ingvildoline

Arthuuuuuur <3

Herremiiiiin så fine! Den røøøde

På valpekurset vi deltok på var min 12 uker gamle kar den yngste. Det var valper opptil 6 mnd. på kurset og de fikk stort utbytte av det, men man kunne merke at min veldig unge og deres litt eldre var omtrent på samme nivå sånn treningsmessig for de hadde ikke gjort kjempemye med dem i forkant av kurset. Samtidig tålte de eldre valpene lengre økter enn min, de mistet ikke fokus like fort og hadde lettere for å ta kontakt med eieren sin.

Takk for fine tilbakemeldinger! Det er så gøy for tiden og motivasjonen er på topp. Noen ganger lurer jeg på hvor det ble av propellen av en valp jeg har, nå sover han jo stort sett innendørs om han ikke ligger i sofaen og tygger på lovlige(!) ting Samboeren her i huset har i alle fall blitt mer glad i whippet, hehe. Han forguder Meesha, men er ikke så keen på å trene han (annet enn å gå turer i bånd – noe som er helt ok, for da har jeg full kontroll på alt :Grin: ). I går snakket vi litt om hund nummer to, som vi er temmelig klare på at skal komme i hus engang, og da sa han "Tror du vi klarer to whippeter, da? Eh, valper!". BUSTED! Jeg tar forøvrig gjerne imot tips og råd i forbindelse med trening og oppdragelse, om noen skulle ønske å dele!

Jaa --- Jeg synes denne fra BikBok er ganske fin også, men det er en helt ordinær bomullskjole og den er så hverdagslig. Fin til uformelle sammenkomster. Ser for meg at jeg kommer til å bruke den på nyttårsaften (hvor det blir middag hos svigermor og så sikkert kun meg og sambo som deler en flaske vin mens vi håper at valpens første nyttårsaften går bra). Meg med kjolen i midten, den slutter akkurat der bildekanten er. Ser for meg at denne kan bli brukt på julaften (som tilbringes hjemme med familie). Meg til høyre, fotsid stroppeløs kjole. Også har jeg jo denne, da. Den er stroppeløs og har masse paljetter og chiffonstoff, så spørs om jeg tør å bruke den på en fest. Men den er fin til de mer pyntede anledninger. Her til venstre, jepp med Mikael Paskalev i midten , før landsmøtebankett.

Ja, det er knallfint. Og veldig greit for oss med litt valk for det skjørtet hjelper litt til å skjule

Det er så vondt, herreguuuud! Gi meg valpebitt på hender, tær, fingre og pupper (ja, det har skjedd....) anytime, bare ligg unna nesen min

Ja, den er kjempefin Forhåpentligvis ser jeg litt mindre bollete i den ut nå enn det jeg gjorde da jeg brukte den sist (bursdagen min i midten av juni), siden badevekta fortalte meg at jeg er nesten 10 kg. lettere nå enn jeg var da Dersom du har rød kjole ville jeg brukt den på julaften, ja! Jeg aner ikke hva min julaftenkjole skal være...

Ah, det evige spørsmålet. Jeg er skikkelig gjenbruksmenneske når det kommer til kjoler... På julefester blir det nok i alle fall denne: Den har sånne gullknotter øverst rundt halsen også som ikke kom med på bildet. Kjøpt på Vero Moda i mai i år.

