Tuvane

Det gir i alle fall signal om at man må oppføre seg, selv om man er opprørt, trist eller lei seg. Jeg forstår i alle høyeste grad at man blir knust når kjæledyret dør, men det er svært sjelden at det er veterinæren sin feil.

Det synes jeg høres ut som en god idé, bare sørg for å avtale en prøveperiode, slik at dere ikke sitter igjen med enda en hund med problemer.

På norsk vinner for schäfer er det forholdsvis vanlig. I brukshundklassen kan bikkjene (og menneskene) i 15-20 minutter, og når det i fjor var 30-35 effektive varmegrader, så måtte bikkjene vannes med jevne mellomrom. Men det var jo ikke fordi bikkjene var syke, men fordi det var ekstremt varmt. Dommeren vil selvfølgelig se hvilke av hundene som holder seg oppe runde etter runde. Å løpe en fin travrund er en ting, men å løpe 30, da skal hunden ha noe ekstra.

Tror du virkelig at denne hundens ressursforsvar kan ordnes med litt trening? Ressursforsvaret høres rimelig sykelig ut, langt over grensa til det man kan trene vekk, spesielt siden det har fått lov til å utvikle seg over tid og har eskalert til biting. Alle normale valper har noe ressursforsvar, og det er helt hånterbart, men dette går langt utenfor normalen.

Nei, men denne hunden har bitt noen til blods pga en pappbit, og har da også ressursforsvar mot helt tilfeldige ting. I tillegg stjeler den. Å ha noe slikt i en småbarnsfamilie anser jeg som risikosport. Og jeg synes ikke det er riktig å omplassere en potensiell farlig hund. Mange lever fint med hunder med ulik grad av ressursforsvar, men det gjør jo ikke denne familien? Og å flytte problemet over på noen andre, når det finnes tusenvis av hunder UTEN slike problemer, ser jeg på som urealistisk. Hvem vil ta over en hund med slik atferd? Når de kan få en som oppfører seg normalt?

http://www.gd.no/nyheter/article7467463.ece Jaja, bare å melde seg på selvforsvarskurs...

http://loboo.se/ lager også. Det står SBK, fordi det er påbudt hvis man skal konkurrere i Sverige. Men det er sikkert mulig å høre om de kan skrive NBF? Red: CM design kan visst også lage.

Jeg har sett endel halte valper (sannsynligvis voksesmerter), og slike ting er jo vanskelig, for det kan plutselig dukke opp, og plutselig forsvinne igjen. Min egen hund hadde voksesmerter da han skulle stilles på sitt første valpeshow, og jeg vurderte lenge om jeg skulle gidde å kjøre til Nesbyen for å stille en valp som tidvis haltet. Kvelden før ble han behandlet av en massør, og han var haltfri, så vi stilte. Hadde han haltet på utstillingsdagen, hadde jeg nok trukket ham. Jeg har også sett noen halte/svært skrøpelige veteraner. På dogs4all var det blant annet en liten pelsball som måtte bæres etter at den hadde gått halvveis inn i BIR-ringen (veteran). Den burde ha blitt luket ut for lenge siden. En veteranhund skal da kunne gå normalt?

En slik hund høres dessverre ut som om han hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Atferden er rimelig sykelig, og svært utypisk for rasen, og en slik hund er dessverre potensielt farlig. Ressursforsvar kan jobbes med, men når hunden biter noen pga en pappbit, da har den det ikke godt med seg selv. Det finnes sikkert tusen andre omplasseringshunder i Norge UTEN slike problemer, og jeg ville ha vært veldig skeptisk til å flytte dette problemet over på noen andre. Som Aymee sier, de fleste hunder er herlige, foruten det de sliter med. Men det er ikke "herlig" å ha en hund som potensielt kan bite i nesten alle situasjoner... Man kan fint leve med en hund med mentale brister, men ikke når de mentale bristene innebærer at mennesker kan bli alvorlig skadet i dagligdagse situasjoner.

