Carina

Da jeg var litt inne i jaktmiljøet, så var det ikke langt mellom hver historie om vorstehere som hadde tatt rådyr etc, men som regel har det hendt når hunden har vært i en jaktsituasjon. Det nevnes at hunden skal ta stand, men det er ikke min erfaring at de tar stand på hårvilt som stikker. Min beskjedne erfaring er dog at det går greit å få en bra innkalling på de, fordi de har godt samarbeid og faktisk er enkle å belønne med andre ting enn jakt. Hadde jeg stolt 100% på den vi hadde? Nei. For vår del var det litt masing for å holde hunden i nærheten, min erfaring med fugliser, iallefall de som blir brukt til jakt (vet ikke hvordan de er hvis ikke) helst vil gå større enn hva man kanskje ønsker når man går tur. Det er stort sett disse tingene jeg tenker kanskje kan være negative. Ellers så synes jeg det er en helt fantastisk og allsidig rase som helt klart passer til den bruken du skisserer.

I tilfeldig rekkefølge. Korthåret hollender. Relativt like egenskaper med de jeg har. Liker egentlig best korthårete hunder, men har til tross for det falt pladask for langhårete, svarte belgere. Hollender tror jeg det blir i hus en dag. Dobermann. Store, herlige klovner som også passer mitt bruk. Så er de så utrolig flotte. Greyhound. De jeg har møtt har vært trivelige, kule og så er de så lekre. Lure coursing ser gøy ut! Faraohund. Hmm, vet ikke hva jeg skal sette på den femte akkurat nå. Tenke litt mer på det.

Gratulerer med fint kull! Gruegleder meg til å titte inn i denne tråden fremover. Lite som er så søtt som shibavalper.

Lure-bolle(iovnen).. tror jeg ler meg skakk! Masse lykke til, krysser fingrene for Tallibaner om en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang stund.

Ut i fra min erfaring på groenendael, som ikke er lang eller altomfattende på noen måte, så er brukslinjene jevnt over noe stødigere i miljø, men det er litt samme variasjoner i hvor sosiale de er som det er i utstillingslinjer. Ifht malle så kommer det litt an på hvilke brukslinjer du kjøper fra. Men de er noe i mellom utstillingsbelger og bruksmalle, så varierer det som sagt fra hvilke linjer de kommer hvor i mellom de ligger.

Jeg synes 3+ er en grei alder for tisper, hannhunder kan godt være litt eldre for min del. For min del handler det ikke så mye om å vente med å se hva som bor i hunden, det synes jeg at jeg har grei oversikt over lenge før den alderen. Det handler om en del ting som gjerne popper opp helsemessig. På belger er det autoimmune sykdommer. Vi har epilepsi også, men der virker det som den magiske alder er 5-6 år, skal man vente til etter det med tispa, så begynner hun jo å bli godt voksen før sitt første kull, spesielt hvis av en eller annen grunn det ikke klaffer på første forsøk eller to.

Savner det lille smiletrynet! Er kjempeglad for at hun er hos dere, for et flott liv hun har med fine mennesker. <3 Veldig kjekt å se bilder og kunne følge med henne, og at du setter pris på de samme tingene som jeg alltid har likt hos henne.

Talliban-bebiser.

Ja, nettopp, akkurat som mine valpekjøpere skaffer seg vår rase fordi de har interesse for nettopp de bruksområdene. Hvordan skal valpekjøperne mine vite om hundene faktisk virker slik de skal, om de aldri så mye som har sett en treningsbane? Ta mitt ord for det? Jeg ser ikke helt poenget med dette argumentet i forhold til diskusjonen. Mener du at vi må bare skylde oss selv som valgte en brukshundrase? Jeg burde kanskje heller valgt noe annet som ikke krevde bevis for egenskaper som er viktige i rasen? Så vi skal dekke utgiftene våre, eller det DU mener er våre utgifter, men økonomispørsmålet er uinteressant? Det er jo nettopp dekke utgiftene man ønsker, jeg for min del har ingen ønsker eller planer om å tjene meg rik på oppdrett, men jeg håper å iallefall gå i null over det hele - hvilket betyr at noen kull kan jeg muligens tjene på, men det går rett inn i oppdrettet igjen for å finansiere de gangene det ikke går etter planen. Jeg ser ikke at jeg av den grunn er materialistisk. Dette betyr ikke at jeg tror alle tenker likt. Jeg vet det er oppdrettere som er pengegriske, jeg kunne til og med gitt deg eksempler, hvilket jeg selvsagt ikke skal. Jeg synes likevel man skal være forsiktig med å "dømme" alle likt. Jeg er personlig takknemlig for de oppdretterne som investerer så mye, og da mener jeg ikke bare penger, i oppdrettene sine. Jeg har ikke noe i mot å betale et par tusenlapper ekstra til en slik oppdretter, i stedet for å betale litt mindre til en oppdretter som bruker den nærmeste hannhunden som vant forrige nasjonale hovedspesial eller ringsportkonkurranse eller hva det måtte være. Edit: Og for å forklare litt bedre kanskje, jeg mener ikke at valpekjøperne skal stå for alle utgiftene mine til konkurranser osv, det er bare et eksempel på en av mange utgifter som gjør at det for veldig mange går mye mer penger inn i hunderiet enn ut.