I dag har vi trent lydighet. Været var æsj og Meesha var veldig lite interessert i å gå tur, så da gikk vi i garasjen under blokka her vi bor. Passe temperatur, mye åpen plass, lite trafikk på kveldstid og god belysning. Vi trente i tilsammen litt over en halvtime. Sitt: Jeg har tulla til sitten hans litt. Var ikke flink nok på å skille tydelig mellom treningen av sitt og dekk da vi introduserte dekk, så ved sittkommando tilbød han dekk og motsatt og det var litt sånn i hytt og pine. All dekk-trening har vært lagt vekk for en stund, og vi har ikke trent så mye sitt heller annet enn den daglige "sætt dæ ned" når han skal få mat og om han er altfor ivrig ved ytterdøren etc. Anyways; i dag gikk det veldig bra å trene sitt! Vi har gått litt tilbake, så han får belønningen med en gang han setter seg. Dersom han blir sittende av fri vilje og ikke bare spretter opp med en gang han har fått belønning (hvilket han gjør noen ganger), får han mer belønning for at han holder sitten. Veldig fornøyd. Kontakt med vendinger: Frem til ganske nylig har vi kun trent kontakt på rette linjer. På fredag forsøkte jeg spontant å ta en vending til venstre da han gikk fri ved foten med kontakt, og det funka jaggu meg. Så da ville jeg prøve igjen i dag. Meesha har en generelt god kontakt, jeg har belønnet til det tyter pølse ut av øra på han da vi begynte å trene, og jeg er generelt veldig fornøyd med kontakten han tilbyr og gir. I dag fikk vi flere gode vendinger til venstre med kontakt, og to hele sirkler hvor vi gikk mot venstre. Mot slutten av økta falt han litt ut nå og da når han måtte konsentrere seg om å gå mot venstre og ikke bare rett frem, men en liten "se på mamma" fikset det. GULLhund. Stå: Stå, nok en øvelse jeg frykter jeg har fucket til med alt sitt- og dekk-fokuset mitt I dag var første gangen vi trente på kommandoen stå. Hver gang jeg stopper setter liksom Meesha seg ned, med mindre han snuser rundt på bakken. Han tilbød både sitt og dekk, hoppa opp på magen min og beit i jakken min, og kunne ikke skjønne hvorfor han ikke fikk den pølsebiten både når han gjorde sånn som han har pleid å få beskjed om OG når han lekte sprettball. Men plutselig hadde hunden alle fire bein i bakken og JUHU, pølse og BRAA! Vi kom så langt til at han stod på alle fire i ro foran meg, og jeg sa "stå" og ga belønning fire-fem ganger, også avsluttet vi stå-treningen. God følelse på denne her, gleder meg til å prøve neste gang. (Tok ingen bilder i dag, men for å bryte opp i min wall of text slenger jeg ved et lite babybilde. Her er han nøyaktig åtte uker og jeg har møtt han for første gang og skal snart ta han med meg hjem ) Jeg var ekstra påpasselig med å skille tydelig mellom øvelsene i dag, og det tror jeg hjalp. Jeg hadde også med en draleke i tillegg til pølse, og jeg har fått til å belønne med leke!! Tauknute med gummibein på er digg, og Meesha fikk løpe og filleriste den litt på egen hånd også hadde vi litt dralek. Verri hæppi! Da har vi også fått trent litt på "slipp"-kommando, for han fikk pølse når han eeeendelig slapp den leken da jeg ga beskjed om det. Gøy å trene valp :Grin:

Jeg tenker at det burde være en liten hund, som enkelt kan sitte på fanget på kollektivtransport eller på armen dersom man er i svære folkemengder. Også fordi man gjerne bor litt smått om man ikke har supergod råd og bor i en stor by. En hund som krever mer mental enn fysisk stimuli. En som hverken er kjent for å være oversosial eller reservert – for mange mennesker til at hunden skal kunne ha sååå lyst til å hilse på alt og alle, og for mange mennesker til at den skal synes mye folk blir pes og kjipt. Kanskje heller ikke ha så mye lyd i seg siden man bor tett. Hvilke raser dette passer til aner jeg ikke Heldigvis er vi jo såpass heldige her i Norge at selv om vi bor i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim etc.) så er det aldri langt til nærmeste skogssti.

Det kan også være at han synes du er litt kjedelig (huff, det hørtes slemt ut – skal forklare). Altså om du bare klikker, gir godbiten, klør litt på'n og sier "ja du e så flenk". Så blir han kanskje litt sånn "ok, jeg får snacks og en klapp, men se HER borte dette beveger seg jo eller er noe jeg ikke har sett før drit i mor". Jeg har hele tiden vært fokusert på at jeg skal være det mest spennende i valpis sitt liv. Det er vanskeligere jo eldre han blir, men jeg er ikke redd for å bli "teit" når vi trener om du skjønner. Ved innkalling f.eks. så roper jeg "jaaaa ååååååå fliiiiink" når han er på tur bort mot meg, han får godbit og "jaaaa, dyktiiiiiig" når han er ved meg, så klapper jeg i henda og hoier og heier og løper litt bakover og bikkja følger med og er bare "OH YES MAMA". Kanskje har jeg en pinne eller leke som han får også, eller vi har litt dralek. På slutten her har vi en innkalling hvor jeg lager litt fest når han kommer til meg

