byer, har den også sin sjarm. Ellers kommer jeg opprinnelig fra Kristiansand. Uten å ha studert der, kan jeg varmt anbefale byen i seg selv. UiA ligger i tillegg på et sted med svært gode turmuligheter. Koseligere by skal man lete lenge etter; se selvsagt ikke bort fra inhabiliteten.
-
Jeg antar at du leier? I så fall er det slett ikke sikkert at du må finne deg i arbeidet. Etter husll. § 5-4 må leieren "finne seg i forandringer av husrommet dersom arbeidet kan utføres uten nevneverdig ulempe for leieren". Ellers kreves det samtykke av leieren, og det skal ikke mye til før forandringer krever samtykke. Oppussing av bad i fem uker krever uten tvil samtykke. Hovedregelen i § 5-2 er nemlig at utleier plikter å holde "vanlig ro og orden i eiendommen". Husk at du også kan kreve avslag i leien etter § 5-6 annet ledd annet punktum, jf. § 2-11 annet ledd.
-
Kan i så fall bekrefte at sensuren skal foreligge innen 3 uker (15 arbeidsdager), jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet § 42-1.
-
Vanskelig å si om 128 GB/256 GB er for lite for deg; du må nesten sammenlikne litt med nåværende bruk. En SSD (i MacBook Air) vil imidlertid være noe raskere enn en SSHD i Lenovo Yoga, som du vurderer. Et alternativ kan være å gå for en bærbar med mindre SSD (f.eks. en MacBook Air), og kjøpe en stor ekstern harddisk som man lagrer ting på hjemme. Til orientering, hvis du aldri har brukt OS X før, bruker en helt ren installasjon av OS X 10.9 minst 9,5 - 10 GB. I tillegg kommer drivere og annet snacks. Merk at MacBook Air som regel også har betydelig bedre batterilevetid enn mange bærbare med Windows. Scroller du litt ned på denne siden, kan du se batterilevetiden til MacBook Air/Pro sammenliknet med en del andre bærbare, deriblant en Lenovo IdeaPad Yoga 13. Forskjellen er ganske stor. Noe av årsaken til forskjellen på batterilevetid, er nok at skjermen til Lenovo IdeaPad har bedre oppløsning (relevant når man jobber med AutoCAD). Til tross for prosessor i U-serien (lavenergiprosessorer) som Lenovos bærbare har, vil den altså likevel bruke mer strøm. I tillegg er operativsystemet på MacBooks blitt veldig energivennlige med tiden. Ellers må du vurdere Windows versus Mac OS X. Noen programmer finnes bare til det ene operativsystemet. Begge deler kan man bli vant til, men noen liker bare Windows bedre, mens andre foretrekker OS X.
-
Vet ikke hva eller hvor du studerer (beklager at jeg ikke har gått gjennom tråden), men hovedregelen etter uhl. § 3-9 fjerde ledd er at sensuren skal foreligge innen tre uker. Etter kommentarene til bestemmelsen, åpnes det kun for tre unntak: 1) Unntak ved enkelteksamener (dette skal være "uforutsette krisesituasjoner"). 2) Unntak i forskrift for avhandlinger og tilsvarende større arbeider. 3) Midlertidig generelt unntak i forskrift. Nummer tre kan du sjekke selv i forskriften for ditt universitet/din høyskole for ditt emne/program.
-
Jeg vil anbefale deg å kontakte fastlegen din først. Jeg er enig med de andre om at de mulige årsakene du nevner til at du avlegger eksamen i færre studiepoeng enn planlagt godt kan danne grunnlaget for en legeattest på sykdom - du vil å så fall ha forsinkelse som skyldes sykdom. Fastlegen er rette person å henvende seg med tanke på dette i første omgang. Dokumentasjon på sykdom er imidlertid ikke nødvendigvis viktig for deg nå, ettersom du, som tidligere nevnt, vil fortsette å få full støtte med mindre du ligger etter med 60 poeng eller mer (som ikke skyldes sykdom, funksjonshemming eller barn), jf. utdanningsstøtteforskriften § 9-2.
