Eloise

Det hadde selvfølgelig vært best å sy selv. Da kan man jo lage perfekt størrelse på lommene, og dersom man ønsker belter i flere farger så kan man jo det også, alt ut i fra hva slags jakker man bruker. Flaks for meg at jeg er glad i svart, for jeg kan ikke sy, til tross for at jeg har en maskin stående.

Men da har valpen en viss forståelse av dette med biting, og det er kjempebra. Jeg anbefaler rett og slett og ha is i magen og vente mens du fortsetter som før. Skjerm den store ved behov, og distraher den lille med en leke eller litt avslapping på fanget når det blir for ille. Jeg synes ikke valpen høres ut som at det er noe galt, bare at den er ekstrem på det med bitinga. Noen voksne hunder sier ikke i fra til en valp på den alderen med annet enn dempende signaler, og noen valper driter i det. Man er jo glad i gamlehunden, og det er vondt å se at den blir mer eller mindre mobbet av nykommeren, men det går over. Valpen er ikke slem, men det koker veldig fort over i små valpehjerner, og da blir det ekstra mye og ekstra hard biting.

Det du sier om at valpen holder leken i to sekunder før han heller vil bite på den andre hunden har jeg også opplevd. Ingenting er morsommere enn en levende "leke."

Lykke til!

Ooh, det så greit ut! Den ligger vel ganske flatt hvis lommene er tomme?

Bruker dere belte med lomme til tur og trening med hund? Mine stakkars jakker lider under byrden av husnøkler, bilnøkler, bæsjeposer, godbiter og mobilen når jeg går tur med hund, så jeg vurderer å få meg et hundebelte som kan fungere som oppbevaring for en rull bæsjeposer, godbiter og kanskje mobilen. Men jeg er en gammel 80-tallsmodell, og jeg sliter litt med tanken på...tørr jeg si det? Magetaske/rumpetaske. Grøss! Jeg får med en gang et mentalt bilde av en glorete sak i gult, grønt, rosa og svart med en form for hip-hop stil. det gjør vondt langt inn i sjela!

Så da spør jeg dere, har dere belter med oppbevaring som dere kan ta på utenpå jakken, og som har godbitposen lett tilgjengelig? Linker eller bilder blir mottatt med glede!

Jeg skjønner, men det er ikke uvanlig. Noen valper er bitere. Det er store individuelle forskjeller her, men det betyr ikke at det er noe galt med valpen. Biteraptus er ikke noe gøy, enten valpen går løs på eierne eller andre hunder. Blir du også bitt mye, eller er det stort sett bare andre hunder den går på? Uansett så må du bare ha is i magen. Det blir bedre, og det kan skje brått. Jeg skrev for en stund tilbake om en ekstremt bitete valp på 5 mnd. Den var umulig å nå inn til, og selv tvangskosing var umulig for hunden bet hardt. En måned senere hadde den sluttet helt å bite. Tennene var ute, den sluttet å klø, og en valp utvikler seg mye i hodet på 1 mnd.

Husk forresten på at folk vanligvis ikke skriver stygt om valpene sine, spesielt ikke til oppdretter. Livet er stort sett herlig på sosiale media, det betyr ikke at hverdagen er like uproblematisk.

Jeg har allergi og går kontinuerlig på allergitabeletter. Glemmer jeg pillen en dag så klør jeg meg til blods neste natt. Bruker Aerius etter mye prøving og feiling, for det er stor forskjell på medisiner med tanke på hvor godt de fungerer på hver enkelt. De andre var rett og slett ikke gode nok. 

Jeg er bare litt allergisk mot hund, men veldig allergisk mot pollen, mye frukt, grønnsaker, nøtter, og støv. Jeg er stort sett symptomfri i hverdagen, altså tar pillene av for hund og pollen. Parfyme og mat reagerer jeg på likevel. Valper og løpske tisper får meg også til å klø dersom jeg koser mye med dem. Da får jeg små blemmer på håndleddet der huden er sart.

