ingvildoline

Valpen vår piper og lager lyd i bil, men ikke alltid. Vi har kjørt med han på fanget (da han var liten og når vi sitter på med noen og ikke har bur tilgjengelig), i bur i baksetet og i bur i bagasjerommet. På fanget sitter han i ro og lager ikke en lyd, i baksetet legger han seg ned til å sove omtrent med en gang, men i bagasjerommet piper, "snakker" og uler han en del. Når han er sliten (f.eks. om vi har kjørt et sted for å gå tur, vært på kurs etc. og skal hjem), piper han litt før han sovner. Bagasjerommet er åpent, sånn at det er mulig å se oss i forsetet samt at han hører at vi snakker, hører radioen osv. Når han lager "litt lyd" (piper) overser vi han, men når han begynner å ule går det varmt i øra mine – da snakker vi noen ganger til han med rolig stemme sånn at han skal skjønne at vi er der, han blir stille i tre sekunder også er han i gang igjen. Buret er et "nettingbur", altså med utsikt alle veier. Jeg har tenkt at han stresser fordi han ikke ser oss like enkelt som han gjør i baksetet. Han kan altså ikke legge seg ned og fremdeles se oss når han er i bagasjerommet. Jeg har også tenkt på at det kan bli for åpent, men det gir jo egentlig ingen mening, for utsikten er omtrent den samme som når han er i baksetet. Han går villig inn i buret og legger seg ned, og må som oftest lokkes litt for å komme ut av buret igjen. Med andre ord tviler jeg på at selve buret er problemet. Han har tjukk pute og pledd som han ligger på samt en bamse til kos og tygging. Jeg og sambo har forskjellige måter å kjøre på (han er mye mer "gass og brems" og krappe svinger enn meg, jeg kjører veldig mykt og forsiktig), men jeg har ikke merket noen forskjell ut fra hvem av oss som kjører. Til daglig er hunden mye med oss, og nært oss. Han sover i sengen vår og er i sofaen med oss. Han rusler gjerne etter meg når jeg er på kjøkkenet og lignende, eller legger seg ned ved benken og kikker på. Samtidig har han ingen problemer med å være alene, han sovner selv om han ikke ser oss, og kan gjerne ligge i sofaen mens jeg vasker, lager mat osv. Jeg skjønner ikke hvorfor han stresser så, og jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det. Han har aldri blitt syk i bil. Når vi kjører varierer det hva vi gjør i enden; vi går tur, er på kurs, drar på besøk til noen eller så sitter han i bilen mens vi handler også kjører vi hjem igjen. Det varierer altså om det er noe kjempekult som skal skje eller om det er noe "kjedelig". Har sonen noen råd?

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til dine søstre, men ut fra det du skriver høres det ikke kjempedumt ut å ha en advokat e.l. med seg på laget her. For å overse rettferdig fordeling av arv.

Gjort som de fleste over her; lagt press i båndet og rost når han kommer etter. Gikk kjempekort i starten, "tur" var liksom å gå til postkassen, kikke på verden, og gå inn igjen. Å gå tur og å gå i bånd kommer uten at man merker det tror jeg, plutselig hadde jeg valp som gikk på tur som bare det. Nå er han litt over tre mnd. og i dag gikk vi tre km. med happy valp som snuste på det meste men gikk kjempefint. Edit for å legge til: Kanskje man kan få raskere progresjon dersom man utsetter valpen for flere forskjellige miljøer. Jeg er avhengig av at hunden kan bli med både hit og dit, så fra han var ni uker måtte han bare henge med. Fly, buss, bil, bybane, bytter i sentrum osv. Jeg kunne ikke vente på at han skulle "tenke seg ferdig" hele tiden så da dro jeg han enten bestemt med meg eller bar han. Nå for tiden er det ikke noen steder hvor han ikke går etter meg (om enn noe treigt her og der). Men det gjelder å skynde seg langsomt med disse små.

Enig med Malamuten.

