ingvildoline

Hva **** er galt med forumbrukere, tenker nå jeg. Den virkelige verden er et hyggelig sted... Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Kjapp økt med litt ost som falt av selve osten da jeg lagde meg kveldsmat. Bruker håndsignal (flat hånd) + at jeg legger vekt eller tar et skritt mot han. Første gang la han seg, andre gang hoppet han litt, tredje gang rygget han, fjerde gang rygget han. Han rygger ikke fint, men han rygger Skal se om jeg får filmet litt i morgen.

Så trasig Har dere forsøkt adaptil?

Kjenner meg igjen i skrekkscenarioene man ser for seg. Bildene på veggen er revet ned og hunden er revet opp på glass, bare rammen av sofaen står igjen, kjøleskapdøren er åpnet og innholdet oppspist, døren til gangen er garantert åpnet og bikkja er kvalt på en sko... og så videre Men hvordan går det med han nå, om han har mye plass tilgjengelig? Og til det siste avsnittet: HAHA

Uten!

Å være hjemme alene går skikkelig bra nå! Meesha ødelegger ikke og virker MYE mer tilfreds med å få ha nesten hele leiligheten + mulighet til å gå ut på terassen. Da vi kom hjem i går lå han godt sammenkrøllet i sofaen, løftet litt på hodet og lå slik i et par minutter før han kom bort for å si hei. Hurra hurra Litt problemer har vi selvfølgelig. Han er vanvittig opphengt i andre hunder. Ingenting er kulere enn å glo på dem. Men vi terper og trener, og det går nå fremover det også, litt etter litt. Meesha bryr seg mindre om andre hunder når min samboer går med han, og han bryr seg også mindre dersom jeg ikke ser hunden før vi er rett ved hverandre – så det er jo ikke tvil om hvem som sitter med mye skyld her Jeg har lyst til å dele denne videoen, jeg synes den er morsom. Meesha har en veldig god sitt og bli synes jeg (selv om sitten er litt skjeiv og hist og her og slikt iblant ), og veldig god innkalling fra sitt. Her fikk vi derimot en sinna måke på besøk, men jeg er veldig glad for at Meesha løp rett til meg og ikke forsvant langt bort

Så ufattelig søte de er!

Hun skal være voksen tror jeg Vi har bil i hele neste uke så da kan vi komme en tur:-)

Helledussan så søt hun er Er det en mulighet for å få komme å hilse på en dag? (UTEN Meesha forøvrig, han kommer til å skremme vettet av henne )

Ja, jeg synes det.

Problemet er at systemet er for smart for meg... Jeg føler meg DUM når jeg bruker telefonen Såpass at jeg nå bruker min 2,5 år gamle iPhone 4S mens jeg venter på at noen vil ha Samsungen.

Sort Samsung Galaxy S4+ selges for kr. 2900, evt. byttes i iPhone 5/5C/5S. Telefonen er kjøpt ny hos Telekiosken på Galleriet i Bergen i februar 2014. Den er operatørlåst til Telenor til februar 2015, men kan om ønskelig låses opp ved kjøp. Ingen skader, hverken ytre eller indre. Telefonen fremstår som ny, originaleske medfølger. Ønsker kun å selge/bytte fordi jeg ikke får til Android-operativsystemet, og trives bedre med Apple sitt, som jeg har brukt i mange år. Telefonen ble kjøpt da jeg ville prøve noe nytt, men dette nye viste seg å ikke fungere for meg. Test hos Amobil: http://www.amobil.no/artikler/test-ny-galaxy-s4-er-mye-raskere-enn-den-gamle/154183 Ta gjerne kontakt i tråden eller på PM. Jeg kan også nås på telefonnr. 93465045 og mail ingvildolinekrey (at) gmail. Holder til i Bergen, så om du bor nært kan du gjerne se og prøve telefonen før du bestemmer deg for kjøp/bytte.

