C.J

Joda, det er fullt mulig å registrere valper etter en kryssparring, så lenge parringen er godkjent av NBFK og kennelnavnet er registrert i NKK. Det må dog foreligge en begrunnelse for hvorfor oppdretter ønsker akkurat denne kombinasjonen/hva oppdretter ønsker å forbedre. Begge foreldrene må i tillegg kunne vise til kull innen egen variant. Kryssparringene NBFK tillater er: groenendael x tervueren, tervueren x malinois og malinois x laekenois

Gratulerer med snart valp fra veldig vakker kombinasjon! :-) Jeg var i kontakt med oppdretterne ang. akkurat den parringen da jeg var på valpejakt :-) Var det gronnis du håpet på eller? Navneforslag; Jako, Karo, Kane, Billy, Macho, Kodak...

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å være fòrvert, og jeg var ikke engang 100% sikker på at jeg skulle ha valp på det tidspunktet jeg kom i kontakt med oppdretteren min. Jeg hadde bestemt meg for rase, og jeg startet selvsagt med å tråle hjemmesider, samt snakke med andre i rasemiljøet på agilitystevner rundt om. Det var på et AG-stevne jeg kom i prat med venninnen til oppdretteren min, som også selv er oppdretter av samme rase. Hun fortalte meg om kombinasjonen som var planlagt hos Kennel Cichla og at oppdretteren var på utkikk etter fòrvert for en tispe. Jeg tok en telefon, og etter en lengre, informasjonsrik samtale gjensto det kun litt tenking og planlegging fra min side før det hele var avgjort I min kontrakt står det at oppdretteren skal ha ett kull, eller fem valper etter Killi. Dvs. at hvis hun i et kull bare får tre valper, har oppdretteren rett på et nytt kull. Vi har også en muntlig avtale om at jeg stiller henne på de utstillingene som måtte være i nærheten, hvis jeg ikke ønsker at oppdretter skal ta seg av den biten - noe hun gladelig gjør. Ettersom jeg skal konkurrere i både agility og lydighet, vil disse stevnene prioriteres overfor utstilling dersom disse to skulle overlappe. Oppdretter ønsker jo selvsagt resultater utenfor utstillingsringen også!

Takker Det er utfordrende med to jevngamle pøbler i hus, det er nå sikkert! Vi har stort hus med flere rom som gjør at vi lett kan skille valpene når de trenger pause fra hverandre. Det å ikke la dem være sammen til enhver tid har vi hatt stort fokus på helt fra dag 1. Det er jo, som du nok er fullt klar over, veldig viktig at valpene lærer å være adskilt, ikke bare hjemme, men også ute i den store verdenen. Så det er jo dobbelt opp med arbeid ettersom man skal gå turer med en og en, og både sosialisering og miljøtrening er også noe vi i mer eller mindre grad har gjort med valpene hver for seg. Det største utfordringen har vært (og er vel fremdeles) renslighetstreningen... Det er ikke alltid like lett å sørge for at BEGGE valpene gjør fra seg ute, og ikke inne... Har flere ganger måttet tørke piss opp etter den ene, mens den andre har satt seg ned i et hjørne for å drite rett foran meg... Men det går så absolutt fremover! En annen ting man skal være veldig obs på, er viktigheten av å sette seg ned med hver av valpene og leke med dem. Det er lett å glemme nettopp den biten fordi "fleecedottene har jo hverandre"! Jeg føler at jeg burde bruke mye mer tid på akkurat det, enn hva jeg har gjort til nå. Jeg ønsker jo at min hund skal synes jeg er like kul som sin firebente bror (jeg klarer vel aldri å matche han, men lek mellom fører og valp er likevel viktig!) Ellers går alt veldig bra, - nærmest på skinner faktisk. For valpene følger jo hverandre. Sover samtidig, er våken samtidig, spiser samtidig osv. Vi er jo dessuten to om jobben da. Jeg ville ALDRI tatt på meg ansvaret for to valper alene. Det tror jeg faktisk ikke at jeg hadde taklet. Men så er jeg et meget lettstresset individ

