Anilex

Trekker opp denne tråden igjen. Noen som vet helt sikkert hvordan reglene inn til Finland er nå? 1. Må de ha markkur om de kommer direkte med fly fra Norge? 2. Gjelder i såfall 28 dagers intervall markkur der også?

Google "movies on U" eller "songs om U". Det finnes mange sånne sider hvor det er side opp og ned med brukendes stamtavlenavn. Edit: min favvo "Urban Legend"

Vet ikke om det er rette stedet å spørre, bare slett/flytt om det ikke passer seg i denne tråden. Hvorfor er det bedre for hunder å spise erter og poteter enn korn og ris? Det er jo så mye markedsføring av de "nye" tørrfôrtypene uten korn og at det er så bra for hunden. Men de aller fleste av disse inneholder jo tilsvarende mengde erter og poteter. Og da detter jeg av lasset.. (og de som har økt kjøttmengde blir for kraftig kost for de fleste)

Aldri noe moro det her. Jeg har vært i samme situasjonen, min var også liten, men 3 ganger så stor som din, og derfor ble det mye farligere. Avgjørelsen var grusom, men jeg har aldri angret. Alle fikk det bedre, både han, jeg og min andre hund.

Hahaha FCI er vel ikke kjent for at ting går i racerfart

Det gjør du, men det går ikke automatisk, du må søke. Søknadsskjema finner du på FCI sine sider.

Wit syntes jeg er kult. (Witbier), nederlandsk (og belgisk) hveteøl.

Ork / Orc

Hva de andre gjør aner jeg ikke noe om, men jeg så Göran hadde forklart med kvalitet/pels når han fikk spørsmål om hvorfor han hadde 2 farger i ett kull. Og så trodde jeg at jeg hadde sett noe utstillingsresultater hvor de skrev ISPU, men det kan være de hadde vært utenlands

Men Schnauzer Pinscherklubben i Sverige er vel medlem av ISPU? Kennel Theneican vet jeg at har hatt noen blaningsfarge kull. Jeg kan ikke så mye om DS oppdrett, men har forstått at de gjør det for å forsøke å forbedre kvalitet/pels på de hvite. Noe jeg i og for seg kan forstå, noen av de hvite ser jo nesten nakene ut.

Det er noe som er "Beautiful ***** between foreface and scull." Hmmm composition kanskje. Altså på bedre norsk at forholdet mellom snute og skalle er riktig. Gjetter jeg

Helt fin. Ser og kjennes eksklusive ut

Vi i Norsk Pinscherklubb har bestilt fra http://www.premiererosettes.com/ flere ganger og er godt fornøyd.

Ville forsøkt med bellyband igjen. Et som sitter skikkelig godt på. Lagt inn ammeinnlegg, de absorberer masse, så blir det ikke så grisete. Når han er alene kan han være i grind eller eget rom med tisselaken.

I tilfelle noen lurte så klarte heller ikke den nest minste valpen seg. Den måtte kaste inn håndkle etter 4 dager. De to med "normal" fødselsvekt spiser og koser seg. Ser i følge oppdretter ut som tykke selunger. <3

Sendt link til ei venninne på Langhus

De mistet dessverre den aller minste valpen i dag tidlig. Den nest minste (fødselsvekt på 83 gram) kjemper fortsatt endel, men de håper den skal komme seg over kneika De to største (eventuelt ikke fult så små), virker i følge oppdretter som " normale valper". Så krysser alt jeg har for at i alle fall de to store klarer seg.

Hva har dere av erfaring når det gjelder for tidlig fødte valper? Ani paret en finsk tispe i slutten av mars. Valpene ble dessverre født allerede i går, på dag 56. At dvergpinschervalper blir født fra dag 58 er egentlig ikke så uvanlig, men dette var veldig tidlig. Det kom 4 valper, 2 er normalt små til DP valper å regne. 104 og 140 gram. De vi jeg si er innenfor normalen, men i nedre størrelse. De to andre er SMÅ. Den første veide 83 gram, mens den minste veier kun 63 gram. Det er utrolig smått med tanke på at normal fødselsvekt er 100-230 gram +/-. De minste jeg har vært borti som har overlevd har hatt fødselsvekt på 89 gram. Den minste henger i puppen støtt og virker egentlig helt frisk, men det er jo litt tidlig å si enda. Jeg har vel innstilt meg på at de to minste kan få problemer. Noen som har noen erfaringer på området?

