ingvildoline

På sist utstilling vi var på la Meesha seg ned på gulvet og chillet. Jeg var sånn De vet å stille krav til komfort!

Det å stole på hunden betyr for meg at man føler seg sikker på at hunden oppfører seg på en måte man synes er ålreit. Man er ikke usikker på hvilke reaksjoner som kommer, og man vet at det ikke kommer noen "dårlige" reaksjoner eller dårlige effekter ut av en "cause". Stoler i varierende grad på hunder. Jeg stoler veldig lite på min, fordi jeg kjenner han og vet hva han kan finne på. Aldri alene med barn (ikke slem, men kan bli voldsom), sjelden alene (tar han med meg på badet når jeg skal dusje eller setter han i buret i frykt for å finne en oppspist sofapute etc, alltid bur når vi er borte), som oftest ikke med hunder som ikke er samme kjønn og like stor som / større enn han selv (slem med tisper, jakter på småhunder, voldsom lek etc), ikke 100% løs (han kan finne på å stikke ut av syne, selv om han alltid kommer tilbake), aldri rundt mat (han stjeler alt). Så siden jeg vet hvordan han reagerer, hvilke "smutthull" han forsøker å finne, hva han mener er den beste belønningen, så stoler jeg ikke på han. Passer alltid på, slapper ikke av, med mindre jeg og hunden er alene på et avlukket område og jeg kan se han. Det er mange hunder jeg kjenner dårligere enn min, som jeg stoler mye mer på. Jeg stoler tusen ganger mer på Blondie til MegaMarie enn på Meesha f.eks. Og whippeten til Tavi her inne, og Harly til Mokken. Som eksempelhunder. Mye går på magefølelse og den "feelingen" man får av å hilse på en hund og bli litt kjent med den, selv om Meesha er den hunden jeg er med hver dag og har hatt siden han var liten valp. Når det gjelder den spesifikke situasjonen barn så stoler jeg aldri på barn, og derfor lar jeg ingen hunder og/eller barn i mitt ansvar være alene. Hva andre gjør i slike situasjoner er ikke min business, men er min hund eller "mitt barn" (nå har jeg ikke egne, men har noen barn som står meg nært) involvert så er det uaktuelt å la dem være alene.

1. Mops 2. Sheltie, amerikansk type 3. Collie, langhåret 4. Italiensk mynde 5. Dansk-svensk gårdshund Ingen som krever all verden, men alle er med på mye. Mops skal jeg ha i det øyeblikket jeg finner den perfekte omplasseringshund på et passende tidspunkt, eller valp når rasen forhåpentligvis blir mikset litt med noe annet for å gjøre avlen til noe annet enn dyreplaging. Neste hund blir nok en sheltie, collie skal nok være i hus samtidig som jeg har litt store barn i hus, og når jeg er pensjonist skal jeg ha italiener og DSG og rusle rundt med mine søte små mens jeg irriterer meg over nabolagets teite unger på en koselig gammel-dame-måte

Bilsele betalte jeg et par hundre kroner for tror jeg.

Jeg vet at det er to ulike steder, men skal man sørfra og til Lødingen må man liksom gjennom Bognes – derav slash'en Skarberget-ferga glemte jeg helt av, den har jeg aldri tatt, men det er jo selvfølgelig mye lurere!

Haha, er det? Jeg trodde det var to veier nordover, og det var enten via Bognes/Lødingen eller via Sverige