Jeg er enig i at det er viktig å motivere valpen, gjerne med lek som forsterker (som ikke bare øker stressnivået i positiv retning, men som også er en kjempefin måte for fører å knytte bånd til hunden). Jeg er derimot IKKE enig i at man skal bygge opp farten først. Man skal fokusere på innlæring av alle hinder, slik at hunden har "hindersikkerhet" i bunn. Det grunnleggende kommer i første rekke. Tren slik at hunden forserer hindrene med presisjon og nøyaktighet. Få inn felt og riktig slalominngang fra alle vinkler. Når hunden er trygg på banen og bare liker treningen mer og mer - ja, da kommer faktisk farten av seg selv! Når det er sagt, skal man selvsagt ikke dempe en hund som naturlig springer fort. For når den hunden har lært å holde et moderat tempo, kan det gjerne være vanskelig å bygge den opp i ettertid. Jeg begynte å trene agility med min seks år gamle flat i august i år. Vi debuterte en måned etter og gikk feilfritt, med unntak av tidsfeil (8 sek over standardtiden... ) Vi deltok vel på fire stevner forrige sesong, uten noe som helst konkurransetrening i forkant. Det gikk jo strålende med henne, men det skyldes nok at hun er en veldig bedagelig, stødig og lettlært hund, som ikke minst var godt voksen ved debuten. Jeg kommer til å bruke langt bedre tid, og legge ned mye mer arbeid, med valpen jeg trener opp i dag Lykke til med Terho Dere går en spennende sport i møte!

Pussig at du skulle nevne dette akkurat nå - jeg har nemlig de siste dagene tenkt litt på nettopp dette med positiv straff/negativ forsterkning i trening av hest. Nå er det over fire-fem år siden jeg red fast, men jeg ser mange hester og ryttere på tur i området her jeg bor, og jeg kjenner at jeg savner hestelivet en smule... Men så begynte jeg å tenke: skulle jeg hatt hest i dag, etter alle de bøkene jeg har lest om positiv trening av dyr (Don't Shoot the Dog, The Culture Clash m.m.) gjennom bruk av positiv forsterkning og negativ straff, kunne jeg aldri ha gått tilbake til bruk av aversiver (som jo pisk og sporer er...), og negativ forsterkning (hesten snur til venstre ved at vi drar i venstre tøyle, for å slippe ubehaget i munnen). Dette er ikke den type samspill jeg ønsker å ha med et så majestetisk og flott dyr i mitt eie. Med mindre jeg legger ned mye tid og energi i å lære meg å håndtere hest på samme måte som jeg håndterer og trener mine hunder, vil jeg faktisk ikke ha noen hest.

Hva synes dere om dette bildet som fanger en av Bergens mange uteliggere?

Jeg og kjæresten min fikk to nye tilskudd i familien tidlig i desember. Møt groenendaelene Cichla's Killi og Cichla's Karras! Killi: Killi: Killi (t.v) og Karras

I dag tok vi turen til et jorde sammen med bla. soelvd, Floyd og Camo her inne Hundene sprang løse og koste seg i deilig, tørr vinterluft: Floyd sin Floyd: Camo sin Obelix Obelix og Floyd i ivrig lek: Min fine hund og kjæreste: Jeg og mine to frøkener, Killi og Chantana:

Søsknene Killi og Karras (fra Kennel Cichla) har blitt 13 uker gamle, og nå som jeg endelig har skjønt poenget med Photobucket kan jeg til og med poste bilder av dem! På disse bildene er de imidlertid bare 11,5 eller 12 uker gamle. Killi: Killi: Killi igjen...: Og igjen: Killi (t.v.) og Karras

Jeg har nylig så å si flyttet inn til typen, så jeg kan vel regne med hans dyr også... 3x belgiske fårehunder (pluss 2 hos foreldrene hans i nabohuset...) 2x katter 4x taranteller Ett akvarium

Jeg er nok like sær som deg, MegaMarie... Jeg simpelthen elsker å kjøre buss over lange avstander, på stooore motorveier (som i Tyskland f.eks), mens himmelen sakte men sikkert blir mørkere og "gatelysene" langs motorveien lyser opp asfalten foran deg og man ser ellers bare en stripe med røde baklys som danner fine kurver fremover <3 Det er vakkert, det. Opplevelsen kan faktisk ikke bli stort bedre hvis man i tillegg hører på fin musikk på iPoden! Sær, jeg??

