Tuvane

Enig i at det som regel er hannhunden som har wow-faktoren ja. De er ofte mørkere hode med markert maske, bedre pigment, høyere svartandel og så er de i snitt i bedre pels enn tispene. Og så har de generelt sett mer kraft. Å ha flere hjemme (som er vant til å være sammen) kan jeg ikke se at skal være noe problem. De fleste oppdretterne jeg kjenner har flere hunder stående sammen f. eks i hundegårder, og det går veldig fint.

Jeg kan allerede avsløre her at det ikke var meg. *ler*

Tja, om man gjør ting rett, så er det jo ikke en veldig krevende hund dersom den får brukt seg litt fysisk og mentalt. Hannhundene er gjerne litt mer krevende enn tispene fram til fylte to-tre år, men er som regel ganske enkle sjeler når de har "landet". De bør få mental trening i tillegg til tur/fysisk trening, men det er sjeldne sånn at de trenger tre timer spor om dagen, liksom. Som hunder flest er de ganske tilpasningsdyktige, og min erfaring er at de i voksen alder ikke nødvendigvis krever så veldig mye (med mindre man har lagt opp til det), men at de tar alt de får og er med på alt de får mulighet til. Vil du gå en dagstur på fjellet så fungerer det, vil du ligge en dag på sofaen så fungerer det (som regel) også, uten at tapetet blir spist.

Mens den nederste enda har en avbrukket bananrygg halvvegs nedstrøms selv når den står på sine fire bein uten å bli dratt og bretta Nja, jeg kjenner ikke så veldig mange som bruker ordet "bananrygg" om schäfer, men det er mulig vi har litt ulik omgangskrets. Jeg vet hva løse haser er, men du skrev "veike haseledd" som at alle schäfere har det, og akkurat DET er feil. Det finnes sikkert whippeter med løse haser også, for alt jeg vet, og det er sikkert akkurat like uønsket hos whippet som det er hos schäfer. Selvfølgelig finnes det schäfere med løse haser, men det er uønsket. Det blir slått hardt ned på i utstillingsringen, og det vil også medføre at en brukshund får dårligere utholdenhet, og er veldig lite funksjonelt på en hund som skal være en traver. Løshet/fasthet har forøvrig lite med om det er snakk om en utstillingsavlet hund eller ikke, det forekommer i akkurat like stor grad hos brukslinjene.

Jeg tror nok vi definerer "rygg" litt forskjellig. Ryggen er rett, krysset er avfallende. Forøvrig, jeg kan godt stille ham opp sånn at han ser ut som en krøpling også, men det kan jeg gjøre med så å si alle hunder med en viss vinkling i bakbeina som er vant til å la seg "manipulere" når de står. Du legger jo litt opp til det selv, når du kaller dette for "avbrekket bananrygg", "bananbøy" og "rekerygg" hva forventer du da egentlig som svar? Jeg vet ikke hva du mener med veike haseledd? Løse haser? Min er forøvrig helt fast sett bakfra, men litt hasetrang, noe som selvfølgelig ikke er ideelt, men han er ikke noe mindre fast av den grunn. Forøvrig, jeg bare synes det er så rart at det alltid er schäferens overlinje som blir dratt fram som ekstremt usunn, når whippeter, borzoier, italienske mynder mm har en vel så krummet rygglinje, uten at det blir beskrevet som usunt.

Han har sine feil og mangler eksteriørt sett han også, men akkurat ryggen tror jeg man må være ganske fornøyd med.

Bitch og tøffel in action!

Tja, han har da en rimelig rett rygglinje og et svakt avfallende kryss, noe som rasen skal ha. Ikke så veldig mye bananrygg. Men hvis du mener at HAN har bananrygg, da skjønner jeg jo at vi bare kan gi opp rasen med en gang. De fleste whippeter er jo minst like "krumme" i avslutningen, så da får vi bare avlive dem også.

Ja, rett overlinje, men det er jo ikke heeelt sånn de skal se ut. Med mindre du har fjernstyrt pipeball, så blir det vanskelig med Jaro. *ler* Jeg kan jo ikke pipe med pipeball mens jeg fotograferer, da ser han jo i feil retning (med mindre du bruker selvutløser - jeg har bare mobilkamera jeg vettu). Han henger også ekstremt fort, så skal han fotograferes i stand bør jeg stå foran. Han blir stående, selvfølgelig, men ser ut som en potetsekk før jeg rekke å komme meg i stilling og ta fram mobilen. #bedageliganlagt

Nei, det kan du si. Den kan stilles opp annerledes også - samme hund: Personlig foretrekker jeg også et mindre dramatisk standbilde. Jeg liker godt dette av Jaro, der han har stilt seg opp selv (står og ser på en bil), rent bortsett fra at han ikke har noe pels. XD Må få prøvd å tatt et i full pels også, men å ta standbilde alene er himla vanskelig.