Beste rådet er å prøve forskjellige typer allergimedisin for å finne det som fungerer best, for det er veldig individuelt.

Jeg har en alvorlig angstlidelse som til tider virker helt funksjonshemmende, og jeg er veldig følsom og sårbar for kritikk. Det tok meg mange år før jeg klarte å skrive på forum, og da startet jeg med ting som "fint bilde!" og "jeg synes du er kjempeflink!" og sånne ting. Dette var på et annet forum, og tror du ikke jeg i løpet av første uken fikk en privat melding etter jeg hadde skrevet noe sånt: "hvem tror du at du er? Tror du noen bryr seg om hva du synes?" Helt ute av det blå. Man skulle tro det ville fått meg til å slutte, men da ble jeg faktisk så provosert at jeg ble tøffere. Jeg ignorerte meldingen og begynte å skrive litt mer.

Så ja, jeg er konfliktsky så det holder, men jeg synes jeg har blitt flinkere med årene. Øvelse gjør mester, og alt det der. Jeg har til og med kastet meg ut i kortnesediskusjoner, og det er jeg faktisk ganske stolt av, for det er ikke nødvendigvis de enkleste diskusjonene dersom man mener at media forenkler problematikken på en veldig ødeleggende måte.

Jeg er ikke tøff i det hele tatt, men det er lettere på nett for da har jeg tid til å skrive. Eller for å si det sånn: jeg har tid til å skrive, slette, skrive det om, slette, skrive det om igjen, slette, skrive det om og lese over. Jeg tror at det er sunt for meg å få utfordret meg på en relativt trygg arena som dette, men jeg vurderer alltid hva jeg kaster meg ut i. Jeg har gode og dårlige perioder, og jeg diskuterer ikke kortneseavl dersom jeg er dårlig psykisk. Da holder jeg meg enten unna forum, eller så bruker jeg liker knappen for det den er verd.

Jeg er alt for trøtt til å komme med noe bra svar, men akkurat det der med voldsomme valper er ikke så uvanlig. Nå har jeg ikke erfaring med whippet selv, men jeg mener å ha lest at de kan være rimelig intense i valpetiden. Det stemmer godt overens med de whippetvalpene jeg har møtt.

Når det gjelder å bite andre hunder til blods, så fikk min voksne hund små bittsår på halsen når det var valp i hus sist. Det var en veldig voldsom og bitete valp, og en meget tålmodig voksen hund som bare dempet når valpen hang og slang i nakkeskinnet hennes. De to var et mareritt sammen frem til valpen var ferdig med tannfellingen, og jeg lurte mang en gang på hvorfor jeg hadde vært så dum å skaffet meg en hund til hvis dette var måten livet kom til å bli. Heldigvis blir valper eldre, de også!

Rasehund med stamtavle, og det blir neppe noe annet i fremtiden. Den eneste måten jeg vil kunne ende opp med blandingshund eller "rasehund" er dersom jeg får en voksen omplasseringshund en dag.

Jeg skal ikke si noe om dobbeltmoralen i at det er greit, til tider at det til og med oppmuntres til, å skjære bort noen kroppsdeler (kastrering), mens man går i harnisk over at man formklipper noen hudlapper. Nope, det skal jeg ikke si noe om

Jeg er sterkt i mot begge deler, jeg!

Det var ganske slående at det ble argumentert for halekupering fordi det var mye bedre å kirurgisk fjerne den som valp enn at hunden brakk halen. Så disse "preventivt inngrep" argumentene finner man faktisk for kupering også, og de er akkurat like tullete.

Sterkest vet jeg ikke, men i den forstand at han kan bruke kroppen mye mer for å kaste seg frem og rundt, ja. Min gjør ihvertfall det, mulig han er spesiell (dvs, det er han jo).

Det er dette jeg også opplever. Jeg er sterk nok til å holde igjen hunden min fysisk når hun rygger og kaster seg fremover, eller bare trekker fremover, enten hun er i halsbånd eller sele. De boxerne jeg har hatt driter i om de får press på hals/nakke på grunn av halsbånd, de bruker styrken sin likevel. De er kanskje sterkere i sele, men mer uregjerlige i halsbånd, for da kan de bykse og kaste seg rundt som en vill hingst.