Da vi kjørte Sortland-Bergen overnattet vi på Quality Airport Hotell Værnes (på nordover-veien sov vi privat i Trondheim). Litt over tusenlappen for et dobbeltrom, fikk svaret "selvfølgelig!" og et smil fra resepsjonisten da vi spurte om vi kunne overnatte der med hund (tok en råsjans og bare stakk innom kl. 23 på kvelden ). God frokost og gratis parkering. Vi hadde en overnatting og mange småstopp (stoppet vel hver 3. time, og stoppene var mellom 10 og 30 minutter). Helt til Tromsø trenger man nok to overnattinger med mindre dere velger å også kjøre natt. Ser for meg at et sted nord i Salten kan være greit å ha andre overnatting, eventuelt i Lødingen. Hunden vår hadde hele baksetet – vi har sedan, så på ene setet hadde vi bur som han var i når vi var inne på veikroer og spiste og sånt, og på det andre setet + midtsetet hadde han pledd og bilsele. Til frokost fikk han bare litt mat i tilfelle han skulle bli dårlig (første gang vi kjørte lengre enn en times tid), også fikk han tilsvarende mer til kvelds.

Å våkne til at mamma eller pappa klipper gresset om sommeren mens det ropes hei og god dag til naboene. Å sitte i stallen om kvelden og høre hestene tygge høy og pruste fornøyd. Hestehover på snø eller skogbunn. Meesha som er trøtt, og som vil ligge nært, så da dytter han kropp og snute så tett inntil som han får til og lager en slags "mmmff"-lyd. Fossen som bruser i det fjerne, i dalen der mamma vokste opp. Når en stor folkemengde reiser seg fra stolene sine og bryter ut i applaus. Lyden av ingenting, for eksempel midt oppå barfjellet når man er helt alene. Malingen til gamlekatten. Sent from my iPhone using Tapatalk

@Elisabeth00 Mulig det har med linjer å gjøre. Jeg er ikke så interessert i sånn så det vet jeg ikke. Det er fint at dine ikke er sånn som min (som ifølge meg selv er noe av det mest ulydige i verden ), men som sagt, det er kun én whippet jeg har møtt som ikke har failet på ett eller flere av mine "krav" til vanlig hverdagslydighet.

Virker som om det er utbredt å synes at whippeter er stygge før man møter dem Sambo skulle aldri ha sånt ekkelt pinnedyr, det så jo ut som rotter, osv. osv.... Nå er whippeten de fiiiiiineste i veeeeerden i hans øyne Mamma mente de så ut som om de skulle knekke anytime. Så møtte hun Meesha, og nå er hun på "vess æ ska ha hund en gang så må det vær en sånn myndehund for de e så fin"

JA! Men siden jeg bor i Bergen har jeg kanskje ikke noe jeg skulle sagt, hehe. Var SÅ forvirret da jeg hørte det første gang... Var med en venninne i stallen, og hestekaren som eier hestene stod med ene hesten og kosepratet "ja du e ei breeeelejente" og jeg bare

Det er ikke ofte jeg tenker "her kan en whippet passe", men det gjorde jeg her - De vil helst ha en hund som ikke røyter så altfor mye, men litt er greit. Slipper småhår, og de klistrer seg til det meste, men det er absolutt ikke uoverkommelig mye. Noe hår må man regne med med mindre man ser på 100% røytefrie raser. - Liker best korthårete og lettstelte hunder. Glatthåret hund, null pelsstell annet enn en dusj i ny og ne. Obs må kles på når det er kaldt og når det regner. - Om hunden kan gå løs eller ikke er ikke det viktigste. Her er det variasjoner innad i rasen; enkelte kan gå løs "overalt", har lite jakt, er lette å lære innkalling osv. Også har du den andre siden, som gjerne tar seg en tur på egen hånd, som jakter på smådyr, fugl etc., og som er hakket mer selvstendige. Obs her er at whippeten MÅ få løpe løs gjerne flere ganger i uken for å trives. - Minst mulig bjeffing. Varsling er greit, men ikke gneldring på alt og ingenting. Knapt lyd i whippeten. - En hund som er omgjengelig med andre mennesker å dyr. Trivelige hunder som enten ikke bryr seg om andre folk eller som elsker dem. Enkelte individer har fått rykte på seg for å være noe sky, så her bør man være obs på linjer (sosiale foreldredyr). Det sies at whippeten trives best med sine egne, mynder har et "eget språk" som sådan, men ting som samkjønnsaggresjon etc. er ikke utbredt på rasen. - De vil ikke ha en for liten hund (miniatyr), men heller ikke en veldig stor. Middels størrelse. Tisper 44-47 cm., hannhunder 47-51 cm. Vekt kan spenne seg fra 10 til 18 kg ish.

