Lunatic

Du kan gå ned til rundt 400/500 på lukkertiden, og kanskje litt på blenderen også. Jeg liker en blender på rundt 3/4 på fartsbilder. Da kan du gå ganske mye ned på ISOen. Hvis du i tillegg tar bilder på en tid da det er mye lys ute så skal nok det gå veldig fint

Jeg er ikke helt sikker på det under, men mamma likte det veldig godt

Takk for svar! Ja, det er nesten viktigere å bruke mye tid på å finne riktig fugl enn f.eks. riktig hund. De lever jo så utrolig lenge. Jeg har jo sett på Araer, da spesielt den røde, men en jeg jobber med har foreldre som er oppdrettere og hun har gjort at jeg ikke har lyst på en lenger Skal se litt nærmere på Amazonene, har sett litt, men ikke så mye De virker jo som fine fugler RED: Sjefen viste meg forresten en fugl her om dagen som jeg falt helt pladask for! Red-fan parrot (eller hawk-headed parrot). Han som eier butikkjeden jeg jobber i har et par sånne i oppdrettet sitt

Må være en av de beste lekene jeg har kjøpt. Kan brukes som en vanlig Kong: legge leverpostei i, men jeg har bundet en tråd i den, så brukes den som draleke. Og bikkjus har aldri vært så gira

Men når det kommer til smugling/import av fugl så må man jo sette seg inn i det før man kjøper fuglen. Det er jo mye "rusk" i det, men det finnes da mange dårlige ting man burde sette seg inn i uansett hvilken type dyr man skal ha. Marsvin, kanin og hamster feks som blir avlet hos leverandører som selger dem videre. Hos oss (dyrebutikken jeg jobber i) har vi fått inn hamster med tre ben, dårlig gemytt og alt av skavanker. Derfor tar vi nå kun inn dyr fra private oppdrettere (det gjelder også fugler). Det er også noe man burde sette seg inn i før man kjøper, men som de færreste gjør. Og det var uansett ikke dette jeg ville diskutere i denne tråden... RED: Man MÅ jo se forskjellen mellom de fuglene som er avlet opp, håndmatet og er vant til mennesker, kontra de som er viltfanget og importert. Og man bør også se på type fugl. Jeg er ikke begeistret for slike "se-på"-fugler som finker, fordi man har dem som regel har en flokk bare for å se på dem. Papegøyer og parakitter derimot er fugler som trenger sosial omgang, kos og mental stimuli. Så lenge man gjør leksa si på forhånd og velger den type fugl som passer deg og din hverdag, og så er villig til å gi den det den trenger, så kan fugl være et supert kjæledyr. Men som dere sier: de krever mye, og de store araene mer enn de fleste. Men hvis man klikkertrener dem og lærer dem triks for å stimulere hjernen, trener dem til å fly ute, lar dem være med i hverdagen, da kan man faktisk ha fugl.

Tja, det kommer jo an på. Fugler er jo avlet opp i mange år, som feks hunder, ikke fullt så lenge, men de er likevel avlet opp. Og det er mange fugler som er "en-manns-fugl", mens andre trenger flere individer å sosialisere seg med. Man må jo se forskjellen på finker og araer, for å ta et eksempel Og det er fullt mulig å lære en fugl til å fly fritt. Man må jo se an individ og type fugl, man slipper ikke finker løs, men de fleste papegøyer knytter seg så sterkt til eieren at de kommer tilbake så lenge man trener på innkalling

Det å ha fugl er jo noe av det samme som andre dyr. Så lenge man gir dem det de trenger og har behov for, så er det da ikke noe problem med det. Min framtidige fugl skal få et stort bur, og den skal få fly fritt inne og ute (både med og uten sele), og få være med på det meste. De fleste fugler er jo sosiale dyr, akkurat som hunder, kaniner og marsvin, så det er jo viktig å bruke tid på dem hver dag Ser ikke problemet med å ha fugl så lenge man tar hensyn til deres naturlige behov

Hei igjen sonen! Jeg har fått så intenst lyst på papegøye/fugl etter at jeg begynte å jobbe i dyrebutikk der jeg fikk omgås dem. Hvordan er det egentlig å ha fugl? Og hvordan går det med hund? Har skikkelig lyst på en Pinapple Conure, for de er en av de minste Conurene, fargerike, snakker litt, og de er ikke den mest høylytte Noen som har erfaring, bilder eller historier de ønsker å dele?

