Lunatic

Oi, dette tok litt av. Må bare si at omplassering ikke er aktuelt! Og for å få det ut av verden: Ja, for øyeblikket er hunden min understimulert, men til vanlig, når vi har bedre perioder enn denne, så bærer hun kløv, trekker meg på rulleskøyter og sykkel, vi trener LP og freestyle, så hun får absolutt det hun trenger til vanlig. Så at hunden min lider fordi jeg ikke klarer å takle problemet, det er rett og slett bare tull. Jeg har hørt fra andre med Labbe at selv at min er ekstremt matglad, selv for Labb å være. Altså hun er rastløs inne fordi hun alltid venter på at noen åpner et skap eller knitrer med en pose. Hvis hun ligger i buret og hører en minste lyd på kjøkkenet, da er hun der med en gang. Hun slapper av når vi er inne, men jeg har aldri sett henne sove ordentlig med mindre hun har ligget i senga mi (som hun gjør sjeldent). Da hun var liten sov hun nesten ikke, i hvert fall ikke i forhold til det andres valper har gjort. Jeg synes det er trist at hun ikke klarer å slappe ordentlig av inne.. Dette har blitt bedre, det var mye verre før, men vi er ikke helt i mål enda. Og ute da er det en eneste ting som står i hodet hennes: finne noe å spise. Trening går i små mengder ute på jordet, men fokuset forsvinner fort fra meg til bakken. Hvis vi trener på f.eks. fotballbane så er ikke dette noe problem. Jeg har prøvd å klikkertrene henne til å gå rett ved meg. Snusing er lov, men en bare med en viss avstand fra meg. Samtidig som dette prøvde jeg kinderegg-metode, sladring og ignorering, men ingenting hjalp. Inne på vår tomt så kan hun være interessert i å leke med meg og pinner og draleker, men med en gang hun ikke er på inngjerdet tomt, så blir hun en helt annen hund. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si om det. Jeg har jo selvfølgelig prøvd med avledning også. Pølsebiter er en favoritt her, men da ble jeg gående å kalle på henne hele tiden. Hun fikk en godbit av meg, så løp hun ut helt til jeg ropte på henne en gang til, så kom hun inn for å få godbit. Repeat. Jeg har altså prøvd ganske mye og jeg føler meg rett og slett ganske mislykket til tider. I hvert fall når det blir verre, og ikke bedre..

Det snødde i natt her i Oslo så jeg skulle ta bilder i morges. Jeg klarte å bytte fra manuell til automatiske innstillinger, og da var det ett eller annet som skjedde. Har ikke hatt problemer med blå(!) snø før, men nå var absolutt alt blått!! Hva skjedde? Har dere noen tips? Har forresten Nikon D5000

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen. Og nå kom det mange innlegg, skal prøve å si litt om den debatten her. 1) Jeg er villig til å snakke med vet. om hun faktisk kan ha en tvangsnevrose, MEN jeg skal vite ordentlig hva eventuelle medisiner gjør med henne. Jeg vil ikke ha noe som doper henne eller gjør henne sløv. Jeg har veldig høy terskel for medisinering av hunder, og derfor vil jeg jo selvfølgelig ikke medisinere henne hvis det faktisk ikke er noe reelt. MEN Luna har det absolutt ikke bra når hun er så opphengt i spising. Hun er ikke interessert i andre hunder, ikke leking med meg, ingenting. Hun er som en ekstremt pinnegal hund som ikke klarer å fokusere på noe annet. 2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ! 3) Jeg må bare si at jeg er enig med alle parter. Jeg er utrolig skeptisk til medisiner på en hund med dette problemet, men jeg føler likevel at det er en mulighet hvis det faktisk kan hjelpe. Har sendt en PM til Gråtass. Vi får se hva han svarer og om det blir noe på den kanten først