Personlige mål: Lese bøkene Lydighetstrening i teori og praksis, Boken om belgiska vallhundar og Læringspsykologi. Jogge regelmessig og få flat mage... ... noe som også innebærer at jeg må redusere sjokoladeinntaket... Introdusere klikkeren for hønene til kjæresten min, og dermed forbedre timingen min. Ta bilsertifikatet! Mål med Chantana (flat): Delta på flere agilitykurs, og da spesielt med føring som fokus Få opprykk til AG klasse 2 Starte LP klasse 1 Mål med Killi (belger-valp): Lære inn alle øvelser i LP klasse 1 Delta på sporkurs Lære inn slalom og felthinder Gjennomføre MH

Ok... Nå føler jeg meg en smule blond her. Fotobøtte? Er dette noe som har eksistert i alle de fem årene jeg har vært medlem...? Jeg har lenge irritert meg over hvor få vedlegg man kan legge til, og skjønner liksom ikke hvorfor andre medlemmer kan poste så mange flere bilder (i Min hund-trådene f.eks). Jeg har kun lastet opp rundt 15 bilder, og har 3% plass igjen... Er denne "fotobøtten" et sted man kan slenge over bildene uten å slette dem kanskje?

Har litt kortere og mer brunlig hår i dag enn på dette bildet

Haha! Vidar skal nå ha både Killi og Karras hos seg på stevnet, så du kan jo snike deg bort til valpegrinden når han ser en annen vei Men han biter altså ikke! Verre med de pelskledde...

Ja, den pelsen er veldig myk og god Vi skal faktisk til Bergen hele gjengen nå til helgen Mannen skal på AG-konkurranse på Os og jeg skal på lydighetskurs i Åsane, men lørdag ettermiddag tenkte vi å sosialisere valpisene litt i sentrum. Kanskje du er ledig og vil hilse på?

Takk for gratulasjoner og lykkeønskninger Vi hentet valpene sent på fredag, og tilbringer nå vår andre dag sammen. De sover, leker, herjer, gnager, tisser og bæsjer om hverandre, og det er ikke et kjedelig øyeblikk med to så viltre og ubeskrivelig skjønne valper i hus Allerede nå responderer begge to veldig godt når vi roper navnene deres, og de har foreløpig ikke gjort annet ugagn enn å slite løs noen plantestilker og bite hull i en sokk. Hadde Killi ute på "tur" for første gang i dag morges, og selvsagt tok jeg litt bilder!

Da er det bestemt at den lille rosa jenten blir min! Sonen - møt Cichla's Killi: I morgen tidlig drar vi til Stavanger og henter både henne og kullbroren Karras

Faktisk så vil to av dem havne her Typen min skal ha kullbroren, og jeg har fått ham til å opprette en profil her inne Skal nok få ham til å lage en tråd også etterhvert! Tok mange nye bilder hos oppdretter i går, men filene er for store til å lastes opp og jeg er for trøtt til å forminske dem nå... Her kommer imidlertid et bilde tatt med mobilen - rosa tispe til venstre (i min høyre hånd) og grønn Disse to er favorittene, og oppdretter er enig i at en av disse vil passe meg best. I dag er valpene 6 uker gamle, og i neste uke skal de gjennom en valpetest. Blir spennende å se utfallet av den.

Da jeg og kjæresten bestemte oss for å kjøpe hver vår valp fra samme kull, var vi bare gode venner... Nå, fem uker senere, er vi altså sammen, og jeg tilbringer naturligvis mye mer tid i hans hus enn i min egen leilighet. Dette skaper en aldri så liten problemstilling i forhold til valpene vi henter hjem om tre uker. Bør jeg introdusere min valp for leiligheten, og bo der de første to-tre ukene for å gjøre den vant til stedet, selv om jeg mest sannsynlig vil tilbringe de fleste dager hos kjæresten etter hvert? Eller er det best å satse på at forholdet ikke ryker med det første ( ), og la valpen bli vant med kjærestens hus helt fra dag 1? Jeg tenker spesielt mye på hjemme alene-treningen: det er jo enormt viktig at valpen får være på samme sted, og føle seg hjemme der, de første månedene av sitt nye liv. Ser for meg at det vil forsinke treningen, og enda verre - forvirre valpen, dersom den må forholde seg til to hjem så tidlig i livet. Samtidig er sjansen større for å få en valp som blir avhengig av kullbroren sin når de vokser opp under samme tak. Jeg er imidlertid veldig klar over den faren, og vil selvsagt sørge for at sosialisering og miljøtrening foregår uten broren til stede. Jeg SKAL ha en selvstendig og trygg hund! Så... Har sonen noen gode råd til en litt stresset og småbekymret kommende valpeeier?