Min er jo omtrent like gammel, og han kan godt trene i en times tid. Men så ville han sannsynligvis svømt over Atlanteren dersom han visste at han fikk en godbit (enten brødsmule eller den diggeste pølse) etterpå. For at ikke vår skulle bli lei, for det har han blitt noen ganger, tar vi pauser. Noen repetisjoner på ting x eller y, få en god øvelse, pause med lek, kos, kløing, leke etc. Også gradvis øke antall repetisjoner evt. gjøre to øvelser før det blir pause.

Får ikke til å multiquote på mobilen, men takk for svar! Jeg lider av "gjøre mye ut av ting"-syndromet på enkelte ting og jeg har jo skjønt ar jeg da bare ender opp med å klusse det til. Når sambo går med hunden stopper han når han drar og går når båndet er slakt. Ser ikke særlig på hunden, snakker som vanlig med meg etc. Og hunden drar definitivt mer med meg enn med han. Næ, gjøre ting enkelt, og fylle på tålmodighetskvota mi. Så årner det sæ' nok Ingvild, via Tapatalk for iPhone

Nå har vi nettopp kommet inn fra tur igjen – og han trakk nesten ikke at all på veien hjem. Tre ganger stoppet vi og tok noen steg tilbake sånn at det ble slakk i båndet. Hadde på tykkere dekken i dag, og jeg tenker at det kanskje kan være at han blir kald og derfor vil skyyynde seg hjem?

Drar opp denne da jeg tenkte å lage ny tråd om akkurat det samme. Valpen min trekker også på vei hjem. Type legger seg i halsbåndet/selen og draaaaar. Når vi går ut på tur eller er et nytt sted/et sted hvor "hjemover" ikke er så tydelig, går han fint. Jeg vil gjerne ha en hund som går pent i både halsbånd og sele, men som skal få lov til å være "framover", uten å dra meg med seg. Jeg har forsøkt flere forskjellige metoder: - Stoppe når han drar, vente til båndet er slakt, si "braaa" og så gå fremover igjen - Stoppe når han drar, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen - Stoppe, hanke hunden inn til min venstre side, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen - Stoppe, gå baklengs, si "braaa" når hunden kommer mot meg og så gå fremover igjen - Stoppe, snu, gå andre veien til hunden går fint, si "braaa", snu og gå hjemover igjen - Stoppe, sende hunden rundt/bak meg, si "braaa" når han er på venstre siden av meg og så gå fremover igjen ...og bikkja drar som om han har vært hjemmefra i et år. Er det virkelig bare tålmodighet som skal til? Dra = stopp, slakt bånd = gå? Er tålmodighet (som jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde en dæsj mer av) det magiske kodeord? Hilsen småfrustrert valpemamma

@Therese Jeg fikk noe lignende da jeg hadde katten i sengen. Han er utekatt og var ute 90% av tida da han var yngre, og det var også den perioden jeg hadde han i senga sammen med meg. Vi konkluderte med en form for loppebitt; sluttet å ha katten i sengen og vasket sengetøy, og det forsvant. Veggdyr skal være mulig å se, og de biter så det gjør vondt og sånn at man blør.

Flatbrød, ja! Og godt smør som man kan ha på. Kokt egg er veldig julete for meg (kan du posjere? I så fall er kanskje det enda litt mer "classy"). Ha majones som folk kan ha på maten om de vil. Gode rundstykker. Til dessert kan du ha is med multer til, kanskje?

Tapas er perfekt. Forrige "privatjulebordet" jeg var på tok alle med seg en tapasrett hver, det ble koordinert på Facebook-event, og det ble en stor suksess. Vi var vel 13 stk. om jeg ikke husker feil, og noen tok også med seg kake. Jeg og min daværende roomie var vert, så vi kjøpte inn potetgull og pynt. Også tok alle med seg egen drikke. Fordelen med tapas er at det er kjempelett å "justere hvor mett" man skal bli mtp. drikking etterpå. Om du vil lage noe selv er reinsdyrskav med potetstappe dritgodt og passelig "julete". Er vel ikke så vanskelig å lage heller, tror jeg. Det trenger jo ikke bli fryktelig mektig heller om folk styrer sine egne porsjoner og man ikke har noen dessert.