Bor i Oslo. Har du noen å anbefale? Jeg kjenner at jeg er villig til å få noen til å se på det siden det tærer så mye på forholdet vårt.. Tusen takk alle sammen for svar! Det er godt å få noen andres synspunkter. Jeg har jo sett at det er noen, svært få ting hun ikke liker. F.eks. sitron og syltet ingefær. Det er nok de to tingene hun har sagt "nei takk" til. Det kan jo kanskje fungere hvis jeg sprayer sitron på dritten? Ikke vet jeg, men jeg tenker det er verdt å prøve siden ingenting fungerer? Og sånn i forhold til nevrose/tvangstanker: Jeg har faktisk tenkt i de baner før. Men har enda ikke snakket med vet. om det. Spurte om hun spiste fordi hun kunne mangle noe, men hun sa at bikkja da måtte være ekstremt underernært, noe som svært sjeldent forekommer i Norge.. Så hun konstaterte med at dette satt i hodet hennes. Som idastef sier, jeg tror ikke dette er normalt. Det bor ganske mange labber rundt om her, i hvert fall 5 utenom min egen, og ingen av deres holder på som min. De spiser noe av det de finner på gata, men ikke så mye bæsj, og de er ikke i nærheten av like fikserte som min! Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

Det har jeg faktisk tenkt på, og det er jo ikke en dum ide. Hvis jeg setter opp noen "markører" langs veien der jeg vet det ligger dritt, eventuelt legger ut noe av hennes egen, så kan jeg geleide henne i den retningen. Er ikke sikker på om wasabi er så lurt, men hva med chili? hvis man legger en del på toppen så må hun kjenne det.

Jeg har prøvd å bytte for. Opptil flere ganger. Vi har gått fra Eukanuba til RC til en annen type Eukanuba til V&H, Provit, til en annen type RC og nå på Orijen. Ingenting har endret noe som helst

Da jeg gikk morgenturen i dag husket jeg litt hvorfor jeg slutta med kurven. Den hjelper jo ikke. Jeg tror den kurven jeg har nå er altfor liten i fronten, for hun får dytta den nedi og da er snuta hennes så nærme at hun får slikket det i seg. Da ender kurven opp med bæsj overalt. Nå har det snødd i natt og når hun tar hodet ned i snøen (som alle hunder gjør) så samler det seg snøklumper i fronten i tillegg. Da går hun med snø som er presset opp i snuta hennes konstant. Jeg er redd for at hun da skal bli syk, fordi snuta hennes blir så kald. Er det reelt, kan de bli syke av kald snute? Snuta hennes er virkelig nær fronten hele tiden, og da hjelper den jo absolutt ingenting. Når hun får på seg kurven så blir hun nesten enda mer manisk. Hun gir ikke opp på å få tak i dritten. Hun blir stående og grave på den, og dytte snuta ned i desperasjon. Luna er en veldig lydig hund, men når hun kommer i denne "modusen" så hører hun ikke. Hun blir bare stående for å prøve å få det opp. På turen i dag måtte jeg fysisk hente henne to ganger fordi hun ikke kom. Og Kangerlussuaq beskrev virkelig min hund. Hun spiser ikke bare dritt ute, både isopor, plastposer, skjell, tang og tare, kebabrester, råtne epler, døde fugler og smådyr. Favoritten er også sokker. Jeg har gått ut av tellingen, men hun har nok spist og kastet opp mer enn 15 par sokker. Altså over 30 sokker. Jeg trodde hun hadde sluttet med det, men jeg fant en oppkastet sokk i buret hennes i morges.. Det er helt sinnsykt hva hun klarer å få i seg.

Det var en sånn en jeg originalt hadde tenkt meg, men jeg fant aldri en. Jeg dro rundt i hele byen for å finne en eller annen munnkurv, men det var jo ingen som hadde. Jeg endte opp med en sånn tøygreie, men den la jeg fort fra meg fordi hun 1) klarte å spise bæsj 2) nesten ikke fikk puste ordentlig. Til slutt fant jeg den jeg bruker nå på Brukshunden, men er ikke helt fornøyd med den heller sånn i forhold til spisingen. Skal legge til bilder når jeg får overført dem. Vet du hvor jeg kan få tak i en sånn en? Ja, akkurat nå skulle jeg heller ønske at jeg gikk for en Husky, som jeg egentlig ville. Det er grusomt å si, og jeg får tårer i øynene når jeg skriver det, for jeg er jo glad i det lille dyret, men jeg tror både hun og jeg hadde vært mer fornøyd med det. Hun hadde ikke trengt å bli en understimulert hund som nesten bare, for øyeblikket, får kjeft, og jeg trengte ikke gå å tenke på at jeg har utrolig dårlig samvittighet. Jeg brukte ikke tøykurven mer enn ca 2 uker før jeg skjønte at det ikke var en mulighet. Som nevnt over så fikk hun spist gjennom og hun fikk nesten ikke puste, så det sluttet vi fort med. Jaa, men de ser så grusomme ut.. Men jeg liker at fronten er lukket, at den ikke har noen hull. Den jeg har nå har det og den stapper hun nedi for så å slikke i seg dritten. Er det mulig å få tak i en sånn ett sted?