-
Jeg er enig med din far. Jeg var ikke klar over at kr 7000 var "billig" for deg, i og med at du også poengterte at du ikke likte å bruke mye penger på slikt. I denne prisklassen vil vel lite annet enn skjermstørrelsen være et potensielt problem i forhold til liten forstørrelse i eksempelvis AutoCAD. Er dette imidlertid noe du er klar over, ser jeg ingenting galt med PC-en spesifikasjonsmessig.
-
Godt å høre! De nye øyedråpene er forresten gentamicin.
-
Velger å svare isolert på "(...) tips til hva det kan være": Jeg er ikke veterinær. Noe av det jeg først tenker på, når jeg leser innlegget ditt, er imidlertid resistente bakterier. Du skriver at hun fikk øyedråper (kloramfenikol?) i 10 dager, men at plagene er tilbakevendende, og at ny dyrkning fremdeles viste bakterier (jeg antar at det da er snakk om noe som går ut over øyets normalflora). Dersom øyedråpene ikke virker i lengden, vil det kanskje være en idé å få byttet antibiotikum.
-
Det er der jeg er uenig. La oss, for argumentasjonens skyld, sette likhetstegn mellom "dom" og "vedtak", og avslutte den diskusjonen. Jeg synes også jusstudentkommentaren din var usaklig, men ber om at vi lar den ligge. Ad resten: Det du skriver om at PC og mobil så og si er samme produkt, er ikke nødvendigvis avgjørende for konklusjonen. Man har i forarbeidene ikke bare vært tilbakeholdne med å sette absolutte grenser: Der spesifiseres jo i tillegg at alt fra forbrukerens formål med anskaffelsen, til om det er selgeren som selv tilbyr avhjelpen, til om forbrukeren får erstatningsgjenstand kan ha innvirkning på avhjelpens tillate lengde. Dette har jeg sitert forarbeidene på. Dermed mener jeg at verken du eller Forbrukerrådet kan komme med generaliseringer på "x uker", som både du, ut ifra ett konkret FTU-vedtak, og Halsos, gjør.
-
Det er to forskjellige ting å si at "vedtak fra FTU er bindende på lik linje med en dom" og at FTU har "dømmende makt". At de har en makt som likner på den tilhørende den "dømmende makt", er én ting, men når man snakker om "dømmende makt", snakker man plutselig om de tre statsmaktene etter Montesquieus maktfordelingsprinsipp, som er forbeholdt de alminnelige domstoler. Dette blir en semantisk, statsvitenskapelig diskusjon, og jeg innrømmer at det er helt uviktig for essensen i det jeg ønsker å poengtere (jeg har muligens også vært uklar her): Du linket til et konkret vedtak i din forrige post, og skrev: "Om en pc, men pc og mobil går under samme kategori. Her var reparasjonstiden 6 uker som var utenfor "rimelig tid"." Videre skriver du i din siste post: "Vil ikke avgjørelser i FTU i tilegg skape presedens, slik at i liknende saker vil få så og si samme konklusjon, så lenge man snakker om lignende produkter." I tillegg sier Halsos i artikkelen: "Avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget skal tilsi at en mobil bør bli reparert innen fire uker. Så fire uker for en badevekt kan trolig også anses som en maksgrense." I forarbeidene til fkjl. (Ot.prp. nr. 44 [2001-2002]) heter det blant annet: "Hva som er rimelig tid, må blant annet vurderes ut fra varens art og forbrukerens formål med å anskaffe varen. (...) Det må også tas hensyn til mangelens art. (...) Det er ikke utelukket at kravet er noe strengere når det er selgeren selv som tilbyr avhjelpen, enn når kjøperen krever det. (...) Ved vurderingen av hva som er rimelig tid, vil det videre kunne ha betydning om kjøperen får en erstatningsgjenstand." Ser du problemet? Jeg vet ikke om du har juridisk bakgrunn. Hvis ikke: Man snakker i jussen ofte om "konkrete helhetsvurderinger". I ovennevnte eksempel, er det for mange faktorer som spiller inn. Det gjør at den gjennomsnittlige forbrukeren raskt konkluderer med at "FTU vedtok følgende i den saken, jeg har samme vare med samme mangel; det de har kommet frem til er derfor direkte overførbart til mitt tilfelle". I virkeligheten er det for mange hensyn å ta, og jeg synes at også Forbrukerrådets representant kommer med et uheldig utsagn i den konkrete saken, når han snakker om "fire uker" og bruker ordet "maksgrense". Det er ikke fra lovgivers side lagt opp til at man skal tenke på denne måten, hvilket forarbeidene klart gir uttrykk for.
