tm100011

Kall det antagelse, synsing, eller hva som helst. Poenget mitt er vel at vi gjør oss opp en mening om noe ut i fra de opplysningene som er gitt oss, i dette tilfellet et avisoppslag med uttalelser fra damen med førerhund og dyrehagen. Mennesker som utnytter sin egen situasjon kan kanskje ikke måles i grafer, statistikker eller tall, men man gjør seg opp en mening om hva man selv synes. Og synes man noe, ja, da er det vel synsing da:-) Sånn er vi mennesker skrudd samnen. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Som overskriften sier, rottweilertispen min er forferdelig redd faren min. Vi har hatt hunden i ca 2 måneder nå og hun har slått seg godt til ro. Hun har hilst på alle i vår omgangskrets nå tror jeg, av familie og venner. Jeg vil si hun er en trygg hund på nye mennesker som kommer. Hun tilnærmer seg på en vennlig og positiv måte og viser ingen tegn på å være engstelig. Bortsett fra med min kjære far... Det er så ille at det er direkte pinlig både for han og oss. Hun har møtt han mange ganger nå, og hver gang kryper hun sammen, halen ligger klistret oppunder lårene og hun er tydelig ekstremt usikker. Det er nesten så jeg er redd for at hun skal bite fra seg. Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger. Hva/hvordan håndterer jeg situasjonen? Har jeg gjort riktig, har jeg gjort feil? Hva kan jeg i så fall gjøre anderledes? Tips og råd mottas med stor takk:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Om det å ta opp noe til debatt er ensbetydende med at man har et problem med gjeldende tema, da er dette diskusjonsforumet, og alle andre diskusjonsforum fyllt opp med personer med store problemer, alle som en. Jeg vet ikke helt om det var et kompliment til forumets meddebatanter, å insinuere at å diskutere noe er det samme som å ha et problem... Då er det nå en gang slik at enkleye bruker et handicap eller en sykdom for slt det er verdt for å få frem viljen sin og å høste sympati. JEG synes det er veldig lite sjarmerende. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg er sikker på at dette dreier seg kun om såre tær og behovet for å fortelle hele verden gjennom avisen hvor urettferdig man føler seg behandlet. Vi har vært der alle sammen en eller annen gang, hvor tingene ikke gikk helt etter vår egen plan og ønsker. Noen roper høyere enn andre, sånn vil det alltid være. Om Dyreparken endret reglene sine så er det sikkert fint ig flott, gjør de det ikke så er det noeman nesten bare må leve med... Så får man velge selv om man parkerer hunden og trekker ut den hvite stokken i stedenfor:-) Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg synes de håndterte saken så godt som de kunne ig jeg ser ikke hva de skulle gjort anderledes. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg tror ikke folk generelt har en mening på andres vegne om hva som er uverdig eller ikke, men mer en mening om hvordan konflikten ble løst og hvordan vedkommende reagerte på avslaget om å få ha med førerhunden inn i dyreparken. Vi lever i et samfunn og en tidsepoke hvor alt og alle skal være mer eller mindre likestilte, og hvor det nærmest er en menneskerett å kunne være med på og delta i ett og alt, uavhengig av helse og psyke. Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er mulig jeg er hjerterå og mangler fullstendig sosiale antenner, men jeg forstår virkelig ikke problemet... Noen regler må da kunne gjelde for alle, uavhengig om man er funksjonsfrisk, blind eller døv? Og jeg ser heller ikke hvor diskusjonen om menneskeverd kommer inn, ved å parkere bikkja på utsiden, trekke ut den hvite stokken, ta godt grep i noens arm og gå runden i dyreparken og ha en trivelig dag. Ikke var damen alene heller, hun hadde med seg datteren sin om jeg leste artikkelen rett? Jeg får inntrykk av at dette er kun en prinsippsak hvor man bruker handicappet sitt som brekkstang for å få viljen sin. Lite sjarmerende... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg gikk til anskaffelse av et par Salomon Gore Tex all round sko. God støtte, bra demping i sålene, tåler en gjørmesprut eller to og er lette å ha på foten. Kjøpte de på XXL til en grei pris. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg betalte vel 1600 kr for første gangs bleking. Det er inkl avstøp og tilpasset gummiskinne, samt blekemiddel til to omganger. Jeg synes ikke det er noe å si på prisen når man får konsultasjon og oppfølging av tannlege samt et godkjent og trygt produkt som er skånsomt for både tenner og tannkjøtt. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Produktene er uzsunne og hverken bra for tennene eller tannkjøttet. Det er en grunn til at produktene er trukket fra markedet. Om prisen på en sunn tanngard ikke har høyere verdi enn 150 kr... Ja, ja... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Hvorfor ikke gå til tannlegen og få et hjemmekit? Det koster ikke all verden, så jeg forstår ikke helt hvorfor man gidder disse produktene fra utlandet. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Men når hunder dør,selv om det ikke er normen heldigvis, under løpene og dyrene er så dehydrerte at de må ha væsketilførsel intravenøst- synes dere dette er noe som vitner om sunne og friske hunder? Eller er det et tankekors? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg har alltid hatt problemhud i form av atopisk eksem. Jeg har derfor vært svært nøye med å stelle den godt. Jeg legger litt mer penger i en god ansiktskrem enn de man får på matbutikken og er alltid nøye med å ta av sminken hver kveld. Jeg bruker hudprodukter med mye fuktighet og drikker MYE vann. I perioder bruker jeg gjerne olje på kroppen etter at jeg har dusjet, som et suplement til bodylotion. Heldigvis forsvant eksemen for mange år siden, men jeg har ekstremt tørr hud som jeg må passe godt på:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Slikking i ansiktet, seige og møkkete hunder og å ikke vaske hender etter å ha klappet og kost, joda, det er like ekkelt for meg som å ha hunden i sengen:-) Der er vi så ulike som mennesketyper så man må nok bare akseptere at vi alke har ulikt syn på det meste:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Det er vel ikke snakk om å dø eller overleve av bakterier, men heller hva hver og en av oss anser som hygienisk/uhygienisk? Selv blir jeg en smule kvalm ved tanken på å ha hunden i sengen, det er et område hvor jeg vil ha det rent, pent og koselig. Og hund i sengen er ikke rent og hygienisk uansett hvor mye man vil vri og vende på det. Men for de som synes det er koselig- enjoy:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Da beveger vi oss ned i det detaljerte som ikke jeg kan svare på. *Løpe og lese mer* :-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Overdreven bruk og feildosering av ormekurer er med på å gjøre innvollsormer og parasitter resistente, akkurat på samme måte som bakterier utvikler resistens mot antibiotika. Så kan man diskutere da, NÅR er det nødvendig å behandle hunden med ormekurer? Jeg mener, ut i fra den informasjonen jeg har fått via veterinærer og lesestoff, at ormekur bør gis kun ved behov. Og for å vite om det er et behov så tar man en avføringsprøve. Når det komner til utstillingshunder hvor dette kanskje er et krav så vil det jo bli en overdreven bruk av ormebhandling. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Moren til Mira, vår forrige rottweiler var også selvutnevt ordensvakt, men i positiv forstand. Hun var mer en konfliktløser som roet og dempet ned uønskede og bråkete signaler. Hun var aldri direkte fysisk, men gikk i mellom og fortalte hvor skapet skulle stå i en fredelig tone. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Hahaha... Kongen over alle vaktmestere! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Helt klart at hundepark ikke blir brukt mer av oss. Som du skriver så kommer jeg fra nå av heller til å benytte meg av venner med hud, noe jeg har og som jeg har vært sosial med med vår forrige hund. Generelt til tråden så vil jeg takke dere alle for tiden dere har brukt på meg og de fine tipsene og rådene jeg har fått. Såreheten over gårdagens hendelse slipper taket nå kjenner jeg og det føles bedre når man får litt "trøst" av andre med erfaring. Tusen takk! Sent from my iPad using Tapatalk HD

I denne parken, og det burde det kanskje være i alle, så er det selvsagt bråkmakerne som må gå ut. I dette tilfellet var det meg og min hund, så det var selvsagt ikke et tema. Det var bare så ubehagelig med en haug av voksne mennesker som skriker at du må komme deg til ******* ut med den drittbikkja mens de sparker og slår. I steden for å hjelpe til ved å fjerne sine egne hunder. En av hundene fikk stå å jokke på labradoren som lå fast i grepet til Mira. Hva er det for noe? Sent from my iPhone using Tapatalk Tusen takk for fint svar. Dette skal jeg helt klart ha med meg videre i bakhodet når vi møter hunder i fremtiden. Det er jo akkurat dette som kan være litt vanskelig til tider, å tolke situasjonene man kommer opp i på en mest mulig fornuftig måte og handle deretter.Sent from my iPad using Tapatalk HD

