-
Innholdsteller
1,706 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av ingvildoline
-
Jaaaa Er i Oslo 03-07 des., også ei helg i februar (husker ikke hvilken) og i midten av mars i et par uker! Ingvild, via Tapatalk for iPhone
-
Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert
ingvildoline replied to Tabris's emne in Hundeprat
Okei, takk! Da høres det ut som om vi er "i rute" Ingvild, via Tapatalk for iPhone -
Jeg har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag siden Meesha er min første valp, men jeg synes han har vært og er en kjempeålreit valp. Han har hele tiden vært med på alt men har ikke klaget de dagene hvor vi kun har vært rett utenfor døra for å tisse. Han har vært veldig bitete og enkelte ting har krevd mange repetisjoner før det har gått inn, og det har vel vært det mest frustrerende (men sånn er kanskje de fleste valper). Han er en godværshund, liker ikke vått vær og kulde, men er med på det han må og trenger bare å overtales litt i starten. Da han bikket 4 mnd skjedde noe magisk og han fikk en svært velfungerende av-knapp. Inne er han stort sett knapt merkbar mens han ute er en propell om han får lov (= er løs). Lite lyd i han jevnt over. Elsker mennesker og tror han er litt større enn det han faktisk er. I mine øyne er han helt perfekt Ingvild, via Tapatalk for iPhone
-
Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert
ingvildoline replied to Tabris's emne in Hundeprat
Nå var det ikke det å gå ut om morgenen jeg snakket om, selvfølgelig må han ut asap når han sover i 12 timer Naboene har sett meg i mange lekre outfits for å si det sånn Spørsmålet mitt var mest rettet til resten av dagen. -
Tror dessverre ikke M blir med til Oslo, jeg er jo der bare for å sitte i møter og drikke alkohol :Grin: Edit: Altså, ikke samtidig....
-
Blitt skikkelig langbein
-
Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert
ingvildoline replied to Tabris's emne in Hundeprat
Når pleier valper å få en "normal" do-rutine? Altså ikke at de er husreine, for det kan vi omtrent si at valpen er nå, men han døøøør på seg om han ikke kommer ut ASAP om morgenen (det er kanskje normalt?), og må ut hver 2-3 time om han ikke sover kjempelenge sammenhengende. -
:D --- Jeg er allerede valpesyk igjen så jeg deler noen flere babybilder... Alle tatt av Andrea Berg Johnsen
-
Haha, ja for meg er det ganske klart hva slags rase jeg vil ha neste gang. I alle fall så lenge vi bor sånn som vi gjør nå (leilighet i byen uten egen bil). Whippeter er så himla praktiske (og ikke minst helt fantastiske). En gang i tiden ønsker jeg meg kortis også tror jeg. Eller sheltie. Glad i disse collietingene. Sambo vil ha golden eller schäfer. Det skal vi ikke ha har jeg bestemt...
-
Har fryktelig lyst på en hund til. Lurer på om 2014 er for tidlig. Men i juli er jo Meesha blitt ett år gammel... Har ingen konkrete planer, men følger jo litt med og vet sånn høvelig hvor jeg vil ha fra.
-
Har vært avstandsforelska i Yatzy siden du fikk han altså Eeeen eller annen gang må vi være i Oslo samtidig!
-
Meesha ville kose... men jeg var liksom litt opptatt med mitt, så han gjorde sitt beste for å klatre over puffen Så, ok da.... Kos it is Men pappa og kamera var jo SÅ spennende! Han er blitt så stor. I dag oppdaget jeg plutselig at han når meg til knærne når han står. Her er han på fanget mitt da han var nesten ni uker. Baby! (Andrea Berg Johnsen som har tatt babybildene )
-
Guri, så kjekt å høre Hihi! Enig der; synes du skal gjøre vestlending av deg, Gusa!
-
@Papillon Sååå fin!