Hva synes dere om dette? Jeg elsker gatelys! Lyset er så vakkert, og fargene blir så fine

Glemte jo helt å skrive det, men jeg har selvfølgelig en munnkurv. Nei, forresten. Jeg har to. En i tøy, sånn som går rundt snuta, men er åpen foran. Hjalp absolutt ingenting. Så har jeg en som på bildet, den er nesten identisk, og den har hun brukt konsekvent i flere måneder. Det endte med at hun ikke skjønte hvorfor hun ikke kunne spise bæsjen, så hun dytta munnkurven laaaangt nedi. Så kom hun etterhvert bort til meg med bæsj virkelig overalt... Men jeg tror også det er den beste løsningen per nå. Det er bare å ta den fram igjen Tja. Det er det jeg gjør nå. Fordi jeg har prøvd alt. Når jeg skrev at jeg har "tatt henne" så har jeg virkelig tatt henne. Tatt henne i nakkeskinnet sagt nei og dratt henne bort. Jeg har, og jeg skammer meg over det, tatt henne i øret så hardt (men kort) at hun har hylt. Med en gang jeg slapp begynte hun å lete etter mer. Det var absolutt ingen effekt. Jeg anser Luna som en relativt myk hund, ikke gjeterhundmyk, men ganske myk. Hun reagerer på mørk og streng stemme og korrigering når vi trener, men når det kommer til det her så hjelper ingenting.. Det er akkurat sånn det er. Jeg har tatt henne skikkelig hardt i øret, nakkeskinnet og ryggfettet, men hun skjønner det ikke. Eller så vil hun ikke skjønne. Det virker som om maten gir større belønning enn den straffen hun får av meg. Som du også sier: jeg slipper henne ikke lenger med andre hunder. Hun var veldig interessert i å leke før, men nå er det bare spising som gjelder. Folk blir ofte forundret over at jeg sier at neste hunden absolutt ikke blir Labbe. De skjønner ikke at dette faktisk er et reelt problem. "Å, men min spiser jo også litt når vi er oppe i skogen da." Joa, men den står ikke klar når andre løse bikkjer gjør fra seg liksom..