Det har vi helt klart. Et ledd i å beholde rasen slik den er ment ER å legge utallige timer igjen på treningsbanen, konkurrere med hunden for å se at den faktisk holder "mål" i konkurranse osv osv. Min rase er en brukshund, den SKAL duge til mer enn å løpe rundt i skogen, og det er mitt ansvar som oppdretter å sørge for at de hundene jeg bruker i avl er gode nok. Jeg skjønner overhodet ikke hva dette har med materialisering av hundene å gjøre eller at de ikke får "beholde sin egenverdi i kraft av de vesenene som de er". Vi har et ansvar for å forvalte rasene, det betyr ikke at ikke størstedelen av hundeholdet er kos i sofaen, lek i hagen eller flotte skogsturer - det betyr at en bryr seg om at de beholder rasespesifikke egenskaper som gjorde at vi falt for dem "in the first place".

Nei, den gikk til 11 et år og til 12 et annet. Nå har Line allerede svart, men det kan ikke sammenlignes. Alt er mye billigere her borte, og lønnsnivåene er deretter. ----------- Valpepris for belger i Norge er altså 12 000, her i USA er det ikke noen fast valpepris og folk tar litt det de vil. Det er alt fra 500-2000 dollar. Jeg kjenner at jeg irriterer meg litt over at det ikke skal være lov til å ta betalt for valpene som man legger så utrolig mye tid og penger i. Lurer på om noen av dere som argumenterer mot prisen på valper egentlig tenker over hva som ligger bak. Det er faktisk ikke sånn at man tar valpepris x 6 (eller hur enn mange valper man fikk i kullet sitt) minus avgift til paring/reising til hannhund og dermed sitter igjen med titalls tusen kroner. Nå har jeg vært sjuk noen år, og dermed har det blitt lite trening og konkurranser, normalt sett ville jeg konkurrert omtrent som JeanetteH, så jeg bruker henne/meg som eksempel (håper det er ok, Jeanette). Hun har to tisper hjemme med en temmelig stor rekke titler. De timene og pengene som hun har brukt for å merittere disse tispene før de har gått i avl, det er faktisk ikke rent lite - jeg tror de fleste ville fått sjokk om man hadde begynt å regne på dette. Der er tapt lønn i fridager pga paring og valper. Det er selvsagt også utgifter til paring. Innkjøp av avlshunder, jeg har for eksempel kjøpt 4 tisper, 2 av de var ikke noe å bruke i avl - og jeg synes at jeg var utrolig heldig som vil kunne bruke 2 av de 4 jeg kjøpte, mange er langt fra så heldige. Den ene av disse tispene kostet meg forøvrig rundt 21 000 kroner i innkjøp, de andre lå på rundt 11-12 tusen. Så er det de gangene tispene går tomme, man må faktisk i en del tilfeller ut med ganske mange tusen i utgifter til paring/inseminering etc. Eller de gangene man ender opp med 2-3 valper og/eller keisersnitt. Helseundersøkelser, kostnader for valpene, vaksinering, chipping osv. Og antageligvis er det mye jeg ikke kommer på nå i farta (akkurat stått opp) av utgifter. Kanskje man går noe i pluss på enkelte valpekull, men mest sannsynlig "forsvinner" en del/det meste av overskuddet inn i oppdrettet igjen ved en senere anledning. Jeg elsker rasen min og ønsker virkelig å gjøre en innsats for den, men jeg har ikke mulighet til å drive veldedighet, og jeg synes det er en uting at man skal stemples som pengegrisk fordi en tar betalt det en synes valpene er verdt, og det en må ta for å kunne fortsette oppdrett i den kvaliteten man ønsker. Noen kommenterte noe med å reise til Russland fordi der er den beste hannhunden - det er akkurat det en gjør hvis det er der den beste hannhunden til din tispe er, spesielt i og med at en del raser sliter med matadoravl osv, så må en gjerne reise et stykke for å finne noe som ikke er oppbrukt, men fortsatt bra. Jeg er som sagt i USA og skal bruke en finsk hannhund på mitt neste kull. Det gjør jeg fordi det er det jeg tror er den beste kombinasjonen ifht hva jeg ønsker å få ut i kullet mitt, ikke fordi jeg ønsker å loppe valpekjøperne mine for penger. Noen er sikkert pengegriske, men slett ikke alle. Jeg tok forøvrig anbefalt valpepris, 12000,-, for mitt kull, i tilfelle noen skulle lure.

Det var det jeg også brukte. Så utrolig enkelt å legge nytt i kassa og å bare rulle/brette det sammen når man skal skifte.

