Eloise

4 timer siden, Stine skrev:

Selvfølgelig er det sunt Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta

Skulle akkurat til å si at det er vel litt avhengig av hunden!  Jeg tror ingen sover bedre dersom de inviterer en hund som sover urolig inn på soverommet. Jeg tror heller ingen får bedre søvn dersom snorkedyret på 4 ben får slippe til. Og de fleste foretrekker vel å få lov å ligge i sengen hele natten uten å bli sparket ut av senga.

Og nå som jeg leser det jeg har skrevet så skjønner jeg at hundene mine er/har vært noen egoistiske, selvsentrerte og meget usosiale sovere.

7 timer siden, Rocket skrev:

Langt innlegg.

Veldig bra skrevet! Synes det var et herlig åpent og ærlig innlegg, og det beskrev det hele veldig godt.

Som Tekopp sier så kan det ha mye å si med tanke på fysiske plager.

Når det gjelder psykiske problemer så kan det være at eier rett og slett ikke har selvsikkerhet/mot nok til å tørre å prøve en stor rase. En liten rase klarer man å holde igjen selv hvis man ikke får til å oppdra, og hvis man er redd for at man ikke får til oppdragelsen så føles det nok tryggere å velge smått. Det kan også være at eier ønsker å legge listen så lavt som mulig når det gjelder mosjonskrav, og da er det nok tryggest å gå for raser med lang historie som selskapshund, fremfor raser som frem til nylig har hatt bruk for sine instinkter. Da er det stort sett små raser som fyller kravene. Det kan også være lurt å satse på en liten rase dersom du vet at du vil ha behov for hundepass i dårlige perioder.

Da jeg hadde et utagerende nervevrak av en hund gikk jeg ut i fra at jeg hadde 100% ansvaret for å holde avstand. Det er den eneste måten å gjøre det på. Jeg gikk ikke i områder det var stor sannsynlighet for å møte løse hunder, kom det folk med hunder i flexi så holdt jeg min helt tett inntil meg og gikk ut i grøfta dersom ikke den andre tok poenget på lang avstand. Nærmet noen seg på trening, så gikk jeg motsatt vei. Jeg fulgte hele tiden med, selv om andre var klar over at jeg trengte plass.

Jeg har faktisk ganske stor tro på andre mennesker, jeg, men jeg kunne ikke forvente at noen med en normal, stødig hund skulle skjønne risikoen med min mentalt ødelagte hund (for hun var ille). Det er for mye å forvente at de skal skjønne konsekvensen av hva min hund kan finne på dersom deres hund kommer for nær. Det er for mye å forvente at de skal huske dette til neste ukes, eller uken etter. Det er for mye å forvente at de skal følge nøye med på å holde avstand, eller at de skal ha fokus på meg og min hund mens de trener. Når det er min hund som har problemer med avstand, så er det 100% min jobb å kontrollere at avstanden til all tid er stor nok til å forhindre skade.

Jeg tipper 4 søte små nurk!

Nei, jeg tror ikke alle hunder/raser har behov for 1 times tur hver dag. Ja, i rasetråder sier jeg alltid at en hver hund skal ha 1 times tur hver dag. Grunnen til det er at de fleste mennesker er gode til å sette urealistiske mål og intensjoner for seg selv. 1 time hver dag blir veldig raskt til 45 minutter når man har det travelt, er sliten, eller at været ikke er helt bra. Det kan i allefall jeg skrive under på, og jeg tror ikke jeg er alene!

En annen grunn er at jeg mener en valpekjøper bør ta høyde for at de kan være så uheldige å få et ekstra krevende individ av rasen, som har behov for mer enn andre for å ikke spise opp inventaret eler gå på veggen.

Tredje grunn er at alle hunder trenger minimum 1 time med dedikert oppmerksomhet/aktivitet HVER dag, uansett rase. Hvis man ikke har tid til hunden i mer enn 30 minutter om dagen, så har man det for travelt for å ha en hund, og man har sannsynligvis undervurdert hvor mye det krever.