Jeg bare må få ut litt tanker og frustrasjon. Og forhåpentligvis få noen tips til hva jeg kan gjøre, for jeg vil ikke ha det sånn som det har blitt nå. Jeg skal prøve å være helt ærlig, og håper dere ikke gir meg pepper for det.. Jeg er utrolig glad i lille Labben min, MEN akkurat nå er hundeholdet mer ett ork enn en glede. Det å gå ut døra er ikke lenger så fristende og noen ganger kjenner jeg på at jeg skulle ønske jeg ikke hadde henne. Hun er fantastisk på alle mulige måter, men det er en ting som virkelig går utover forholdet vårt: Hun spiser nemlig all hundebæsj hun finner ute. Det er nok mange som mener at jeg overdriver, men prøv å forstå at dette virkelig er et problem. Det hadde ikke vært et problem hvis hun hadde gjort det en gang innimellom, slik som de fleste hunder. Men så gjør hun ikke dette en gang når vi er i skogen, nei, hun spiser absolutt alltid alt hun finner. Dette vil si MYE for det er utrolig mange som er grusomt dårlig på å plukke opp etter hundene sine. Fra jeg fikk henne som valp til hun var ca 1,5 år gikk hun alltid løs. Da hun var liten fikk vi beskjed om at hun kom til å vokse det av seg, så jeg trodde jo på det. Da hun begynte å bli over året bare fortsatte det, og jeg prøvde alle tips jeg fikk av kursledere og hundefolk i nabolaget. Ingenting hjalp. Da hun ble 1,5 gadd jeg rett og slett ikke mer, så nå har hun gått konstant i bånd i 8 mnd. Da vi hadde gått i bånd i 6 mnd prøvde jeg å slippe henne, men hun spurtet rett ut til sidene for å spise. Jeg må helt ærlig si at jeg kjenner litt på at dette ikke var min hund. HUN er min, men jeg tenker noen ganger tilbake og ønsker at jeg hadde valgt nesten hva som helst annet. Jeg har "tatt henne" på det, jeg har prøvd å gå konstant i langline fra hun var 6 mnd til 1 år, vi har gått i bånd altfor lenge (noe jeg ikke synes en hund skal), jeg kjøpte i ren desperasjon et slikt sprutehalsbånd fordi jeg fikk det anbefalt (da kunne jeg ikke like mye som jeg kan nå. og det brukes ikke lenger), jeg har prøvd sladring og kinderegg-metoden, men ingenting hjelper. Uansett hva jeg prøver så fungerer det ikke. Hun spiser ikke så mye i bånd som når hun er løs, men jeg blir gående å stresse og se på henne hele tiden fordi jeg skal korrigere (nei og så godbit/leking med bånd) henne, og turene blir mer "overvåking" en avslapping og kos. Jeg er superfrustrert og jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er fullt klar over at mange mener jeg overdriver dette problemet, men hun har virkelig ikke godt av det og jeg synes det er så ekkelt at jeg ikke klarer å sette ord på det. Og når hun tar ALT hun finner, da er det et problem. Har dere noen tips og/eller råd om hva jeg kan gjøre for å få tilbake gleden? RED: Når jeg slipper henne løs, er bæsj det eneste hun tenker på. Hun er virkelig fiksert på det. Går ut på sidene av jordet (der ligger det mest) og snuser og snuser overalt. Når vi møter hunder skal hun ikke leke eller hilse på, da piler hun bare ut på sidene og finner seg noe. Det er som om det er det eneste hun tenker på. Hun er virkelig fiksert på det her...

Det er et viktig poeng du kommer med, LinL. Det er generelt vanskelig å bo så langt unna, men med hund i tillegg kan det jo bli både kostbart og slitsomt. Je har tenkt litt over det, ikke så mye, men det er jo en av grunnene til at jeg har gått litt vekk fra Australia. Jeg tror Canada er mye lettere sånn sett. Det er også billigere å dra dit enn til Australia, hvis noen i familien vil komme til meg

Så man kan altså ikke ta bilder som dette?: Det blir vel ganske hemmende, eller går det? Synes punktene satt veldig langt inn mot midten :/ Er litt usikker på om det er en dealbreaker eller ikke for meg.. Må nesten dra til en butikk for å prøve og se

Er ikke helt sikker på hvor det er, men jeg er ganske god på å finne fram!

SKal vi si Myrerjordet kl 12? @Martine @kiraTikken @Zera

Den ser jeg. Det høres jo relativt dust ut... Hadde de noen grunn til å ikke sette inn et system som passer til fullformat? Men man klarer vel likevel å få fokus i kantene, eller går ikke det?

Ja, synes jeg har et greit utgangspunkt er bare litt usikker på om jeg skal selge det gamle eller ikke. Men hvis jeg skal selge det blir det nok etter å ha kjøpt nytt. Da får vi se om jeg fortsatt har behov for et til. Det kan jo være praktisk hvis man ikke vil bytte linser hele tiden, som du sa Så kult at du har bestilt! Du får si ifra hvordan det er! Du never at fokuset ikke er helt oppdatert. Hva tenker du på? D800 utgikk her også pga tyngde og mange megapiksler. Trenger jeg virkelig det som hobbyfotograf? Mange som sier at det absolutt ikke er nødvendig for proffe heller, og at det går utrolig tregt når man overfører til pc og redigerer. D700 høres ut som et kjempebra kamera, men er likevel litt usikker. Tyngden, alderen, pris og det at det ikke virker å ha veldig utpreget bedre funksjoner. Lener meg mer mot d610 enn d700 akkurat nå