Jeg gir tydelig beskjed dersom noen behandler dyret sitt stygt. Da jeg var 16 sprang jeg ut på en ridebane og kjeftet den voksne, utdannede ridelæreren huden full etter at hun hadde stått på bakken og sparket en unghest i magen gjentatte ganger, da unghesten hadde kastet av en av elevene hennes. Da jeg kom hjem sendte jeg henne en mail med beskjed om at dersom jeg så eller hørte om lignende episoder en gang til ville jeg melde henne til Mattilsynet. Nå har jeg heldigvis sjelden sett trening jeg synes er såpass stygg at jeg føler jeg trenger å si ifra. Hvordan andre trener sine dyr prøver jeg å ikke legge meg oppi. På samme måte som jeg ikke legger meg oppi hvordan noen oppdrar sine barn, men jeg reagerer dersom de slår dem, om dere skjønner. Jeg har dog vært i treningssituasjoner (med hest) hvor jeg ikke har vært komfortabel med metodene som er blitt lært bort, da har jeg avbrutt treningen og sagt at dette er en måte å trene på som ikke fungerer for meg og mitt dyr.

Hvor vanlig er det å måtte tømme analkjertlene?

Vi har hund og ikke bil, men jeg skulle veldig gjerne hatt egen. Jeg har en veldig snill svigermor som lar oss låne bilen hennes når vi trenger og hun ikke skal bruke den selv, men den kan vi ikke ha bur i baksetet i = bikkja hyler konstant hvis han er i buret. Det går jo fint å ha han på fanget, slik gjør vi når jeg får skyss av venner også, men det blir bare mindre og mindre praktisk jo større han blir. Jeg har dratt med meg hunden på det meste av kollektivtransport (båt og tog er det eneste han ikke har vært på, tror jeg), og han får "værsågod" å henge med til og fra kollektivtransport, ved bytter, stå bundet her og der når jeg ikke har bur i bil å putte han i osv. Det har gått helt fint og som det ble nevnt tidligere i tråden, mye gratis miljøtrening. Hunden min er blitt en miljøtrygg valp og jeg tror vi kan takke bilmangelen litt for dét. Men den dag jeg har råd, skal jeg ha egen bil. Da er bikkja blitt litt større og jeg vil dra på kurs, treninger og utstillinger rundt omkring. Jeg vil også enkelt kunne dra på ferie, og da er det enklere å kjøre med hund og bagasje enn å ta kollektiv eller fly. For å komme oss til finere turområder her vi bor nå er det ikke nødvendig å ha bil, men det gjør det enklere å komme seg ut i skogen. Jeg er også litt nervøs for at vi ikke skal ha min svigermors bil eller mulighet for å få skyss av venner dersom han akutt må til vet. (men der er jo alltid også taxi et alternativ).

Jeg tror ikke jeg har godt av at valpen min vokser opp. Jeg vil allerede ha en til Tidsmessig er jeg allerede begynt å planlegge (om man kan kalle det planlegge, mer drømme om og ha lyst på) valp fra samme oppdrett i 2016. Men det er jo så leeeenge til. Tok meg selv i å dagdrømme om å ta med meg tispa fra kullet til Meesha som er igjen hjem etter juleferien også... I tillegg vil jeg helst ha noe mindre enn whippet – chihuahuaen har sjarmert meg ned i støvlene, sheltie har jeg alltid likt og av å hilse på papillonen til MegaMarie er jaggu meg de blitt ganske fine også... Og dumme Sonen har gjort meg interessert i kortis og puddel også Jeg var "sånn passe" interessert i hund da jeg fikk Meesha, det var ikke livet og lidenskapen min, liksom. Nå er jeg helt fullstendig hekta og kan ikke se for meg å være uten hund ever again. Tillater meg å plapre litt om meg selv også, siden det tross alt er tråden til min hund Heheh. Meesha har vært på sitt første overnattingsbesøk i helgen og det hadde gått strålende. Han delte husvære med tre katter uten problem. Da ble sambo glad, for katt er fremdeles dyr nr. 1 for han. Det er helt utrolig deilig å ha hund for tiden, Meesha er bare god. Vi er kommet over de mest irriterende "valpefaktene" og han er blitt betydelig roligere innendørs. Samtidig er han med på alt jeg drar han med på utendørs (så lenge det ikke regner for mye, da er livet litt kjipt) :Grin: Meesha på skogstur (i langline-arrest, han er blitt den veldig søte, men irriterende gutten på barneskolen som slår jentene i hodet med bøker når han egentlig liker dem). Knipset av Wichita Jeg lurer fryktelig på hvordan jeg skal greie å være borte fra min kjære øyensten i tre uker i jula........