17 minutter siden, Malamuten skrev:

Det kommer vell egentlig litt an på hvordan man ser det. Jeg hadde ikke villet velge noen av de to om jeg hadde måttet, en blanding av de to hadde derimot vært et bedre valg, fordi det etter min mening også går litt på tiden hunden får ut av huset, ikke bare hvor langt den løper eller hvor sliten den blir. 

Dette synes jeg er viktig. Man snakker veldig ofte om mosjonskrav, men det vanskeligste (i mitt hundehold) er å gi hunden min en variert og spennende hverdag. Jeg er vanemenneske og foretrekker det kjente og det kjære hele uka, men jeg ser at hunden min trenger mer spenning enn meg.

Jeg har en blå og en rød, og jeg er veldig glade i dem fordi de lager mindre lyd enn tilsvarende leker, og det synes jeg er ganske viktig når jeg bor i borettslag med folk under meg. Naboen min hører aldri meg, men hun "hører at hunden min danser, og det er så koselig."  

Den godbitproppen som er med forsvinner kjapt her i gården. Dan gamle boxerteknikken med å løse mat opp i enorme mengder sikkel tar knekken på den, men det tar noen timer. Når det gjelder hvor holdbare de er, så var jeg kjempefornøyd! Helt til jeg ga en til hver av bulldogene jeg passer. Den ene, som vanligvis aldri ødelegger noen ting, hadde tydeligvis ikke helt rett teknikk, og klarte å ødelegge dem i sitt forsøk på å spise den medfølgende godbiten. Så det varierer fra hund til hund.

Jeg liker best å fylle med egne godbiter inni, og la hunden rulle på den selv. Har hatt den første i noen år nå, og ja, jeg synes den er verdt pengene. Beste godbitleken jeg har funnet til min hund. Dette ble et ufattelig detaljert svar, og jeg merker jeg er i skravlehumør.

Nå får dere serien til å høres veeeeeldig spennende ut, altså! Æsj, og jeg som ikke har dplay.

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og man spør seg selv "hvorfor er det lite menn som er aktive på hundesonen?".... Denne tråden er et lysende eksempel på why. Det verste er at man faktisk klarer å forutse sånn noenlunde (før man leser hele tråden):

Hvem som er enig med hvem, hvordan prominente figurer kommer til å svare, og hva det hele ender opp med. Samme røkla, omatt og omatt igjen. 

Det er ikke så rart, det da! Når man blir kjent med folk og vet hvordan de reagerer og hva slags meninger de har, hvordan de ordlegger seg osv., så er de jo ganske lette å forutse. Det er egentlig positivt, for det betyr gjerne at de faktisk står for det de sier.  

Min erfaring er at menn er like forutsigbare som kvinner, men også at de er like kranglete, spesielt på internett når de diskuterer ting de brenner for. Jeg synes det hele er ganske fint, men så er jeg en lett forutsigbar optimist og idealist.

51 minutter siden, Taz skrev:

Så spørsmålet blir vel heller, ville du latt Ayla leve hvis hun faktisk bet en av ungene til blods?
For hvis Ayla får vondt, og refleksbiter uten bitehemninger, så rekker hun ikke å knurre først.
 

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg svarer likevel. Jeg mener at hundebitt er noe som må vurderes grundig fra sak til sak, og at det er en ganske stor gråsone.

En hund som viser seg å være frisk i kroppen skal føle en ganske ekstrem smerte for at det er normalt at den refleksbiter. En hund som har kroniske smerter og konstant vondt i kroppen, og som plutselig får en akuttsmerte på toppen av det hele er det mye kortere vei for. Da er det ikke snakk om bitehemning eller et valg; det er en refleks.

Det jeg derimot ville måtte vurdere, er nettopp det 2ne sier om smerter. Hvis en hund har så vondt over tid, så skal den få slippe. Men i første omgang ville jeg naturligvis prøvd å behandle. Altså ville bittet ikke vært avlivningsgrunn for meg, men jeg ville måtte vurdere sykdommen og smerter sammen med veterinær.