Har noen av dere tips til kondisjonstrening? Sliter med motivasjonen til å løpe, men må bli bedre på det for å komme meg inn i Forsvaret

Jeg ga jo opp det ganske så tidlig. Har snakket med bestevennen min om det, og det har hjulpet. Snakket også med rådgiver på skolen, men hun var egentlig ikke til så mye hjelp.. Mamma har heldigvis innsett at jeg faktisk MÅ snakke med noen som kan utdanning, så jeg skal snart til en utdanningsrådgiver. Det er fire timer til sammen der de først snakker med meg om hva jeg liker, hva jeg kan tenke meg osv, og etterpå er det en test som kartlegger hva man har interesse og ferdigheter til. Så snakker man på slutten om resultatet av testen, hva man tenker selv og så får man tips til hvordan man kan gå fram, ulike muligheter for å ta den og den utdanningen o.l.. Jeg håper jeg kan roe meg litt etter det, og da får jeg jo snakket med noen som er utenforstående og som kan mye om dette. Tusen takk for tips og omtanke Virkelig? Trodde ikke det var "lov" jeg! Kanskje jeg burde satt meg litt mer inn i Forsvaret? Tror nok det Men da er det jo ikke noe å lure på! Jeg har kjempelyst til å reise, for å se verden, så det er jo fantastisk at det går

Lightroom 5

Har noen av dere gode tips for trening rettet mot Forsvaret? Tenker da på både styrke og kondisjon (noe jeg synes er grusomt). Har en svak rygg, og har begynt å trene korsryggen, men jeg kommer ikke på noen øvelser som tar midten og øvre rygg, samt mellom skulderbladene. Trenger også gode øvelser for armene og bena. Trente veldig mye (5 dager i uka) for 3 år siden da jeg gikk på kunstløp, men da jeg slutta har jeg trent biiittelitt sporadisk, og jeg har ikke lenger oversikt over generelle øvelser. Det var veldig mye spesifikke ting som gikk på elementer i kunstløp, og det er ikke så relevant når man ikke trener for kunstløp lenger.

For å bli hundefører i Forsvaret så må man ta det på førstegangstjenesten. I hvert fall i følge en jeg har snakket en del med om dette, som selv jobber i hjemmefronten(?) som hundefører. Men du har et poeng. Hvis man først har startet, og liker det, så er det vanskelig å slutte. Heldigvis ender de færreste opp som søsteren min. Hun har jo vært ganske mye siden hun var ung, og jeg og bror er rake motsetninger av henne. Men jeg er likevel redd for å begynne å studere ett eller annet, som kanskje ikke var noe for meg, droppe ut, begynne på noe nytt, gjenta, ende opp med masse lån og ingenting... Frykt er så grusomt irrasjonell.