Selv mine to hunder som ELSKER vann, hater å bli sprutet på, så det hadde jeg kuttet ut tvert. Det de derimot liker, er å få leke med spruten fra vannslangen (dvs at jeg står og holder slangen mens de løper rundt og "jager" vannstrålen). Min lille valpis kastet seg ut i vannet og svømte helt på egenhånd første gang hun var i kontakt med vann, men jeg har skjønt at det ikke er så mange som gjør det. Min eldste elsket også vann da han var liten, men han likte best å plaske og løpe i vannet, og brukte litt lengre tid på selve svømminga. Hva med å f. eks kjøpe et basseng i hardplast fra en lekebutikk, fylle opp med litt vann, og legge oppi noen leker? Så kan valpen utforske på egenhånd, og finner forhåpentligvis ut at vann er ganske kult, og at det er deilig og avkjølende nå som det er varmt.

Hadde det vært min valp, så hadde jeg løftet henne vekk og gitt beskjed om at det der er helt uaktuelt.

Hvis bestefaren din ikke gidder å gå ut med hunden, så er det jo ikke rart den gjør fra seg inne. Lufter man valpen etter spising, leking og soving, og minst en gang i timen, samtidig som man roser og gir en godbit (legg gjerne også på kommando) når den gjør fra seg ute, så legger man til rette for at den blir stueren så raskt som mulig.

Tusen takk!

Rosa bitepølse, anyone? Vet jeg har sett det, men finner det ikke igjen... husker også at det var et sted som hadde rosa biteskinn, men finner ikke det heller.

Jeg synes den ser for stor ut, men det er kanskje bare meg...

Fyttihelvete! Hadde noen gjort noe sånt med mine hunder, så skulle de ha fått smake både det ene og det andre. Folk som er slemme med dyr hører hjemme et sted, og det er i *******.

Boktyven er også veldig fin ja! Min beste feel-good-bok (les: bøker) er Harry Potter, men det er jo kanskje ikke helt det du er ute etter. XD The Giver av Lois Lowry (vet ikke om den er oversatt til norsk) synes jeg var utrolig fin. Egentlig en barnebok, men den rørte noe inni meg. Liker også Water for Elephants av Sara Gruen. Jeg syntes også at We need to talk about Kevin var fantastisk, men det er OVERHODET ingen feel-good-bok!

Min lille valpis har begynt å stresse seg opp og bjeffe osv når vi skal ut, og når vi har kommet, og det jeg har gjort er å sette krav til lydighet. Skal vi gå ut må du sitte pent først, og vente til jeg har tatt på sko, og du må sitte rolig når jeg kobler på kobbel, og når jeg åpner døra. Du får ikke lov å gå ut før jeg sier vær så god, og før jeg slipper deg løs så må du gå pent ved min venstre side med kontakt. Dette har fungert gull, og forventningen er nå at man må sitte og se på Muttern før man får lov å ha det gøy. Stress og bjeffing har blitt minimert i løpet av fem dager med trening, og dette på en 4,5 mnd gammel valp. Jeg har vært ekstremt konsekvent og svart/hvitt, og har jeg sett det minste tegn på uønsket atferd, så har jeg kommandert sitt. Jeg har selvfølgelig belønnet all ønsket atferd (har gått med endel tubeost de siste dagene), men har hun vært for høy til å høre på meg, så har jeg gitt henne en liten dult i siden og bedt henne følge med. Lykke til!

Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon. Leser ikke så mange sånne typer bøker, men søsteren min anbefaler også The perks of being a wallflower.

Det er en veldig bra bloggpost om emnet her. Da i en litt mer ekstrem variant, men med endel gode råd som sikkert mange hundeiere som venter barn kan ha nytte av.