-
I dag har vi miljøtrent i byen sammen med Tidi og @MegaMarie. Meesha har vært mye i byen og tar det meste som skjer der med stor ro. Det som er den største utfordringen nå er at han gjerne drar mot butikkdører, kiosker og lignende fordi han vil inn – særlig når det er skikkelig dårlig vær I dag høljregnet det, så Meesha ville ikke sitte (det er jo så ekkelt å bli våt i rumpa...) så da fikk vi litt gratis stå-trening. Det var utrolig mye liv i byen i dag; masse folk, Kurt Nilsen hadde julekonsert og plutselig ble det sendt opp mye fyrverkeri. Da stod vi under tak hvor det var lyst. Meesha stresset litt først, snurret rundt beina mine og ville ikke ha ostebit engang. Men så plantet han rumpa på bakken og der ble han stort sett sittende, fikk masse ost og så var alt ok Meesha er veldig enkel og grei å ha med i byen, synes jeg. Han blir mindre opphengt i å skulle bort til folk og elske dem når det er mange. Det gikk også kjempebra å gå side om side med Tidi når vi gikk med dem rundt på Torgallmenningen. Og! Da MegaMarie skulle betale for parkeringen, nede i parkeringshuset, holdt jeg begge hundene. Så sa jeg "Meesha, sitt" og "Tidi, sitt" – og valpene satt pent ved siden av hverandre med kontakt før de fikk hver sin lille neve ost Gøy!
-
Takk for råd! Jeg får finne taktiske tidspunkt å være i skogen og på taktiske steder, så skal vi leke gjemsel Hehe.
-
Dekken er kjekt, jeg hadde aldri fått min med meg ut i mindre enn 10 grader uten å kunne kle på han. Han har på regndekken når det er varmt og vått, ullgenser når det er kaldt og tørt, og vanntett bobledekken når det er kaldt og vått Han spiser RC sitt valpefôr for hunder av medium størrelse, og uten at jeg har noe sammenligningsgrunnlag synes jeg det fungerer bra. Han spiser godt, men bare til han er mett. Vokser som han skal, har fin pels, men kan nå og da bli litt spinkel over ribbeina. Gratulerer så mye med valp
-
Ja, det er utrolig flott å se på! Jeg var ikke engang bekymret for at han skulle skade seg der han børna rundt, til tross for såpass ujevnt underlag, for han viste så enorm kontroll i så enorm fart. Kjempefascinerende! Jeg har lett for å rope på han om han kommer langt unna, så jeg skal prøve meg på det å heller endre retning, gå ut av syne etc. Jeg er bare litt redd for at han da skal tenke sånn "jaja whatever da løper jeg bare enda mer vekk" om du skjønner. Bare for å ha det sagt: han stikker ikke av, bare... tar seg en ekstra runde liksom Men det er jo kjipt nok det, for plutselig er det noen som ikke er så keene på å få en liten "hei jeg elsker akkurat DEG over alt på jord elsk MEEEEG" imot seg liksom
-
Åh, jeg er så glad i jul. Jeg blir så rørt og emosjonell og takknemlig, og har lyst til å vise alle mennesker at de er verdifulle, at verden er så god, og at det er så mye fint her. Jeg blir litt av en idealist i julen om jeg kan si det sånn Foreldrene mine er sammen og vi har alltid vært oss tre sammen. Vi har alltid kjøpt juletre fra en fyr i bygda, som pappa har hentet og jeg er sååå spent på å se treet. I fjor gikk jeg, mamma og pappa i skogen og hugget tre selv. Det var trivelig det også 22. desember pynter vi treet. Det er jeg og pappa som står for pyntingen. Pappa setter på lys og stjerne, vi flirer oss gjennom å få alt glitteret på plass (HVOR kommer alt fra – det er like mye kaos hver gang), jeg gir pappa dompap-figurene og englene som skal sitte høyest oppe (for dit når ikke jeg), også planlegger vi og samarbeider om hvor alle kulene skal henge sånn at det blir jevnest og finest mulig. Det kan ikke henge to røde kuler rett ved siden av hverandre, f.eks. Mamma stikker nesen til iblant, mens hun rusler rundt og tørker støv, røyker, fyller rødvin i glasset og finjusterer noen nissefigurer i vinduskarmene, og sier "ååå, husker du da du lagde denne?" mens hun holder opp en av mange svært stygge, men så nydelige, små kurver, dopapirengler og bomullsnisser fra min tid på barneskolen. 