Jeg skal være den første til å si at min erfaring absolutt ikke strekker til for å kunne uttale meg noe sikkert. Det er utelukkende tanker og funderinger jeg gjør meg opp inni hodet og prøver å formulere nogenlunde fornuftig på skjerm Jeg har mer erfaring med hest, og vet at der kan noen "snappe" uten at det har vært noen "faretegn" i forkant. En helt normal hest som plutselig en dag røsker tak i en arm med vold i blikket. Uten at man har merket noe som helst i forkant. Så jeg ser liksom for meg at det samme kan være tilfelle med hunder. Hvis bikkja ens er ustabil, når er det "vanlig" å merke det? Vil man kunne se det fra den begynner å samhandle med sine søsken og bevege seg rundt i valpekassa? Er det når den flytter til eier? Når man begynner å trene? Når den er ferdig med puberteten, første løpetid etc.? Er det i det hele tatt mulig å si når man kan se at hunden er ustabil? Hvis nei; kan den ikke da "destabilisere" seg i voksen/moden alder også?

De fleste ustabile hunder vet man vel ikke at er ustabile før noe sånt som dette skjer. Altså; en hund må jo vise tegn på ustabilitet for at man skal kunne si at den er ustabil. Noen merker man det nok på hele livet – de usikre, de redde, de aggressive, de nervøse, de utagerende, de tilbaketrukne osv. – men, uten at jeg har empiri på det; de fleste hunder som biter har nok frem til første bitt vært temmelig ålreite hunder som de fleste vil kalle stabile. Jeg synes derfor debatten avliv/ikke avliv er kjempevanskelig når mennesker er blitt bitt. Senest i dag leste jeg gjennom en tråd her på Sonen, om ei som hadde tatt til seg en voksen hund og trent den opp, og den hadde bitt henne. I dag er det en temmelig stabil hund. Skulle den hunden blitt avlivet da den bet sin eier? Hvem vet. Jeg har ingen hilse på min hund uten å si "det kan hende han biter deg". Han er valp og sånn sett "unnskyldt", men jeg vil likevel ikke ha det på meg at min valp har lekebitt på noens hender uten å si ifra først, og folk får hilse "på eget ansvar". Barn får ALDRI hilse på han uten at foreldrene er med. Da informeres foreldrene om at dette er en valp, han har ikke helt lært seg at man ikke bruker tenner på mennesker enda, og det kan hende at han biter treåringen din som synes at min hund er så voldsomt søt. Og det kan hende at det setter merker, for han har skarpe tenner. Han er verdens snilleste med mennesker ellers, og kan bare bli litt "mye" når han hilser, rett og slett fordi han er så glad i folk. Jeg kan ikke garantere at han ikke "hilser" på en unge et sår dersom foreldrene ikke tar sine forhåndsregler og likevel mener at det går greit å klappe han. Burde hunden min da avlives? Jeg er fullstendig klar over at valp og voksen hund ikke er det samme, og at det er mitt ansvar å passe på hunden min "at all times", men hundeeiere er heller ikke supermennesker. Hva med en voksen hund, oppvokst og bor med barn, som ser en katt idet den skal inn i buret i bilen, eier mister båndet, hund løper etter katten, en unge med "stor radius" kommer mellom og slår knyttneven i ansiktet på hunden, og den glefser i forsvar, tennene kommer borti huden og ungen får et stort sår. Skal den hunden da avlives? Dette er litt vekk fra innholdet i selve artikkelen, og mest bare tankespinn fra min side, med retoriske spørsmål. Jeg synes det er interessant å reflektere over. Og jeg må innrømme at jeg blir noe provosert av at det er så "enkelt" å rope om avlivning.