Og plutselig hadde @Siri en langhåret, svart schäfer! Her en til, Buffalo Bill von Tjärnshaget. Dette er dog brukslinjer, men han var en ekstrem pen hund. Og for kuriositetens skyld, her langhåret show/brukslinjemiks der far er svart og brukslinje og mor er sort/brun og fra utstillingslinjer - Charisteas Freddy (svenskoppdrettet): Og enda mer kuriositeter - dette er også en langhår, men den ser ikke akkurat veldig langhåret ut med det blotte øyet - Basta Menulio Sviesa At Stormlake:

Det er et unghundbilde. Enig i at han ser litt smal ut, men det forsterkes nok også av at han har så mye pels og av lyset. Jeg klarer ikke å finne noe nyere hodebilde av ham, men vil tro og håpe at hodepartiet har blitt kraftigere. Her to andre, de har dog ikke så mørke øyne (jeg er en sucker for mørke øyne). Wunderstern Elmezzi Margman Jazz

Ja, de er veldig vakre, spesielt når de har mørke øyne! Han her er ikke bare sort og langhåret, han er pen også og gjør det bra på utstilling. Blir spennende å se hva han avler etter hvert. Hodebilde av Margman Ken: Og, *host* jeg skjønner overhodet ikke hva du mener...

Alf Ikke alle har så mye dusker da, selv ikke i full pels. Jeg har sett enkelte som kun bare har noen få fjoner, men de er likevel langhår.

Ja, de har fjoner/dusker på øra, og de har jeg aldri sett forsvinne helt, uansett hvor nedrøyta hunden måtte være. Man vil også se det ellers på pelsen, men er det fjoner på ørene, så er bikkja langhår. Langhår uten underull har jeg aldri sett eller funnet bilde av, så de tror jeg må være ekstremt sjeldne. Det var en dommer som påsto at min ikke hadde underull, men det tror jeg x-antall røytebilder på facebook har motbevist. Jeg skulle egentlig ha normalhåret tispe jeg. Da jeg gjorde research på oppdretter, så falt jeg for akkurat denne oppdretteren (det var mange andre som kunne tilby meg tispe), men de hadde kun én valp ledig, og det var en langhåret hannhund. Jo mer jeg pratet med oppdretter, jo riktigere ble det å kjøpe fra dem. Etter å ha besøk dem ved 4 og 6 uker var jeg så forelska i den lille lodotten, at jeg ikke ville bytte til tispe da en annen valpekjøper ombestemte seg og ville ha hannhund. Så da hentet jeg hjem den lille lodotten, og har vel aldri angret på det, selv om jeg har fått noen ekstra grå hår. Nå liker jeg langhår best, og det er nok sannsynligvis også det jeg kommer til å ha i fremtiden, men da tispe. Jeg synes rett og slett de er veldig vakre, og i tillegg har de gjerne bedre farger enn normalhår. Det er mange som liker svarte hunder ja, og det finnes noen som avler bare svart langhår. Problemet med det er at svart er det mest recessive fargegenet, og det er få bærere av svart og få helsorte hunder. Man har derfor et ganske begrenset antall avlspartnere, noe som ikke er ideelt hvis man BARE skal avle sorte hunder. Da kan man kun gjøre rene, sorte kombinasjoner, dvs både mor og far må være sort. Det finnes dog noen sorte av utstillingslinjer, både langhår og normalhår. Jeg synes de sorte er pene, men dessverre har de i mange tilfeller lyse øyne, noe som jeg synes er grassalt stygt i utgangspunktet, og enda styggere på en hund med mørkt hode. Margman Yes (en med mørke øyne, woho) Margman Ken (langhåret sønn av Yes) Grått finnes det også på utstillingslinjene, og det er noen som avler på det, spesielt fordi det regnes som en pigmentforsterker. Fordelen med grått er at det er dominant, så hvis hunden er bærer, da er den grå, så det er enkelt å velge eller velge bort alt ettersom hva man ønsker. Her et grått avkom etter Margman Yes - Margman Peanut Pelskvaliteten har etter min erfaring lite med fargen å gjøre, det virker som det styres av helt andre gener. Man ser dog at langhår ofte har bedre pigment og høyere svartandel, så jeg vil tro at genet for langhår er koblet med gen for pigment og svartandel. Har man et normalhårskull med 2-3 langhår, er de som regel uten tvil bedre pigmentert enn sine normalhårede søsken.