Her var det mange fine og lærerike svar. Tusen takk for engasjementet i meg og mitt:-) For å klargjøre litt rundt meg og min hund: jeg er relativt fersk. Vi anskaffet oss rottweiler kun for 2 år siden og jeg har derfor mye å lære. Denne hunden er ny for oss, vi har kun hatt henne siden 27 januar. Lang historie kort, vi hadde moren hennes i to år, dom desverre døde brått fra oss i januar i år. Dette var en ukomplisert rottweilertispe som gikk over ens med absolutt alt og alle, og derfor er vi nok bortskjemte med å ha sluppet konflikter eller håndtering av uønskede situasjoner av noe slag. Mira derimot ser vi er mer stri, om jeg kan bruke det begrepet, og vi må faktisk tenke mer i forkant når det kommer til denne hunden. Når det kommer til hundegårder, og nei, dette er ikke i Drammen, så har jeg sett på det som flere av dere sier, et sted hvor man kan slippe hunden sammen med andre så den kan få ut litt steam. Siden dette alltid har gått bra tidligere så har jeg heller ikke sett de negative sidene dere beskriver, men som jeg jo nå, når jeg får de forklart, ser er helt logiske. Hundeparker er kanskje ikke så positivt, fint og flott som jeg trodde. Og jeg klandrer ikke eieren av labradoren. Hun hadde nok, om ikke mer, en enda dårligere opplevelse med denne hendelsen enn meg. Jeg har virkelig vondt av både henne og hunden. Jeg har innsett raskt etter å ha lest hva dere skriver, at jeg som hundeeier skulle ha kalt inn min hund med det samme og tatt henne ut av situasjonen når de begynte å flokke seg rundt labradoren. Ingen andre gjorde noen ting som helst for å avverge situasjonen og jeg ser i etterkant at det var helt på trynet. Det kan virke som at det var en litt sånn " hver mann sin hund" innstilling. Entrer du denne hundesonen så er det helt på egenhånd, uten hjelp fra andre... Jeg ser også som en av dere skriver, at jeg har ikke lenger en hund som kan slippes sammen med alt av andre hunder, ukritisk. Jeg må helt klart vurdere hver enkelt situasjon og innse at jeg må ta mine forhåndsregler fra nå av. Og ja, lydighetstrening er noe vi nå må sette fokus på. Nå har hun landet i nytt hjem relativt bra, og det er på tide å kreve av både oss og henne. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Vi tok Mira med i hundeparken i dag, for at hun skulle få litt sosial omgang med andre hunder. Desverre ble det en særdeles utrivelig opplevelse og jeg lurer vel egentlig bare på hva jeg kunne gjort anderledes... I hundeparken er det noen enkle regler å følge, bl a at alle skal ta av halsbånd og seler, da alle hundene skal stille likt mtp frihet, rom og plass. Det gikk så fint, vi var sammen med tre andre tisper. Stemningen var rolig og positiv og hundene trivdes godt sammen. Helt til den fjerde dukker opp... En østauropeisk dame med en labrador. Damen har aldri vært der før og hun kan knapt forstå norsk. Hun gjør ingen tegn til å ta av selen til hunden når de har kommet inn på området, så jeg ber henne pent om å gjøre det. Damen nekter, for hun forstår ikke hvorfor hun skal måtte gjøre det? Flere forklarer henne hvorfor og oppfordrer henne til å ta av selen. I stedet for å ta den av, festervhun kobbelet på hunden og trekker den inntil seg, tviholder på hunden. Omtrent struper den så den henger oppetter bena hennes. Stemningen endrer seg og de andre hundene begynner å flokke seg rundt henne. Hun kjenner nok at dette ble mye og trekker hunden med seg til utgangen. De andre hundene følger tett på og til sluttver det bare en klynge med iveruvrige hunder, en livredd labrador sittende fast i et kobbel og en hysterisk dame. Så smeller det og min hund er den som glefser seg fast i nakkeskinnet på stakkaren. Det ble et kaos av en annen verden! Mira nekter å slippe, labradoren sitter fast og komner ingen vei, den hyler og skriker, flere voksne mannfolk tupper løs på hunden min, jeg ligger over og forsøker desperat å få henne til å slippe taket, til ingen nytte. Robert får revet snuten hennes bakover, da først slipper hun taket og vi får løst henne fra labradoren og kommer oss ut av hundeparken. Det gikk bra med lavradoren, den ble nok bare fryktelig redd og vi kom oss også etter sjokket når vi hadde fått roet oss på utsiden av gjerdet i noen minutter. Hva skjedde? Hva kunne jeg gjort for å unngå situasjonen? Er det noen sin feil helt konkret? Min, hennes? Dette gikk virkelig inn på meg og jeg sitter her i kveld og er direkte uvel... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Hahaha... Ser den, helt klart. Det hender det flyter rundt her også, men stort sett har jeg kontroll. Sent from my iPhone using Tapatalk

Åja. Jeg er ganske fersk selv med Rottweiler, har kun hatt hund i voksen alder i 3 år, så jeg kjenner ikke til oppdrettere i utlandet. Og bare så det er sagt, jeg synes avtalen din med oppdretter er helt grei, ikke noe unormalt med den:-) Er dette første kullet hennes? Sent from my iPhone using Tapatalk