3 timer siden, KristinR skrev:

Jeg har en mistanke om at mynden min er litt overvektig. Særlig om jeg sammenligner henne med andre. Hun ser ganske fin ut fra siden, men overfra ser hun noe bred ut langs ryggen og rumpa. 
Lady, min hund, er den som står oppå stolen. Den andre er søsteren hennes. 
Jeg tar sjansen på å "låne" bildet av eieren til Alba.

 

Herregud for et herlig bilde! Fineste stolen jeg har sett på lenge! Var mynden oppstilt, eller var det etter eget påfunn?

En av bulldogene jeg passer ser sykt tynn ut når der nærmer seg mat-tid. Hun er en slank, normalvektig hund, helt perfekt i følge flere dyrleger som har sett og kjent på hunden, men den hunden ser direkte mager ut når det er tid for mat. Det er nesten så jeg mistenker at hun gjør det med vilje. Den andre bulldogen er ikke sånn.

Nå er jo ikke franske bulldoger som mynder i fasong, akkurat, men jeg har en del bilder av hunden som jeg aldri ville latt andre se fordi jeg vet hun ser utmagret ut, til tross for at hun er i super form. Jeg regner med at spranget fra normal til utmagret er en del kortere hos mynder.

13 minutter siden, Kristina skrev:

Ser samme tendens hos noen rottweilere, der det ser ut til at forparten og bakparten hører til to ulike individer. Må være de samme folka som de treningsgutta som glemmer leg-day. 

Pff! Bakbena, du liksom! Det er jo førsteinntrykket som gjelder!

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eventuelt debattkjelleren, eller generelt om hund dersom de var usikre på hvor den hørte hjemme.

Når TS likevel valgt å legge den i finstuen, så synes jeg det er ganske opplagt at TS sier: "Jeg er sårbar nå, og takler ikke krasse eller kritiske svar." Har jeg misforstått hva finstuen er ment å være? Jeg husker ikke hvem det var som laget en tråd om det å være redd for å poste eller å få krasse svar, men det er faktisk veldig mange som ikke tør å skrive på nett av den grunn. Jeg trodde finstuen var ment som en plass hvor man kan skrive dersom man er redd for å få masse negativt? At man rett og slett ber folk om å enten droppe å svare, eller pakke svarene sine litt inn og forme de sånn at selv en sårbar sjel vil takle dem?

10 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

ENDELIG en "fordom" om shibaeiere! (Men hvem i all verden er det du har truffet?!? Skulle ønske jeg kjente flere sånne. ) 

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Det hører faktisk til sjeldenheten at folk IKKE spør om det når man sier at man er ufør/syk, i allefall når man ikke ser syk ut utenpå. Til og med fremmede mennesker som du først begynte å snakke med for et kvarter siden, eller folk man gikk på skole med og ikke har sett på 15 år synes det er helt greit å spørre hvorfor man ikke jobber.

Men det var OT! Når det gjelder trådens tema så vet jeg ikke helt hvor boxere passer inn i fordommene til folk, så jeg tenker at alle bare tar meg for den jeg er! Vil ikke tenke på fordommene som florerer når jeg går tur med de små franske frøknene til min venninne.

Til og med mennesker, med all vår intelligens og kontroll, kan slå og sparke rundt oss i smerter. Jeg synes det er merkelig å forvente mer fra en hund enn hva vi ville forventet av et menneske.

Absolutt alle hunder har potensiale til å reagere som TS sin hund gjorde hvis de havner i samme situasjon. Det betyr ikke at vi får hundene avlivet så snart de blir skadd eller syke og får smerter, selv om vi er klar over at det er en økt risiko for ukontrollert adferd og bitt fra hunder med smerter.

Høres normalt ut, og det er jo sånn det skal gjøres. En flink voksen hund vil dempe og dempe og dempe til den store gullmedalje, også rundt ordentlig pøblete valper som ikke ser ut til å skjønne signalene. Det er heller ikke sånn at valpelisensen er der på torsdag og blir borte på fredag. Den voksne hunden vil gradvis bli tydeligere i språket, og den lille vil få utallige sjangser til å lære at nok er nok, helt uten at det smeller.