Så mange svar! Må jo bare si at dere er så gode alle sammen! Jeg trengte å få ut litt tanker, og å få noen tilbake. De siste tre årene har jeg slitt med stress i forhold til framtiden og skolearbeid. Jeg er kronisk stresser.Og noen ganger er det så ille at jeg gråter meg i søvn fordi jeg er redd for framtiden, eller at jeg nesten blir lammet fordi jeg har så mye å gjøre til skolen så jeg ender opp med å gjøre ingenting. Så det er ikke lett å tenke at "dette går bra", selv om det mest sannsynlig gjør det. Jeg har en plan om å ta et friår der jeg skal jobbe og reise til Afrika for å jobbe frivillig med løver. Og kanskje reise litt i Asia etter det. Jeg har heldigvis en jobb (i dyrebutikk ), så jeg sparer allerede til nytt kamera og reise. Men hvis jeg kommer inn i Forsvaret, så vil jeg nok satse på det etter vgs, og heller reise året etter. Jeg vil jo bli noe jeg har lyst til, selvfølgelig, og noe jeg har interesse for. Derfor er jeg usikker på om psykolog er noe for meg. Som SandyEyeCandy sier, det er noe man må ha interesse for, fordi man blir kastet inn i problemene til andre mennesker. Det hadde jo vært spennende, men det er ikke det magefølelsen sier at jeg burde. Derfor synes jeg det er vanskelig å snakke med foreldrene mine om dette. De støtter meg ikke på foto, det jeg kjenner jeg har absolutt mest lyst til, og det i seg selv er vanskelig, men når de i tillegg ler av det... Veterinær har jeg hatt lyst til siden jeg gikk i førsteklasse (på barneskolen), men det siste året har jeg blitt usikker. Realiteten er jo at det er utrolig tøft. Og man må ta vanskelige valg. Har jeg lyst til å "bare" behandle ørebetennelse og diare hver dag? Da ville jeg nok gått for kirurgi, noe som kunne vært kjempeinteressant! Men det er heller ikke noe jeg tenker at "Å, det MÅ jeg bli!" Jeg er bare så redd for å ende opp som ingenting. Det kan ha noe med at jeg har eldre søsken, og søsteren min har ikke klart seg. Hun ble mor som 20-åring, uten fullført vgs. Hun tok opp flere fag for å få den fullført, men hun droppa ut 5 ganger. Og hun klarer seg virkelig ikke. Foreldrene min endte opp med å kjøpe seg en leilighet til henne fordi hun ikke hadde inntekt eller noe sted å bo. Bror har heldigvis klart seg veldig bra. Han er rake motsetningen. Jobber som elektriker og kjøpte seg leilighet alene da han var 21. Men det er så mange på den alderen som bare blir liggende og gjøre ingenting. Og jeg vil ikke det. Jeg har jo pågangvilje, men jeg er redd for å mislykkes. Det er der det ligger. Hva skjer hvis jeg ikke får til det jeg vil? Jeg har faktisk tenkt på biolog også. Men jeg takler ikke vann

Jeg hadde gjort det hvis vi hadde fått studiekompetanse da jeg begynte på vgs! Men de innførte det året etter Men R1, Kjemi 1 + 2 er jo det du trenger for vet., ja, så hvis det er det du vil, så er det vel bare å kjøre på?

Glemte helt å oppdatere! Hun hadde innbilt, ja. Så da er det bare å vente til det glir over og se om det blir bedre eller verre neste gang. Ble tilbudt en hormonsenkende(?) medisin, men tenker å vente med det denne gangen og heller se om vi trenger det neste gang

Kan noen forklare meg, gjerne slå det inn med teskje, hvordan man trener inn passiv markering? Tenkte å prøve å få dyret til å markere bæsj, så hun forhåpentligvis slutter med den fordømte spisinga.

Hei sonen. Dette er egentlig et veldig vanskelig tema for meg. Et tema som får magen til å vrenge seg og tårene til å velle opp i øynene. Jeg er rett og slett livredd for framtiden. Og jeg bare må lufte tankene mine litt for noen som ikke bare fnyser og ler når jeg prøver å være ærlig og åpen. Framtiden kommer snikende innpå, og det skremmer meg. Jeg HATER å ikke ha en plan. Skolen har vært planlagt og organisert, men nå må jeg velge mellom tusenvis av forskjellige yrker. Jeg går siste halvåret på vgs nå, og står snart på en vei som deler seg og går i uendelig mange forskjellige retninger. Hva skal jeg velge? Det skremmer vettet av meg at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg har mareritt om at jeg ikke får meg drømmejobben før jeg er langt oppe i 30-årene. Det er jo mange som gjør det, men jeg vil ikke det. Jeg vil vite hva jeg skal, jeg trenger en plan. Og hva skal jeg velge? Jeg har jo selvfølgelig en formening om hva jeg vil, nesten, men jeg vil så mye. Og hva bør jeg velge? Det jeg har desidert mest lyst til er å bli fotograf. Enten portrett-, hunde- eller naturfotograf. Men både pappa, søsknene mine og mamma fnyser av det og sier at jeg bare må finne meg noe annet. "Det er så usikkert. Du kommer ikke til å tjene nok". Jeg har også tenkt veterinær, men jeg er redd jeg ikke kommer inn. Hundefører i forsvaret hadde passet meg ypperlig, men kommer jeg meg gjennom de fysiske kravene? Jeg tror rett og slett ikke jeg kommer til å få til det jeg vil. Og er yrket et lurt valg? Nå om dagen får jeg mange, veldig udiskre, kommentarer på at hva jeg burde bli. Men er det noe jeg VIL? Hva burde jeg og hva vil jeg? Mamma sier hele tiden at jeg burde bli psykolog, fordi det å trene hund går jo mye på det, og da kan jeg tjene mye på mindre tid, og dermed ha mer tid til hobbyer som foto og hund. Det gir jo mening, men jeg vet ikke om psykolog faktisk frister. Litt, men det er et veldig "trendyrke" nå for tiden, så det blir vanskelig å komme seg inn. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Og det skremmer vettet av meg. Jeg vil jobbe med noe jeg liker, men samtidig tjene nok til å ikke måtte jobbe 24/7...