Det går heldigvis fint an å trene hunden til å gå pent i en type sele, og trekke i en annen.

Det er sikkert individuelt, men jeg føler jeg har langt bedre kontroll på dyret når han kaster seg frem i sele enn i halsbånd. Dette er snakk om erfaring i praksis... I halsbånd greier han i langt større grad å røske seg løs. Og når en hund kaster seg frem er jo nettopp da de risikerer skade av halsbåndet også, ikke når de går pent?

Enig. Kanskje det er rasebetinget, men det er absolutt ikke kjeften til min hund som jeg trenger å ha kontroll på, det er kroppen som er problemet dersom ting går galt. Når jeg får tak i selen med hendene, så roer hunden seg betraktelig. Jeg får ikke til å roe mine ned på det viset ved å holde i halsbåndet.

Det er de mest ekstreme situasjonene jeg beskriver her, altså når hunden min bruker all sin styrke for å komme seg bort til noe spennende, eller blir redd og vil stikke av. Jeg har ikke en hund som snapper etter andre, og jeg holder uansett kroppen til hunden så langt unna at selv om den slenger med huet så når den ikke bort til de vi passerer.

Det var en mildt sagt uheldig uttalelse, synes jeg, og et meget uvanlig syn. Når jeg har med de franske bulldogene på tur eller treninger hender det jeg får spørsmål om de har kupert hale. Jeg forteller at det er medfødt, og har ofte fått skeptiske blikk i retur. Helt ærlig blir jeg litt glad av det, for det viser at folk bryr seg.

Som boxereier får jeg bare vondt av å se på bilder som dette. Det ville jeg nok fått uansett, men siden hale- og ørekupering var vanlig hos min rase er det så veldig lett å se for seg at noen kunne gjort det med min elskede hund. At de ville klippet av henne den fine halen med den hvite tuppen, og at de ville klippet og tapet de silkemyke ørene. Nå ble det litt overdramatisering fra min side (skylder på søvnløshet), men uten den loven vi har i dag så kan det hende at dette ville skjedd med go-jenta mi som valp.

Har heller ikke dplay så det hjelper ikke meg, men bedre enn ingenting! Synes også at det er litt gøy å se hva hundefolk får til.

Sele, helt klart. Bedre kontroll, mindre sannsynlighet for skader og ubehag. Hjelper ikke at min hund går pent i bånd dersom jeg sklir på isen så det rykker til.

Dersom man ønsker å drive med trekk, så er det bare å ha en egen sele til å gå pent i bånd, og en annen type til trekk. Jeg hadde en hund som var vanskelig å lære til å gå pent, så da valgte jeg å ha en vimsesele (flexi/langline/løs), og en annen type til å gå pent i, akkurat som de som skiller mellom halsbånd og sele.

Jeg har fått "feil" farge, ja. Her har det endt opp med at min fargepreferanse endret seg. Etter noen år fikk jeg hund med den fargen jeg opprinnelig ønsket, sannsynligvis fordi jeg ikke ønsket den fargen lengre, og at universet har bestemt at jeg kun skal få hunder med feil farge.

Er det harlequin du ønsker?

Utenom boxeren så er list mi sånn:

Basenji - håper det kommer en i hus, men det er skummelt å lese på nett om rasen. Får litt skrekken for å ende opp med en totalt uhåndterbar, vill sak med både separasjonangst, houdinetendenser, og null innkalling som misliker andre hunder, stjeler som en ravn, har dårlig humør, og egentlig hører hjemme ut i bushen og ikke inne i stua hos meg. Jeg har aldri før funnet så mye negativt på nett om en rase.

Fransk bulldog - de er så herlige, og jeg passer to. Jeg håper at det blir tatt litt tak i avlen fremover, og at det blir strengere helsekrav, blant annet til røntgen av rygg.

Bullmastiff - vil ha! Men litt for store, også er det dette med levealder.