-
Nå har FTU ikke "dømmende makt", som bare er forbeholdt domstolene. De kan fatte vedtak - hvor mye rettspraksis vedtakene bør danne, er imidlertid diskuterbart. Ikke minst fordi den gjennomsnittlige forbrukeren har problemer med å vurdere konkret; noe som har medført at FTU gjentatte ganger har måttet presisere at de fatter vedtak "i enkeltsaker". Uansett er det ikke det du siterer jeg reagerer på, men det som umiddelbart følger. Halsos sier: "Avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget skal tilsi at en mobil bør bli reparert innen fire uker. Så fire uker for en badevekt kan trolig også anses som en maksgrense." Semantikken rundt "(...) skal tilsi at en mobil bør (...)" kan, som du nevner, diskuteres. Generaliseringen på "å fire uker for en badevekt kan trolig også anses som en maksgrense" er imidlertid uheldig (selv om vedkommende bruker "trolig"), og der fremgår av sitatet at Halsos snakker om "maksgrense[r]". Dette mener jeg også er uriktig.
-
Bruken deres av ordet "reklamasjon" gir for øvrig ingen mening. "Reklamasjon" er legalt definert, og betyr ikke annet enn at man gir melding om at man vil påberope seg mangelen, jf. fkjl. § 27 første ledd, og den implisitte definisjonen i kjl. § 32 annet ledd. Du har med andre ord "reklamert" når du henvender deg til selger/produsent, og opplyser dem om at tingen har en mangel som du ønsker hjelp med.
-
I artikkelen du linket til, er det Martin Skaug Halsos fra Forbrukerrådet som kommer med grensen på fire uker. Jeg mener at man bør se bort ifra denne grensen, da verken Forbrukerrådet eller DinSide er rettskilder, og slike absolutte grenser åpenbart ikke er i harmoni med motivene til loven. Dermed mener jeg at artikkelen ikke bør være relevant. Ellers er vi enige når det gjelder klagemulighetene - derfor formuleringen min "husk at", som en påminnelse, og ikke en rettelse. Edit: Ja, se punktene i min første post. Klag saken inn for Forbrukerrådet dersom Telenor ikke gir seg.
-
Dersom dette ikke haster, ville jeg klaget saken inn for Forbrukerrådet. Slik du presenterer saken, virker den temmelig ukomplisert juridisk.
-
Nå er verken DinSide eller Forbrukerrådet rettskilder, og jeg synes det er problematisk at de kommer med slike absolutte frister. Forarbeidene legger spesielt vekt på at hva som er akseptabel avhjelpstid må vurderes konkret, der faktorene nevnt i min forrige post spiller en avgjørende rolle. Husk at trådstarter etter forbrukertvistloven ikke har muligheten til å klage saken inn for FTU uten først å gå gjennom lange saksbehandlingstider hos Forbrukerrådet. Ellers er det verdt å merke seg at hovedregelen etter § 29 første ledd er at forbrukeren kan velge mellom retting eller omlevering, bortsett fra i tilfeller der dette er "umulig" eller volder selgeren "urimelige kostnader". Det følger av rettspraksis at omleveringkostnadene må være 2-3 ganger høyere enn rettekostnadene for at selgeren likevel kan velge å rette, jf. "Støvlettheldommen". Dersom mangelen ikke er uvesentlig, og du har dokumentasjon fra selger/produsent/verksted på at det er samme feil, vil du kunne kreve heving av kjøpet etter fkjl. § 32.