Tja, det kommer seg. Han er jo valp, så noen ganger må han tisse NÅ (f.eks. i lek), og da kommer det gjerne på gulvet. Når han ikke blir overrasket av egen blære piper han, også går han frem og tilbake mellom døra til yttergangen og verandadøra. Han sier ikke ifra hver gang da, og kan gjerne gå litt rundt helt "vanlig" også setter han seg ned og tisser. Prøver så godt jeg kan å gå ut med han ofte nok til at han skal slippe å måtte både si ifra og å måtte tisse på gulvet, men det er ikke bare-bare med valp

Dette har jeg også gjort, bare ikke fullt så stegvis. Slengt oppi godbit når jeg har gått forbi, snakket litt til hunden når den spiser, klødd litt på den nå og da. Vet ikke om det har hjulpet på at han har omtrent null matforsvar pdd., men man skal aldri si aldri

Hahaha, herremin for en morsom tråd!!

Om det er noen trøst; jeg har en på tre mnd. som er helt lik (whippet-hann). Eller, lik på noen punkter; han reagerer ikke om jeg av en eller annen grunn er borti/nært matskåla hans, og han lager svært sjelden lyd om han er alene. Dersom han får lov følger han som regel etter meg dit jeg går, og han BITER. Sofaen ser ****** ut, tidvis er det umulig å være i nærheten av han med skoene på fordi han skal ta skoene, og uten forvarsel kan jeg ha en valp som krafser seg oppetter halsen min for å ta håret mitt (som regel treffer han øret mitt). Og prøver jeg å ta han vekk fra det han biter på, så glefser han over hendene mine. Når jeg sier "nei", blir "sint" etc., får jeg gjerne knurr og bjeff tilbake og ender opp med spinnvill valp som vil leke... Jeg vil gjerne omformulere Kangers "gratulerer, du har en labrador", til "gratulerer, du har en valp" Når det gjelder at han piper og fotfølger deg; jeg ville gitt beng i at han klagde over å ikke få gå i beina dine. Gå et sted med den største selvfølge, kom inn igjen når det passer deg, men ikke når valpen lager lyd. Fra dag én har jeg gått på do, dusjet, hentet post, hentet ting i andre rom osv. uten å lage noe fuzz rundt det, annet enn at jeg har vært konsekvent med å lukke døra bak meg. Noen ganger er jeg borte 30 sekunder, andre ganger 30 minutter. Hver gang jeg har kommet tilbake har jeg timet sånn at jeg åpner døra idet valpen er stille. Også overser jeg den de første 20-30 sekundene jeg er i rommet. Gi barna dine beskjed om at man ikke rører skåla til hunden, for den er hunden sin. Så er det problemet løst. Også den bitingen, da. Herrefredogfader, som jeg hater valpebiting. Intenst. Det finnes ingenting mer irriterende bikkja mi gjør enn denne valpete tyggingen sin, og jeg gleder meg ubeskrivelig til han er over denne perioden. Her er jeg rådløs og jeg har forsøkt det meste; valpete hyl, fjerne meg helt, si "nei" strengt, løfte valpen rolig vekk, plassere han på fanget i ro-posisjon, holde hånda over munnen hans, sette han i øvelser (f.eks. sitt), og jeg har vel på et tidspunkt brølt "gi for ******* **** din lille dritt" (dårlig dag i utgangspunktet + valp som gikk etter ansiktet mitt med åpen kjeft i det sekundet jeg satte meg ned i sofaen = dårlig kombo ). Skal forsøke Kangers tips om hyl & fjerne seg fullstendig. Ser for meg at vi får noen dager med mye hyling og plassering av oss selv på soverommet...

Selvfølgelig!

Tja.... mye? Eller, det aller viktigste at hunden kan av kommandoer: innkalling, vent, "vær der jeg sier at du skal være". Av oppførsel: rolig inne, husrein, sosial, selvstendig, trygg, gå pent i bånd, nysgjerrig. Med valpisen her er de to første kommandoene innarbeidet nok til at det som regel sitter, sistnevnte not so much. Oppførselen endrer seg fra dag til dag, valp er valp (Minus trygg og nysgjerrig-biten. Der er han ganske kjekk.)

Se her ja, dette forsvant ut i intet for min del.... Kl. 12 i dag var jeg nettopp oppe av senga og fikk huseier på døra for å kikke på en stekeovn

I dag er valpis bra i magen igjen!

Takk! Da kjører vi på med det fra i morgen av.