Okei! Jeg har familie på Setså Mamma er fra Bonådalen!

Av ren nysgjerrighet, hvor i Sørfold er moren din fra? (Nå ser jeg for meg det most unlikely scenarioet hvor vi egentlig er tremenninger eller noe sånt!)

Mamma er fra Sørfold kommune, men har bodd i Vesterålen i 40 år. Men HVER gang hun er tilbake på hjemtraktene eller snakker på telefon med noen av slektningene derfra legger hun så vanvittig om Ska du ha de ei kak, e ska ut å sykkel, ho Arnhild kjæm fra Fausk førr å vær me me, osv.

Sklætt er et skikkelig artig ord Jeg er sammen med en bergenser og første gang jeg sa "gu korr de sklætta" var han sånn: Mostring er å sutre, surke, og generelt være sur uten noen spesiell grunn. "Ho sett å mostra førr at ho ikje fekk sæ is på butikken"

@laikamor Jo, helt riktig – kanel skyr de unna. Husket feil, beklager det! Det var forøvrig melis og potetmel vi blandet, ikke sukker og potetmel. http://www.dinside.no/929898/kanel-holder-sukkermauren-ute

Vi fikk maur i leiligheten vi bodde i i Oslo, omtrent rundt denne tiden. Det var en kjellerleilighet i et splitter nytt hus, midt i et boligfelt på Ullevål. De holdt seg stort sett på kjøkkenet. Første bud er å vaske GRUNDIG. Mauren trekker inn for å finne næring, og bare en liten flekk pålegg som man har oversett på kjøkkenbenken kan være nok. Mao: rundvask, skrubb, alt skal være rent, og det er kjempeviktig å vaske rett etter man har laget mat etc. Tøm også søppel ofte. Vi la ut bakepulver med litt sukker i, og kanel, i alle hjørner og steder hvor vi så maur (mest langs listene og langs innerste kant, mot veggen, av kjøkkenbenken). Maur vil ha noe søtt, men bakepulver dreper dem. Maur liker kanel, men får de i seg litt for mye er det dødelig. Vi hadde også små boller med eddik og honning, mener jeg (eller grønnsåpe og honning – noe søtt og noe giftig, i alle fall) som stod litt her og der. Det tok litt tid, men maurene forsvant før sommeren kom

Korsn!

Wtf Siden det er dialekttråd skriver jeg på dialekt: Æ ælska dialækta! Å æ prøva så gått æ kainn å hoill fast på mi dialækt, sjøl om deinn e bidd nåkka utvainna a å bo to år i Oslo å to år i Bærgen. De e ikkje aillti like ænkelt, sæli tonefaille e bidd nåkka ainneledes, men æ skrur fort tebake ijænn når æ fer heim! Eillers e æ vældi stoilt åver å vette ka uttrøkke tasch betyr og å vesstnok uttal de næstn pærfækt, ifølge trøndern æ bodd ilage!

(Orker ikke lese hele tråden.) Jeg kjenner to stk. som har gått steinerskolen på Ila, om du vil kan jeg sette deg i kontakt med dem. Den ene av dem jobber nå heltid som frivillig med skolepolitikk, den andre studerer på NTNU og driver med partipolitikk. Send meg en PM så kan jeg gi deg facebookinfo eller noe:)

Selvfølgelig er ikke alle sånn, jeg skriver jo selv at jeg kjenner en whippet som er noe av det lydigste jeg vet om. Forøvrig enig med siste setningen til @tutle Sent from my iPhone using Tapatalk

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet Sent from my iPhone using Tapatalk