Det står i alle fall at: Diagnosen spesifiseres så nøyaktig som mulig (løs prosessus ankoneus, løs prosessus coronoideus, osteochondrose, inkongruens, andre røntgenfunn), i henhold til retningslinjer gitt av International Elbow Working Group, IEWG. Hva som sendes ut vet jeg ikke, da min hund er fri foran og bak. UAP og FCP vil man jo gjerne se på røntgen, men selve graden gis på bakgrunn av artrosen, ikke grunnlidelsen, slik som jeg har skrevet tidligere i tråden. FCP: UAP: OCD: Et ledd med store artroser: Friskt albueledd:

Fragmentert processus coronoideus (FCP) Osteochondrose (OCD) Ununited anconeal process (UAP) Artrose (uspesifikk) AD (albueleddsdysplasi) er et samlebegrep for en rekke ulike vekstforstyrrelser, men resultatet av alle sammen er jo at det oppstår beinpåleiringer. Din har nok bare et generelt sett ikke-perfekt ledd, slik at det har utviklet seg artrose. Bilde fra Hampden Family Pet Hospital (får beskjed om at linken ikke fungerer).

Da er jo diagnosen artrose.

Ja, det er akkurat det jeg tenker på. At hunder som evt er hundeaggressive ikke vil komme seg så veldig langt i NRH, og at hunder man ser der ikke nødvendigvis er representative for rasen som helhet.

Redninghundmiljøet er nok dog kanskje unntaket som bekrefter regelen, da de MÅ være omgjengelige med andre hunder for å kunne fungere på jobb/trening? At hunder fungerer med andre hunder på prøver ol har jeg i alle fall mange ganger sett at går på ren lydighet, for når hunden IKKE er under kommando så har den gjerne lyst til å myrde alt på fire bein i en mils omkrets.

Ja, det er ikke likt der, dessverre. Det skal vel stå hvilken diagnose hunden har i diagnosebrevet, så er det jo bare for TS å lese seg opp på diagnosen. Erfaringsmessig er det ikke nødvendigvis noe korrelasjon mellom grad og plager, jeg vet om hunder med 3 som lever lange, gode liv uten plager, og hunder med 1 som er plaget allerede før de røntges... Man må nesten bare følge med.

Graden hunden gis på albuene kommer an på hvor store avleiringer det er, så har hunden fått en grad, så er det forkalkninger der... 0: ingen påviselige forandringer 1: milde beinpåleiringer, opptil 2 mm 2: moderate beinpåleiringer, 2-5 mm 3: kraftige beinpåleiringer, over 5 mm

For ikke å snakke om kvinne 50 kg med 2 x stor vokter på 50 kg som klikker på ankelgnager 5 kg, men i stedet går til angrep på ankelgnagers eier... Realiteten er dessverre at en del av eierne av stor vokter 40-50 kg overhodet ikke har verken fysisk eller psykisk kontroll på hunden, og det er potensielt ganske farlig. Skal man ha sånne hunder, så må man ha kontroll på dem, og det virker dessverre å være en mangelvare, spesielt i miljøer hvor disse brukes som penisforlengere...

Hehe, men hund ER jo schäfer. Og nei, du kan ikke pare din langhårstispe med en normalhåret. Med mindre du tilfeldigvis ikke har omregistrert hunden til langhår og avler utenfor schäferhundklubben. Før langhår ble godkjent, ble det gjennomført flere paringer av langhår som var registrert som normalhår. For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... Akkurat som på normalhår, så er det stor variasjon på pelsen innenfor langhår. Noen har stri pels, mens andre har bløtere pels, og andre har igjen noe bølget/krøllete pels (det er ikke ønskelig). Noen har helt ekstreme pelsmengder og lengder, men andre har kortere og mindre pels. Personlig foretrekker jeg en gylden middelvei - hunden skal se langhåret ut, men den trenger ikke å se ut som en teddybjørn. Og ja, de gamle gubbene som mener at langhår er djevelens verk, er nok redd for at deres stakkars normalhår skal forpestes med enda flere langhårsgener. I gamle dager sa man visst med stolthet "har aldri gitt langhår", som om det var en slags kvalitetsbetegnelse.

Jaro prøver å jage i begynnelsen, men han har jo ikke sjans, og blir fullstendig oversett, så da legger han seg ned og venter på at whipsene skal roe ned, sånn at han kan flørte med dem. XD