Jeg hadde jo en sånn valp her som jeg ikke fikk meg til å annonsere eller noenting. Jeg hadde angra om hun ikke hadde blitt hos meg, selv om det førte til at jeg beholdt 2. Det er bare helt riktig at hun ble værende. Men du vet jo allerede hva jeg tenker om magefølelser og sånt.

Nydelig.

Flotte Töddel! Det var et hyggelig gjensyn.

Det er jeg skrekkelig uenig med deg i, kjenner jeg. En del spesialdommere fokuserer så mye på type i vår rase at de glemmer helheten på hunden. Jeg har feks sett hunder med så dårlig front at de veiver sirkler med frambeina, bli plassert på spesialer. Så hvem er det som ikke skulle hatt certet? Den som ikke kan bevege seg normalt, men som har et vakkert hode - eller den som er godt konstruert hele veien, beveger seg flott, men mangler noe av rasedetaljene i hodet el? Det er slett ikke sikkert at et cert utdelt på spesialutstilling sier at hunden er bedre eksteriørt enn et cert utdelt på en hvilken som helst annen utstilling.

Gratulerer! Gleder meg til bamsebilder.

Jeg har jo valgt å kjøre andre linjer enn alle oppdretterne her i landet, med unntak av en. Jeg kimser ikke av kunnskapen de som har drevet lenge sitter med, men det er ikke noe hensikt for meg å diskutere hannhundvalg etc med de, for jeg vet jo at de ville valgt helt annerledes. Og det er helt ok, jeg synes ikke man kan si at det ene eller det andre er feil så lenge man avler samvittighetsfullt og for rasens beste. Jeg har en håndfull oppdrettere i andre land som jeg stoler på og diskuterer med, og det er for meg gull verdt, da vi deler alt av info vi har om hundene vi kikker på og vi har jo gjerne truffet ulike hunder i og med at vi bor på ulike steder. Jeg regner med en del av de andre belgeroppdretterne, iallefall her i landet, synes jeg er på bærtur i og med at jeg benytter en del brukslinjer. Det er helt ok for meg, jeg tar egne valg, og står for det. Dessuten, synes andre jeg er på bærtur så synes mest sannsynlig jeg at de er på bærtur.

Så moro med to 2. plasser, gratulerer! Og godt å høre at hun gjør som hun skal, hun var alltid så opptatt av å lære og gjøre riktig den tiden hun bodde her.

Hun er bare noe av det skjønneste jeg har sett. Og Violently Happy, man finner vel neppe et mer passende nav på en sånn en kelpie.

Jeg lurer altså på fordeler og ulemper med disse to måtene å gjøre det på. Jeg tenkte at hvis jeg og Flisen skulle trene agility så skulle vi bruke 2 på 2 av, siden det virker som det er det de fleste gjør. Men, så kom jeg over en video. https://www.youtube.com/watch?v=A7jGZwoYWOQ&feature=share Det er jo ganske rått med løpende felt? Er det veldig vanskelig å få til? Har dere noen gode linker til treningsvideoer av løpende felt og/eller 2 av 2 på? Hilsen en som må ha alt på plass før hun prøver på noe nytt. Edit: Man må visst se vidoen på youtube. Ca. 1.06 ut er stigen, hvor jeg ble mest imponert over de løpende feltene til bc'en. Edit2: Samtidig tenker jeg at dersom det hadde vært en knapp sving etter stigen, så hadde kanskje ikke bc'en tjent så mye på de feltene? Man må kanskje ha en slags kommando for når de må ta det rolig over feks stigen eller når de kan kjøre på?

Det er litt komplisert. Det er veldig rare regler her i USA fordi tervueren og groenendael har hver sin raseklubb, og de samarbeider ikke. Det bor en tervuerenvalp fra Ida sitt første kull her, og hvis jeg registrerer Ida, så mister denne papirene sine rett og slett. Hvis man importerer terv fra groen foreldre så er det greit, men terver her født i groenendaelkull er groenendael - bare at de er røde.. Det er rimelig teite regler. Jeg har lyst til å ha et kull til på henne, men jeg kan ikke registrere henne. Kanskje om jeg finner noen å samarbeide med i Canada eller noe. Uansett har jeg Flis, så hvis hun og søsknene holder seg friske, så blir det muligens valper på henne i 2016. Tusen takk.

De er søte! Rumpene bare går i ett. Men, stakkars, stakkars lille shiba.

Det samme har jeg gjort på mine. Jeg vil at de skal sitte med full kontakt hele veien, da er det mindre sjanse for at de blir ivrige og vil hilse. Og hvis hunden din synes det er vanskelig med tannvisning, så er det greit å ta små steg slik at hunden lykkes mest mulig i stedet for at den hele tiden føler at det er litt for mye. Begynn med at personen bare går noen steg mot dere når du har hunden i utgangsstilling og utvikle derfra til en full tannvisning.

Søtinger!