På min rase (dvergpinscher) er det vanlig å ta lik sum for spranget og pr. valp. Hva som er prisen varierer litt etter "kvaliteten" på hannen. Generelt sett er prisen rimligere 1.200 til 1.500 for yngre hanner og hanner som ikke har noe å vise til. Mer meritterte hanner koster gjerne 2.000 for spranget og 2.000 pr valp. normal kullstørrelse er 2-5 valper. og valpeprisen er 14.000. Jeg syntes selv at 2.000/2.000 er litt mye (men retferdigjør med gode resultater helse/eksteriør på avkom), men leser her at det jo ikke er så uvanlig og at det på DS som så og si er samme "greia" så koster det mer. En ting er å sette opp prisen etter som hannene blir merittert, men jeg syntes det er vel så riktig å sette opp prisen på hanner som har gode avkom å vise til. Både når det gjelder helseresultater, jo flere helsesjekkede, jo bedre oversikt får man, og utstillingsresultater. (og mentaltester o.l for de rasene det er viktig)

Det skal du ikke se bort i fra

I nabolaget der jeg bodde da jeg hadde min første DP var det en jevngammel Airdale. Den var veldig hektisk. Høyt og lavt og jeg opplevde den som enda mer ustyrlig enn min DP. Om vi gikk forbi huset deres bjeffet den som en tulling hver eneste gang selv om den bare så oss i vinduet. De som eier den var innom butikken jeg jobber i med den en gang da den var rundt 4 år. Da hadde den fortsatt sjelden mer enn 2 poter i bakken samtidig. Nå er den 9 år, og selv om han naturlig nok har roet seg noe så er det fortsatt en "heit" hund.

Sorry for dobbeltpost. Du har kanskje ikke råderett over hundens eksteriør. Men du har råderett over hvilke feil og fordeler du presenterer dommer for. Det er lettere for dommer å bedømme en hund som oppfører seg som den skal, står og går riktig. Har hunden en løs albue, så sørger du for at hunden står med hode litt mot dommer slik at den albuen ikke blir skutt ut. Har du en hund som beveger seg bra fra siden, men trangt bakfra, så går du ikke hele ringen frem og tilbake, men stopper halvveis. og heller løper sirkelen helt ut. osv osv. Jeg stilte for en dommer i gruppa en gang som rett ut fortalte meg at han så hva jeg forsøkte å skjule, men jeg fikk for forsøket. Vi ble BIG 3. Dagen etter vant vi gruppa for en annen dommer og skulle inn i BIS for gårsdagens. der endte vi faktisk som BIS 3, så selv om det var noen han ikke likte med min hund har jo andre også feil.

Jeg er en av de som stiller mye og har utstilling som hobby. Jeg reiser heller ikke på utstilling for å bli nr. 2, MEN, hver hund sitt mål! Min første hund var ingen stjerne, men han fikk 2 små CERT. At han aldri ble Champion var helt greit. Jeg stilte han mye og syntes det var moro. Og ikke minst lærte jeg mye av å stille ham. og fikk mange venner innen rasemiljøet. Nå stiller jeg ikke min nåværende eldste og beste hund (7 år) på det som er av småutstillinger lenger. En av grunnene til det er at jeg er en dårlig taper når det gjelder han. Med han så forventer jeg å bli BIR, det vil si, jeg stiller for å få gruppe og BIS plasseringer. Med han er det helt meningsløst å stille for en 2 BHK på Letohallen for en uinteressert dommer som hverken kan eller ønsker å dømme rasen. Men jeg stiller selvfølgelig på tittelutstillinger med mål om å vinne og sanke flere bokstaver. Og selv om vi ikke vinner har vi det allikevel moro og det er sosialt. Min mellomste hann er ingen shower. Han er ikke BIR og langt mindre gruppemateriale, med han var målet å bli champion. Og det ble han, både Nordisk og Internasjonal. Men han klarte aldri å få noe CACIB i Norge. Og det syntes jeg er helt rett. Han er nå pensjonert fra ringen. Han er en knakende god familiehund som liker å kose, gå på tur og være med i stallen hos sin fôrvert. Så er det minstemann da. Han ble fullcertet på mer eller mindre første forsøk. Noe som overasket meg stort, for jeg selv syntes ikke han er så god. Tok Certet på dansk vinner gjorde han også. Så i sommer forsøker vi Sverige og fortsetter jakten på første CACIB. Det er liten vits i å stille han på type Letohallen, da han heller ikke er BIR materiale, og har heller ingenting i gruppa gjøre. Det er ikke noe moro å gå inn i en gruppefinale med en hund som bare er listefyll. Men jeg elsker å reise på utstilling selv om jeg ikke kommer med vinneren, det er jo så mange delmål. Som CERT og Jr titler og poeng til mestvinnerlister. Jeg har mange gode venner i miljøet. Jeg er konkurransemenneske og går fra kvalm, ekstatisk, oppgitt, happy, trøtt og tilbake til kvalm hver eneste gang jeg skal på utstilling. For meg er også planlegging og det å glede seg til utstillingsturer nesten like moro som selve utstillingen. Om man ikke vinner da. Men som det er skrevet lenger opp her. Man vinner ikke fra sofaen hjemme, og alt kan skje på utstilling, så jeg tenker alltid at jeg må prøve (om jeg ikke vet at dommeren slår ned på feil mine hunder har.) Unntaket er klubbens spesialutstilling. Da melder jeg på uansett om jeg vet dommeren ikke liker mine hunder. Spesialen er for moroskyld.

Takk! Fant det til slutt. Ble helt tullete av å ikke finne frem, men satt med mobil, så ble litt uoversiktelig.