Gratulerer med flott resultat! Jeg var skriver for lydigheten, og jeg mener jeg snakket så vidt med deg Veldig vakker hund du har!

En liten oppdatering er vel på sin plass nå som valpene er 4.5 uke og halvveis leveringsklare! Var på besøk hos oppdretterne forrige helg - og for noen ivrige haler som var i sving i valpekassen! Nå ser man tydelige forskjeller i kullet, og jeg har plukket ut tre foreløpige favoritter: Den grønne er sånn midt på treet stor, virker veldig uredd og var den som hele tiden forsvant bort fra flokken for å utforske stuen på egenhånd Hun har et meget uttrykksfullt ansikt og, i mine øyne, flotte bevegelser: Den rosa er den aller minste i kullet, men er (i likhet med den røde, som er den største av tispene) ganske tøff i trynet. Hun er liten og nett, og en fin-fin frøken: Den kremfargede tispen er, hvis jeg husker rett (!), ganske lik den grønne i kropp, men ikke like frempå mentalt: Gleder meg til nytt besøk 19. november - da er valpene nesten 6 uker gamle, og forskjellene enda mer synlig

Hvis oppdrettere tenker i de samme banene som deg, er jo det en veldig god ting. Men denne balansegangen du nevner, er sikkert ikke veldig lett å opprettholde. Dere som har raser med mye vakt og/eller vokt i seg - hvilket inntrykk har dere av avlen i forhold til hva som er ønskelig og ikke når det gjelder grad av reserverthet? Tas det så store hensyn som det ifølge Argyr virker å gjøres med KO? En veldig god forklaring på forskjellen i to viktige begrep som ikke må forveksles. Jeg har alltid vært bevisst den forskjellen, og det er ikke det jeg ønsker å diskutere, men heller hvorvidt rasetrekkene "reservert", "mistenksom" og "typisk enmannshund" er viktig å bevare, og om hunder som passer disse beskrivelsene har lettere for å bli usikre, aggressive, engstelige eller sky hvis de havner i hender som ikke er forberedt på hva som bor i hunden.

Dette er begrep man finner i rasestandarden til flere raser, og felles er at de viser til hvor sosial en hund skal være i forhold til mennesker den ikke kjenner. I hvor stor grad bør egentlig disse karaktertrekkene tas hensyn til i valg av avlshunder innenfor en rase hvor disse egenskapene står nevnt i standarden? Det er vel ikke til å stikke under stol at hunder som har en naturlig tilbakeholdenhet, om man kan kalle det det, i mindre grad vil tolerere at fremmede mennesker går rett bort til den. Disse hundene trenger kanskje også ekstra god sosialisering med mennesker i begge skjønn og i alle aldre og størrelser for å bli trygge og stabile hunder. Men hvor viktig er det at akkurat disse egenskapene, å være mistenksom og/eller reservert, blir ivaretatt 100% hos hunder av raser som i dagens samfunn gjerne ikke lenger blir brukt til dens opprinnelige formål? I et samfunn hvor hunder avlives under en lav sko "bare" den biter hull i huden på et menneske, og hvor vi stadig krever og forventer at hunder skal takle nær sagt alt den blir utsatt for i sine omgivelser. Ville det vært et skritt i riktig retning mot forebyggelse av hundebitt, å ikke fokusere like mye på hundens grad av "reserverthet", eller har ikke dette karaktertrekket noe som helst med utviklingen av usikkerhet hos en hund å gjøre? Bare en tanke fra min side, uten at denne filosoferingen bygger på forskning eller studier.