Bor i Bergen ja, i sentrum Du må gjerne hilse på min både uten- og innendørs om du vil (Han kommer nok til å være litt av en kjekkas rundt juletider, haha )

Hvordan burde v&h-måltidet tilvennes? Først bare litt v&h som en del av tørrfôrmåltid, så "faser man ut" det tørre?

Viser seg at jeg har løyet for dere. Ga mat til hunden nettopp og porsjonene ligger på litt under en dl. Jeg har åpenbart ikke så godt øyemål som jeg trodde

Hvor bor du? Jeg har whipsevalp som du kan få hilse på om du vil

Jeg kan se konturene av alle ribbeina hans når han står i ro, og man ser dem svært tydelig når han går rett frem. Ifølge tabellen skal ha ha ca. 230 gram for dag. Vi har ingen vekt i huset, kun desilitermål.

Hvorfor eget måltid med v&h og ikke som tillegg? Formålet er at han skal legge på seg.

Hmm. Jeg har tenkt at det er bra å bare gi han mat til han blir mett. Det er jo en valp og han blir definitivt ikke for tjukk Er så mange tips fra både her og der også. Hva foreslår du?

Ååååh for en skjønn liten bamsevoff

Nei, det var kanskje en litt dum formulering – han får tørrfôr fire ganger om dagen, da fyller vi oppi kanskje halvannen-to dl. Dersom han spiser opp og ber om mer, så får han mer. Det går jo litt opp og ned med apetitten, og noen ganger går han fra skålen uten å ha spist opp. Da tar vi maten vekk (noen ganger blir den stående en stund, men det er når vi glemmer det av – f.eks. at vi er gått for å holde på med noe når han spiser og skal noe sted rett etterpå etc.). Så det er på en måte fri tilgang, men ikke FRI tilgang. Om det ble forståelig forklart --- Kan si at vi ikke skal bytte fra tørrfôr til v&h, kun supplere tørrfôringen med rått. Dette etter anbefaling fra oppdretter og egne tanker, siden valpis er i en vekstfase og kan ha lett for å bli tynn. Han er litt tynnere enn jeg skulle ønske allerede nå, og kjøtt sluker han selv om han er "tøffôrmett", så vi har konkludert med at dette kan hjelpe på holdet. Så må vi jo bare passe på at han ikke automatisk forbinder ferdig med å spise tørrfôr = digg kjøtt i skåla (så derfor tar han tre munner tørt og er "mett"). Derfor tenker jeg å variere hvilke måltid han får v&h til, også må vi bare se an hvordan rutinene blir etterhvert som vi har fôret på det en stund. Han er til daglig forøvrig veldig glad i tørrfôret og spiser det med stor lyst. Er zoolac reseptbelagt (må man til vet.?)? Kjøpes det på apotek? Jeg tenker at vi er forsiktige med maten i dag, gir små porsjoner og følger med på formen hans. Jeg var ute med han for en times tid siden og da var det fremdeles veldig løs bæsj, men nå var det mer "materie" og ikke bare vann. Henger nok sammen med at spiste litt før vi gikk ut. Ang. evt. zoolac og vet. og sånn får vi jo uansett ikke gjort noe før mandag. Valpen har forøvrig god matlyst i dag, energinivået hans er tilbake på normalen, og han virker til å være i godt humør (om enn noe deppa når vi er ute for å gå på do, er nok ikke godt å ha sprutbæsj).

Kjenner meg VELDIG igjen! Fikk beskjed av oppdretter tusen ganger; "slutt å tenk!". Tror cluet er å bare gjøre Så faller ting på plass etterhvert

Vi kan være på engen hos oss på Nesttun

Løs bæsj hadde jeg regnet med, men her var det..... vann og promp, liksom. Løs bæsj første gang, så bare brunt vann og en promp. Som jeg skriver skal jeg gi mindre mengder med v&h, jeg klasker meg selv i pannen av at jeg begynte med for stor porsjon. Når jeg har byttet fôr på hest x antall ganger skulle jo liksom den tanken satt i når valpis skulle begynne å få v&h, det er jo det mest logiske i verden. Han feller ikke tenner. Han har forøvrig ikke kastet opp.