Jeg synes også det er bra at ulike dommere har ulike fokuspunkter, det gir mangfold, men det betyr ikke at en Excellent-hund plutselig skal bli en Good-hund og vice versa. Men når dommere premierer hunder med diskvalifiserende feil, og hunder som er nervøse eller aggressive, så blir det helt feil. På en schäferhundutstilling for ikke så lenge siden, opplevde jeg noe rimelig tragisk. Det var en hannhund som tydelig var nervøs, og da dommeren skulle sjekke over hunden, så kom eieren inn i ringen, tok over hunden fra handler, mens handler småpratet og avledet dommer, mens eier VISTE dommeren at hunden hadde tenner og baller. Så dommeren endte opp med å knapt ta på hunden. Dette for å kamuflere at hunden ikke hadde et spesielt godt gemytt. Hunden hadde et godt eksteriør, og vant klassen.

Forøvrig, man kan ikke alltid være enig med dommeren, men jeg blir litt oppgitt av allrounddommere som knapt har lest rasestandarden, og kommenterer saker som ikke en gang er nevnt i standarden. Når de da i tillegg plasserer en hund som knapt ser ut som en langhår først, så begynner jeg å lure. Samme den gangen hunden min ble angrepet på vei inn i ringen, mens dommeren står og ser på (vi var alene i klassen), og får da kommentar på "noe høy haleføring" som grunn til at vi ikke fikk CK. Ja, det er kanskje ikke så rart at haleføringen er litt høyere enn normalt, når man blir angrepet på vei inn, og kun går en runde i ringen før man går ut, og den hissige, angripende hunden står rett utenfor ringbåndet og stirrer på min. Hadde han ikke syntes at hunden var verdt CK, så hadde det vært en ting, men når haleføring pga angrep på vei inn i ringen avgjør det, da blir jeg rett og slett sur.

Hos schäfer er dette alvorlige feil: - Avvikelser som går utover bruksegenskaper. - For lavt ansatte ører, kippører, innoverdreide ører, ikke faste ører. - Lyse, stikkende øyne. - Betydelig pigmentmangel. - Manglende fasthet i kroppen. - Tannfeil: Alle avvikelser fra saksebitt og korrekt tannformel, som ikke er listet under diskvalifiserende feil. Dette er diskvalifiserende feil: - Aggressiv eller for sky - Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter - Nervøs, engstelig eller aggressiv. - Betydelige øre- eller halefeil. - Deformiteter. - Manglende tenner: 3. premolar (P3) pluss en annen tann, eller hjørnetann, eller 4. premolar (P4), eller 1. molar (M1) eller 2. molar (M2), eller totalt 3 tenner eller mer. - Avvikende kjever; overbitt større enn 2 mm; underbitt; tangbitt. - Størrelsesavvik ± 1 cm - Albino. - Hvit farge (også med mørke øyne og klør). - Langhår (Langhaar). (Lang, bløt dekkpels uten underull, som regel med skill på ryggen, beheng på ørene, bena og halen). Hos min rase syndes det mye med størrelse, og det synes jeg er rimelig håpløst, fordi rasen sliter med at den begynner å bli for stor. Når dommer da setter opp hunder på over 65 cm, og hunder blir "dyttet ned" på avlskåring, så får man jo aldri rettet opp i dette. Lyse, stikkende øyne har også begynt å bli et problem, spesielt hos langhår, og dette er tydeligvis helt greit, så lenge hunden ellers ser grei ut. Nå er jo ikke lyse øyne et problem på samme måte som størrelse, men pent er det ikke... I tillegg har det flere ganger skjedd at nervøse og sky hunder, og hunder som ikke vil håndteres, blir plassert. Det synes jeg er helt feil.

Regner med at det er snakk om urten Valeriana? Den blir i alle fall brukt mot søvnløshet hos mennesker, og ut i fra et enkelt googlesøk så kan det visst brukes til hund også. Kan kjøpes i ulike former på iherb.

I en sånn situasjon hadde jeg glatt nektet å betale noe som helst, det var hennes hund som var skyld i det som skjedde. Hadde det vært min hund som hadde vært så dum at han hadde klart å "bli spist", så hadde jeg tatt kostnadene selv. Når du først har tatt på deg skylden, så må du vel kanskje betale (muntlige avtaler er også bindende), men Adaptil-halsbåndet kan hun GLEMME å få dekket. At bikkja hennes er traumatisert fordi den har vært dust, det er ikke din skyld!