-
Det følger av fkjl. § 30 annet ledd at selger ikke har rett til å foreta "mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel". Unntaket er om "særlige grunner" gjør det rimelig med ytterligere avhjelp. Unntaket er imidlertid noe snevert, og hovedregelen er altså at selger ikke kan foreta mer enn to avhjelpsforsøk. Eventuelle "særlige grunner" må dokumenteres av selgeren. Ovennevnte innebærer at man, om man ønsker, kan få en kompetent tredjepart til å bekrefte samme mangel for tredje gang. Dette vil, med mindre mangelen er uvesentlig, utløse rett til heving av kjøpet etter § 32. Til @Shlush: Reglene for avhjelpens tid er nedfelt i § 30 første ledd. Av bestemmelsen følger at avhjelpen skal skje "innen rimelig tid". Det heter i forarbeidene til bestemmelsen at "kurante reparasjoner bør kunne utføres ganske omgående, for eksempel innen noen dager". Dette vil uansett variere sterkt, og avhenger av hva som er normalt i bransjen med tanke på varens og mangelens art. Merk at du som hovedregel har krav på å få låne en erstatningsgjenstand for selgers regning dersom du er avskåret fra å bruke telefonen i mer enn én uke. Det gjelder likevel ikke dersom ditt behov ikke er rimelig sett i lys av "den kostnad eller ulempe" selgeren påføres. Dette er i så fall noe selgeren må dokumentere. Litt avhengig av mangel, mener jeg at én måned er lenge. Konkret i saken vil jeg anbefale deg følgende (dette forutsetter at det ikke er gått mer enn fem år siden kjøpet): 1) Kontakt Telenor, vis til bestemmelsen i forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd om at avhjelpen skal skje "innen rimelig tid", og sett en kort frist. 2) Dersom mangelen "ikke er uvesentlig": Forklar at dersom telefonen ikke er deg i hende innen <dato>, krever du at kjøpet heves etter lovens § 32. Du kan for øvrig lese mer om rettighetene dine i innføringen min her: http://hundesonen.no/forum/topic/75305-kort-innfoering-i-kjoepsrettslige-rettigheter-og-plikter/ Edit: Selgeren kan ha rett på flere avhjelpsforsøk dersom det er snakk om tre forskjellige mangler - dette avhenger blant annet av om avhjelpene ellers tilfredsstiller kravene i § 30. I noen tilfeller vil gjentatte mangler kunne medføre "vesentlig ulempe" for forbrukeren, og derfor utløse rett til prisavslag eller heving etter §§ 31 og 32. Hvorvidt avhjelp for tre forskjellige mangler faktisk medfører "vesentlig ulempe" for forbrukeren, må vurderes konkret. Hvem "sin feil" det er, endrer ellers ikke noe på forbrukerens rettigheter overfor Telenor. Telenor kan ikke høres med at en tredjepart, som de har inngått kontrakt med, er skyld i forsinkelsene. En slik kontrakt er mellom Telenor og verkstedet de benytter seg av, og skal ikke ha noen innvirkning på trådstarters kontrakt med Telenor.
-
Du forveksler nok SSD-er med HDD-er, eventuelt SSHD-er, selv om jeg ikke kan få prisene til å stemme. SSD-er på 4-5 TB får man ikke kjøpt i dag (SanDisk avslørte tidligere i år minne som skulle bli brukt i deres nye 4 TB, som ikke er til salgs ennå). Det nærmeste er SSD-er på 3,2 TB, som er så store at de må kobles til via PCIe. Den billigste, i følge Prisjakt, koster i skrivende stund kr 151 899. Til orientering koster den billigste 3 TB HDD-en, i følge Prisjakt, kr 799, mens SSHD-er (typisk med ca. 8 GB flashminne) koster mer enn det dobbelte. Du er heldig hvis du finner minne på 4-5 TB av noe slag som koster kr 450.
-
Hvis det er slik at PC-en din kun ikke får strøm når kabelen ikke er i, og Windows ikke viser at den lades når kabelen er i, er det nesten helt sikkert at batteriet er problemet (spesielt om PC-en er gammel). Hvorvidt et nytt batteri er verdt pengene, avhenger blant annet av modell (noen batterier er ganske dyre), i tillegg til PC-ens verdi for deg. På billigere PC-er som er mange år gamle, er det rent økonomisk (det vil si, med tanke på komponentenes verdi) ofte ikke lønnsomt å erstatte batteriet. Men, igjen, dette avhenger av ditt bruk.
-
Vet ikke om det til dels var rettet mot meg. I så fall: Selvsagt ikke, men dersom man ikke kan noe om hardware overhodet, og ønsker å bruke PC-en til AutoCAD, er det fint å "overdrive" litt for å få trådstarter til å unngå å bruke pengene på en "liten", "lett" og "billig" PC. Ellers er jeg selvsagt helt enig i utsagnet om grafikkort - til og med de fleste integrerte på nyere CPU-er burde være mer enn nok.