@SiriEveline - Jeg har forresten en lit-linse til D5000 (brukes aldri), Sigma 70-200 f2.8 APO DG HSM (den skal fungere på fullformat), 17-50 f2.8 EX HSM (vurderer å selge den når jeg bytter) og en 8mm Fisheye fra Tamron som jeg kjøpte fordi det var gøy

Åå, dere drar fram de tre kameraene jeg har siklet på! Men jeg er så usikker på hvilket som passer meg best. Tar for det meste bilder av bikkjer, og jeg skal begynne å oppsøke stevner og konkurranser når jeg får meg nytt, slik at jeg får trening og kanskje kan få noen inn i blader og slikt Har sittet og lest kjempemange reviews, sammenligninger og diskusjoner, og jeg vipper for hver nye diskusjon i en ny retning. Men tror jeg har utelukket D800, tror ikke det er mitt kamera. Har noen av dere enten D610 eller D700? Kan trenge noen pros and cons her nå kjenner jeg

@ - Ja, vet det er tungvint å få med hund til Australia. Det er egentlig en av grunnene til at jeg har tenkt litt i andre baner. Har alltid hatt en forkjærlighet for det landet, men jeg må nok vente til jeg blir ferdig med å studere... Angående å la hunden være hjemme: tja. Hun er jo min, og jeg vil ha henne med meg av flere grunner. 1) jeg er egoistisk. Jeg kommer til å savne henne så grusomt mye og det vil jeg helst slippe. 2) jeg er usikker på om hun kommer til å være der når jeg kommer tilbake. Foreldrene mine er allerede negative og de klager hele tiden over henne. Mamma er tom. så ille at hun har sagt flere ganger hvor lyst hun har til å bli kvitt henne... Derfor er jeg redd for at hun blir omplassert eller rett og slett avlivet hvis jeg blir borte i 4 år. @SFX - Det høres jo overkommelig ut! Som jeg skrev: jeg har av en eller annen grunn alltid vært tiltrukket av Australia. Men har hørt mye rart om superlang karantene og mye styr.. Hvis det derimot blir som du sier: bare 14 dager, så er jo det fortsatt en mulighet. Blir jo mer stress på forhånd med vaksiner og alt, men så lenge man gjør forarbeidet sitt så skal ikke det være et problem

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart! Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra ) i Canada, for å studere fotografi. Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart? Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite

Jeg har egentlig tenkt lenge på å oppgradere speilrefleksen min. Har et Nikon D5000-kamera som jeg kjøpte for gode 5 år siden. Nå som jeg har blitt mer og mer interessert i foto, tom. så mye at jeg vurderer å studere det, så har jeg utroooolig lyst til å oppgradere huset. Problemet mitt er at jeg synes det er så vanskelig å skjønne alle disse forkortelsene og begrepene, selv etter å ha lest utallige reviews, sammenligninger mellom ulike kameraer og artikler som skal forklare begrepene. Jeg sitter like blank. Derfor trenger jeg litt hjelp til å finne ut hvilket kamera jeg burde kjøpe neste gang (blir en liten stund til, ettersom jeg må spare litt ) Jeg har sterkt vurdert Canon 5D Mark III, men jeg er usikker på om jeg vil gå over til Canon. Er egentlig veldig fornøyd med oppsettet til Nikon. Finnes det noen Nikon som tilsvarer 5D III, eller er det det som gjelder? Har også tre objektiver jeg har kjøpt i løpet av de siste 6 mnd, og for ganske mye penger, så det hadde vært ganske kjipt å måtte selge dem alle nå med en gang. Har dere noen kloke råd å komme med?

OODK er den jeg har tenkt på allerede Kommer til å begynne der nå etter jul, men tenkte det kunne vært gøy å prøve litt forskjellig. Men hvis Lundqvist er familiehund-orientert, så er nok ikke det helt hva jeg tenkte meg Og jeg har trent en liten periode i Årvoll Hundeklubb, men det var ikke mange gangene. Som du sier: det var ganske trist, og det sto ikke til forventningene mine i det hele tatt. :/

Oooh! Frister! Har superlyst til å begynne i en hundeklubb straks, og da kunne jo dette vært et tillegg Eneste er bare å skaffe penger til kurs.. Men det er ikke et så stort problem når man er vgs-student med jobb og ingenting å bruke penger på

Signerer den! Super bok