Eloise

Basenjier er så vakre!

Oi. Dette er voksne mennesker, ikke sant?

But dog mating is not all, scent marking, dog mounting, searching for mates and fighting for mates are also behaviors motivated by the sex drive in dogs and triggered by hormonal changes. These behaviors facilitate the process of selecting a suitable mate and courtship, allowing dogs to know who to mate with and when the time is right for successful procreation.

When you own a sexually mature dog, these behaviors will always be present and due to the power that sex drive has over your dog’s behavior, they can become difficult to control.

Dette her som du quotet er nettopp en sånn skremselspropaganda som hører hjemme i USA. Når du har en seksuelt moden hund, så er ikke dette oppførsel som alltid er tilstede, nei. Det er individavhengig, og har også sammenheng med trening og alder. En unghund som omtrent flyter over med hormoner, og som ikke har lært å håndtere disse tingene enda vil selvfølgelig ha mye mer av dette enn en hund på 4-5 år som har blitt ordentlig voksen, ikke bare utvokst i kroppen og kjønnsmoden.

Og nå spurte du 2ne, men jeg svarer likevel. Jeg mener at dersom man ikke klarer med en hund uten å kirurgisk endre den først, så har man sagt i fra seg retten til å bli hundeeier. Hvis man ikke er sikker på om man orker en hannhund sine drifter igjennom tenårene, så kjøper man seg tispe. og syne man løpetiden er for ekkel, så dropper man hele hundekjøpet. Tåler man ikke løpetid, så tåler man neppe alt det andre ele man får et veldig avslappet forhold til gjennom en hunds liv.

Gavekort kan jo være alt i fra 100 og oppover, avhengig av hvor flott premien skal være (og hva dere får sponset). Godbiter og leker egner seg bedre hvis man ønsker å gi noe under 100-lappen, tenker jeg. Å ha et utvalg godbitposer i samme serie som vinnere kan velge fra er fint, så kan de som har hunder som er allergiske mot et protein velge det bort. Jeg kunne også tenkt med ting som krus med poteavtrykk på, refleks til hunden, pose til godbiter, osv. Halsbånd og sånt er også supert, men da må det være mulighet for å få størrelse ut i fra hva slags hund man har.

Jeg tenker som så at alle som er der har kun 1 ting til felles, og det er deres interesse for hund. Da synes jeg premien burde holde seg innenfor de rammene, for å gjøre flest mulig fornøyd med hva de får.

Jeg er i mot kastrering som ikke er av medisinske årsaker, bare så det er sakt Jeg ser poengene dere kommer med, innlegget mitt er ment som en digresjon til alle innlegg i tråden her der kun eiere "får skylda".

Men om en hannbikkje er så ekstrem som unghund at den må kastreres, så bør det blinke noen varselslamper hos oppdretter. Her har veterinærer også et ansvar, de bør kunne skille mellom normal unghundatferd og ekstrem unghundatferd. Førstnevnte bør selvsagt ikke kastreres.

Dette er jeg helt enig i, men det må være ganske ekstreme tilfeller dersom man ikke klarer å vente til hunden er ute av puberteten før man tar valget. Men jeg tror nok at dette kunne vært mer eller mindre stoppet dersom veterinærer var konsekvent med å si nei.

Hvis jeg hadde en hannhund på rundt året og ringte til 10 veterinærkontor for å se om jeg kunne avtale time for å kastrere en hund de aldri hadde sett før, hvordan ville reaksjonene vært? Jeg mistenker at jeg ville kunne gå rett inn med hunden å få han kastrert uten å si noe mer enn at han er så fryktelig hormonell, eller at han bor sammen med en tispe og det er vanskelig i løpetiden. Hvor mange veterinærer vil kreve noe mer enn dette fra meg?

Åh, da er de jo leveringsklare sånn at jeg kan få en rett før jeg starter å jobbe deltid fordi jeg skal studere... God damn, jeg må komme meg ut av denne tråden så fort som overhodet mulig

Kanskje det var det som var planen da hun gikk inn for tidlig løpetid i år!

Jeg ser poenget til dere som sier at mange av hannhundproblemene kunne vært redusert dersom eier hadde satt greiser. Tro meg, jeg har sett min andel hannhundeiere som kun fungerer som tilskuere til sin egen hund. Men å legge all skyld på eiere syns jeg er feil, oppdrettere har også et ansvar i avlen. Det er langt fra alle raser som får disse problemene, og noen raser er klart overrepresenterte, bare det sier jo sitt. Da er det på tide at oppdrettere faktisk tar ansvar og gjør det de kan for å redusere problemene i avlen, fremfor å bare skylde på dårlige eiere...

