tonjek

Min elsker løpelek, brytekamper osv. Alt av lek er moro, og han oppfordrer veldig gjerne til det også. Er en sjelden gang han kan slå over i gjeting. Men denne krypinga dukker bare opp på sauen, ikke i hverdagen.

Også har vi de som faktisk har kennel i låven OG lar hundene ha stort uteareal å løpe på når de ikke sitter der på natta eller når man er bortreist og går lange turer med hundene. Men inne som familiehunder, det er de ikke (selvom de får være inne i puljer hvis de er rene.) og jeg tror faktisk de har et supert liv! Jada, helt klart [emoji4] Jeg mente ikke at det var enten eller.

Som sagt, er dette helt nytt. Hendelsen i august var den ene dagen, og han var tilbake til gamle seg igjen da vi dro hjem. Resten har dukket opp nå i løpet av rundt 3 uker. Men ellers har du helt rett, jeg må være mye mer på vakt, og følge mer med på hvor andre er hen. Han tar fint godbiter, og så lenge han har fokus på meg, går det helt fint. Men plutselig skifter han fokus på et kvart sekund, og da er det absolutt ingenting som fungerer lenger. Det kan alltids hende at jeg har oversett noe, men på en annen side har dette vært en hund som går overens med så godt som alle. Når vi har møtt hunder, både kjente og ukjente, har han alltid bare vært lykkelig. Utageringen vi har slitt med har vært på tilfeldige hunder som går forbi mens vi feks trener eller noe slikt. Ikke ved vanlige møter eller ellers i hverdagen. Jeg skal snakke med veterinæren til tirsdagen, og så evt ta kontakt med noen som kan ta en titt på situasjonen. Huff, jeg føler virkelig med deg. På agilitytrening er vi en fast gjeng, og vi har snakket sammen om dette, og så lenge Koda er løs, holder de andre hannhundene sine utenfor banen. Det fungerer bra. :) Jeg skal søke opp noen i nærområdet som kan hjelpe meg. Føler også at vi nå har kommet til et punkt hvor jeg ikke har nok peiling til å løse dette på egenhånd. Problemet her er at det er veldig lite som tyder på at det holder på å smelle. Noen ganger ser jeg det på forhånd, at han peiler seg ut en hund, og da fjerner jeg ham fra situasjonen og får oppmerksomheten hans over på meg. Mens i alle disse situasjonen hvor det faktisk har smelt, har det kommet tilsynelatende helt ut av det blå. Han kan sitte rolig og avslappet på plass med god kontakt, for å plutselig kaste seg etter en hund i nærheten. Jeg har på disse episodene ikke sett noen tegn på at det skulle skje noe, før han har kastet seg avgårde, selv om jeg har stått med øyekontakt med ham like før. Jeg vet ikke. Hvis jeg rekker å ta ham før det sier "klikk", virker det sånn. Men når han først kaster seg avgårde, blokkerer han totalt, og jeg tror jeg kunne slått ham med et balltre uten at han hadde enset meg. Er en sten i buken. Har ikke undersøkt den enda. Tenkte å etterspørre til tirsdagen, da jeg skal til veterinæren. Skjønte det etter tirsdagen... Jeg har sagt ifra flere ganger, og det hadde allerede vært en episode med den hunden som kom løs bort til oss, og likevel ser det ikke ut til at folk tenker over det når de går rundt med hundene sine. Så jeg får ta utgangspunkt i at folk ikke holder avstand. Her vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Han stresser like mye (om ikke mer) ved å tusle rundt i gata her med allslags fantastiske lukter enn han gjør på agilitytreninger så lenge hannhundene er på avstand. På lydighetskurset jobber vi med dekk, bli, innsitt og passeringer. Ingenting avansert, og kun rolige øvelser med kontakt med fører. Han står aldri i hagen, annet enn hvis han er ute sammen med meg mens jeg bytter lyspære på bilen min. Og jeg ser ikke helt problemet med en midlertidig munnkurv til jeg vet hvordan jeg skal løse dette. Her i nabolaget er det løse småhunder stadig vekk, og jeg er kjemperedd for at det plutselig skal dukke opp en innen rekkevidde, selv om jeg så godt jeg kan holder meg unna andre. Det var kun på agilitykurset i august han ikke brydde seg om kjønn. Siste 3 ukene nå har han kun tatt hannhunder. Tisper hilser han på som vanlig. Det jeg tenker også. Det er ikke festlig å gå med hund med munnkurv, men jeg gjør det med glede hvis det forhindrer at han får skadet en annen hund. Hendene har bare vært i veien for leka han har prøvd å forsvare i en meget stresset situasjon. Er ikke meg han har siktet på, men igjen - til vanlig ville han aldri bommet slik han gjorde da. Jeg tror ikke munnkurv en periode kommer til å gi ham noen varige mén. Er ikke alltid like lett å unngå at det dukker opp hunder når man går tur. Selv om jeg har min hund i kort bånd, kommer det stadig vekk en og annen løs hund bort for å si hei. Og før har jeg aldri brydd meg, for jeg har hatt en trivelig hund som har sagt hei tilbake, men nå er det en god del verre. Det er nettopp dette jeg er kjemperedd for. At han rett og slett er en drittbikkje...

