Sheltienkenai

"Kjenner til" ei jente med med en såkalt Australian Cobberdog, og jeg blir irritert hver gang hun omtaler den som "en så flott hundeRASE". Hun får det aldri inn at det er blanding og en form for Doodle, men hun selv skaffet seg Cobberdog fordi Doodle var for "jålete... seriøst? Blir så oppgitt jeg. Så klart, både blandinger og rase hunder har sine fordeler og ulemper, men den uttalelsen der sitter fortsatt i meg som irritasjon

Det er en setning jeg ofte både hører og leser om. De fleste av oss ønsker jo en rolig og avbalansert hund innendørs, og ikke en apekatt av en hund både utendørs og innendørs. For noen betyr dette at de ber hunden gå å legge seg på sin plass, og der skal den være mens den "ikke er i bruk", fordi den er i veien for husets folk eller det ikke er ønskelig med en hund som tusler rundt o.l. Hunden blir nesten som et "møbel", på en måte. For andre betyr det at hunden fint vår lov å tusle rundt i huset, gjerne etter eier/husets folk og blir aldri utestengt fra "aktiviteter i huset". Den får være i sofaen, sove i sengen vår o.l. Synes det hadde vært interessant å høre deres tanker/meninger rundt en rolig, balansert og snill hund innendørs? (Beklager om jeg poster dette på feil sted - admin kan bare endre det)

Jeg kjenner sjeldent igjen person/eier, men kjenner igjen bikkja med en gang, haha! Så, det er større sjanse for at jeg kjenner igjen folk om de har med bikkja

Dette blir antageligvis starten på ny utstillingssesong for vår del, tenker jeg. Dette er vår først i juniorklasse også, så er ganske spent. Så vi skal stille til eksteriørbedømmelse på lørdag for rasen Shetland Sheepdog

Jeg holder meg for det meste bak kamera selv. Jeg hopper ikke rundt og synes det er kjempegøy å stå foran kamera, men jeg har egentlig ikke spesielt i mot det heller, men jeg må ville det selv. Her er et bilde ei venninne tok av bare meg i Karasjok i Finnmark sommeren 2014 Også et bilde ei venninne tok av meg og Kenai i høst Har i mellomtiden byttet både briller og hår-frisyre. Ikke så langt hår lengre, og tatt av meg noen kilo.

Vi blir helt nye i agilitymiljøet, og det er ganske skummelt, men et sted må vi vel alle starte Jeg har et ønske om å flytte i 2016, og da samtidig da et bra og aktivt hundemiljø i hodet i valg av sted. Håper å komme oss på kurs til sommeren. Har dere noen tips til hva slags kurs vi bør starte med? Og jeg bør vel melde meg inn i nærmeste treningssenter... men å trene ute uten hund er pyton! Hunden min blir 11 måneder, så kan kan vel være med på litt mer nå!

Lærer plutselig veldig mye på kort tid her - tusen takk skal du ha - en super person her på sonen for har sett du har svart på veldig mye her inne generelt! Jeg fikk jo nesten fnatt da jeg begynte å lese mer om dette. Dessverre er det ikke mye røntgen som blir tatt blant Sheltie, og spesielt ikke blant de amerikanske. Jeg er spent på når alle i min hund sitt kull blir testet for HD og AD for å se, samt søsken til mor og far for å finne en større helhet av det. Ja, man ser jo generelt også hos oss mennesker ting som er arvelig. Diabetesen trenger ikke komme hos barnet, men kanskje til deres barn igjen osv. Eller andre arvelige ting. Takk igjen

Jeg skal ta å søke litt rundt og spørre rundt omkring for å høre forskjellig. Vil jo tro det ligger en del forskning bak, som kan være greit å få med seg. Nei, dessverre litt lite røntgen generelt hos Sheltie, og ikke alt offentliggjøres nei. En må bare se på oppdrettet og "tenke seg" til noe. Ja, vet jo om flere ting som er hysj-hysj i denne verden, og det er veldig leit og skremmende!

Veldig trist å lese - og jeg håper virkelig du finner en god løsning på dette. Må være vanskelig og vondt for deg. Omplassering er nødvendigvis ikke noe negativt og det trenger heller ikke være en kort prosess. Du kan jo i første omgang annonsere det på forskjellige steder, også når du får kontakt med folk, så bruk tiden på å få en god dialog, finn like verdier og tankegang om ting osv. For det er jo altfor mange som omplasserer til hjem de ikke aner særlig om eller ikke har videre kontakt med folket. Det beste er jo om du finner noen som du har god kontakt med og som du ikke får noen negative tanker ved selv om hunden er omplassert, altså at du merker at dette er riktig og ikke sitter igjen med angst for valget. Sett også kriterier og fortell problemet, da er det større sjanse for og lykkes. Beste er om du forteller alt om hunden, så de som faktisk da kontakter deg er seriøse ovenfor problemene. Har du prøvd å høre med noen kjente med en trygg hund som kan prøve å være hos deg noen dager for å se om en annen trygg hund hjelper hunden din? Det kan også være verdt et forsøk eller to. Du har kanskje dårlig tid, men du må kanskje begynne rett og slett helt på nytt med all hjemme alene - trening. Bare fra at du går i et annet rom med døra bare inntil karmen, så hunden KAN gå inn om den vil. Etter hvert øke til ut inngangsdøren osv osv. Det tar himla lang tid, men kanskje er det verdt det? Vet ei venninne som slet med en husky med seprasjonsangst og med tiden så gikk det seg jo til, med bevisst trening og god tid. Håper det går bra - føler virkelig med deg! Får vondt av det, for hadde vært helt fortvilet seg om det var min hund.