Uffda, stakar! Men veldig bra at dere fant ut av det, og det er jo en kjempetrøst for jenta også. God bedring til hunden, og klem til deg som sto sånn på for å komme til bunns i dette!

Noen hunder blir bare giret opp dersom man hyler når de biter, og avledning funker heller ikke på alle. Mitt tips er ignorering. Reis deg rolig uten et ord, snu hodet opp mot taket, kryss armene over brystet, og ignorer til det blir ro. Noen hunder er fæle til å bite på føtter og klær, og dersom han er så ille anbefaler jeg å bare bruke gamle klær hjemme i en periode sånn at du kan ignorere dette også. Litt valpebiting kommer dere nok til å oppleve frem til tennene er ute, gjerne i 5-6 mnds alder. Det er likevel viktig med trening!

Joda, valpebøker har sikkert mye om unghundperioden, men jeg føler det blir litt teit å kjøpe valpebok til noen med en hund på 1 år. Spesielt siden jeg bor langt utti gokk og må bestille, så jeg får ikke sett igjennom boken på en butikk heller. Da er det litt kjipt hvis brorparten av boken handler om hundens aller første tid, noe de er ferdige med.

Men takk for tips, Simira!

1 time siden, Lene_S skrev:

Det er ikke mange grammene full blære vil ha å si, tror jeg. Når Ayla, som er omtrent samme size som den aktuelle hunden, har stapp dørgende full blære, så kommer det max en halv desiliter. Har ikke målt eksakt, men det er i hvert fall ikke mer enn det. Hvis urin veier omtrent som vann, så er det altså snakk om max 50gs slingring. Disse små spiser jo heller ikke mye om gangen, ca. 30g i et måltid, avhengig av hva slags mat. Selv med det trukket fra, så er vekttapet her enormt.

Helt enig, jeg prøvde bare å tipse om ting som kunne påvirke. At hunden har gått ned i vekt er jo ikke tvil om, og det var meningen også, men dette var MYE. Såpass mye at jeg ikke helt kan fatte at det har skjedd uten at vekten var feil, ikke kalibrert eller noe annet rart. Greit at i starten av slankeprosessen så går det som regel raskere enn når man ligger nær normalvekt, men prosentvis så er det jo som du sier en helt enorm mengde.  

Har noen slektninger som hadde verdens "snilleste" valp, som siden 9 mnd alder har blitt pøblete. Spiser opp ting, går på bordet når den kan, sjekker kjøkkenbenken hele tiden, prøver å stjele alt den ser, og har null fokus. Dette er jo en del av utviklingen, men når man står midt oppi det så tenkte jeg det kunne vært fint med en bok om unghunder. Finnes så mye om valpetiden, men skulle veldig gjerne funnet en bok om hva som skjer i kroppen på pøbel-unghunden. Ikke nødvendigvis om hva man gjør, men forklaringer og beskrivelser som gjør det lettere å være tålmodig i treningen. En liten klapp på skulderen som sier "det går over."

Noen som har tips å komme med? Hvis det ikke finnes bøker, så kom gjerne med linker til nettsider, så kunne jeg lage en morsom liten "unghundbok" selv, med bilde av deres pøbel på forsiden.

Har du vært nøye med å veie på morgenen, før frokost begge gangene? Hva hunden har i magen har mye å si. Til og med full blære påvirker mye, spesielt på så små raser. Gir du fortsatt tørrfor, eller har du gitt vom og hundemat? Mine hunder har alltid sett mer oppblåst ut da de gikk på tørrfor, og magen så nesten slunken ut i forhold så snart jeg byttet til vom og hundemat. Litt teit spørsmål nå, men du har ikke hatt på halsbånd på ene veiingen, og ikke på andre?

Men ja, det høres veldig mye ut. Slanking bør skje over tid.

Vil det ikke være bedre å trekke tenner i stedet, i de aller fleste tilfeller?