Jeg er ikke oppdretter, men dette er helt klart en av de mange grunnene til at jeg er mot å kastrere hannhunder som ikke er ferdige med puberteten. I dag opplever mange oppdrettere at valpene de har solgt blir kastrerte, til tross for at det ikke er lov å kastrere uten grunn. Og dette er i dag, med vår strenge lovgivning. Tenk hvordan det ville vært dersom 50% ble kastrert. Eller 80%. Hvordan skal en oppdretter kunne ta hensyn til hormonproblematikk og samkjønnsaggresjon dersom 2 av 3 hannvalper i hvert kull blir kastrert i ung alder?

Prøv å hold valpen i ro etter han har spist. Herjing/lek rett etterpå er ikke så bra.

Hvordan er det med mat? Spiser han det samme som han fikk fra oppdretter? For rask forendring kan være grunn.

Leker og godbiter (små biter eller hundekjeks). Tørrfor er kjipt, og her går alt av tyggeting som oksehaler og griseører og den slags til bekjente med hund, for mine er for glupske og det blir farlig. Hjortehorn ville jeg sett på som et meget bra alternativ!

Gavekort til hundeutstyr er jo også supert.

Såh.. Man burde ikke kalle folk kødd på tv, men man kan slenge drit om de på nett?

Vi får håpe hun ikke leser på sonen

Jeg synes ikke man skal kalle folk for merr eller kødd enten det er på TV eller ikke, og jeg synes heller ikke det er galt å si at man reagerer på den slags oppførsel heller.

Uansett grunn så var det pinlig med den slags språkbruk fra en voksen dame, synes jeg. Jeg skjønner at hun har et sterk konkurranseinstinkt og blir lett stresset, men språkbruk er noe man kan jobbe med. Eventuelt stressmestring, men det er noe vanskeligere å ta tak.

Morro å se hvor opphengt folk er i hvorvidt det er ulovlig å kastrere eller ikke, for om man går ut i den virkelige verden, så har majoriteten av veterinærer overhodet ingen problem med å kastrere hunder

Det er strengt tatt en av grunnene til debatten, at mange av oss er så "opphengt" i at veterinærer bryter loven og tar så lett på det.

Ser på reprisen nå. Flaut. Spesielt flaut med hun som får det til å høres ut som det er kjempevanlig at hunder blir forgiftet på utstilling.

Haha, ja, den reagerte jeg også på, men etter å ha sett hvordan dama totalt endret oppførsel på utstillingsområdet og til og med kalte sin venn og medhjelper for "merr," så skjønner hvorfor ingen tok i mot kjøttbollene hennes.

I mitt tilfelle: oppdretter har selv valgt å selge oss en hannhund som familiehund(står til og med i kontrakten), vi var helt fra starten klar på at vi ikke er interessert i utstilling og avl. Ville hun drive avl på valpen, ville hun valgt andre kjøpere(hun hadde flere interesserte). Han har også et lite navlebrokk, noe som jo kan være arvelig. Hvorfor skal jeg da holde ham intakt bare fordi hu kan komme til å ønske genene hans om mange år?

Jeg synes ikke du skal holde han intakt for at oppdretter kanskje vil bruke han om noen år. Jeg synes derimot at du skal holde han intakt fordi:

1. Et kirurgisk inngrep uten medisinsk grunn ikke er lov.

2. Fordi et kirurgisk inngrep som gir så stor fysisk og psykisk endring hos en hund ikke er noe som man burde gjøre uten en meget god grunn. For hunden sin skyld, rett og slett.

3. For å hjelpe oppdretter med å vurdere hvordan kullet han er del av har utviklet seg, sånn at dersom det er problemer med f.eks. hormoner så vil det oppdages. Det er sånn oppdrettere kan luke ut problemer, og kan dermed forhindre at andre vanlige valpekjøpere som deg og meg slipper å få hunder med problemer og sykdommer.

Nå tar jeg ditt tilfelle konkret, og dropper kastreringsproblematikk generelt. Altså dropper vi genpool-snakk og den slags. Moralsk sett så er nr. 2 mye viktigere enn de andre, etter min mening. For å si det enkelt; det burde aldri være et spørsmål om hvorfor man ikke skal kastrere. Spørsmålet er "hvorfor kastrere?"

Veterinærene er uenige med mattilsynets syn. Ingen av dem har lovgivende, -utøvende eller dømmende makt, så inntil en sak kommer opp for en rett, har ingen av dem rett eller feil.