Prøvde først ved fot i dag. Det endte i en svært solid sitt da jeg sluttet å gå fremover, og en variasjon mellom sitt og bli og hopp som en kanin når jeg gikk lengre bak Så da prøvde vi foran, uten sperrer. Første gang beit han meg i hånda siden han ville ha pinnen (synlig belønning er awesome motivasjon for Meesha, særlig leker), andre gang stemplet han meg i magen, tredje gang rygget han fem skritt på rappen. Prøve mer i morgen, dette ble spontant da jeg plutselig kom på tren-along'en ute på en tissetur

Men da er vi jo enige om at folk er forskjellige, da. Noen tror på kjemi og opplever dette som fullstendig reellt, og en grunn til å omplassere. Andre synes det er BS og velger å leve med "hvilket som helst" dyr fordi det er det de tror på. Begge deler er helt greit. Problemet er at man ikke respekterer "den andre part". For MEG og mange andre i denne tråden er det fullstendig reellt å ha eller ikke ha kjemi med et dyr på lik linje som med et menneske. For andre er dette et begrep likestilt med "spøkelse i hvitt laken". Begge sider kan ha rett, begge sider kan handle riktig. Og hvorvidt man handler riktig er opp til ingen å dømme, så lenge man har RESPEKT for sine medmennesker og innser at man ikke sitter på den eneste store fasit.

Svarer i quoten

Punkt 1-3 gidder jeg ikke svare på, jeg anmelder eiere med hunder som biter. Og punkt 4: å, synes jeg det er greit? Det visste jeg ikke! Lurer på hvordan du kom fram til det. Sånn siden jeg ikke har skrevet det noe sted. Diskusjonen flyttet seg til båndtvang for dyrenes skyld, og det var dét jeg bidro til.

Vår har nå stue og kjøkken (åpen løsning) og soverom å velge i om natten. Ofte sover han i sofaen når vi legger oss, og når jeg våkner er han i senga. Hos passere sover han enten i deres seng eller i stue (sofa). Han kan pipe på døra om man stenger den for han, men gir seg når man overser han (det er kjedelig å ikke være med mennesker). Jeg hadde ikke latt noen som stengte han inne på et lite rom som f.eks. en gang om natten få lov til å passe han. Da vi fikk han sov han på gulvet ved siden av senga da min samboer ikke ville ha hund i senga. En morgen fant jeg mann og valp sovende sammen i senga, og hund i senga har vært en selvfølge siden

Jo, jeg ser grunner til det. Min venninnes hest har flere personlighetstrekk som ikke passer overens med mine. Hun er (for) tøff, har (for) mye pågangsmot og er samtidig (for) selektiv i hva hun mener er verdt å jobbe for. Lupin var, etter vårt korte møte, en hund som jeg følte jeg skled rundt, vi fløt sammen her i denne verdenen. Terrieren som jeg ikke liker har garantert ett og annet som kan plukkes av, men det fjeset hvor det lyser "du er en dritt, Ingvild" ut av, jeg bare takler den ikke. Det er det samme, for meg, med dyr som med mennesker. Det er mennesker jeg ikke liker – ikke fordi de er dårlig oppdratte, slemme eller utrivelige. Vi sklir ikke sammen, vi går hakkete og stakkato rundt hverandre når vi befinner oss på samme sted. Også har du andre mennesker, som kan være frekke, krasse, uvitende, kanskje til og med litt slemme – som jeg sklir med. Nå merker jeg at jeg er noe dopet på painkillers for dette ble brått litt svevende, men poenget mitt er; det MÅ ikke alltid være "NOE" med noen (hverken menneske eller dyr) for at man ikke skal fungere sammen. Og dette "ikke noe" er kjemi. Det som avgjør om disse to individene kan sameksistere, "sam-leve" om du vil, uten at det føles som om livet har fått hakk i plata. Når man har kjemi, da spiller plata av sangene uten problemer og musikken er vakker. Uten kjemi vil man pælme hele plata ut av vinduet. Damn. Nå er det på tide å ta kveld

Kutter opp pølser, salami, skinke og diverse slikt som vi kjøper på matbutikken til en billig penge, fungerer strålende her.

@Linus Om du aldri har vært borti et dyr du ikke liker, så er du heldig. Jeg har møtt mange dyr jeg ikke liker, og noen som bare kryper under huden min med en gang. Hesten til en av mine beste venninner red jeg fast i tre år. Den dag i dag, om jeg får valget mellom henne og nesten hvilken som helst annen hest, velger jeg den andre. Det er bare ingenting som fungerer mellom meg og den hesten. Samme med hunder; Lupin til @raksha kunne jeg hatt i armkroken døgnet rundt, mens terrieren til naboen blir jeg sur bare av å se at kommer gående langs veien. Forøvrig er jeg så ego at jeg lett innrømmer at jeg har dyr for min egen del. Funker ikke dyret eller situasjonen for meg, så er det hadetbra til dyret. (Selvfølgelig etter at man har forsøkt andre løsninger først, samt at dette ikke er et gjentakende problem, slik jeg har skrevet tidligere.)

Da burde du ikke høre på oppdretteren din Vi mennesker er ikke hunder. Signerer ellers Malamuten, igjen.