23. desember spiser jeg og pappa møsbrømlefse til middag, og mamma spiser mølje. Vi spiser oss stappmette, men med en gang middagen er ryddet bort setter mamma i gang med å forberede kveldsmaten, mens jeg legger pakkene under treet og klemmer på hver eneste en. Kjøttrullen skal fram, rundstykker skal tines, egg skal kokes, kakao skal lages og grønnsaker skal skjæres opp og danderes pent på serveringsfat. Halv åtte kommer våre nærmeste naboer på kveldsmat. Det er et gift par som er mine foreldres beste venner, og de er som reserveforeldre for meg. Vi spiser og ler mens "Kvelden før kvelden" går i bakgrunnen og jeg jevnlig forsøker å redde juletrepynten fra katten. Vi er ferdigspiste til halv ni-ni, og da benker vi oss foran TVen for å se "Grevinnen og hovmesteren". Pappa og jeg drikker julebrus, de andre drikker rødvin eller baileys. Jeg ligger i armkroken på "nabokjerringa" og hun pjusker meg i håret mens vi ler like hjertelig av hovmesteren som de voksne gjorde for 30 år siden. Så spiser vi konfekt og annet snop, prater litt, naboene går hjem og vi ser på TV til vi legger oss. På julaften er mamma oppe før dompapen fiser. TVen står på fra tidlig morgen av, jeg sitter i pysjen litt for lenge og pappa ligger utstrakt i godstolen med en kaffekopp. Vi spiser ikke frokost sammen, men jeg tygger i meg godteri som dagens første måltid. Etterhvert jager mamma meg i dusjen, og vi kler oss litt pent. Sminker oss, kler på oss pene bluser og kanskje et skjørt. Pappa er nybarbert og lukter skikkelig godt etterbarberingsvann og han har tatt på seg en pen genser. Hvis vi har tid og jeg har lyst går jeg og mamma i kirken. Noen år har jeg og pappa kjørt ut for å dele ut de siste julegavene. Mamma går seg kanskje en tur, pappa må kanskje måke litt snø. Rundt 12-13 settes kakene frem, for da kommer et vennepar av foreldrene mine på besøk. Hun jobber turnus og jobber kanskje noen julaftener, da kommer bare mannen i huset. Det er kaffe og kaker, og jeg skravler litt voksent og prøver å se litt på filmene på TV samtidig. De sitter i en time eller to før de må hjem å forberede middagen. Etterpå er mamma fullstendig opptatt med middagsforberedelsene, mens jeg og pappa ser på TV. Vi ser på Donald-tegnefilmene og ler så tårene triller. Jeg forsøker hvert år å få med meg Donald-versjonen av "A Christmas Carol", og da triller tårene hver eneste gang. Plutselig sier mamma at nå er maten snart klar, så vi alle haster inn på badet og det er parfyme, sminke, kjoler og slips i et salig kaos i halve huset. Så er vi pyntet, i skjørt eller kjole, og pappa har tatt på seg dressbukse og finskjorte og kanskje et slips med teit julemusikk i. Slipset er gjerne såpass gammelt at batteriene er dårlige, og vi ler hver eneste gang han trykker på knappen og "Glaaaadjuuuul-l-l-l" kommer ut av det. Så spiser vi pinnekjøtt til vi må trille fra bordet. Vi rydder opp alle sammen, så ligger mamma og pappa på sofaen for en liten hvil mens jeg ser på TV – med så lav lyd som ingen andre dager i året, for julaften skal man ikke bråke. Klokka 17 vekker jeg mamma og pappa, for da er Sølvguttene på og de må vi høre hvert eneste år. "Det er først NÅ det er jul", sier pappa – hvert eneste år. Så trør vi rundt litt, alle er like utålmodige, men ingenting mer skjer før mamma sukker og sier "nei, ska vi ikje åpne pakka snart?!" mens hun stumper røyken på kjøkkenet. Så benker vi oss til med julebrus, kaffe og rødvin. Jeg leser på lappene og en og en pakke deles ut, vi åpner en og en og alle følger spent med. Overraskelsen og gleden er like stor enten det er sokker eller keyboard som ligger innpakket. Pappa har søppelsekken klar sånn at papir og bånd kan ryddes vekk med en gang. Når gaveseansen er over setter vi ting pent på plass, klemmer og susser, og kikker ekstra lenge på det mest spennende. Så spiser vi masse godteri og ser på filmene som går på TV. 1. juledag får vi besøk av nesten hele farssida av familien min på ettermiddagen. Det er stort kaffeslaberas med rundstykker og kaker. Noen bor langt unna og må kjøre hjem litt tidlig, men de mest "hardbarka" sitter igjen til langt utpå kvelden også spiller vi Geni og andre spill og drikker julebrus og rødvin. På dagen spiser foreldrene mine ribbe, men det liker ikke