Jeg skal ikke diskutere den tolkningssaken, for jeg tror jeg allerede har sagt min mening om å tolke lover for å passe en selv. Intensjonen bak loven synes jeg er ganske tydelig, og tolkningen blir for meg å omgå loven med viten og vilje, og ved hjelp av tolkning.

Men dette du sier i quoten er galt. Veterinærene er ikke uenige med mattilsynet her. NOEN veterinærer er det, noen veterinærer har gått ut offentlig og sagt at de synes loven er tull. jeg synes også det er verdt å merke at noen veterinærer tar utdannelsen sin i land hvor kastrering ikke bare er tillatt, men også anbefalt.

Jeg vet ikke om du leste kommentarfeltet under den linken som ble lagt ut til deg? Kommentarfelt skal man ta med en klype salt, men det var sprøtt å lese hvordan det er å ha intakte hunder i land hvor de fleste er kastrerte, og hva folk tror om intakte hunder.

Ok, så er vi uenige, det er ikke verre enn at du lar være å kastrere dine hunder, og de av oss, inkludert Norsk Veterinærforening, som mener noe annet, kastrere våre hunder.

Ja, jeg lar være å kastrere mine hunder, mens du (og en rekke veterinærer) bryter loven.

Nei, det står ikke "kastrering forbudt, ferdig snakka," rett og slett fordi det er situasjoner hvor kastrering ikke bare er riktig, men nødvendig. Det må være åpent for skjønn her. At noen veterinærer omgår forbudet ved å tolke lovteksten dithen at de kan kastrere fordi det minsker risikoen for visse krefttyper, eller at pubertetshunden er for slitsom for eier fordi han trekker sånn og er så villmann og ikke gidder å høre, vel... Er det greit å bryte loven dersom man ikke blir tatt? Spesielt en lov som er der for å verne om dyrevelferden?

Men er det lov? Og med det mener jeg om man kan få trekk for å ha stusset?

Ellers så liker jeg tydeligvis at hundene er naturlig bustete.

Men når man finner en oppdretter som driver på et vis man liker ekstra godt, eller et kull man virkelig ønsker valp fra, så har man jo allerede tatt et ganske stort og tungtveiende valg. Så kommer kjønn, noe som kan være viktig dersom man har hund fra før, altså enda et krav. Farge blir så ubetydelig da. Jeg ville ikke valgt bort en oppdretter eller en kombinasjon jeg ønsket for at alle valpene ble født med feil farge, eller fordi oppdretter ikke ga meg akkurat den valpen jeg synes er penest.

Flirte godt da den kom, for det er vel bare vi hundeeiere som har et så "naturlig" forhold til fis vel?

Angående følehårene på boston, så kan det godt hende du så helt rett.

Det er dessverre mange som klipper de bort for å få et mer ryddig utseende.

Jeg tenker at om dommern ikke klarer å se forbi følehårene, som faktisk er en naturlig del av hundens hode, så får det heller bare være.

Jeg er ikke utstillingsmenneske selv, men jeg har hørt at det stusses litt på en del korthårede raser også, og det er greit "så lenge ikke dommeren kan se at det er gjort," men vet ikke om dette er sant? Jeg satt å prøvde å se ekstra godt på den bostonen, for hun så veeeeldig ren og pen ut. Ikke noe fjon på halestumpen eller på baksiden av lårene, og "pelskanten" på halsen så også veldig kort og pen ut. Jeg har til og med hørt at det stusses rundt øynene (!) for å få dem til å se større ut. Er dette bare rykter, eller skjer det?

Jeg har boxer, og besøk av to franske bulldoger. Mulig bostonen er litt kortere i pelsen enn dem, men jeg skvatt litt over hvor striglet den så ut i forhold til de franske som ligger på gulvet her.

På så og si alle raser som kan være brindle, så foretrekker jeg det. Jo mer, jo bedre. Hvis oppdretter spør om jeg har fargepreferanser så sier jeg hva jeg liker, men jeg presiserer også at det ikke er så viktig. Hvis jeg får valp derifra så kommer den til å bli vakrest i verden uansett.

Unntaket er hvite, på grunn av hud/røyting/allergi, og avl på blå staff og den slags.

Det er litt morsomt, for noen over nevnte at på noen raser er fargevalg greit, mens andre raser avler man på helse, funksjon og egenskaper. I fransk bulldog miljøet er det frowned upon hos de fleste oppdrettere å lete etter valp med en bestemt farge.

Jeg synes det var koselig! Mitt favoritt-øyeblikk var når hun ene avbrøt intervjuet sitt fordi det ble stinky i stua. Jeg følte det oppsummerte mitt liv som hundeeier i det ene klippet der. Det var hverdagsliv med hund oppi det hele.