Jeg er enig i dette: Og dette: Det å ta valget om å omplassere skal ikke være enkelt, det bør ikke være den første løsningen man forsøker. Men dersom det ikke fungerer mellom eier og hund, så fungerer det ikke. Enten det er ambisjonskræsj, lynne, mosjonskrav etc. Jeg synes det er litt rart at det er så "fy fy" å omplassere/selge i hundeverdenen, vant med hest som jeg er. Får du ikke til hesten din, selv etter å ha tatt treningspause, ridd for instruksjon, fått andre til å forsøke å utvikle hesten? Ok, selg. Vil du høyere opp i klassene enn det hesten din har kapasitet til? Ok, selg. Disse tankene har jeg tatt med meg inn i hundelivet. Dersom det en dag sier full stopp med samspillet mellom meg og Meesha, vil omplassering være et alternativ (men sannsynligvis vil jeg da gi han til min samboer og kjøpe en ny hund til meg selv). Dersom jeg plutselig vil jakte året rundt trenger jeg en annen hund. Man kan se på muligheten for å skaffe seg en hund til, men ikke alle har tid, økonomi eller ork til det. Man er ikke et dårlig menneske fordi man omplasserer en hund. Men dersom man FAKTISK "opererer" etter en bruk-og-kast-mentalitet, noe det skal en del hunder til før jeg mener man faller innunder, da burde man gå litt i seg selv.

Signerer @Malamuten helhjertet. Jeg får vondt i magen av å lese at din samboer, og til en viss grad du @bernersennen93, rister valpen etter nakkeskinnet når den får biteraptuser eller ikke klarer å roe seg ned. Gjør som Malamuten skriver, så ordner det seg til slutt. Fornuftige hunder blir det av de aller fleste. Jeg har "slitt" meg gjennom valpetiden med hunden min, han beit og var mye "høy". Det som hjalp for oss var å ignorere han om han bare maste, sette han i time-out dersom han beit mye og ikke hørte på "nei" etter at vi hadde lært det inn, og at min samboer holdt han på fanget mens han strøk han rolig over ryggen til valpen forstod at den egentlig var trøtt.

Om det finnes unnskyldninger for å ikke anmelde vet jeg ikke helt, men det finnes definitivt nyanseringer. Noen eksempler på situasjoner vi har vært oppi: 1) Båndtvangstid. Sinna snuser-terrier-greie som løp rett i fleisen på min hund som var i bånd, snuser-terrier-greia var løs med halsbånd på. Jeg tok tak i halsbåndet og ropte terrieren vekk. Siden da har eieren alltid hatt bånd på hunden sin når vi har møttes. Ikke anmeldelse, men dersom eieren ikke hadde begynt å ha bånd på hunden hun ikke hadde kontroll på og som var ufin med andre, ville jeg vurdert det. 2) Båndtvangstid. Liten selskapshund-sak som kom løpende med båndet bak seg og inviterte min (i bånd) til lek. Jeg tok tak i selen til selskapssaken og kikket meg rundt, og der kom et eldre ektepar småløpende mens de beklaget seg voldsomt for at de hadde mistet båndet. Ikke anmeldelse. 3) Båndtvangstid. Løs bichon som gikk rett ved fot hos sin eier, selv da vi passerte. Enset ingenting enn sin eier. Ikke anmeldelse. 4) Båndtvangstid. Løs, stor hund av en rase jeg ikke husker som løp rett mot min hund (i bånd). Sambo måtte rive den vekk fra Meesha og ble påfølgende bitt til blods i armen, før han la hunden i bakken og satt seg på den. Fikk deretter kjeft av den løse hundens eier for å være slem med hunden hennes. Definitivt anmeldelse. Forøvrig synes jeg det er litt søkt å si at man aldri må forstyrre fugl. Vi gikk båndtur langs en bilvei, plutselig hoppa Meesha ut i veikanten og skremte opp 5-6 småfugl. På inngjerdet område har han også angrepet en halvvoksen måke. Man kan aldri være 100% sikker og det er ærlig talt en sjanse jeg er villig til å ta. Jeg bryr meg, iskaldt nok, mer om at min hund skal få løpe løs og ha det bra i hverdagen (hvilket det å løpe løs er et kriterie for) enn at en fugl blir redd.

Fordi lønnen er ofte provisjonsbasert og følgende dårlig, fordi arbeidstidene er låst til kveldstid, og kanskje viktigst av alt fordi jeg ikke bor i den byen hvor jeg hadde den jobben lengre