Ok, takk, da er jeg kanskje ikke helt på vidda. Det kan hende, jeg tenkte jeg skulle høre med veterinæren når jeg skal dit til tirsdagen. Han går selvfølgelig i bånd nå. På agilitytrening er vi i ridehus for tiden, så der går det an å legge opp til at jeg holder Koda hvis noen andre skal forbi. For all del, han har IKKE fått lov til dette! Mulig jeg var uklar, men han har blitt korrigert på dette siden dag én. Da jeg mente, var at i begynnelsen tok jeg det ikke så fryktelig tungt i ettertid, men nå som han har holdt på slik konsekvent, tenker jeg at det ikke er normalt lenger. Det vil ikke si at han noen gang har fått lov til å stå å brøle på andre hunder.

Ok, takk, da er jeg kanskje ikke helt på vidda. Det kan hende, jeg tenkte jeg skulle høre med veterinæren når jeg skal dit til tirsdagen. Han går selvfølgelig i bånd nå. På agilitytrening er vi i ridehus for tiden, så der går det an å legge opp til at jeg holder Koda hvis noen andre skal forbi. For all del, han har IKKE fått lov til dette! Mulig jeg var uklar, men han har blitt korrigert på dette siden dag én.

Har en krypt border collie på 1 år og 3 måneder som for ca 3-4 uker siden plutselig gikk fra å være snill og grei til å skulle spise alt han ser av hannhunder. Greit nok, tenkte jeg først, det er vel alderen. Men nå begynner jeg å lure litt. Han har ganske lenge vært en litt voldsom type med mye lyd, og han har hatt en tendens til å kaste seg en og annen fremmed hund for å bråke. Men det har kun vært brøling og ypping, aldri noe seriøst, og han har vært slik på tilfeldige hunder her og der, uavhengig av kjønn. Det er noe vi har jobbet med, og fortsatt jobber med, men jeg har aldri vært spesielt bekymret, da dette som sagt kun er brøling og ingenting fysisk. Sånn ellers har han gått overens med det aller meste av hunder, har kunnet slippe ham med nesten hvem som helst uten trøbbel. Så denne brølingen har kun vært på f. eks hunder som har gått tilfeldig forbi mens vi har trent agility. Vært lite trøbbel på vanlige møter, både løs og i bånd. I slutten av august var vi på nybegynnerkurs i agility (hunden da 1 år). På kurset var det ei løpetispe som Koda fant ut at han skulle forsvare med tenner og klør. Han stresset og styrte hele kurset, satt tenna i hendene mine et par ganger i et forsøk på å forsvare leka si ovenfor de andre hundene (som forøvrig var minst 5-10 meter unna), og så ut til å ha lyst til å ta livet av alt på fire bein som gløttet bort på tispa "hans". Da vi selv var ute på banen, konsentrerte han seg om jobben sin. Plutselig kommer det en løs mindre hund bort, og det blir full kamp. Jeg greier å få tak i Koda, og eieren av den andre hunden fjerner den fra situasjonen. Likevel ender jeg opp med å fysisk ligge på hunden min i gresset i en god stund mens han brøler og fråder, før han omsider roer seg. Vi prøver på nytt, men kommer ikke særlig langt før Koda skjærer tvers over banen og setter tenna i en større fremmed tispe et stykke unna. Vi trente resten av økta i bånd, og han roet seg ikke før vi var på vei hjem etterpå. Da var han seg selv igjen. For ca 3 uker siden var vi på lydighetskurs. Koda er stiv og anspent pg gjør utfall mot flere hunder i løpet av økta, men på grunn av kort bånd og avstand til de andre hundene skjer det ikke noe mer enn det. Dagen etter var vi på agilitytrening. Vi var midt oppå bommen da en annen hannhund går forbi på utsiden av banen. Koda stivner og spurter ned bommen og setter tenna rett i den andre hunden. Ikke noe forvarsel eller bråk, går bare rett i angrep. Ute på plassen etter treninga gjør han det samme med en annen hannhund som kom innenfor rekkevidde. Den andre hannhunden svarer ved å brøle tilbake, for så å