Grand danois - samme som bullmastiffen.

Staffordshire bullterrier - ser ikke helt bort i fra at det kommer en sånn i hus en dag, men så er det dette med samkjønnsaggresjon. Det kan man alltid være så uheldig å få, men vet ikke om jeg orker å kjøpe en rase hvor det er mer eller mindre forventet.

Amstaff - forbudet.

Shiba - det er den pelsen jeg er litt skeptisk til. Ellers er de bare så herlige!

Nommen! At noe så stort kan være så nusselig!

Stilig navn også!

Jeg skjønner litt at serien ble litt døll å ensformig jeg. Den handlet kun om utstilling. Tror de hadde fanget et mye større seerpublikum om de hadde med alle hundesporter. Og jeg tror faktisk at agility å freestyle feks. hadde vært litt mer action. Eller om redningshunder hadde fått være med.

Synes du? Jeg hadde kjapt blitt lei av å se på at de gikk i ringen, eller for den saks skyld på agilitybanen. Synes det handlet mer om hundehold, om eierne og deres forhold til hundene. I andre episode fikk vi bare så vidt sett et glimt av hundene til det gamle paret, men fikk se hverdagslivet deres med dyrebutikk. Og hun med bostonen som ble så bekymret når hunden hennes oppførte seg unormalt i varmen, og Adriane som mistet hunden sin. Det var minimalt med pelsstell og ringer.

Jeg vet ikke om du har mange oppdrettervenner i nærheten, Yodel, men ser for meg kø for å låne.

Jeg var nettopp inne på TV Norge sin facebook side. Selv om seertallene var lavere enn de hadde håpet på, så er det tydeligvis mange som bryr seg! Jeg lurer også på om problemet er sendetiden, og at mange heller ser repriser eller opptak. Uansett, hundefolk som gruppe må vel kunne sies å være ganske engasjerte sjeler.

Er det et problem at man klipper værhår?

mvh 2ne, puddeleier som barberer bort værhår

Jeg hadde aldri reagert på at en puddel kom uten værhårene sine, de forsvinner jo med resten av klippen. Jeg synes det er litt annet med en kortpelsrase som ikke har klipping inkludert i sitt naturlige stell med mindre de stilles ut, spesielt kortsnuter med store, utsatte øyne. Hvor mye værhår hjelper med å beskytte øynene kan nok diskuteres, men jeg ville aldri vurdert å fjerne et sånt hjelpemiddel for at de skulle se litt penere ut.

Også kom jeg til slutten av tråden. Bittert at de ikke viser den ferdig!

Vet du? Jeg er så totalt uenig med deg her - og det er slike holdninger som fort skaper konflikter i et nabolag. Det er faktisk VÅRT ansvar at våre hunder ikke skremmer vettet av folk i nærområdet. DE har ikke bedt oss om å få hund, sant? Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

Jeg måtte dra litt på smilebåndet av "holdninger som Eloise sin" for jeg er langt over gjennomsnittet forsiktig og hensynsfull, og på grunn av angst så lever jeg i en beklager-at-jeg-eksisterer-boble ute blant folk. Jeg har ikke min hund ute i bånd alene, jeg henter henne fra verandaen hvis hun kommer med en eneste lyd, jeg strammer båndet når jeg går forbi folk på veien for at de skal se at jeg har kontroll på hunden og at jeg har sett dem, jeg lar aldri hunden snuse på noen før de har bedt om å hilse, og da advarer jeg først om sikkel og skitne labber.

Men når man har sikret hunden sin i hundegård, line eller bak et gjerde (på egen eiendom), eller har den i bånd på tur, så må det være godt nok. Jeg har selv boxer, og de er store og skumle, men selv når jeg går tur med en liten fransk bulldog i kort bånd, så har jeg en nabo som er så redd at hun ikke liker å gå forbi oss. Dette til tross for at hun har uttalt at hun setter sånn pris på hvor god kontroll jeg har på hundene. Hun er redd likevel, og vi har et godt forhold. Hva skal jeg gjøre? Snu når jeg ser henne? Hoppe ut i grøfta? Skal jeg begrense mitt liv og hundens fordi hun har en irrasjonell redsel? Jeg tar hensyn ved å vise at jeg har kontroll, og det setter hun pris på, men frykten har hun i seg likevel. Dette på grunn av en rolig hund med 30 cm mankehøyde.