Tusen takk skal du ha for gode svar. Det er jo greit å ha i bakhodet og få litt mer kunnskap om det. Har selv sett litt på hunden min sin stamtavle, og der er det annet A eller B, så resultatet havner vel der et sted, men man vet jo ikke. Jeg kan heller ikke se noe, for kan for lite om det.

Jeg kom over denne tråden nå, og jeg fikk lyst å stille noen spørsmål Hvordan kan man mistenke HD på en hund? Mange snakker om at de mistenker HD osv., men kan noen vise meg bilder eller forklare hva slags mistanker som kommer i hodet da? Jeg kan svært lite om dette, men vil gjerne lære. Også ser jeg flere legger ut bilder, og ja, jeg ser jo forskjell, men kan noen forklare litt nærmere hva veterinærene ser etter? Også har jeg hørt om dette med HD i arv. Hvor stor grad er det sannsynlig? Også dette med miljøfaktorer: noen som kan si noe om hva slags miljøfaktorer som også kan være avgjørende? Takk for svar

Ett eller annet sted må jeg bare få ut litt frustrasjon, så håper det er greit? De forbanna og bortkasta rakettene - det er min store frustrasjon. Jeg trodde valpen min skulle ta dette greit. Ja, det gikk greit med små-smell og noen raketter her og der, så til og med i glaset på noen ved 22-tiden i går. Tenkte at dette vil jo gå greit om han bare viser nysgjerrighet og bare bjeffet litt på de. Selv har jeg opplevd en nyttårsaften som har gjort meg livredd - og det var ved årsskiftet 1999-2000. Aldri i mitt liv har jeg vært så redd. Det sitter veldig godt i meg enda, hele 16 år etter. Hver nyttårskveld kan jeg stå å små-skjelve uten at jeg selv vil det. Jeg vet det ikke er farlig, men kroppen mener ikke det. Faktisk tar det med noen dager før stresset mitt har senket seg. Jeg ble også vitne til en husbrann ved det årsskiftet i Nittedal, og å være vitne til en gasseksplosjon for 6 år tilbake. Smellene gjør med redd. Jeg husker alt, bildene, kaoset... Jeg prøvde alt jeg kunne for å gjøre ting normalt i går. TV, PC og ja, alt som normalt. Jeg hadde vel nok med å prøve og holde meg selv i sjakk. Det gikk egentlig greit, men innerst inne likte jeg meg ikke. Så på det verste blir valpen litt redd. Klamrer seg til skuldrene og hodet mitt på sofaputene jeg lener meg inntil. Har på nokså høy lyd på TV og musikk på PC. Ingenting kan overveie rakettene som smeller utenfor døra. Jeg skvetter faktisk til selv ved flere anledninger. Først klokken 02:00 klarer han å senke stresset og tørr å gå ned på gulvet. Ingen skade skjedd, men jeg begynner å lure på om disse rakett-oppskyterene har noe samvittighet på seg? Det verste er at jeg hørte siste smellene 01:15. Det gjør meg faktisk irritert! Jeg hadde i forveien sykt meg opp til 15-20 minutter med smell, men ikke nesten 1,5 time... Det var mine tanker akkurat NÅ!

Jeg er førstegangshundeeier, og fikk min første hund i april 2015. Har snust en del på rallylydighet nå, og begynner så smått treningen. Jeg har dessverre ikke gått noe kurs enda, men vi trener grunnferdigheter og det vi kan klare selv - gleder vi oss til kurs på nyåret. Er det forresten noens om vet noe om å delta i rekruttklasse? Hvordan er den i forhold til klasse 1? Jeg har ikke satt meg sånn veldig godt inn i rally-LP enda, men håper dette en sport for litt "dummies" også som ikke kan/klarer/vil/orker vanlig lydighet, hehe

Har du en nettside for kurs hos Hadeland hundeklubb? Kunne gjerne tenke meg kurs i Rally-O selv

Da jeg hadde bestemt meg for Shetland Sheepdog som rase, så hadde jeg selvfølgelig et ønske om bi-farget eller blue merle. Det at man bestemmer seg for en farge, synes jeg er helt OK! Jeg valgte linje, og havnet på amerikanske brukslinjer og et oppdrett jeg likte godt mtp. da konstruksjon/rasetypisk utseende, god helse/friske linjer, god mentalitet og gemytt, samt gode egenskaper Og det var egentlig greit, for jeg fikk førstevalg i et kull av bi-farget, og siklet på en bi-blue siden det er en spesiell farge. Så, jeg mener absolutt at man kan få drømmefargen/den ønskede fargen, men fortsatt velge de riktige linjene. Jeg synes ikke farge skal være det viktigste, for jeg er ganske sikker på, at det er fullt mulig å finne friske og gode hunder med din drømmefarge