dempe og trekke seg tydelig bort fra situasjonen. Koda står i enden av båndet og brøler og fråder i sinne. Samme gjentok seg forrige uke, både på lydighetstrening og agilityen. På treningene opplyser jeg om at det kan være lurt å holde seg utenfor rekkevidde med deres hunder, og selv holder jeg godt i min egen. Igjen brøler han og gjør utfall mot alt av hannhunder han ser. På lydighetstrening i går klarer han å ta seg en jafs av hele 4 andre hunder. Første mistet eieren båndet på (mellompuddel eller noe liknende). Hunden tusler bort for å hilse på Koda. Koda svarer med å angripe den. Den andre var en mye mindre hund som bare tilfeldigvis kom i nærheten. Koda satt rolig på plass med veldig kort bånd, og eieren av den lille hunden kommer gående forbi innen rekkevidde med den lille hunden (tenkte antakeligvis ikke over det). Nr 3 var en helt annerledes situasjon igjen. Jeg og Koda var borte ved bilen, og en bekjent kommer bort med hunden sin (yngre bc hannhund, men en som Koda kjenner og ofte leker med). Hundene hilser og Koda inviterer til lek. Eieren av den andre hunden spør om hun kan få noen godbiter, for hun var tom. Jeg skal til å gi henne noen, da Koda plutselig finner ut at hun får maten hans, og angriper hunden hennes (Han har et sterkt ressursforsvar ovenfor andre hunder, men har aldri opplevd det som noe problem å håndtere godbitet mellom folk. Kun i situasjoner der andre hunder kommer bort for å ta maten/lekene hans). Nr 4 var en retriever hannhund som kom for nære oss. Jeg sitter igjen med en helt forferdelig følelse etter kurs. Jeg har hatt kort bånd på min hund og holdt ham tett mot meg hele kvelden, og likevel har han klart å angripe 3 fremmede hunder. På agilitytrening i dag var det ingen episoder bortsett fra brøling på hver sin side av gjerdet mellom han og en annen brølete hannhund. Vi tar hensyn til hverandre, og jeg holder min langt ifra de andre hannhundene. Når det er vår tur på banen, holder de andre hannhundene sine unna. Hjemme i gata står han og titter interessert på noen hunder vi møter, mens han trigger og skal spise andre levende. Jeg vil tørre å gjette meg til at sistnevnte er hannhunder. Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg har ikke noe å sammenlikne med. Men det kan da ikke være vanlig å holde på slik? Hadde han bare mislikt andre hannhunder, hadde det vært greit nok. Men han oppsøker dem på avstand for så å gå rett i kamp. Det er rett og slett skikkelig ubehagelig å være i nærheten av andre hunder nå, for jeg er redd for at jeg skal miste ham eller de skal komme for nære med sin hund, og at det smeller skikkelig en dag. Ellers i hverdagen er han koseklumpen selv, og er en skikkelig trivelig hund som er utrolig givende å ha i hus. Så hva i alle dager er dette?

Ble en litt intens agilityøkt i dag. Ellers har vi dratt oss på sofaen og sett på tv. Min lillebror har også flyttet hjem igjen fra England i dag, så han og Koda har lekt en del. [emoji4]

Føler meg truffet [emoji23] Holdt på å krepere midt på banen på trening i stad.

Jeg er jente/kvinne, enkelt og greit. Ikke noe hokus pokus her. [emoji16]

Heldigvis aldri sett noe liknende i Norge. Kalvene blir tatt veldig tidlig fra mor, ja, men de blir (som jeg har sett) behandlet pent, og har det varmt og tørt i egne binger.

Jeg og. [emoji85]

Bajas er visst søskenbarn til min Koda. Men ja, er mye rart innen gjeterhundmiljøet. Kjenner til flere sauebønder som har hundene i noe som likner mest på en kennel ute i låven, og som nesten bare drar fram hundene for gjetinga. Det syntes jeg er trist. Men så har vi også de som har alle hundene i stua som fullverdige familiehunder, da, og bruker hundene også til andre ting enn gjeting.