Jeg har ikke egen hage, men dersom jeg en gang får det så kommer jeg til å bygge hundegård eller gjerde inn tomten. Dersom noen er så redde for hunder at de ikke tåler å gå forbi på veien da, så kan det ikke forventes at jeg tar det på min kappe. Er ikke det en smule urimelig å forvente?

Utdrag:

Lagmannsretten bemerker at Sissel-Karin Kleiven og Lars-Anton Kleiven ikke synes å ha

tatt innover seg verken alvoret i hendelsen eller den utryggheten som den har skapt. De

bagatelliserte hendelsen i sine forklaringer i lagmannsretten og viste liten innsikt i at

hendelsen med Schwabe var egnet til å skape utrygghet. Lagmannsretten bemerker også at

det i forarbeidene til hundeloven i Ot pry ff 48 på side 46 fremgår at hundeeiere ikke kan

forvente at andre mennesker har gode hundekunnskaper og derfor må ta høyde for at de

kan opptre irrasjonelt slik at hunden reagerer uheldig.

Hendelsen den 18. august 2013 viser at Kleiven ikke har tatt nødvendige forholdsregler i så måte og de har heller ikke i etterhånd vist tilstrekkelig innsikt i alvoret i hendelsen. Lagmannsretten viser til at Lars-Anton Kleiven i lagmannsretten forklarte at han noen uker før hendelsen traff Schwabe og at hunden reagerte på at Schwabe veivet med armene og ba ham fjerne hunden' Det kom også frem at ekteparet Kleiven jevnlig har latt Bamse stå i løpestreng synlig fra veien. Dette til tross for at han har bjeffet og hatt en adferd som har virket aggressiv, i alle fall på personer uten særlige kunnskaper om hund.

Jeg har en hund som hopper. De gangene hun har klart å hoppe opp på folk som ikke liker den slags tar jeg det meget alvorlig. Vanligvis er jeg flink til å holde henne unna, men jeg sto f.eks. å leste på en liten post på en skogssti hvor jeg og hunden var helt alene, og jeg hadde lav musikk på ørene. Mens jeg leser strammer hunden båndet, og jeg snur meg for å se til min store skrekk at hun har hoppet på et menneske som gikk forbi så stille at jeg ikke hørte dem. Boxere er store, skumle, voldsomme og ikke minst siklete, så skammen min ble gjengitt med en fin rødfarge i kinnene mens jeg dro hunden unna og beklagde, bukket og skrapet. Paret so gikk forbi bare lo av hele opptrinnet mens dama tørket sikkelflekken fra jakken sin. Hadde de derimot skreket opp om at hunden min prøvde å drepe dem, så ville jeg så klart bagatellisert det hele, fordi det som egentlig skjedde var en bagatell i forhold til historien deres.

Kort fortalt, når noen overdriver en hendelse, så vil motparten bagatellisere. Det betyr ikke at de ikke tar det på alvor, men når de forsvarer seg så høres det selvfølgelig ikke sånn ut.

Og til del to du uthevet: Man skal selvfølgelig komme ut med en gang og hente inn hunden når den begynner å bjeffe, men ellers så mener jeg ikke at en hundeeier skal ta hensyn til at mennesker blir redde for hunder som er i bånd. Jeg hadde ikke sluttet å ha hunden min i løpestreng fordi naboen min er redd. Hvis naboen sitt problem er så stort at de er redde for hunder som er forsvarlig sikret, så har de ansvar for å selv skaffe hjelp til å mestre frykten.

Men hvis det er snakk om småpremier, type 30 kr, så ville jeg satt mye mer pris på at disse kronene ble lagt inn i å kjøpe in ekstra fancy sløyfer.