-
Slenger meg på, og fraråder på det sterkeste mot å kjøpe en bærbar som er "lett", "billig" eller med "liten skjerm" dersom et av de primære bruksområdene er AutoCAD. Du kommer ikke til å ha det spesielt gøy med en netbook eller en billig 13"-laptop når programmet (knapt?) klarer å kjøre, eller som Joachim påpeker, når du ikke ser hva du tegner uten veldig mye forstørrelse. Snakk med studiestedet og andre studenter for å se hva de bruker - kjøper du ovennevnte, kan du i tillegg risikere å måtte punge ut for enda en dyrere maskin.
-
Jeg har "hjemmekontor" mye av tiden, og velger å tolke spørsmålet ditt som "hvordan klarer dere å ha 'hjemmekontor'?", slik at svaret blir noe videre. For meg er mitt eneste problem at forelesere kan nevne noe som vedkommende synes er eksamensrelevant, men som ikke nødvendigvis dekkes av faglitteraturen. Dette blir selvsagt et problem om foreleseren deretter viser seg å ha ansvar for eksamen. Om dette er et problem, vil være avhengig av studium (hvor spesifikke læremål man har, hvor mye en foreleser kan finne eksamensrelevant utenom faglitteraturen og hvor stor sannsynligheten er for at akkurat den foreleseren er ansvarlig for eksamen, vil jo variere en del fra studium til studium). Jeg synes fordelene med å lese hjemme imidlertid er flere enn ulempene. Avhengig av reisevei, går det for mange fort 10-45 minutter hver vei til og fra forelesninger/lesesal - tid man sparer på å være hjemme. Jeg er en effektiv leser (i hvert fall når jeg er frisk - er i sykepermisjon nå), og det skal mye til for at en foreleser klarer å lære meg mer på 45 minutter enn det jeg klarer å få ut av å lese pensum. I tillegg er alt jeg trenger i nærheten - lurer jeg på noe, kan jeg enkelt sjekke annen faglitteratur, eventuelt internett. Blir jeg sulten, eller ønsker jeg en pause, er det helt opp til meg. Så til det mer konkrete spørsmålet ditt: Jeg tror jeg hadde vært mer effektiv på lesesal, men alle fordelene nevnt ovenfor gjør at jeg gjerne gir slipp på noe av den effektiviteten. At terskelen for å ta pauser hjemme er senket, gjør også at jeg lettere klarer å lese neste dag... og dagen deretter. Når det gjelder spesifikke råd for faktisk å komme i gang med lesing hjemme, hjelper det for min del å snike inn litt lesing her og der - gjerne med mål og belønninger: Leser jeg dette kapittelet nå, belønner jeg meg selv med å gjøre x senere.
-
Dette er sannsynligvis det nærmeste du kommer et medisinsk korrekt svar på ovennevnte spørsmål: Det er stor sannsynlighet for at trådstarter er atopiker (altså at hun er genetisk predisponert til å produsere mer av et antistoff [igE] som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner). Atopi er sterkt knyttet til arv, spesielt fra mor til barn. Spesifikke allergier har fått påvist mer eller mindre arvelige komponenter avhengig av allergitype, men studier peker også på at miljø har mye å si. En av de mer berømte teoriene (som har en del evidens bak seg) er den såkalte "renslighetsteorien", som Malamuten er inne på: Dersom barn i løpet av bestemte år under sin oppvekst ikke blir presentert for allergener (stoffer som kan fremkalle allergi) på grunn av (overdreven) renslighet, vil immunforsvaret reagere kraftigere (type 1 hypersensitivitetsreaksjon/"ekte allergi") når vedkommende kommer i kontakt med disse stoffene senere. At miljø spiller en ikke-uvesentlig rolle, støttes også av at forekomsten av allergiske sykdommer hos barn, ifølge Norsk elektronisk legehåndbok, har steget i industrialiserte vestlige land de siste 20-30 årene. Årsaken er man ikke helt sikker på, men renslighetsteorien nevnt ovenfor har noe støtte gjennom flere studier.