jeg, så jeg spiser pinnekjøtt-rester. --- Da jeg var yngre dro vi alltid til mine besteforeldre på julaften. Men så ble de gamle og syke, og nå er de ikke her lengre. Da hadde vi først middag og gaveseanse hjemme hos oss selv, før vi dro til besteforeldrene mine hvor alle tanter og søskenbarn også var. Der åpnet vi alle gavene deres + de gavene som var fra/til oss til/fra dem. På kvelden spiste vi grøt. Jeg har en storebror som noen gang er sammen med oss i julen, men noen år velger han å reise bort eller være med venner. Det er hyggelig om han er med, men ingen nødvendighet for meg. I fjor var første året min kusine og hennes datter (da 4 år) var sammen med oss, de skal være med oss i år også. Det var kjempekjekt. Da leste jeg på pakkene også fikk fireåringen dele ut. Det var utrolig fint å ha den barnlige gleden tilstede på julaften igjen, for hun ble overlykkelig over absolutt alt hun fikk og hang over oss andre som pakket opp. Jeg fikk et par ullsokker og hun stod ved siden av og sa "åååååh, fiiiiin!". Dette ble langt, gitt... men som dere sikkert skjønner – jeg er fryktelig glad i julen
-
Takk for tips! Jeg gjemmer meg nå og da, men ingenting målrettet. Huker meg ned bak store bukser, bak brede trær, rundt hjørner på sånne små hytter osv. Han finner meg alltid, men bruker noen ganger litt tid, men jeg prøver alltid å være den festligste i verden i alle fall I forgårs tror jeg kanskje løpebehovet rett og slett slo litt ekstra inn, og siden vi gikk i ulendt terreng og vi er mye treigere enn han bare løp han rundt oss, eller noe. Men jeg vil jo helst ikke at det skal skje.
-
Usikker, har bare vært der to ganger. Kan lete det frem på kart i morgen om du minner meg på det Møtes gjerne over nyttår både til trening og frislipp. Ingvild, via Tapatalk for iPhone
-
Dayuuuum...
-
Den på Sletten er veldig mye større, og som sagt med noe ujevnt/"kupert" terreng. Hele hundegården er liksom i en bakke. Men jeg synes den er veldig allright siden jeg liker at bikkja mi går på annet enn bare flatmark Det skal være en hundegård på Tennebekk også, men der har jeg ikke vært. https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/gronn-etat/9681/9682 Ellers har jeg hatt voff løpende løs på fotballbanen i Fyllingsdalen der som man går opp på Damsgårdfjellet. Den er ikke inngjerdet, men er temmelig gigantisk og er man der til litt taktiske tider er det nok lite folk der også.
-
Beklager om jeg kupper tråden litt; men bruker man virkelig så mye som 2500,- i mnd. på å ha bil? Bye bye bildrømmen til jeg har fått meg heltidsjobb...
-
I går løp Meesha løs i skogen og på en svær fotballbane. Han satte opp et helt enormt tempo og jeg er imponert over kroppskontrollen han har. Det gikk over stokker og stein (bokstavelig talt), grøfter, trerøtter, ei steinbru, nedover, oppover, sikksakk mellom trær, uten problem. Han sklei litt i to svinger og spiste litt løv, men så var det rett opp igjen og løpe videre Jeg tror han mente at vi menneskene gikk for sakte, for han tok seg like gjerne en ekstra runde og var ute av syne et par minutter. Nesten hjertet i halsen, men plutselig var han der igjen. Litt mye energi, kan man si. Da han hadde fått rast fra seg var han ikke mer enn 20 meter unna oss på det lengste. På slutten av turen trente vi litt lydighet; noen innkallinger (de gikk bra), sitt (gikk også bra) og kontakt på bøyde spor (uten bånd – gikk også bra bortsett fra at han kjente en spennende lukt på bakken rett etter første belønning som han måtte sjekke ut før han kunne gå videre). I dag har han gått båndtur i skogen med sambo. Vet ikke hva som har skjedd, men han har visst plutselig sluttet å dra i båndet. Happy for det! De var ute i litt over en time, og det var så mye folk at sambo ikke ville slippe han løs (noe jeg forstår ekstra godt siden han tok seg en liten runde på egen hånd i går ). Noen bilder jeg har ruget litt på: Så søt når han sover... Eh... Superduperflink og sitter så pent på bybanestopp med masse folk og andre hunder og unger og lyder. Viktig å følge med på om det skjer noe spennende på kjøkkenet... Morgenkos