BMW 540i litt sliten utenpå men god som gull inni :wub: Aha [emoji1] Har bare amerikanske, jeg.

Har v8 motor. Så 8 tennplugger [emoji14] Det jeg mistenkte [emoji16] Har noen sånne jeg også. Hva slags bil?

8? [emoji16]

Jeg ville ikke droppet agility helt, mesteparten av belastningen i agility er jo på fronten så litt HD er nok ikke til noe hinder såfremt han ikke viser noen plager [emoji4] Neida, vi trener vi [emoji1]

Ja, krysser fingrene. Agilitykarriæren hans gikk i vasken, da, men satser på at vi kan starte noen kl 1 for moroskyld likevel. Agility er tross alt det beste han vet. Tenkte å røntge på nytt neste år en gang.

D uten forkalkninger. ?

Det har jeg også lagt merke til på tapatalk, ofte slutter det der det skulle vært en smiley og alt etter der er også vekke. Går jeg inn gjennom nettleser får jeg lest alt. Så jeg har antatt at det er et tapatalkproblem og ikke hundesonenproblem. Opplever det ikke på noen andre forumer jeg bruker via tapatalk, kun sonen jeg opplever dette på...

Ble en time løs på tur med kløven på, resten av dagen har vi slækka inne i varmen og sett på tv. [emoji16]

Nå har jeg riktignok hund som gjeter, så blir kanskje litt annerledes. Vi har jobbet mye med kontakt og avstand til biler, bedt ham legge seg når det kommer biler osv, og han ble noe bedre, men han sluttet aldri å fokusere på bilene. Det som har fungert best for oss, var at han fikk klar beskjed om at å løpe etter biler er uakseptabelt. Jeg har fortsatt å belønne riktig adferd, men hvis han trigger, tar jeg tak i ham og sier NEI. Bølla her trenger rett og slett klar beskjed om hva som er lov og ikke. Da vet han hva han har å forholde seg til, og roer seg mye i stressnivå også. Veldig, veldig sjeldent han får tilbakeslag nå. Samme metode har vi brukt på utagering på andre hunder som løper. Han har gått fra å stå og hyle som et uvær med et stressnivå som ikke likner grisen, til å faktisk ha beina på jorda og følge med på meg. Når det gjelder akkurat biler, gjør det meg absolutt ingenting å ta i ham et par ganger, hvis det kan hindre ham i å bli påkjørt. Nå kan det hende at hunden din er helt motsatt av min, og at korrigering fungerer helt motsatt av hva det har gjort her, men det fungerte for oss.

Jeg ser ofte ikke slutten på setninger folk skriver. Kan til og med være midt i et innlegg, så forsvinner bare slutten av setningen, så jeg ikke får lest den. Bruker tapatalk, på iPad.

Koda - Starte kl 1 agility og hopp til våren/sommeren. - Komme oss feilfritt gjennom agility/hopp. - Få gode og forutsigbare opp- og nedfelt. - Prøve å starte LP en gang i løpet av året. - Prøve oss på noe nesearbeid (blodspor eller smeller?). - Lære å gå pent i bånd. - HD-røntges på nytt. - Prøve å gå en MH hvis han modnes litt mer i hodet i løpet av året. - Trene mer gjeting. Tonje - Planlegge hundetreninger bedre, og dermed trene mer målrettet. Fullføre øvelser/triks jeg starter på, før jeg begynner med noe nytt. - Gå mer tur og drive mer egentrening av agility og lydighet. - Flytte. - Skaffe meg ny valp. - Være tidligere ute og mer konsekvent med trening av valpen enn jeg har vært med Koda. - Selge ene bilen, slik at jeg bare har én igjen. Holde gjenværende bil i orden. - Snekre flere hopphindre, samt. hjulet. - Finne årsaken til smertene mine.

Koda elsker mennesker, uansett størrelse og alder, så de som vil, får hilse. Men er det barn, holder jeg godt i ham, slik at han ikke får muligheten til å kaste seg lykkelig over dem og rive dem overende i all sin iver. [emoji28]

Har Variocage single large til min (litt store) bc gutt på 23 kg. Syntes det blir for lite. Han må ligge i en krøll, og får ikke satt seg opp ordentlig engang. Går over til Kela nå. For en mindre tispe hadde det sikkert passet fint. Litt surt at det ble for lite, for var jo svindyrt.