Men jeg syntes det så ut som bostonen hadde fått klippet bort værhårene sine? Mulig jeg så feil.

3 år

Haha! Jeg tenkte at hun måtte vært valp/unghund når den ble filmet!

Jeg har boxer, og drømmer om å en gang eie en basenji. Lar meg skremme litt av alle skrekkhistoriene om basenjien da, også blir det påpekt hvor forskjellig disse rasene er. Filmen din var gøy å se, for hvis Pim hadde vært i boxerdrakt ville jeg ha sett på det som helt normal, og dødsprovoserende boxerbølling.

Hvordan er det egentlig å leve med en basenji i forhold til de andre hundene? Ser jo du har erfaring med forskjellige raser. Er basenjier så "fæle" som internett skal ha dem til å være?

Nei, det er ingen menneskerett, men det er en så stor berikelse i mange liv at jeg synes grensen bør settes så lav som det er forsvarlig med dyrevelferden som førsteprioritet. At bikkja skal få dekket sine behov for mosjon og stimuli er for meg en selvfølge, og et minimumskrav.

Mens for meg er det et minimumskrav at hunden skal få slippe å bli lagt i narkose og skjært i uten medisinsk grunn. Hvis en normal, frisk hund må få klusset med hormonene og bli operert for at eier skal klare med den, så mener jeg at de ikke egner seg som hundeeier.

Eloise, det er jo noe man må tenke på når flere her legger det frem som at det ikke fins noen grunn som er god nok til å kastrere hunden med mindre han har et medisinsk problem a la prostata. Det gjør jo at man føler seg fremstilt som en dårlig hundeeier når man, som meg, ser på kastrering som et middel til å få en mer avslappet hund dersom andre tiltak ikke fungerer. Jeg ser på det som bedre for hunden å bli kastrert og dermed få fjernet en stresskilde, på samme måte som jeg ser på det som bedre for hunden å bli omplassert dersom han blir svært stresset av å bo i by på tross av trening og adferdsterapi og eierne ikke kan flytte.

Problemet er at veldig mange kastrerer så tidlig at hunden selvfølgelig er en hormonbombe fordi den er tenåring. Det er lett å glemme når man står midt i det og føler man har en voksen hund at den faktisk ikke er "ferdig" enda.

Noen hunder er helt grusomme som valper. Alle snakker om hvor herlig valpetiden er, men noen ender opp mer marerittvalper som er så slitsomme at fy. Andre får hunder som er hormonbomber som unghunder, og oppfører seg som noen duster. Dette er faser i livet som alle må igjennom, og noen blir sterkere påvirket enn andre, for så å gå seg til. Jeg synes ikke det er rett å kastrere før man vet om det er unghundfakter eller faktiske hormonproblemer. En hund med problemer skal selvfølgelig får hjelp, og det tror jeg de fleste mener.

Ja, der er en del kreft, men eg ser ikkje at det er uetisk å kjøpe en rase der oppdrettarar fokuserer på å få vekk kreft kontra det å kjøpe en hund som blir avla på utsjånad som går på bekostning av helsa.

Eg hadde aldri kjøpt ein "ekstrem rase".. Men bruker heller litt tid å finne en god oppdretter med rett fokus;)

Om det er uetisk å kjøpe en Berner, fins det då rasar som er heilt friske...?

Jeg kaller det ikke uetisk å kjøpe mops eller berner, jeg da. Men dersom du synes det er uetisk å kjøpe mops, så synes jeg det er å kaste stein i glasshus.

Du vil aldri kjøpe en ekstrem rase? Du kommer aldri til å kjøpe en kortsnutehund, mener du vel? For du har allerede en ekstrem rase. En chi og en berner og en dachs og en mops er alle ekstreme raser, da de alle

Syns denne diskusjonen blir veldig polarisert og litt sånn "jammen hva deg og din rase, den er sjuk den også". Handler ikke denne diskusjonen mest om raser med ekstrem konkstruksjon på en eller annen måte?

Jo, som korte snuter, korte ben, ekstremt små eller store, ekstremt mye rynker, ekstrem pels. Det er vel det jeg kommer på i farta.

Samtidig handler den jo om hvorvidt man regner det som uetisk å kjøpe disse, og da blir det brått et spørsmål om hvorfor folk mener det er mer uetisk enn å kjøpe andre raser. Er det fordi man har kunnskap til problemet på forhånd? Eller hvor enkelt det vil være å avle seg bort fra problemet? Eller hvor mange som blir syke, eller hvor alvorlig lidelsen er? Debatten er sånn sett ganske omfattende.