Da er det bare å begynne å spare

Ananas Og prøv å lokke med pølsebiter med en gang hun gjør fra seg, så hun kommer til deg. Få henne til å sitte rolig litt bortenfor (hvis det er mulig med en 10 uker gammel valp), og hent bæsjen etterpå

Det høres jo supert ut! Hva synes du om søkeren da? Er den god selv om den er litt liten?

Jeg har prøvd virkelig alt av mat for hund. Begynte på Eukanuba, giff over på Royal Canin, tilbake til en annen type Eukanuba, så prøvde vi V&H, så Provit (nesten samme som V&H), så på en annen Royal Canin og helt til slutt har vi landet på Orijen. Pelsen her i huset har slitt med løs mage og kronisk sult, og jeg så at ingen ting av det jeg gikk på fungerte. Og jeg må bare si at V&H var det verste. Det var utrolig mye styr for å tilberede det, men bikkja fikk løs mage hele tiden og hun spiste mer bæsj enn noensinne. Alle hunder er individuelle og alle fungerer ikke på det samme. Orijen er jo det desidert beste tørrforet på markedet. MEN som noen sier, det er et tørrfor. Men det er jo så mange fordeler med Orijen i forhold til andre tørrfor. Det er ikke varmebehandlet, alt kjøttet er menneskegodkjent, ikke rester fra produksjon og det har ingen overflødige fyllstoffer. Orijen er det desidert beste foret jeg har prøvd, uavhengig om det var rått eller tørt

Det gjør ikke noe at de er glad i mennesker, men de MÅ det ikke Å, så fin! Men jeg er litt usikker på om jeg vil gå for en Retriever til nå med en gang. Har ikke helt kjemien med min, selv om jeg er uendelig glad i henne. Noen ganger er hun DEN hunden, men andre ganger er hun helt feil. Så jeg er litt skeptisk til Retrieverne, i hvert fall nå rett etter Luna. Jeg er enig i at de fleste Schäfere er tunge og litt treige, men jeg har møtt to stykker som var slanke, vakre og utrolig raske. I tillegg liker jeg veldig godt måten de utfører oppgaver på. Jeg ser for meg meg med både Mudi, Kelpie og Schäfer. Jeg synes alle de tre er raser som passer meg veldig godt, alle på forskjellige måter Men kanskje jeg burde se litt mer på Kelpien. Det er nok lettere å finne en god "bruks"kelpie enn en -Mudi, og siden det bare er en oppdretter av Mudi i Norge, så er det ikke sikkert hun får valper når det passer for meg med valp. Og da må man jo finne en god hund i utlandet, som kanskje blir litt vel mye styr.

Jeg drar opp den her igjen, jeg. @SiriEveline : Har du fått og testet kameraet ditt enda? Jeg kjenner jeg får mer og mer lyst på et nytt, og blir sikrere og sikrere på at det blir d610. Men har du fått sett hvordan det er?